Sakarja*

1 I den åttende måneden i Dareios’ andre år+ kom Jehovas ord til Sakạrja,+ sønn av Berẹkja,* sønn av Ịddo,+ profeten, og det lød: 2 «Jehova ble harm på DERES fedre, ja harm.+

3 Og du skal si til dem: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: «’Vend om til meg,’+ lyder hærstyrkenes Jehovas* utsagn, ’og jeg skal vende om til dere,’+ har hærstyrkenes Jehova* sagt.»’

4 ’Bli ikke lik DERES fedre,+ som de tidligere profeter ropte til,+ idet de sa: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: ’Jeg ber dere, vend om fra DERES onde veier og fra DERES onde gjerninger.’»’+

’Men de lyttet ikke, og de gav ikke akt på meg,’+ lyder Jehovas utsagn.

5 ’DERES fedre, hvor er de?+ Og profetene,+ levde de til uavgrenset tid? 6 Men mine ord og mine forordninger, som jeg gav mine tjenere, profetene,+ befaling om, innhentet ikke de DERES fedre?’+ Da vendte de om og sa: ’I samsvar med det hærstyrkenes Jehova hadde i sinne å gjøre med oss,+ etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.’»+

7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det vil si måneden sjẹbat, i Dareios’ andre år,+ kom Jehovas ord til Sakạrja,+ sønn av Berẹkja,* sønn av Ịddo,+ profeten, og det lød: 8 «Jeg så om natten, og se, en mann*+ som red på en rød hest,+ og han stod stille blant myrtetrærne+ som var på det dype sted;* og bak ham var det røde, høyrøde og hvite hester.»+

9 Da sa jeg: «Hvem er disse, herre?»*+

Engelen* som talte med meg, sa+ da til meg: «Jeg skal selv vise deg hvem disse er.»

10 Så tok den mannen som stod stille blant myrtetrærne, til orde og sa: «Dette er de som Jehova har sendt ut for å dra omkring på jorden.»*+ 11 Og de svarte så Jehovas engel, som stod blant myrtetrærne, og sa: «Vi har dratt omkring på jorden,+ og se, hele jorden er stille og har ro.»+

12 Da tok Jehovas engel til orde og sa: «Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge skal du unnlate å vise barmhjertighet mot Jerusalem og mot Judas byer,+ som du har fordømt i disse sytti år?»+

13 Og Jehova svarte nå engelen som talte med meg, med gode ord, trøstende ord;+ 14 og engelen som talte med meg, sa videre til meg: «Rop og si: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Jeg har vært nidkjær for Jerusalem og for Sion med stor nidkjærhet.+ 15 Med stor harme er jeg harm på de nasjoner som er sorgløse;+ for jeg for min del var harm bare i liten grad,+ men de for sin del bidrog til ulykken.»’+

16 Derfor, dette er hva Jehova har sagt: ’«Jeg skal visselig vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighetsgjerninger.+ Mitt eget hus skal bygges der,»+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, «og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.»’+

17 Rop igjen og si: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Mine byer skal igjen flyte over av det gode,+ og Jehova skal i sannhet igjen føle beklagelse med hensyn til Sion+ og igjen utvelge Jerusalem.»’»+

18 Og jeg løftet da mine øyne og så; og se, det var fire horn+ der. 19 Jeg sa derfor til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Da sa han til meg: «Dette er de horn som spredte Juda,+ Israel+ og Jerusalem.»+

20 Så viste Jehova meg fire håndverkere. 21 Da sa jeg: «Hva er det disse kommer for å gjøre?»

Og han sa videre: «Dette er de horn+ som spredte Juda i den grad at ingen i det hele tatt løftet sitt hode; og disse andre skal komme for å få dem til å skjelve, for å styrte ned hornene på de nasjoner som løfter et horn mot Juda* land for å spre henne.»+

2 Så løftet jeg mine øyne og så; og se, det var en mann* der, og i hans hånd var det en målesnor.+ 2 Jeg sa da: «Hvor går du hen?»

Og han sa til meg: «Bort for å måle Jerusalem, for å se hva hennes bredde er, og hva hennes lengde er.»+

3 Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og det var en annen engel der som gikk fram for å møte ham. 4 Så sa han til ham: «Løp fram, tal til den unge mannen der borte og si: ’«Som et åpent, landlig område skal Jerusalem være bebodd,+ på grunn av mengden av mennesker og husdyr i hennes midte.+ 5 Og jeg skal selv bli en ildmur for henne hele veien rundt,»+ lyder Jehovas utsagn, «og til herlighet skal jeg bli* i hennes midte.»’»+

6 «Hei der! Hei der! FLYKT da, fra landet i nord,»+ lyder Jehovas utsagn.

«For jeg har spredt dere vidt omkring, for himlenes fire vinder,»*+ lyder Jehovas utsagn.

