Obadja*

1 Obạdjas syn:

Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt om Ẹdom:+ «En meddelelse har vi hørt fra Jehova, og en utsending er blitt sendt ut blant nasjonene: ’Reis dere, og la oss reise oss mot henne* til strid.’»+

2 «Se, liten har jeg gjort deg blant nasjonene.+ Du er dypt foraktet.+ 3 Det er ditt hjertes formastelighet som har bedratt deg,+ du som har din bolig på den steile klippens tilfluktssteder,+ i høydene hvor han bor,* mens han sier i sitt hjerte: ’Hvem styrter meg ned til jorden?’ 4 Om du gjorde din stilling høy liksom ørnen, eller om ditt rede ble anbrakt blant stjernene, ville jeg styrte deg ned derfra,»+ lyder Jehovas utsagn.

5 «Hvis det var tyver som kom til deg, hvis herjere kom om natten, hvor grundig* ville du da ha blitt brakt til taushet?+ Ville de ikke stjele bare så mye som de ønsket? Eller hvis det var drueplukkere som kom til deg, ville de ikke da la en etterhøst bli tilbake?+ 6 Å, hvor grundig* er ikke Esau blitt gjennomsøkt!+ Hvordan er ikke hans skjulte skatter blitt oppsporet! 7 Helt til grensen har de sendt deg. Nettopp de menn* du hadde en pakt med, har alle bedratt+ deg. De menn du hadde fred med, har fått overtaket på deg.+ De som spiser mat sammen med deg,* kommer til å legge et nett under deg; du vil være som en som ikke har skjelneevne.+ 8 Vil det ikke skje på den dagen?» lyder Jehovas utsagn.

«Og jeg skal visselig utrydde de vise av Ẹdom+ og skjelneevnen av Esaus fjellområde. 9 Og dine veldige menn skal bli skrekkslagne,+ Tẹman,+ fordi hver og én* vil bli avskåret+ fra Esaus fjellområde ved å bli drept.+ 10 På grunn av volden mot din bror Jakob+ skal skam dekke deg,+ og du skal bli avskåret til uavgrenset tid.+ 11 På den dagen da du stod avsides, på den dagen da fremmede førte hans militære styrke i fangenskap+ og utlendinger drog inn gjennom hans port+ og kastet lodd om Jerusalem,+ da var også du som en av dem.

12 Og du burde ikke betrakte det som er å se på din brors dag,+ på hans vanskjebnes dag; og du burde ikke fryde deg over Judas sønner på den dag da de går til grunne;+ og du burde ikke fortsette å være stor i munnen på deres trengsels dag. 13 Du burde ikke komme inn i mitt folks port på deres ulykkes dag.+ Du, ja du, burde ikke betrakte hans katastrofe på hans ulykkes dag; og du burde ikke rekke ut hånden mot hans velstand* på hans ulykkes dag.+ 14 Og du burde ikke stå ved veiskillet for å avskjære* hans unnslupne;+ og du burde ikke overgi hans overlevende på trengselens dag.+ 15 For Jehovas dag mot alle nasjonene er nær.*+ Slik du har gjort, vil det bli gjort mot deg.+ Din handlemåte vil vende tilbake over ditt eget hode.+ 16 For slik dere har drukket på mitt hellige fjell, slik skal alle nasjonene stadig drikke.+ Og de skal visselig drikke og helle i seg og bli som om de aldri hadde vært til.

17 Og på Sion-fjellet, der skal de som slipper unna, vise seg å være,+ og det skal bli noe som er hellig;+ og Jakobs hus skal ta i eie de ting de skal eie.*+ 18 Og Jakobs hus skal bli til en ild+ og Josefs hus til en flamme, og Esaus hus skal bli som halmstrå;+ og de skal sette dem i brann og fortære dem. Og det kommer ikke til å være noen overlevende av Esaus hus;+ for Jehova selv har talt. 19 Og de skal ta Nẹgev* i eie, ja Esaus fjellområde,+ og Sjefẹla,* ja filisterne.+ Og de skal ta Ẹfraims område+ og Samạrias område+ i eie, og Bẹnjamin skal ta Gịlead+ i eie. 20 Og hva denne festningsvolls*+ landflyktige angår, kommer det som kanaaneerne+ eide, helt til Sạrefat,+ til å tilhøre Israels sønner. Og Jerusalems landflyktige, som var i Sẹfarad, skal ta byene i Nẹgev i eie.+

21 Og frelsere*+ skal i sannhet dra opp på* Sion-fjellet+ for å dømme Esaus fjellområde;+ og kongedømmet skal bli Jehovas.»+