Mika*

1 Jehovas* ord som kom til Mịka+ fra Mọresjet* i de dager da Jọtam,+ Ạkas+ og Hiskịa+ var konger i Juda,+ det han så i syner angående Samạria+ og Jerusalem:+

2 «Hør, alle dere folk; gi akt, du jord og det som fyller deg,+ og la Den Suverene Herre Jehova tjene som et vitne mot dere,+ Jehova* fra sitt hellige tempel.*+ 3 For se, Jehova* er i ferd med å dra ut fra sitt sted,+ og han skal visselig komme ned og trå på jordens høyder.+ 4 Og fjellene skal smelte under ham,+ og lavslettene kommer til å revne, som voks for ilden,+ som vannmasser som øses ut over en skrent.

5 Det er på grunn av Jakobs opprør alt dette skjer, ja på grunn av syndene til Israels hus.+ Hva er Jakobs opprør? Er det ikke Samạria?+ Og hva er Judas offerhauger?*+ Er de ikke Jerusalem? 6 Og jeg skal visselig gjøre Samạria til en ruinhaug på marken,+ til steder hvor en kan plante en vingård; og jeg vil styrte hennes* steiner ned i dalen, og hennes grunnvoller skal jeg blottlegge.+ 7 Og hennes utskårne bilder skal alle bli knust,+ og alle gavene som ble gitt henne som lønn, skal bli brent i ilden;+ og alle hennes avguder skal jeg ødelegge. For av en prostituerts lønn samlet hun dem, og til en prostituerts lønn skal de vende tilbake.»+

8 Av denne grunn vil jeg klage og hyle;+ jeg vil gå barføtt og naken.+ Jeg skal holde klage som sjakalene og sorg som hunnstrutsene.* 9 For det slaget* hun har fått, er ulegelig;+ for det har nådd like til Juda,+ plagen like til mitt folks port, like til Jerusalem.+

10 «FORTELL det ikke i Gat; gråt for all del ikke.+

Velt deg i støvet i Ạfras hus.+ 11 Begi deg av sted, du kvinne som bor i Sjạfir, i skammelig nakenhet.+ Hun som bor i Sa’ạnan, har ikke dratt ut. Bet-Ẹsels klage skal ta fra dere det sted hvor den står. 12 For hun som bor i Mạrot, har ventet på godt,+ men det som er ondt, er kommet ned fra Jehova til Jerusalems port.+ 13 Gjør vognen fast til hestespannet, du kvinne som bor i Lạkisj.+ Begynnelsen til synd var hun for Sions datter,+ for i deg* er Israels opprør blitt funnet.+ 14 Derfor kommer du til å gi avskjedsgaver til Mọresjet-Gat.+ Husene i Ạksib+ var som noe svikefullt for Israels konger. 15 Fordriveren* skal jeg føre til deg,+ du kvinne som bor i Marẹsja.+ Helt til Adụllam+ skal Israels herlighet komme. 16 Gjør deg skallet og klipp av håret på grunn av dine sønner, som var din største glede.+ Gjør din skallethet bred som ørnens, for de har gått i landflyktighet, bort fra deg.»+

2 «Ve dem som tenker ut det som er skadelig, og dem som praktiserer* det som er ondt, på sine senger!+ Når det blir lyst om morgenen, går de i gang med å gjøre det,+ fordi det står i deres hånds makt.+ 2 Og de har begjært marker og har satt seg i besittelse av dem,+ likeså hus og har tatt dem; og de har bedratt en sunn og sterk mann* og hans husstand,+ en mann* og hans arvelodd.+

3 Derfor, dette er hva Jehova har sagt: ’Se, mot denne slekt+ tenker jeg ut en ulykke+ som dere ikke skal fri DERES halser fra,+ for at dere ikke skal vandre hovmodig;+ for det er en ulykkens tid.+ 4 På den dagen skal en framføre et ordspråk+ om dere, og en skal i sannhet holde klage, ja klage.+ En vil måtte si: «Vi er virkelig blitt herjet!+ Mitt folks andel forandrer han.*+ Å, hvor han tar den fra meg! Den troløse tildeler han våre marker.» 5 Derfor kommer du ikke til å ha noen som kaster ut målesnoren, ved loddkasting,+ i Jehovas menighet.* 6 LA ingen ord falle.*+ De lar ord falle. De kommer ikke til å la ord falle om dette. Ydmykelser vil ikke vike.+

