Joel*

1 Jehovas ord som kom+ til Jọel, Pẹtuels sønn:

2 «Hør dette, dere eldre menn,* og lytt, alle dere innbyggere i landet.*+ Har dette skjedd i DERES dager, eller endog i DERES forfedres dager?+ 3 Fortell om det til DERES sønner, og DERES sønner til sine sønner, og deres sønner til den følgende generasjon.+ 4 Det som åmen lot bli igjen, har vandregresshoppen spist opp;+ og det som vandregresshoppen lot bli igjen, har den krypende, vingeløse gresshoppen* spist opp; og det som den krypende, vingeløse gresshoppen lot bli igjen, har kakerlakken spist opp.+

5 Våkn opp, dere drankere,+ og gråt; og hyl,+ alle dere vindrikkere, for den søte vinens skyld,+ for den er blitt tatt bort fra DERES munn.+ 6 For det er en nasjon som har dratt opp i mitt land, mektig og uten tall.+ Dens tenner er en løves* tenner,+ og den har en løves* kjeveben. 7 Den har gjort mitt vintre til noe en forferdes over,+ og mitt fikentre til en stubbe.+ Den har visselig skrelt det nakent og kastet det bort.+ Dets kvister er blitt hvite. 8 Klag,* slik en jomfru som har bundet om seg med sekkelerret,+ klager over sin ungdoms eier.*

9 Kornoffer+ og drikkoffer+ er blitt tatt bort fra Jehovas hus; prestene, Jehovas tjenere,+ har sørget.+ 10 Marken er blitt herjet,+ jorden er blitt rammet av sorg;+ for kornet er blitt herjet, den nye vinen har tørket bort,+ oljen er svunnet bort.+ 11 Jordbrukere har skammet seg;+ vindyrkere har hylt,* for hvetens skyld og for byggens skyld; for markens høst er gått tapt.+ 12 Vintreet har vist seg å være tørt, og selv fikentreet har visnet bort. Granatepletreet, og likeså palmetreet og epletreet, alle markens trær — de har tørket bort;+ for jubelen har skamfull vendt seg fra menneskesønnene.*+

13 Bind opp om dere* og slå dere for brystet,+ dere prester. Hyl, dere som gjør tjeneste ved alteret.+ Kom inn, tilbring natten i sekkelerret, dere min Guds* tjenere; for fra DERES Guds hus er kornoffer+ og drikkoffer blitt holdt tilbake.+ 14 Dere skal hellige en fastetid.+ Kall sammen en høytidssamling.+ Samle de eldste, alle innbyggerne i landet,* til Jehova DERES Guds hus,+ og rop til Jehova om hjelp.+

15 Akk, for en dag;+ for Jehovas dag er nær,+ og som herjing fra Den Allmektige* skal den komme! 16 Er ikke til og med maten blitt tatt bort framfor våre øyne, fryd og glede fra vår Guds hus?+ 17 Tørkede fikener* har skrumpet inn under deres skuffer. Forrådshus er blitt lagt øde. Låver* er blitt revet ned, for kornet har tørket bort. 18 Å, som husdyrene har sukket! Som kvegflokkene har flakket forvirret omkring! For det er ikke noe beite for dem.+ Og saueflokkene — de har måttet bære skyld.

19 Til deg, Jehova, skal jeg rope;+ for det er en ild som har fortært ødemarkens beiter, og det er en flamme som har avsvidd alle markens trær.+ 20 Også markens dyr fortsetter å lengte etter deg,+ for vannløpene har tørket ut,+ og det er en ild som har fortært ødemarkens beiter.»

2 «BLÅS i horn* på Sion,+ og sett i et krigsrop+ på mitt hellige fjell.+ La alle innbyggerne i landet* skjelve;+ for Jehovas dag kommer,+ ja, den er nær! 2 Det er en dag med mørke og mulm,+ en dag med skyer og tykt mulm, som daggryets lys bredt ut over fjellene.+

Det er et tallrikt og mektig folk;+ et folk likt det er ikke blitt frambrakt fra den fjerne fortid,+ og etter det skal det ikke mer finnes noe slikt, årene igjennom, i generasjon etter generasjon. 3 Foran det har en ild fortært,+ og bak det avsvir en flamme.+ Som Edens hage* er landet foran det;+ men bak det er det en ødslig ødemark, og det har også vist seg at ikke noe av det slipper unna.

