1. Samuelsbok

1 I Ramatạjim-Sofim+ i Ẹfraims fjellområde+ bodde det en mann som het Elkạna.*+ Han var sønn av Jẹroham, sønn av Ẹlihu, sønn av Tohu, sønn av Zuf, en efraimitt. 2 Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Penịnna. Penịnna fikk barn, men Hanna fikk ikke barn. 3 Hvert år dro denne mannen opp fra hjembyen sin for å tilbe* og ofre til hærstyrkenes Jehova i Sjilo.+ Det var der Elis to sønner, Hofni og Pịnehas,+ tjente som prester for Jehova.+

4 En dag da Elkạna bar fram et offer, ga han stykker av offerkjøttet til sin kone Penịnna og til alle sønnene og døtrene hennes,+ 5 men til Hanna ga han et spesielt stykke, for det var Hanna han var mest glad i, enda Jehova ikke hadde gitt henne barn.* 6 Men Penịnna* gjorde hele tiden narr av henne og prøvde å såre henne fordi Jehova ikke hadde gitt henne barn. 7 Slik holdt hun på år etter år. Hver gang Hanna dro opp til Jehovas hus,+ var Penịnna så stygg mot henne at hun gråt og ikke ville spise. 8 Men mannen hennes, Elkạna, sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er du så lei deg?* Du har jo meg. Er ikke det bedre enn ti sønner?»

9 Da de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og gikk. På det tidspunktet satt presten Eli på stolen ved dørstolpen i Jehovas tempel.*+ 10 Hanna var dypt fortvilet,* og hun begynte å be til Jehova+ og å gråte voldsomt. 11 Hun ga så dette løftet: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du ser hvor vondt din tjenestekvinne har det, og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir meg en sønn,+ da vil jeg gi ham til deg, Jehova, for alle hans levedager, og håret hans skal aldri bli klipt.»*+

12 Mens hun ba lenge til Jehova, la Eli merke til munnen hennes. 13 For Hanna ba inni seg,* og leppene hennes skalv, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var full. 14 Han sa til henne: «Hvor lenge skal du være full? Ikke drikk mer vin!» 15 Til dette svarte Hanna: «Nei, min herre! Jeg er en kvinne som har det fryktelig vanskelig.* Jeg har ikke drukket vin eller noe annet som inneholder alkohol, men jeg tømmer mitt hjerte* for Jehova.+ 16 Ikke tenk at din tjenestekvinne er en dårlig kvinne, for det er på grunn av min store smerte og fortvilelse jeg har bedt helt til nå.» 17 Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.»+ 18 Til dette sa hun: «Måtte du se på din tjenestekvinne med velvilje.» Så gikk hun sin vei. Hun begynte å spise igjen og så ikke lenger trist ut.

19 Neste morgen sto de tidlig opp og bøyde seg for Jehova, og deretter dro de hjem til Rama.+ Elkạna lå med sin kone Hanna, og Jehova besvarte bønnen hennes.*+ 20 Innen et år* ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun ga ham navnet+ Samuel,* for, som hun sa: «Jeg har bedt Jehova om ham.»

21 Med tiden dro Elkạna opp med hele husstanden sin for å ofre det årlige slaktofferet til Jehova+ og bære fram løfteofferet sitt. 22 Men Hanna ble ikke med.+ Hun sa til mannen sin: «Så snart gutten er avvent, skal jeg komme med ham. Han skal tre fram for Jehova og bli der fra da av.»+ 23 Elkạna, mannen hennes, sa til henne: «Gjør det du synes er best.* Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte Jehova gjennomføre det du har sagt.» Dermed ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til han var avvent.

24 Så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg opp til Sjilo, sammen med en tre år gammel okse, en efa* mel og en stor krukke med vin.+ Hun kom til Jehovas hus i Sjilo+ og hadde den lille gutten med seg. 25 Så slaktet de oksen og førte gutten til Eli. 26 Da sa hun: «Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg og ba til Jehova.+ 27 Det var denne gutten jeg ba om, og Jehova har gitt meg det jeg ba ham om.+ 28 Jeg gir* ham nå til Jehova. Så lenge han lever, tilhører han Jehova.»

Og han* bøyde seg for Jehova der.