7 Sies det, du Jakobs hus:+ «Er Jehovas ånd* blitt misfornøyd, eller er dette hans gjerninger?»+ Gjør ikke mine ord godt+ når det gjelder den som vandrer rettskaffent?+

8 Og i går tok mitt folk til å reise seg som en fiende.+ Fra forsiden på en kledning river dere den majestetiske prydelse av, fra dem som går tillitsfullt forbi, lik dem som vender hjem fra krigen. 9 Mitt folks kvinner driver dere ut fra det hus en kvinne* har sin største glede i. Fra hennes barn tar dere min prakt,+ til uavgrenset tid.+ 10 Stå opp og gå,+ for dette er ikke et hvilested.+ Fordi hun er blitt uren,+ finner det sted en ødeleggelse; og ødeleggelsesarbeidet er smertefullt.*+ 11 Hvis en mann,* idet han har vandret ved vind* og falskhet, har talt denne løgn:+ «Jeg skal la ord falle til deg om vin og om rusdrikk», da vil han med sikkerhet også bli den som lar ord falle overfor dette folk.+

12 Jeg skal avgjort samle Jakob, alle som tilhører deg;+ jeg skal samle sammen dem som er igjen av Israel.*+ Til enhet skal jeg bringe dem, som en hjord i kveen,* som en flokk midt på sin beitemark;+ der kommer det til å larme av mennesker.’*+

13 Den som bryter igjennom, skal visselig dra opp foran dem:+ De skal i sannhet bryte igjennom. Og de skal gå gjennom en port, og de skal gå ut gjennom den.+ Og deres konge skal gå igjennom foran dem, og Jehova i spissen for dem.»+

3 Og jeg sa så: «Hør, det ber jeg dere om, dere Jakobs overhoder og dere befalingsmenn over Israels hus.+ Påhviler det ikke dere å kjenne rett?+ 2 Dere som hater det gode+ og elsker det onde,+ og som river av huden på folk og kjøttet på benene deres,+ 3 dere som også har fortært kjøttet på mitt folk+ og flådd huden av dem og brutt benene deres i stykker og knust dem lik det som er i en gryte med vid åpning, og lik kjøtt midt i et kokekar.+ 4 På den tiden skal de rope til Jehova om hjelp, men han skal ikke svare dem.+ Og han skal skjule sitt ansikt for dem på den tiden,+ ettersom de har handlet ondt ved sine gjerninger.+

5 Dette er hva Jehova har sagt mot de profetene som fører mitt folk vill,+ som biter med sine tenner,+ og som roper: ’Fred!’,*+ men som når noen ikke putter noe i munnen på dem, likefram helliger krig mot ham:+ 6 ’Derfor skal dere ha natt,+ så det ikke skal være noe syn;+ og mørke skal dere ha, så dere ikke kan utøve spådomskunst. Og solen skal med sikkerhet gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem.+ 7 Og syn-seerne+ vil måtte bli til skamme,+ og spåmennene+ skal i sannhet bli skuffet. Og de vil måtte dekke barten,+ alle sammen, for det er ikke noe svar fra Gud.’»*+

8 Men jeg derimot, jeg er blitt full av kraft, ved Jehovas ånd, og av rettferdighet og velde,+ så jeg kan fortelle Jakob om hans opprør og Israel om hans synd.+

9 Jeg ber dere, hør dette, dere overhoder for Jakobs hus og dere befalingsmenn over Israels hus,+ dere som avskyr rettferdighet, og som gjør alt som er rett, krokete,+ 10 som bygger Sion med blodsutgytelser og Jerusalem med urettferdighet.+ 11 Hennes overhoder dømmer bare mot bestikkelse,+ og hennes prester lærer kun mot betaling,+ og hennes profeter utøver spådomskunst rett og slett for penger;*+ likevel støtter de seg stadig til Jehova, idet de sier: «Er ikke Jehova midt iblant oss?+ Det vil ikke komme noen ulykke over oss.»+ 12 Derfor, på grunn av dere skal Sion pløyes opp som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger,+ og husets* fjell skal bli som høydene i en skog.