4 Dets utseende er som hesters utseende; og som stridshester, slik løper de ustanselig.+ 5 Som med lyden av vogner på fjelltoppene fortsetter de å springe omkring,+ som med lyden av en flammende ild som fortærer halmstrå.+ Det er som et mektig folk, oppstilt i slagorden.+ 6 På grunn av det skal folkeslag vri seg i smerte.+ Alle ansikter skal sannelig bli glødende av opphisselse.+

7 Som veldige menn* løper de.+ Som stridsmenn stiger de opp på en mur. Og de går hver især på sine egne veier, og de forandrer ikke sine stier.+ 8 Og de skubber ikke til hverandre. Som en sunn og sterk mann* på sin vei fortsetter de å gå; og skulle noen falle blant kastevåpnene, avbryter de andre ikke sitt løp.

9 Inn i byen stormer de. På muren løper de. På husene går de opp. Gjennom vinduene går de inn som tyven. 10 Foran det har landet skjelvet, himlene har ristet. Solen og månen er blitt formørket,+ og stjernene har trukket sitt klare lys tilbake.+ 11 Og Jehova selv skal i sannhet la sin røst lyde+ foran sin militære styrke,+ for hans leir er svært tallrik.+ For han som fullbyrder sitt ord,* er mektig; for Jehovas dag er stor+ og meget fryktinngytende, og hvem kan utholde den?»+

12 «Men selv nå,» lyder Jehovas utsagn, «vend om til meg av hele DERES hjerte+ og med faste+ og med gråt og med klage.+ 13 Og sønderriv DERES hjerter+ og ikke DERES klær;+ og vend om til Jehova DERES Gud, for han er nådig og barmhjertig,+ sen til vrede+ og rik på kjærlig godhet,*+ og han skal i sannhet føle beklagelse på grunn av ulykken.+ 14 Hvem vet om han ikke vender om og virkelig føler beklagelse+ og lar en velsignelse bli tilbake etter den,+ et kornoffer og et drikkoffer til Jehova DERES Gud?

15 BLÅS i horn på Sion.+ Dere skal hellige en fastetid.+ Kall sammen en høytidssamling.+ 16 Kall folket sammen. Dere skal hellige* en menighet.+ Før de gamle menn sammen. Kall sammen barna og dem som dier brystene.+ La brudgommen gå ut av sitt indre rom og bruden av sitt brudekammer.

17 La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret+ og si: ’Ha medfølelse med ditt folk, Jehova, og gjør ikke din arv til hån,+ så nasjoner får herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: «Hvor er deres Gud?»’+ 18 Og Jehova skal være nidkjær for sitt land+ og vise medynk med sitt folk.+ 19 Og Jehova skal svare og si til sitt folk: ’Se, jeg sender dere kornet og den nye vinen og oljen, og av det skal dere sannelig bli mette;+ og jeg skal ikke mer gjøre dere til hån blant nasjonene.+ 20 Og ham som kommer fra nord,*+ skal jeg føre langt bort fra dere, og jeg skal virkelig drive ham bort til et vannløst land og en ødslig ødemark, med hans ansikt* mot havet i øst+ og hans bakre del* mot havet i vest.*+ Og stanken fra ham skal sannelig stige opp, og den vonde lukten fra ham skal fortsette å stige opp;+ for Han skal virkelig utføre et storverk ved det Han gjør.’

21 Frykt ikke, du åkerjord. Vær glad og fryd deg; for Jehova skal virkelig utføre et storverk ved det Han gjør.+ 22 Frykt ikke, dere dyr på den åpne marken,+ for ødemarkens beiter skal sannelig grønnes.+ For treet skal virkelig gi sin frukt.+ Fikentreet og vinranken skal gi sin vitale kraft.+ 23 Og dere Sions sønner, vær glade og fryd dere i Jehova DERES Gud;*+ for han skal med sikkerhet gi dere høstregnet* i rett mål,+ og han skal sende et skyllregn ned over dere, høstregn og vårregn, som i begynnelsen.+ 24 Og treskeplassene skal være fulle av renset korn, og pressekarene skal flyte over av ny vin og olje.+ 25 Og jeg vil yte dere erstatning for de årene som vandregresshoppen, den krypende, vingeløse gresshoppen og kakerlakken og åmen har spist, min store militære styrke som jeg har sendt iblant dere.+ 26 Og dere skal i sannhet spise — spise og bli mette,+ og dere kommer med sikkerhet til å lovprise Jehova DERES Guds navn,+ han som har handlet så underfullt med dere;+ og mitt folk skal ikke bli til skamme til uavgrenset tid.+ 27 Og dere skal sannelig kjenne at jeg er midt i Israel,+ og at jeg er Jehova DERES Gud, og det er ingen annen.+ Og mitt folk skal ikke bli til skamme til uavgrenset tid.*

