Amos*

1 De ord som Ạmos, som var blant saueoppdretterne fra Tekọa,+ så i syner angående Israel+ i de dager da Ussịa+ var konge i Juda, og i de dager da Jerọboam,+ sønn av Jọasj,+ var konge i Israel, to år før jordskjelvet.+ 2 Og han tok til å si:

«Jehova — fra Sion skal han brøle,+ og fra Jerusalem skal han la sin røst lyde;+ og hyrdenes beitemarker skal bli rammet av sorg, og Kạrmels topp skal tørke ut.»+

3 «Dette er hva Jehova har sagt: ’«På grunn av Damaskus’ tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de tresket Gịlead,+ ja med treskeredskaper av jern. 4 Og jeg vil sende en ild+ mot Hạsaels+ hus, og den skal fortære Ben-Hạdads boligtårn.+ 5 Og jeg vil bryte i stykker Damaskus’ bom+ og avskjære* innbyggeren fra Bịkat-Ạven* og den som holder septeret, fra Bet-Eden;* og Syrias* folk vil måtte gå i landflyktighet til Kir,»+ har Jehova sagt.’

6 Dette er hva Jehova har sagt: ’«På grunn av Gạzas tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de førte en hel skare av landflyktige i landflyktighet+ for å overgi dem til Ẹdom.+ 7 Og jeg vil sende en ild mot Gạzas mur,+ og den skal fortære hennes boligtårn. 8 Og jeg vil avskjære innbyggeren fra Ạsjdod+ og den som holder septeret, fra Ạsjkalon;+ og jeg vil vende min hånd+ mot Ẹkron,+ og de som er igjen* av filisterne, skal gå til grunne,»+ har Den Suverene Herre Jehova sagt.’

9 Dette er hva Jehova har sagt: ’På grunn av Tỵrus’ tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de overgav en hel skare av landflyktige til Ẹdom, og fordi de ikke kom brødrepakten i hu.+ 10 Og jeg vil sende en ild mot Tỵrus’ mur, og den skal fortære hennes boligtårn.’+

11 Dette er hva Jehova har sagt: ’På grunn av Ẹdoms tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi han forfulgte sin egen bror med sverdet,+ og fordi han ødela sine barmhjertige egenskaper,*+ og hans vrede fortsetter å rive bort* for evig; og sitt raseri har han beholdt for bestandig.+ 12 Og jeg vil sende en ild mot Tẹman,+ og den skal fortære Bọsras boligtårn.’+

13 Dette er hva Jehova har sagt: ’«På grunn av Ạmmons sønners* tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake,+ fordi de skar opp Gịleads gravide kvinner for å utvide sitt område.+ 14 Og jeg vil sette ild på Rạbbas mur,+ og den skal fortære hennes boligtårn, under et alarmsignal på stridens dag, under en storm på stormvindens dag.+ 15 Og deres konge skal gå i landflyktighet, han og hans fyrster sammen,»+ har Jehova sagt.’

2 Dette er hva Jehova har sagt: ’«På grunn av Mọabs tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi han brente Ẹdoms konges ben til kalk.+ 2 Og jeg vil sende en ild mot Mọab, og den skal fortære Kẹrijots boligtårn;+ og under larm skal Mọab dø, under et alarmsignal, under lyden av et horn.*+ 3 Og jeg vil avskjære dommeren fra hennes midte, og alle hennes fyrster skal jeg drepe sammen med ham,»+ har Jehova sagt.’