4 Og det skal skje i dagenes siste del*+ at fjellet+ der Jehovas hus+ står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene;+ og til det skal folkeslag strømme.+ 2 Og mange nasjoner skal visselig gå av sted og si: «KOM,+ la oss gå opp til Jehovas fjell og til Jakobs Guds hus;+ og han skal lære oss sine veier,+ og vi vil vandre på hans stier.»+ For fra Sion skal lov utgå, og Jehovas ord fra Jerusalem.+ 3 Og han skal med sikkerhet felle dom blant mange folkeslag+ og bringe orden i forholdene+ vedrørende mektige nasjoner langt borte.+ Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver.+ De skal ikke løfte sverd, nasjon mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.+ 4 Og de skal sitte* hver* under sin vinranke og under sitt fikentre,+ og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve;+ for hærstyrkenes Jehovas* munn har talt.+

5 For alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds* navn;+ men vi for vår del skal vandre i Jehova* vår Guds* navn+ til uavgrenset tid, ja for evig.*+

6 «På den dagen,» lyder Jehovas utsagn, «vil jeg samle henne som haltet;+ og henne som var drevet bort, vil jeg samle inn,+ ja henne som jeg har handlet ille mot. 7 Og jeg skal visselig gjøre henne som haltet, til en rest,+ og henne som ble ført langt bort, til en mektig nasjon;+ og Jehova* skal i sannhet herske som konge over dem på Sion-fjellet, fra nå av og til uavgrenset tid.+

8 Og du,* hjordens tårn,* Sions datters haug,*+ helt til deg skal det komme, ja, det første* herredømmet skal med sikkerhet komme,+ det kongedømmet som tilhører Jerusalems datter.+

9 Og nå, hvorfor fortsetter du* å rope høyt?+ Er det ingen konge i deg, eller er din rådgiver gått til grunne, slik at veer lik en fødende kvinnes har grepet deg?+ 10 Vri deg i smerte og press fram, du Sions datter, lik en fødende kvinne,+ for nå skal du gå ut av en by, og du vil måtte bo ute i marken.+ Og du vil måtte dra helt til Babylon.*+ Der skal du bli utfridd.+ Der skal Jehova kjøpe deg tilbake av dine fienders hånd.+

11 Og nå skal mange nasjoner sannelig bli samlet mot deg, de som sier: ’La henne bli besmittet, og måtte våre øyne se* på Sion.’+ 12 Men de — de har ikke lært Jehovas tanker å kjenne, og de har ikke forstått hans råd;*+ for han skal visselig samle dem sammen som en skår* med nyskåret korn til treskeplassen.+

13 Stå opp og tresk, du Sions datter;+ for ditt horn skal jeg forvandle til jern, og dine klover skal jeg forvandle til kobber, og du skal i sannhet pulverisere mange folkeslag;+ og ved bann skal du i virkeligheten vie deres urette vinning til Jehova+ og deres rikdommer til hele jordens sanne Herre.»*+

5 «Nå risper du deg opp,+ du datter av en invasjon; en beleiring har han satt oss under.+ Med stokken skal de slå Israels dommer på kinnet.*+

2 Og du, Bẹtlehem* Efrạta,+ som er for liten til å befinne deg blant Judas tusener,+ fra deg*+ skal den som skal bli hersker i Israel, utgå for meg;+ han har sin opprinnelse* i de tidligste tider, i den uavgrensede tids dager.+

3 Derfor skal han overgi dem+ inntil den tid da hun som skal føde, virkelig føder.+ Og resten av hans brødre skal vende tilbake til Israels sønner.

4 Og han skal visselig stå og være hyrde i Jehovas* styrke,+ i Jehova* sin Guds navns overhøyhet.+ Og de skal med sikkerhet bli boende,+ for nå skal han være stor like til jordens ender.*+ 5 Og han skal bli fred.+ Hva assyreren angår, når han kommer inn i vårt land, og når han trår på våre boligtårn,*+ så vil vi måtte oppreise sju hyrder mot ham, ja åtte høvdinger blant menneskene.* 6 Og de skal gjete Assyrias land med sverdet+ og Nịmrods land+ i dets innganger. Og han skal visselig bringe befrielse fra assyreren,+ når han kommer inn i vårt land, og når han trår på vårt område.

