Apostlenes gjerninger

26 Agrịppa+ sa til Paulus: «Du har lov til å legge fram din sak.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte forsvarstalen sin:

2 «Kong Agrịppa, jeg er glad for at det er framfor deg jeg i dag skal forsvare meg mot alt det som jødene anklager meg for,+ 3 særlig fordi du kjenner så godt til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

4 Det livet jeg levde fra jeg var ung, blant mitt folk* og i Jerusalem, er godt kjent av alle de jødene+ 5 som kjente meg tidligere. Hvis de bare ville vitne, kunne de bekrefte at jeg levde som fariseer+ og tilhørte den strengeste sekten i vår religion.+ 6 Men nå står jeg tiltalt på grunn av det håpet som er basert på Guds løfte til forfedrene våre.+ 7 Det samme løftet håper våre tolv stammer å få se oppfyllelsen av ved at de ivrig utfører hellig tjeneste for ham natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder.+

8 Hvorfor mener* dere at det er umulig å tro at Gud oppreiser de døde? 9 Jeg for min del var overbevist om at jeg burde motarbeide navnet til nasareeren Jesus på mange måter. 10 Det var nettopp det jeg gjorde i Jerusalem, og med myndighet fra overprestene+ kastet jeg mange av de hellige i fengsel.+ Og når det var snakk om å henrette dem, stemte jeg for. 11 Jeg prøvde å tvinge dem til å fornekte sin tro ved å straffe dem gang på gang i alle synagogene. Og jeg var så rasende på dem at jeg til og med forfulgte dem i byer langt unna.

12 Mens jeg holdt på med dette, var jeg en gang på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene. 13 Da så jeg midt på dagen, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og omkring dem som reiste sammen med meg.+ 14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme si til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å fortsette å sparke mot piggstaven.’ 15 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger. 16 Men reis deg og stå på føttene dine. Jeg har vist meg for deg for å utvelge deg som en tjener og et vitne for at du skal forkynne om både det du har sett, og det jeg skal la deg se i forbindelse med meg.+ 17 Og jeg skal redde deg fra dette folket og fra nasjonene, som jeg sender deg til.+ 18 Du skal åpne øynene deres+ og vende dem fra mørke+ til lys+ og fra Satans myndighet+ til Gud, slik at de kan få tilgivelse for sine synder+ og en arv blant dem som er blitt helliget ved sin tro på meg.’*

19 Derfor, kong Agrịppa, har jeg ikke vært ulydig mot det jeg fikk beskjed om i det himmelske synet. 20 Men jeg har forkynt – først for dem i Damaskus+ og så for dem i Jerusalem+ og i hele Judẹa og også for nasjonene – at de skulle angre og vende om til Gud ved å leve på en måte som viser at de angrer.+ 21 Det var derfor jødene grep meg i templet og prøvde å drepe meg.+ 22 Men fordi Gud har hjulpet meg, har jeg fram til denne dag fortsatt å vitne for både små og store. Og jeg sier ikke noe annet enn det som både Profetene og Moses har sagt skulle skje+ – 23 at Kristus skulle lide,+ og at han som den første til å bli oppreist* fra døden+ skulle forkynne og bringe lys både til dette folket og til nasjonene.»+

24 Da Paulus sa dette i forsvarstalen sin, ropte Festus: «Du holder på å bli gal, Paulus! All kunnskapen din gjør deg gal!» 25 Men Paulus sa: «Jeg holder ikke på å bli gal, høyt ærede Festus. Det jeg sier, er sant og fornuftig.* 26 Kongen, som jeg taler så frimodig til, kjenner faktisk godt til alt dette. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette har unngått hans oppmerksomhet, for det har ikke skjedd i en avkrok.+ 27 Tror du, kong Agrịppa, på Profetene? Jeg vet at du tror.» 28 Agrịppa sa til Paulus: «På kort tid kunne du overtale meg til å bli en kristen.» 29 Til dette sa Paulus: «Uansett om det ville ta kort eller lang tid, ber jeg til Gud om at ikke bare du, men alle de som hører meg i dag, må bli som meg, bortsett fra disse lenkene.»

30 Så reiste kongen seg, og det gjorde også stattholderen og Berenịke og de mennene som satt sammen med dem. 31 Mens de var på vei ut, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener dødsstraff eller lenker.»+ 32 Og Agrịppa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.»+