4 Dette er hva Jehova har sagt: ’På grunn av Judas tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de forkastet Jehovas lov,+ og fordi de ikke overholdt hans forordninger; men deres løgner,+ som deres forfedre hadde vandret etter, fikk dem stadig til å fare vill.+ 5 Og jeg vil sende en ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems boligtårn.’+

6 Dette er hva Jehova har sagt: ’På grunn av Israels tre opprør,+ og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de selger en rettferdig for sølv og en fattig for prisen på et par sandaler.+ 7 De lengter etter å se jordens støv på de ringes hode;+ og de saktmodiges vei bøyer de;+ og en mann* og hans egen far har gått til samme pike+ for å vanhellige mitt hellige navn.+ 8 Og på klær som er tatt som pant, strekker de seg+ ved siden av hvert alter;+ og de bøtlagtes vin drikker de i sine guders* hus.’+

9 ’Men jeg — jeg hadde for deres skyld tilintetgjort amoritten,+ hvis høyde var som sedrenes høyde, og som var kraftfull som de store trær;+ og jeg gikk i gang med å tilintetgjøre hans frukt oppe og hans røtter nede.+ 10 Og jeg førte dere opp fra Egypts land,+ og jeg lot dere vandre gjennom ødemarken i førti år,+ for at dere skulle ta amorittens land* i eie.+ 11 Og jeg oppreiste stadig noen av DERES sønner som profeter+ og noen av DERES unge menn som nasireere.+ Skulle det egentlig ikke være slik, dere Israels sønner?’ lyder Jehovas utsagn.

12 ’Men dere gav stadig nasireerne vin å drikke,+ og til profetene gav dere befaling og sa: «Dere skal ikke profetere.»+ 13 Se, jeg lar det som er under dere, svaie, slik som en vogn svaier når den er full av nyskåret korn. 14 Og et tilfluktssted skal gå tapt for den raske,+ og ingen sterk mann skal øke sin kraft, og ingen veldig mann skal redde sin sjel.*+ 15 Og ingen som håndterer buen, skal holde stand, og ingen som er rask på foten, skal slippe unna, og ingen som rir på hesten, skal redde sin sjel.+ 16 Og den som er sterk* i sitt hjerte blant de veldige menn — naken skal han flykte den dagen,’+ lyder Jehovas utsagn.»

3 «Hør dette ord som Jehova har talt angående dere,+ Israels sønner, angående hele den slekt som jeg førte opp fra Egypts land,+ idet jeg sa: 2 ’Bare dere har jeg kjent+ av alle jordens slekter.+ Derfor skal jeg kreve dere til regnskap for alle DERES misgjerninger.+

3 Går to sammen uten at de har møttes etter avtale?+ 4 Brøler en løve i skogen når den ikke har noe bytte?+ Lar en ungløve med manke sin røst lyde fra sitt skjulested når den ikke har fanget noe som helst? 5 Faller en fugl i en felle på jorden når det ikke er noen snare for den?+ Spretter en felle opp fra bakken når den slett ikke har fanget noe? 6 Hvis det blåses i horn i en by, skjelver ikke da folket?+ Hvis en ulykke inntreffer i byen, er det ikke da Jehova som har gått til handling? 7 For Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak* for sine tjenere profetene.+ 8 Det er en løve som har brølt!+ Hvem vil ikke da være redd? Den Suverene Herre Jehova selv har talt! Hvem vil ikke da profetere?’+

9 ’FORKYNN på boligtårnene i Ạsjdod og på boligtårnene i Egypts land+ og si: «Samle dere mot Samạria-fjellene+ og se de mange urolighetene i hennes* midte og tilfellene av bedrageri i henne.+ 10 Og de har ikke forstått å gjøre det som er redelig,»+ lyder Jehovas utsagn, «de som hoper opp vold+ og herjing i sine boligtårn.»’

11 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Det er en motstander, ja rundt omkring landet,+ og han skal sannelig styrte din* styrke ned fra deg, og dine boligtårn skal med sikkerhet bli plyndret.’+

12 Dette er hva Jehova har sagt: ’Liksom hyrden river to skanker eller en bit av et øre ut av løvens gap,+ slik skal Israels sønner bli revet bort, de som sitter i Samạria på en praktfull løybenk+ og på en Damaskus-divan.’+

13 ’HØR og avlegg vitnesbyrd*+ i Jakobs hus,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas, hærstyrkenes Guds,* utsagn. 14 ’For den dagen jeg krever Israel til regnskap+ for hans opprør, vil jeg også kreve Betels altere til regnskap;+ og alterets horn skal sannelig bli hogd av, og de skal falle til jorden.+ 15 Og jeg vil slå ned både vinterhuset+ og sommerhuset.’+

’Og elfenbenshusene vil måtte gå til grunne,+ og mange hus vil måtte få sin ende,’+ lyder Jehovas utsagn.»