7 Og de som er igjen av Jakob,*+ skal midt iblant mange folk bli som dugg fra Jehova,+ som øsende regnskurer på planter;+ de håper ikke på mannen* og venter ikke på menneskesønnene.*+ 8 Og de som er igjen av Jakob, skal blant nasjonene, midt iblant mange folk, bli som en løve blant skogens dyr, som en ungløve med manke blant saueflokker, en som visselig både tråkker ned og river i stykker når den drar igjennom;+ og det finnes ingen befrier. 9 Din* hånd skal være høy over dine motstandere,+ og alle dine fiender skal bli avskåret.»*+

10 «Og det skal skje på den dagen,» lyder Jehovas utsagn, «at jeg vil utrydde dine hester fra din midte og ødelegge dine vogner.+ 11 Og jeg vil utslette ditt lands byer og rive ned alle dine befestede steder.+ 12 Og jeg vil utrydde trolldomskunster av din hånd, og du kommer ikke mer til å ha noen som utøver magi.+ 13 Og jeg vil utrydde dine utskårne bilder og dine støtter av din midte, og du kommer aldri mer til å bøye deg for dine henders verk.+ 14 Og jeg vil rykke dine hellige pæler* opp+ fra din midte og tilintetgjøre dine byer. 15 Og i vrede og i voldsom harme vil jeg fullbyrde hevn over de nasjoner som ikke har adlydt.»+

6 Hør hva Jehova sier,+ det ber jeg dere om.* Stå opp og før en rettssak med* fjellene, og måtte høydene høre din røst.+ 2 Hør, dere fjell, Jehovas rettssak, likeså dere varige, dere jordens grunnvoller;+ for Jehova har en rettssak med sitt folk, og det er overfor Israel han kommer til å argumentere:+

3 «Mitt folk,+ hva har jeg gjort deg? Og på hvilken måte har jeg trettet deg ut?+ Avlegg vitnesbyrd mot meg.+ 4 Jeg førte deg jo opp fra Egypts land,+ og fra slavehuset løskjøpte jeg deg;+ og jeg tok til å sende Moses, Aron og Mịrjam foran deg.+ 5 Mitt folk, jeg ber deg, husk+ hva Bạlak, Mọabs konge, tilrådde,*+ og hva Bịleam, Bẹors sønn, svarte ham.+ Fra Sjịttim*+ var det, hele veien til Gịlgal,+ for at Jehovas rettferdige gjerninger kunne bli kjent.»+

6 Med hva skal jeg tre fram for+ Jehova? Med hva skal jeg bøye meg for Gud i det høye?+ Skal jeg tre fram for ham med helbrennofre,+ med årsgamle kalver? 7 Kommer Jehova til å finne behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker?+ Skal jeg gi min førstefødte sønn for mitt opprør, min livsfrukt for min sjels synd?+ 8 Han har fortalt deg, du menneske av jord,* hva som er godt.+ Og hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett+ og elske godhet*+ og vandre beskjedent+ med din Gud?+

9 Jehovas røst roper til byen,+ og den som har praktisk visdom, vil frykte ditt navn.+ HØR stokken og hvem det var som bestemte det.*+ 10 Finnes ondskapens skatter ennå i den ondes hus,+ og det snaue ẹfa-målet som er fordømt? 11 Kan jeg være moralsk ren med ondskaps vekt og med en pose med bedragerske steinlodd?+ 12 For hennes rike menn er blitt fulle av vold, og hennes innbyggere har talt løgn,+ og deres tunge er svikefull i deres munn.+

13 «Og jeg for min del skal visselig gjøre deg syk ved å slå deg;+ en ødeleggelse skal ramme deg, på grunn av dine synder.+ 14 Du skal spise, men ikke bli mett, og din tomhet skal være i ditt indre.*+ Og du skal flytte ting bort, men du kommer ikke til å bringe dem i sikkerhet; og hva du enn måtte bringe i sikkerhet, skal jeg gi til sverdet.+ 15 Du skal så, men ikke høste. Du skal tråkke oliven, men ikke gni deg inn med olje, og tråkke søt vin,* men ikke drikke vin.+ 16 Og Ọmris+ forskrifter og alle Ạkabs hus’ gjerninger følges,+ og dere vandrer etter deres råd;+ derfor kan jeg gjøre dere* til noe en forferdes over, og hennes* innbyggere til noe en plystrer av;+ og folkeslags* skam* skal dere bære.»+