28 Og deretter skal det skje at jeg skal utøse min ånd*+ over all slags kjød,*+ og DERES sønner og DERES døtre+ skal i sannhet profetere. DERES gamle menn skal drømme drømmer. DERES unge menn skal se syner. 29 Og selv over tjenerne og over tjenestekvinnene skal jeg i de dager utøse min ånd.+

30 Og jeg vil gi varsler i himlene+ og på jorden, blod og ild og røyksøyler.+ 31 Solen skal bli forvandlet til mørke+ og månen til blod,+ før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.+ 32 Og det skal skje at enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe;+ for på Sion-fjellet og i Jerusalem skal de unnslupne vise seg å være,+ slik som Jehova har sagt, og blant de overlevende,* som Jehova kaller.»*+

3 «For se, i de dager og på den tid,+ når jeg fører Judas og Jerusalems fangne tilbake,+ 2 da vil jeg samle alle nasjonene+ og føre dem ned til Jehọsjafats lavslette;+ og der vil jeg innlede et rettsoppgjør med dem på grunn av mitt folk og min arv, Israel,+ som de spredte blant nasjonene; og mitt land delte de ut.+ 3 Og de fortsatte å kaste lodd om mitt folk;+ og de pleide å gi et guttebarn for en prostituert,*+ og et pikebarn solgte de for vin, så de kunne drikke.

4 Og dessuten, hva har dere med meg å gjøre,* Tỵrus og Sịdon+ og alle dere Filistẹas+ områder? Er det den behandlingen dere gir meg som lønn? Og om dere gir meg en slik behandling, skal jeg raskt, i hast, la DERES handlemåte komme tilbake over DERES eget hode.+ 5 Fordi dere har tatt mitt sølv og mitt gull+ og dere har ført mine attråverdige gode ting inn i DERES templer+ 6 og dere har solgt Judas sønner og Jerusalems sønner+ til grekernes*+ sønner — for å drive dem langt bort fra deres eget område+ — 7 se, derfor oppvekker jeg dem til å komme fra det stedet som dere har solgt dem til,+ og jeg vil la DERES handlemåte komme tilbake over DERES eget hode.+ 8 Og jeg vil selge DERES sønner og DERES døtre i Judas sønners hånd,+ og de skal selge dem til mennene fra Sạba,+ til en nasjon langt borte;+ for Jehova selv har talt.

9 ROP dette ut blant nasjonene:+ ’Dere skal hellige en krig!* Vekk opp de veldige menn!*+ La dem rykke fram! La dem dra opp, alle stridsmennene!*+ 10 Smi DERES plogskjær om til sverd og DERES beskjæringskniver+ til lanser. La den svake si: «Jeg er en veldig mann.»+ 11 Tilby DERES hjelp og kom, alle dere nasjoner rundt omkring,+ og samle dere.’»+

Før dine veldige ned til det stedet, Jehova.+

12 «La nasjonene bli vekket opp og dra opp til Jehọsjafats lavslette;+ for der skal jeg sitte for å dømme alle nasjonene rundt omkring.+

13 SVING en sigd,+ for høsten er blitt moden.+ Kom, stig ned, for vinpressen er blitt full.+ Pressekarene flyter virkelig over; for deres ondskap er blitt stor.+ 14 Skarer, skarer er det på avgjørelsens lavslette,+ for Jehovas dag er nær på avgjørelsens lavslette.+ 15 Sol og måne skal sannelig formørkes og stjernene trekke sitt klare lys tilbake.+ 16 Og Jehova selv skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem skal han la sin røst lyde.+ Og himmel og jord skal i sannhet riste;+ men Jehova skal være en tilflukt for sitt folk+ og en festning for Israels sønner.+ 17 Og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova DERES Gud,+ som bor på Sion, mitt hellige fjell.+ Og Jerusalem skal bli et hellig sted;+ og fremmede skal ikke mer dra gjennom henne.+

18 Og det skal skje på den dagen at fjellene skal dryppe av søt vin,*+ og høydene skal flyte* med melk, og Judas bekkefar skal alle flyte med vann. Og fra Jehovas hus skal det utgå en kilde,+ og den skal vanne Akasietrærnes* elvedal.+ 19 Egypt skal bli en ødslig ødemark;+ og Ẹdom skal bli en ødslig ødemark,+ på grunn av volden mot Judas sønner, i hvis land de utgjøt uskyldig blod.+ 20 Men Juda skal være bebodd til uavgrenset tid,+ og Jerusalem i generasjon etter generasjon.+ 21 Og jeg vil regne deres blod* for uskyldig, det som jeg ikke hadde regnet for uskyldig;*+ og Jehova skal bo på Sion.»+