Sefanja*

1 Jehovas ord som kom til Sefạnja, sønn av Kụsji, sønn av Gedạlja, sønn av Amạrja, sønn av Hiskịa, i de dager da Josjịa,+ Ạmons+ sønn, var konge i Juda:

2 «Jeg skal visselig gjøre ende på alt som er på jordens overflate,» lyder Jehovas utsagn.+

3 «Jeg skal gjøre ende på mennesker* og dyr.+ Jeg skal gjøre ende på himlenes flygende skapninger og havets fisker+ og snublesteinene sammen med de onde;+ og jeg vil avskjære menneskene* fra jordens overflate,»+ lyder Jehovas* utsagn. 4 «Og jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere,+ og fra dette sted vil jeg avskjære Bạ’als* rest,+ de fremmede gudenes presters* navn sammen med prestene,+ 5 og dem som bøyer seg på takene for himlenes hær,+ og dem som bøyer seg+ og sverger eder til Jehova+ og sverger eder ved Mạlkam,*+ 6 og dem som trekker seg tilbake og ikke lenger følger Jehova,+ og som ikke har søkt Jehova og ikke har spurt ham.»+

7 Vær stille framfor Den Suverene Herre Jehova;+ for Jehovas dag er nær,+ for Jehova har gjort i stand et slaktoffer;+ han har helliget+ dem han har innbudt.

8 «Og på Jehovas slaktoffers dag skal det skje at jeg vil rette min oppmerksomhet mot fyrstene og mot kongens sønner+ og mot alle som kler seg i utenlandsk klesdrakt.+ 9 Og jeg vil rette min oppmerksomhet mot enhver som stiger opp på plattformen,* på den dagen, de som fyller sine herrers* hus med vold og svik.+ 10 Og på den dagen,» lyder Jehovas utsagn, «skal en høre lyden av et rop fra Fiskeporten+ og et hyl fra den andre bydel*+ og et stort brak fra høydene.+ 11 Hyl,+ dere innbyggere i Mạktesj,* for alle handelsfolkene er blitt brakt til taushet;+ alle som veier opp sølv, er blitt avskåret.*

12 Og på den tid skal det skje at jeg omhyggelig gjennomsøker Jerusalem med lamper,+ og jeg vil rette min oppmerksomhet mot de mennene* som stivner på sitt bunnfall,+ og som sier i sitt hjerte: ’Jehova kommer ikke til å gjøre noe godt, og han kommer ikke til å gjøre noe ondt.’+ 13 Og deres velstand skal bli til et bytte og husene deres til en ødslig ødemark.+ Og de skal bygge hus, men kommer ikke til å bo i dem;+ og de skal plante vingårder, men kommer ikke til å drikke vinen fra dem.+

14 Jehovas* store dag+ er nær.+ Den er nær, og den kommer meget hurtig.+ Lyden av Jehovas dag er bitter.+ Der utstøter en veldig mann* et rop.+ 15 Den dagen er en dag med heftig vrede, en dag med trengsel og angst,+ en dag med uvær og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm,+ en dag med skyer og tykt mulm, 16 en dag med horn* og alarmsignal,+ mot de befestede byer og mot de høye hjørnetårn.+ 17 Og jeg vil volde menneskene* trengsel, og de skal visselig gå omkring som blinde;+ for det er mot Jehova de har syndet.+ Og deres blod skal bli utøst som støv+ og deres innvoller som møkk.+ 18 Verken deres sølv eller deres gull vil kunne utfri dem på Jehovas heftige vredes dag;+ men av hans nidkjærhets ild vil hele jorden* bli fortært,+ for han skal sørge for en utryddelse, ja en forferdelig utryddelse,* av alle jordens innbyggere.»+

2 Kom sammen, ja, la det finne sted en samling,+ du nasjon som ikke blekner av skam.*+ 2 Før forskriften føder,*+ før dagen har fart forbi liksom agner, før Jehovas brennende vrede kommer over dere,+ før Jehovas vredes dag kommer over dere:+ 3 Søk Jehova,+ alle dere saktmodige* på jorden,+ dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse.* Søk rettferdighet,+ søk saktmodighet!*+ Sannsynligvis*+ blir dere skjult* på Jehovas vredes dag.+ 4 For Gạza skal bli en forlatt by,+ og Ạsjkalon skal bli en ødslig ødemark.+ Ạsjdod+ skal de drive ut midt på dagen,+ og Ẹkron skal bli rykket opp med rot.+

5 «Ve dem som bor i området ved havet, keretittenes* nasjon!+ Jehovas ord er imot dere. Kạnaan, du filisternes land, også deg vil jeg tilintetgjøre, så det ikke kommer til å være noen innbyggere der.+ 6 Og området ved havet skal bli til beitemarker,+ med brønner for hyrder og steinkveer for sauer. 7 Og det skal bli et område for dem som er igjen av Judas hus.+ På dem skal de beite. I husene i Ạsjkalon skal de ligge utstrakt om kvelden. For Jehova deres Gud* skal vende sin oppmerksomhet mot dem+ og visselig føre de fangne av dem tilbake.»+