7 Ve meg,+ for jeg er blitt som høsten av sommerfrukt, som ettersankingen etter en druehøst!+ Det er ingen drueklase å spise, ingen tidligfiken, som min sjel kunne lengte etter!+ 2 Den lojale* er forsvunnet fra jorden,* og blant menneskene* er det ingen rettskafne.+ Alle ligger de på lur etter blodsutgytelse.+ De jager, enhver sin egen bror, med en slepenot.+ 3 Deres hender tar fatt på det som er ondt, for å gjøre det vel;+ fyrsten ber om noe, og den som dømmer, gjør det for belønningen,+ og stormannen uttaler sin egen sjels begjær;+ og de fletter det sammen. 4 Den beste blant dem er som en klungerbusk, den mest rettskafne blant dem er verre enn en tornehekk.+ Dine vaktmenns dag, da oppmerksomheten blir rettet mot deg, skal komme.+ Nå vil deres bestyrtelse komme.+

5 TRO ikke på et medmenneske. STOL ikke på en fortrolig venn.+ Vokt din munns dører for henne som ligger i din favn.+ 6 For en sønn forakter sin far; en datter reiser seg mot sin mor,+ en svigerdatter mot sin svigermor;+ en manns fiender er mennene i* hans husstand.+

7 Men hva meg angår, er det Jehova jeg skal speide etter.+ Jeg vil være innstilt på å vente på min frelses Gud.+ Min Gud vil høre meg.+

8 Fryd deg ikke over meg, du kvinne som er min fiende.+ Selv om jeg har falt, skal jeg med sikkerhet reise meg;+ selv om jeg bor i mørket,+ skal Jehova være et lys for meg.+ 9 Jehovas voldsomme harme skal jeg bære — for jeg har syndet mot ham+ — inntil han fører min rettssak og virkelig tar seg av min rett.+ Han skal føre meg ut i lyset; jeg skal se hans rettferdighet.+ 10 Og min fiende skal se det, og skam skal dekke henne,+ hun som sa til meg: «Hvor er han, Jehova din Gud?»+ Mine øyne skal se på henne.+ Nå skal hun bli til et sted som tråkkes ned, som sølen i gatene.+

11 Den dagen da dine* steinmurer bygges, på den dagen skal forordningen* være langt borte.+ 12 På den dagen skal de* komme like til deg fra Assyria og fra Egypts* byer, og fra Egypt like til Elven,+ og fra hav til hav og fra fjell til fjell.+ 13 Og landet skal bli til en ødslig ødemark på grunn av sine innbyggere, på grunn av frukten av deres gjerninger.+

14 Gjet ditt* folk med din stav,+ din arvs hjord, den som bodde for seg selv i en skog — midt i en frukthage.+ La dem beite i Bạsjan og Gịlead+ som i fordums dager.+

15 «Som i de dager da du drog ut av Egypts land, skal jeg la ham se underfulle ting.+ 16 Nasjoner skal se det og skamme seg over all sin velde.+ De skal legge hånden på munnen;+ deres ører skal bli døve. 17 De skal slikke støv som slangene;+ lik jordens krypdyr skal de komme skjelvende ut fra sine forskansninger.+ Til Jehova vår Gud* skal de komme bevende, og de vil være redde for deg.»+

18 Hvem er en Gud* som du,+ som tilgir misgjerning og overser* overtredelse+ hos sin arvs rest?+ Han kommer sannelig ikke til å holde fast ved sin vrede for evig, for han har behag i kjærlig godhet.*+ 19 Han skal igjen vise oss barmhjertighet;+ han skal undertvinge våre misgjerninger.+ Og du skal kaste alle deres* synder i havets dyp.+ 20 Du kommer til å vise den sannferdighet som ble vist Jakob, den kjærlige godhet som ble vist Abraham, den som du tilsverget våre forfedre fra fordums dager.+