4 «Hør dette ord, dere Bạsjan-kuer,+ som er på Samạrias fjell,+ som bedrar de ringe,+ som undertrykker de fattige, som sier til sine herrer: ’Kom med det, og la oss drikke!’ 2 Den Suverene Herre Jehova har sverget ved sin hellighet:+ ’«Se, det kommer dager over dere da han sannelig skal løfte dere opp med slakterkroker og den siste delen av dere med fiskekroker.+ 3 Og gjennom revner i muren skal dere gå ut,+ hver og én rett fram;* og dere skal sannelig bli kastet ut* til Hạrmon,» lyder Jehovas utsagn.’

4 ’KOM til Betel og begå overtredelse.+ Begå stadig overtredelse i Gịlgal+ og bær fram DERES slaktofre om morgenen, på den tredje dagen DERES tiendedeler.*+ 5 Og la et takkoffer av det som er syret, ryke,+ og utrop frivillige offergaver;+ forkynn det, for slik har dere elsket å ha det, dere Israels sønner,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.

6 ’Og jeg for min del gav dere også rene tenner+ i alle DERES byer og mangel på brød på alle DERES steder;+ men dere vendte ikke om til meg,’+ lyder Jehovas utsagn.

7 ’Og jeg holdt også skyllregnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til innhøstningen;+ og jeg lot det regne over én by, men over en annen by lot jeg det ikke regne. På ett jordstykke regnet det, men et jordstykke som jeg ikke lot det regne på,* ble tørket ut.+ 8 Og to—tre byer vaklet til én by for å drikke vann,+ og de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,’+ lyder Jehovas utsagn.

9 ’Jeg slo dere med avsviing av grøde og med meldugg.+ DERES hager og DERES vingårder ble tallrike, men DERES fikentrær og DERES oliventrær pleide åmen å fortære;+ likevel vendte dere ikke om til meg,’+ lyder Jehovas utsagn.

10 ’Jeg sendte pest blant dere av samme slag som den i Egypt.+ Med sverdet drepte jeg DERES unge menn,+ samtidig med at DERES hester ble ført bort.+ Og jeg fortsatte å la stanken av DERES leirer stige opp, ja i DERES nesebor;+ men dere vendte ikke om til meg,’+ lyder Jehovas utsagn.

11 ’Jeg forårsaket en omstyrtelse blant dere, som da Gud* omstyrtet Sodọma og Gomọrra.+ Og dere ble som en vedkubbe som er revet ut av ilden;+ men dere vendte ikke om til meg,’+ lyder Jehovas utsagn.

12 Derfor, dette er hva jeg skal gjøre med deg, Israel. Ettersom jeg skal gjøre nettopp dette med deg, så gjør deg rede til å møte din Gud,*+ Israel. 13 For se, Han som formet fjellene,+ og Han som skapte vinden,+ og Han som forteller mennesket av jord* hva hans tanker er,*+ Han som gjør daggry til mørke,+ og Han som trår på jordens høyder+ — Jehova, hærstyrkenes Gud,* er hans navn.»+

5 «Hør dette ord som jeg oppløfter over dere som en klagesang,+ Israels hus:

 2 Jomfruen,+ Israel, har falt;+

hun kan ikke reise seg igjen.+

Hun er blitt forlatt på sin egen jord;

det er ingen som reiser henne opp.+

3 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Den byen som drog ut med tusen, den vil ha hundre igjen; og den som drog ut med hundre, vil ha ti igjen — for Israels hus.’+