8 «Jeg har hørt Mọabs hån+ og Ạmmons sønners spottende ord,+ som de har hånt mitt folk med, og som de stadig har brisket seg med mot deres landområde. 9 Derfor, så sant jeg lever,»+ lyder hærstyrkenes Jehovas, Israels Guds, utsagn, «skal Mọab bli akkurat som Sodọma,+ og Ạmmons sønner+ som Gomọrra, et sted som er tatt i eie av nesler, og en saltgrop og en ødslig ødemark, endog til uavgrenset tid.+ De som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem, og resten av min nasjon skal ta dem i eie.+ 10 Dette skal de få for sin stolthet,+ fordi de hånte og stadig brisket seg mot hærstyrkenes Jehovas* folk.+ 11 Jehova skal handle på en fryktinngytende måte mot dem;*+ for han skal visselig utmagre alle jordens guder,*+ og folk skal bøye seg for ham,+ enhver fra sitt sted, alle nasjonenes øyer.*+

12 Dere etiopiere,*+ også dere skal bli drept ved mitt sverd.*+

13 Og han skal rekke sin hånd ut mot nord, og han skal tilintetgjøre Assyria.+ Og han skal gjøre Nịnive til en ødslig ødemark,+ til et vannløst område som ødemarken. 14 Og i hennes midte skal flokker i sannhet ligge utstrakt, alle en nasjons* ville dyr.+ Både pelikan og hulepinnsvin+ skal overnatte midt iblant hennes søylehoder.+ En røst skal til stadighet synge i vinduet. Det vil være ødeleggelse på terskelen, for han skal visselig blottlegge veggkledningen.+ 15 Dette er den jublende by som satt trygt,+ som sa i sitt hjerte: ’Det er jeg, og det er ingen annen.’+ Å, hvor hun er blitt til forferdelse, til et sted hvor de ville dyrene kan ligge utstrakt! Enhver som går forbi henne, skal plystre; han skal vifte med hånden.»+

3 Ve henne som gjør opprør* og besmitter seg, den undertrykkende byen!+ 2 Hun lyttet ikke til en røst;+ hun tok ikke imot tukt.+ Til Jehova satte hun ikke sin lit.+ Sin Gud* nærmet hun seg ikke.+ 3 Hennes fyrster i hennes midte var brølende løver.+ Hennes dommere var kveldsulver, som ikke gnagde ben til om morgenen.+ 4 Hennes profeter var frekke, de var forræderske menn.+ Selv hennes prester vanhelliget det som var hellig; de øvde vold mot loven.+ 5 Jehova var rettferdig i hennes midte;+ han begikk aldri noen urettferdighet.+ Morgen etter morgen fortsatte han å tilkjennegi sin rettslige avgjørelse.+ Når det ble lyst, viste det seg at den ikke manglet.+ Men den urettferdige kjente ikke til skam.+

6 «Jeg utslettet nasjoner; deres hjørnetårn ble ødelagt. Jeg herjet deres gater, så ingen gikk gjennom dem. Deres byer ble lagt øde, så det ikke var noe menneske* der, så det ikke var noen innbygger der.+ 7 Jeg sa: ’Du kommer sikkert til å frykte meg; du kommer til å ta imot tukt’,+ for at hennes bolig ikke skulle bli utryddet+ — alt som jeg måtte kreve henne til regnskap for.+ Sannelig, de var snare til å la alle sine gjerninger være fordervelige.+

8 ’FORTSETT derfor å vente på meg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’til den dagen jeg reiser meg* til hærfanget,*+ for min rettslige avgjørelse er at jeg skal samle nasjoner,+ at jeg skal samle sammen riker, for å utøse min fordømmelse over dem,+ all min brennende vrede; for av min nidkjærhets ild skal hele jorden* bli fortært.+ 9 For da skal jeg gi folkeslag en forandring så de får et rent språk,*+ for at de alle skal påkalle Jehovas navn,+ for at de skal tjene ham skulder ved skulder.’*+

10 Fra området ved Etiopias* elver skal de som bønnfaller meg, nemlig mitt spredte folks datter, komme med en gave til meg.+ 11 På den dagen kommer du* ikke til å skamme deg på grunn av alle de gjerninger som du begikk overtredelse med mot meg,+ for da skal jeg ta dine hovmodig jublende bort fra din midte;+ og du kommer aldri mer til å være hovmodig på mitt hellige fjell.+ 12 Og jeg skal visselig la et ydmykt og ringe folk bli tilbake i din midte,+ og de skal virkelig ta sin tilflukt til Jehovas navn.+ 13 De som er igjen av Israel,+ de skal ikke begå noen urettferdighet+ og ikke tale løgn,+ og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn;+ for de skal beite* og ligge utstrakt,+ og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.»+

14 Rop av glede, Sions datter! Bryt ut i jubelrop,+ Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!+ 15 Jehova har tatt dommene over deg bort.+ Han har drevet din fiende bort.+ Israels konge, Jehova, er i din midte.+ Du kommer ikke lenger til å frykte ulykke.+ 16 På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: «Vær ikke redd, Sion.+ Måtte dine hender ikke synke.+ 17 Jehova din Gud* er i din midte. Som en som er veldig,* skal han frelse.+ Han skal juble over deg med fryd.+ Han skal bli taus i sin kjærlighet. Han skal glede seg over deg med lykkelige rop.

18 Dem som er rammet av sorg+ idet de er borte fra din festtid, skal jeg visselig samle;+ borte fra deg* var de, fordi de bar på skam på grunn av henne.+ 19 Se, jeg griper inn mot alle som plager deg, på den tid;+ og jeg vil frelse henne som halter;+ og henne som er drevet bort, skal jeg samle.+ Og jeg vil gjøre dem til en lovprisning og til et navn i hele deres skams land. 20 På den tid skal jeg føre dere inn, ja på den tid da jeg samler dere. For jeg skal gjøre dere til et navn og til en lovprisning blant alle jordens folk når jeg fører de fangne av dere tilbake for øynene på dere,» har Jehova sagt.+