Nahum*

1 Utsagnet mot Nịnive:+ Boken med elkosjitten Nạhums syn:*

2 Jehova er en Gud* som krever udelt hengivenhet+ og tar hevn; Jehova tar hevn+ og er tilbøyelig til voldsom harme.*+ Jehova tar hevn over sine motstandere,+ og han er harmfull overfor sine fiender.+

3 Jehova er sen til vrede+ og stor i kraft,+ og Jehova kommer slett ikke til å unnlate å straffe.+

I ødeleggende vind og i storm går hans vei, og skymassen er hans føtters støv.+

4 Han refser havet,+ og han tørker det ut; og alle elvene legger han tørre.+

Bạsjan og Kạrmel har visnet,+ og selv Libanons blomst har visnet.

5 Fjell har ristet på grunn av ham, og høydene har smeltet.+

Og jorden vil bli løftet opp på grunn av hans ansikt, likeså det fruktbare land* og alle som bor i det.+

6 Hvem kan bli stående overfor hans fordømmelse?+ Og hvem kan reise seg mot hans brennende vrede?+

Hans egen voldsomme harme vil med sikkerhet bli utøst lik ild,+ og klippene* vil i sannhet bli brutt ned på grunn av ham.

7 Jehova er god,+ en borg+ på trengselens dag.+

Og han kjenner dem som søker tilflukt hos ham.+

8 Og ved den oversvømmelse som skyller fram, kommer han til å sørge for en utryddelse av hennes* sted,+ og mørke vil forfølge hans fiender.*+

9 Hva kommer dere til å tenke ut mot Jehova?+ En utryddelse volder han.

Trengselen vil ikke oppstå en gang til.+

10 Selv om de sammenflettes som torner+ og er drukne som av sitt hveteøl,*+ skal de med sikkerhet bli fortært som helt tørre halmstrå.+

11 Av deg* vil det i sannhet utgå en som tenker ut ondt mot Jehova,+ og som råder til det som er verdiløst.*+

12 Dette er hva Jehova har sagt: «Om de så er fullstendig skikket* og det er mange i den tilstanden, skal de til og med i den tilstanden bli hogd ned;+ og en skal dra bort.* Og jeg skal visselig hjemsøke deg, slik at jeg ikke skal hjemsøke deg mer.+ 13 Og nå skal jeg bryte hans bærestang, som er på deg;+ og de bånd som er på deg, skal jeg rive over.+ 14 Og om deg* har Jehova befalt: ’Ikke noe av ditt navn skal bli sådd mer.+ Fra dine guders* hus skal jeg utrydde hvert utskåret bilde og hver støpt billedstøtte.+ Jeg skal lage et gravsted til deg,+ for du har vært uten betydning.’*

15 Se — på fjellene føttene til en som bringer godt budskap,* en som forkynner fred.+ Juda, hold dine høytider.+ Innfri dine løfter;+ for aldri mer skal noe udugelig menneske* dra gjennom deg igjen.+ Han skal bli fullstendig avskåret.»*+

2 En som sprer, er kommet fram for ditt* ansikt.+ La det befestede sted bli vernet. Bevokt veien. Styrk hoftene. Øk kraften meget sterkt.+

2 For Jehova kommer i sannhet til å samle Jakobs stolthet,+ lik Israels stolthet, for de som tømmer ut, har tømt dem ut;+ og deres skudd* har de ødelagt.+

3 Hans veldige menns skjold er rødfarget; hans menn med vital kraft* er kledd i karmosinrødt stoff.+ Stridsvognen har* jernbeslagenes ild den dagen han gjør seg klar, og spydene av einertre*+ er blitt brakt til å dirre. 4 I gatene kjører stridsvognene hele tiden som gale.+ De stormer stadig fram og tilbake på torgene. De ser ut som fakler. Lik lynene+ fortsetter de å løpe.*

5 Han skal komme sine stormenn i hu.+ De kommer til å snuble der de går fram.+ De skal skynde seg til hennes mur, og barrikaden må være solid bygd. 6 Elvenes porter skal med sikkerhet bli åpnet, og palasset skal i sannhet gå i oppløsning.* 7 Og det er blitt bestemt; hun er blitt blottet; hun skal visselig bli ført bort,+ og hennes slavekvinner skal jamre seg — det vil være som lyden av duer+ — og de skal gang på gang slå seg selv på sine hjerter.+ 8 Og Nịnive var i alle sine dager+ som en dam med vannmasser;+ men de flykter. «Stans, dere menn!* Stans!» Men det er ingen som vender om.+

9 RØV sølv; røv gull;+ for det er ingen ende på utstyret. Det er en veldig mengde av alle slags attråverdige gjenstander.+