4 For dette er hva Jehova har sagt til Israels hus: ’Søk meg,+ og forbli i live.+ 5 Og søk ikke til Betel,+ og til Gịlgal+ skal dere ikke komme, og til Bẹ’er-Sjẹba skal dere ikke gå over;+ for Gịlgal skal med sikkerhet gå i landflyktighet;+ og Betel skal bli noe nifst.*+ 6 Søk Jehova, og forbli i live,+ så han ikke skal begynne å virke som ild,+ du Josefs hus,+ og den ikke likefram skal fortære og Betel* ikke skal være uten noen til å slokke+ den, 7 dere som forvandler retten til malurt,+ og de som har kastet rettferdigheten til jorden.+ 8 Han som dannet stjernebildet Kịma*+ og stjernebildet Kẹsil,*+ og Han som forvandler dyp skygge+ til morgen, og Han som har gjort dagen mørk som natten,+ Han som tilkaller havets vannmasser, så han kan øse dem ut over jordens overflate+ — Jehova er hans navn;+ 9 han som lar herjing bryte løs over den sterke, så herjingen kan komme til og med over et befestet sted.

10 I porten har de hatet den som irettesetter;+ og den som taler fullkomne ting, avskyr de.+ 11 Derfor, ettersom dere krever forpaktningsavgift av den ringe og fortsetter å ta kornavgift av ham+ — hus av tilhogd stein har dere bygd,+ men dere skal ikke bli boende i dem; og attråverdige vingårder har dere plantet, men dere skal ikke få fortsette å drikke vinen fra dem.+ 12 For jeg har kjent til hvor mange DERES opprør+ er, og hvor veldige DERES synder er,+ dere som viser fiendtlighet mot den rettferdige,+ dere som tar imot bestikkelse,*+ og som har trengt fattige unna+ selv i porten.+ 13 Derfor kommer den som har innsikt, til å være taus på den tiden, for det vil være en ulykkestid.+

14 Søk det gode og ikke det onde,+ for at dere kan bli i live,+ og så Jehova, hærstyrkenes Gud,* således kan være med dere, slik som dere har sagt.+ 15 Hat det onde og elsk det gode+ og gi retten en plass i porten.+ Kanskje kommer Jehova, hærstyrkenes Gud, til å vise sin gunst+ mot dem som er igjen av Josef.’+

16 Derfor, dette er hva Jehova, hærstyrkenes Gud, Jehova,* har sagt: ’På alle torg skal det være klage,+ og på alle gater skal folk si: «Å! Å!» Og de vil måtte kalle en jordbruker til sorg,+ og til klage dem som har erfaring i å holde veklage.’+ 17 ’Og i alle vingårder skal det være klage;+ for jeg skal gå gjennom din midte,’+ har Jehova sagt.

18 ’Ve dem som lengter etter Jehovas dag!+ Hva vil så Jehovas dag bety for dere?+ Den vil være mørke og ikke lys,+ 19 slik som når en mann* flykter for løven, og bjørnen møter ham; og som da han gikk inn i huset og støttet hånden mot veggen, og slangen bet ham.+ 20 Vil ikke Jehovas dag være mørke og ikke lys; og vil den ikke ha mulm og ikke klart lys?+ 21 Jeg har hatet, jeg har forkastet DERES høytider,+ og jeg skal ikke nyte duften av DERES høytidssamlinger.+ 22 For om dere ofrer helbrennofre til meg,+ skal jeg likevel ikke finne behag i DERES offergaver,+ og DERES fellesskapsofre av gjøfe skal jeg ikke se på.+ 23 Fjern larmen av dine sanger fra meg; og la meg ikke høre den melodiske lyden av dine strengeinstrumenter.+ 24 Og la rett velte fram liksom vannmasser,+ og rettferdighet som en stadig rennende elv.+ 25 Var det slaktofre og offergaver dere bar fram for meg i ødemarken i førti år, Israels hus?+ 26 Og dere kommer sannelig til å bære* Sạkkut,* DERES konge,*+ og Kaivan,* DERES bilder, DERES guds* stjerne, som dere laget dere.+ 27 Og jeg vil la dere gå i landflyktighet bortenfor Damaskus,’+ har han som har navnet Jehova, hærstyrkenes Gud, sagt.»+

6 «Ve de sorgløse+ på Sion og de tillitsfulle på Samạrias fjell! De er de fornemme av nasjonenes fremste del, og til dem har Israels hus kommet. 2 Begi dere over til Kạlne og se; og gå derfra til det folkerike Hạmat,+ og gå ned til filisternes Gat.+ Er de bedre enn disse rikene, eller er det området de har, større enn det området dere har?+ 3 Skyver dere tanken på ulykkesdagen fra dere,+ og bringer dere voldens bolig nær?+ 4 Dere, som er menn som ligger på løybenker av elfenben+ og strekker seg makelig på sine divaner og spiser værene fra en hjord og de unge oksene blant gjøkalver,+ 5 som improviserer til strengeinstrumentets lyd,*+ som i likhet med David har funnet opp instrumenter til seg selv til ledsagelse av sang+, 6 som drikker av vinskåler,+ og som salver seg med de mest utsøkte oljer,+ og som ikke er blitt syke på grunn av Josefs katastrofe.+

7 Derfor skal de nå gå i landflyktighet i spissen for dem som går i landflyktighet,+ og den ville festingen til dem som strekker seg makelig, skal ta slutt.

8 ’Den Suverene Herre Jehova har sverget ved sin egen sjel,’+ lyder Jehovas, hærstyrkenes Guds, utsagn: ’«Jeg avskyr Jakobs stolthet,+ og hans boligtårn har jeg hatet,+ og jeg vil overgi byen og det som fyller den.+ 9 Og det skal skje at dersom ti menn* blir latt tilbake i ett hus, da skal de dø.+ 10 Og hans farbror vil måtte bære dem ut én etter én, og han skal brenne dem én etter én, for å føre benene ut av huset.+ Og han vil måtte si til den som er i de innerste kroker av huset: ’Er det noen flere hos deg?’ Og han skal sannelig si: ’Ingen!’ Og han vil måtte si: ’Vær stille! For dette er ikke anledningen til å nevne Jehovas navn.’»+

11 For se, Jehova befaler,+ og han skal sannelig slå det store huset til grus og det lille huset til murbrokker.+

12 Løper hester på en steil klippe, eller pløyer en der med kveg? Til en giftplante har dere jo forvandlet retten,+ og rettferdighetens frukt til malurt, 13 dere som fryder dere over noe som ikke er,+ dere som sier: «Har vi ikke i vår styrke skaffet oss horn?»+ 14 Se, jeg oppreiser en nasjon+ mot dere, Israels hus,’ lyder Jehovas, hærstyrkenes Guds, utsagn, ’og de skal undertrykke dere fra inngangen til Hạmat*+ helt til Ạraba-elvedalen.’»*

7 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova lot meg se, og se, han var i ferd med å forme en gresshoppesverm da det sensådde begynte å komme opp.*+ Og se, det var det sensådde etter kongeslåtten.* 2 Og det skjedde, da den var ferdig med å spise opp plantene i landet,* at jeg sa: «Suverene Herre Jehova, jeg ber deg, tilgi!+ Hvem kan reise seg av Jakob? For han er liten!»+

3 Jehova følte beklagelse med hensyn til dette.+ «Det skal ikke skje,» sa Jehova.

4 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova lot meg se, og se, Den Suverene Herre Jehova var i ferd med å kalle til strid ved ild;+ og den tok til å fortære det store vanndyp,* og den fortærte jordstykket. 5 Og jeg sa så: «Suverene Herre Jehova, jeg ber deg, hold opp!+ Hvem kan reise seg av Jakob? For han er liten!»+

6 Jehova følte beklagelse med hensyn til dette.+ «Heller ikke det skal skje,» sa Den Suverene Herre Jehova.

7 Dette er hva han lot meg se, og se, Jehova* stod på en mur oppført etter et lodd,+ og han hadde et lodd i hånden. 8 Så sa Jehova til meg: «Hva ser du, Ạmos?»* Da sa jeg: «Et lodd.» Og Jehova* sa videre: «Se, jeg anbringer et lodd midt iblant mitt folk Israel.+ Jeg skal ikke lenger bære over med det.+ 9 Og Isaks* offerhauger+ skal sannelig bli lagt øde, og Israels helligdommer+ skal bli herjet;+ og jeg vil reise meg mot Jerọboams* hus med et sverd.»+