10 Tomhet og forlatthet og en by som er lagt øde!+ Og hjertet smelter,+ og knærne vakler,+ og det er voldsomme smerter i alle hofter;+ og ansiktene på dem alle er blitt glødende av opphisselse.+ 11 Hvor er løvenes tilholdssted og hulen* som tilhører ungløvene med manke, hvor løven* vandret og gikk inn,*+ hvor løveungen var, og hvor ingen fikk dem til å skjelve?+ 12 Løven rev i stykker nok til ungene sine og kvalte for sine løvinner. Og den holdt sine huler fylt med bytte og sine skjulesteder med istykkerrevne dyr.+

13 «Se, jeg er imot deg,» lyder hærstyrkenes Jehovas* utsagn,+ «og jeg vil brenne opp hennes* stridsvogn i røyken.+ Og dine ungløver med manke skal et sverd fortære.+ Og jeg vil utrydde ditt bytte fra jorden, og aldri mer skal røsten av dine sendebud bli hørt.»+

3 Ve blodsutgytelsens by!*+ Hun er helt igjennom full av bedrag og ran. Bytte viker ikke fra henne! 2 Det er lyd av pisk+ og lyd av hjulskramling og galopperende hest og hoppende vogn.+ 3 Rytteren til hest og sverdets flamme og spydets lyn+ og de mange slagne og den store mengde av lik; og det er ingen ende på døde kropper. En snubler hele tiden blant deres døde kropper, 4 på grunn av den prostituertes mange prostitusjonshandlinger,+ hun som er tiltrekkende yndefull, en mesterinne i trolldomskunster, hun som fanger nasjoner i en snare ved sine prostitusjonshandlinger og slekter ved sine trolldomskunster.+

5 «Se, jeg er imot deg,»*+ lyder hærstyrkenes Jehovas* utsagn, «og jeg vil løfte dine skjørt, som dekker deg, opp over ditt ansikt, og jeg vil la nasjoner se din nakenhet+ og riker din vanære. 6 Og jeg vil kaste avskyelige ting på deg,+ og jeg vil gjøre deg foraktelig; og jeg vil stille deg til skue.+ 7 Og det skal skje at enhver som ser deg, skal flykte fra deg+ og si: ’Nịnive er blitt herjet! Hvem vil vise medfølelse med henne?’ Hvor skal jeg søke etter trøstere til deg? 8 Er du bedre enn No-Ạmon,+ som satt ved Nil-kanalene?+ Vannmasser var rundt omkring henne, hun hvis velstand var havet, hvis mur var fra havet. 9 Etiopia* var hennes fulle styrke, likeså Egypt,+ og det uten begrensning. Put og libyerne* viste seg å være til hjelp for deg.*+ 10 Også hun var bestemt til landflyktighet; hun gikk i fangenskap.+ Hennes egne barn ble også knust ved alle gatenes begynnelse,+ og om hennes ærede menn kastet de lodd,+ og hennes stormenn er alle blitt bundet med lenker.+

11 Også du skal bli drukken;+ du skal bli til noe som er skjult.+ Også du skal søke etter en borg mot fienden.+ 12 Alle dine befestede steder er som fikentrær med de første modne fruktene — hvis de ristes, faller de med sikkerhet ned i munnen på en som spiser dem.+

13 Se, ditt folk er kvinner i din midte.+ For dine fiender kommer ditt lands porter med sikkerhet til å bli åpnet. Ild kommer visselig til å fortære dine bommer.+ 14 Dra opp vann til deg selv til en beleiring.+ Gjør dine befestede steder sterke.+ Gå ut i sølen og tråkk leiren; grip fatt i teglsteinformen. 15 Selv der skal ild fortære deg. Et sverd skal avskjære* deg.+ Det skal fortære deg som den krypende, vingeløse gresshoppen.*+ Gjør deg tallrik som den krypende, vingeløse gresshoppen; gjør deg tallrik som vandregresshoppen.* 16 Du har gjort dine handelsmenn mer tallrike enn himlenes stjerner.+

Og den krypende, vingeløse gresshoppen,* den legger av seg huden; så flyr den bort. 17 Dine vakter er som vandregresshoppen* og dine rekrutteringsoffiserer som gresshoppesvermen.* De leirer seg i steinkveene på en kald dag. Solen behøver bare å stråle fram, så flykter de sannelig bort; og deres sted, hvor de er, er virkelig ukjent.+

18 Dine hyrder er blitt døsige,+ Assyrias konge; dine stormenn blir i sine boliger.+ Ditt folk er blitt spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.+ 19 Det er ingen lindring for din katastrofe. Ditt slag er blitt ulegelig.+ Alle som hører meldingen om deg, skal visselig klappe i hendene mot deg,+ for hvem kom ikke din ondskap bestandig over?»+