10 Og Amạsja, presten i Betel,+ sendte så bud til Jerọboam,+ Israels konge, og sa: «Ạmos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus.+ Landet* kan ikke utholde alle hans ord.+ 11 For dette er hva Ạmos har sagt: ’Ved sverdet skal Jerọboam dø; og Israel skal med sikkerhet gå i landflyktighet, bort fra sin egen jord.’»+

12 Og Amạsja sa så til Ạmos: «Du syn-seer,+ gå, kom deg av sted til Juda land, og spis der ditt brød, og der kan du profetere. 13 Men i Betel skal du ikke lenger profetere,+ for det er en konges helligdom,+ og det er et kongerikes hus.»

14 Da svarte Ạmos og sa til Amạsja: «Jeg var ikke profet, og jeg var heller ikke profetsønn;*+ men jeg var gjeter+ og en som snittet fikener på morbærfikentrær. 15 Og Jehova tok meg så fra min plass bak hjorden, og Jehova sa deretter til meg: ’Gå, profetér for mitt folk Israel.’+ 16 Og hør nå Jehovas ord: ’Sier du: «Du skal ikke profetere mot Israel,+ og du skal ikke la noe ord falle+ mot Isaks* hus»? 17 Derfor, dette er hva Jehova har sagt: «Din hustru — i byen skal hun bli en prostituert.+ Og dine sønner og dine døtre — for sverdet skal de falle. Og din jord — etter målesnoren skal den bli delt ut. Og du selv — på uren jord skal du dø;+ og Israel — det skal med sikkerhet gå i landflyktighet, bort fra sin egen jord.»’»+

8 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova lot meg se, og se, det var en kurv med sommerfrukt.+ 2 Så sa han: «Hva ser du,+ Ạmos?» Da sa jeg: «En kurv med sommerfrukt.»*+ Og Jehova sa videre til meg: «Enden* er kommet for mitt folk Israel.+ Jeg skal ikke lenger bære over med dem.+ 3 ’Og tempelsangene skal virkelig bli til hyling den dagen,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. ’Det skal bli mangt et lik.+ På hvert sted skal en sannelig kaste dem ut — hysj!’

4 Hør dette, dere som glefser etter den fattige,+ ja for å gjøre ende på de saktmodige* på jorden,+ 5 idet dere sier: ’Hvor lenge vil det vare før nymånen er forbi+ og vi kan selge kornvarer?+ Og sabbaten,+ så vi kan by korn fram til salg — for å gjøre ẹfaen liten+ og gjøre sekelen stor og forfalske bedragets vekt,+ 6 for å kjøpe de ringe for sølv og den fattige for prisen på et par sandaler, og så vi kan selge kornavfall?’+

7 Jehova har sverget ved Jakobs Overhøyhet:*+ ’Aldri vil jeg glemme alle deres gjerninger.+ 8 Vil det ikke være av denne grunn at landet* skal skjelve+ og hver innbygger i det vil måtte sørge+ og det alt sammen sannelig skal stige som Nilen og bli opprørt og synke som Nilen i Egypt?’+

9 ’Og det skal skje på den dagen,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’at jeg vil la solen gå ned midt på dagen,+ og jeg vil framkalle mørke over landet på lyse dagen. 10 Og jeg vil forvandle DERES høytider til sorg+ og alle DERES sanger til klagesang, og jeg vil la sekkelerret komme på alle hofter og skallethet på hvert hode;+ og jeg vil la det bli som når en sørger over en eneste sønn,+ og sluttresultatet av det som en bitter dag.’

11 ’Se, det kommer dager,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’da jeg vil sende hunger i landet — hunger, ikke etter brød,* og tørst, ikke etter vann, men etter å høre Jehovas ord.+ 12 Og de skal sannelig vakle fra hav helt til hav og fra nord like til soloppgangen. De skal stadig streife omkring mens de søker etter Jehovas ord, men de skal ikke finne det.+ 13 Den dagen skal de vakre jomfruene besvime, og likeså de unge mennene, på grunn av tørsten,+ 14 de som sverger ved Samạrias skyld,+ og som likefram sier: «Så sant din gud lever,* Dan!»+ og: «Så sant Bẹ’er-Sjẹbas+ vei lever!» Og de skal sannelig falle, og de skal ikke reise seg mer.’»+

9 Jeg så Jehova* stå over alteret,+ og han tok til å si: «Slå søylehodet, slik at tersklene rister. Og hogg dem av ved hodet, alle sammen.+ Og den siste delen av dem — med sverdet skal jeg drepe dem. Ingen som flykter av dem, vil lykkes i å flykte, og ingen som slipper unna av dem, vil komme seg bort.+ 2 Om de graver seg ned i Sjẹol,* skal min hånd hente dem derfra;+ og om de farer opp til himlene, skal jeg føre dem ned derfra.+ 3 Og om de gjemmer seg på Kạrmels topp, skal jeg omhyggelig søke og med sikkerhet hente dem derfra.+ Og om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn,+ skal jeg der nede befale slangen, og den skal bite dem. 4 Og om de går i fangenskap foran sine fiender, skal jeg derfra befale sverdet, og det skal drepe dem;+ og jeg vil rette øynene mot dem til det onde og ikke til det gode.+ 5 Og Den Suverene Herre, hærstyrkenes* Jehova, er den som rører ved landet,* slik at det smelter;+ og alle innbyggerne i det vil måtte sørge;+ og det hele skal sannelig stige som Nilen og synke som Nilen i Egypt.+

6 ’Han som bygger sine trapper* i himlene+ og sin bygning over jorden som han har grunnlagt,+ han som tilkaller havets vannmasser,+ så han kan øse dem ut over jordens overflate+ — Jehova er hans navn.’+

7 ’Er dere ikke som kusjittenes* sønner for meg, Israels sønner?’ lyder Jehovas utsagn. ’Førte jeg ikke Israel opp fra Egypts land+ og filisterne+ fra Kreta* og Syria* fra Kir?’*+

8 ’Se, Den Suverene Herre Jehovas øyne hviler på det syndige riket,+ og han skal sannelig utslette det fra jordens overflate.+ Likevel skal jeg ikke fullstendig tilintetgjøre Jakobs hus,’+ lyder Jehovas utsagn. 9 ’For se, jeg befaler, og jeg vil riste Israels hus blant alle nasjonene,+ slik som en rister sikten, så ikke den minste stein faller til jorden. 10 Ved sverdet skal de dø — alle synderne i mitt folk,+ de som sier: «Ulykken vil ikke komme nær eller nå så langt som til oss.»’+

11 ’Den dagen skal jeg reise+ Davids hytte,*+ som er falt,+ og jeg skal i sannhet utbedre deres revner. Og dens ruiner skal jeg reise, og jeg skal i sannhet bygge den opp som i fordums dager,+ 12 for at de kan ta i eie det som er latt tilbake av Ẹdom,+ og alle nasjonene* som mitt navn er blitt nevnt over,’+ lyder Jehovas utsagn, han som gjør dette.*

13 ’Se, det kommer dager,’ lyder Jehovas utsagn, ’da den som pløyer, virkelig skal innhente* den som høster,+ og den som tråkker druer, den som bærer* såkorn;+ og fjellene skal dryppe av søt vin,+ og høydene skal alle sammen smelte.+ 14 Og jeg vil føre de fangne av mitt folk Israel tilbake,+ og de skal virkelig bygge opp de ødelagte byene og bo i dem+ og plante vingårder og drikke vinen fra dem og anlegge hager og spise frukten fra dem.’+

15 ’Og jeg skal i sannhet plante dem på deres jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra sin jord som jeg har gitt dem,’+ har Jehova din Gud* sagt.»