7 «Hei der, Sion!+ Redd deg unna, du som bor hos Babylons* datter!+ 8 For dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Etter herligheten+ har han sendt meg til de nasjoner som tok bytte fra dere;+ for den som rører dere,+ rører ved min øyesten.*+ 9 For se, jeg svinger min hånd mot dem,+ og de skal bli til bytte for sine slaver.’+ Og dere skal visselig erkjenne at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg.+

10 Rop høyt og fryd deg, Sions datter;+ for se, jeg kommer,+ og jeg vil bo i din midte,»+ lyder Jehovas utsagn. 11 «Og mange nasjoner skal visselig slutte seg til Jehova på den dagen,+ og de skal i sannhet bli mitt folk,+ og jeg vil bo i din* midte.» Og du skal sannelig erkjenne at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til deg.+ 12 Og Jehova skal visselig ta Juda i eie som sin andel på den hellige grunn,+ og han skal igjen utvelge Jerusalem.+ 13 Vær stille, alt kjød, framfor Jehova,+ for han har reist seg+ fra sin hellige bolig.+

3 Deretter viste han meg øverstepresten Josva,*+ som stod framfor Jehovas engel,* og Satan,*+ som stod ved hans høyre hånd for å stå ham imot.+ 2 Jehovas engel*+ sa så til Satan: «Måtte Jehova refse+ deg, Satan, ja, måtte Jehova refse deg, han som utvelger Jerusalem!+ Er ikke denne en vedkubbe som er revet ut av ilden?»+

3 Men Josva var kledd i tilskitnede* klær+ og stod framfor engelen. 4 Han tok så til orde og sa til dem som stod framfor ham: «Ta de tilskitnede klærne av ham.» Og han sa videre til ham: «Se, jeg har tatt din misgjerning bort fra deg,+ og du blir kledd i høytidskjortler.»+

5 Da sa jeg:* «La dem sette en ren turban på hans hode.»+ Og de gikk i gang med å sette en ren turban på hans hode og å iføre ham klær; og Jehovas* engel stod der. 6 Og Jehovas* engel begynte å vitne for Josva, idet han sa: 7 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: ’Hvis du vandrer på mine veier, og hvis du oppfyller din forpliktelse overfor meg,+ så vil det være du som både får dømme mitt hus+ og får vokte mine forgårder; og jeg skal i sannhet gi deg fri adgang blant dem som står her.’

8 ’Jeg ber deg, hør, øversteprest Josva, du og dine venner som sitter framfor deg, for de er menn* som tjener som varsler;*+ for se, jeg lar min tjener+ Spire*+ komme! 9 For se — den steinen+ jeg har lagt foran Josva! På denne ene steinen er det sju øyne.*+ Se, jeg inngraverer dens inngravering,’+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’og jeg vil ta bort dette lands misgjerning på én dag.’+

10 ’På den dagen,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’skal dere rope, hver og én til den andre, mens dere sitter under vinranken, og mens dere sitter under fikentreet.’»+

4 Og den engelen som talte med meg, kom så tilbake og vekket meg, slik som når en mann vekkes av sin søvn.+ 2 Og han sa til meg: «Hva ser du?»+

Da sa jeg: «Jeg har sett, og se, det er en lampestake, helt igjennom av gull,+ med en skål oppå. Og dens sju lamper er på den, ja sju;+ og lampene som sitter øverst på den, har sju rør. 3 Og det er to oliventrær ved siden av den,+ ett på skålens høyre side og ett på dens venstre side.»

4 Jeg tok så til orde og sa til engelen som talte med meg, ja, jeg sa: «Hva betyr disse ting, herre?»*+ 5 Engelen som talte med meg, svarte da og sa til meg: «Vet du virkelig ikke hva disse ting betyr?»

Og jeg sa: «Nei, herre.»+

6 Han svarte så og sa til meg: «Dette er Jehovas ord til Serubạbel, og det lyder: ’«Ikke ved militær styrke*+ og ikke ved makt,*+ men ved min ånd,»*+ har hærstyrkenes Jehova sagt. 7 Hvem er du, du store fjell?+ Foran Serubạbel+ skal du bli til et sletteland. Og han skal visselig føre fram hovedsteinen.*+ Det skal ropes+ til den: «Hvor betagende! Hvor betagende!»’»+

8 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 9 «Det er Serubạbels hender som har lagt grunnvollen til dette hus,+ og det er hans hender som skal fullføre det.+ Og du skal sannelig erkjenne at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til dere.+ 10 For hvem har foraktet de små tings dag?*+ Og de skal i sannhet fryde seg+ og se loddet* i Serubạbels hånd. Disse sju er Jehovas øyne.+ De farer over hele jorden.»+

11 Jeg svarte så og sa til ham: «Hva betyr disse to oliventrærne på lampestakens høyre side og på dens venstre side?»+ 12 Så tok jeg for annen gang til orde og sa til ham: «Hva betyr de to knippene med kvister* på oliventrærne som gjennom de to gullrørene lar den gylne væsken strømme ut fra sitt indre?»

13 Da sa han til meg: «Vet du virkelig ikke hva disse ting betyr?»

Og jeg sa: «Nei, herre.»+

14 Han sa da: «Disse er de to salvede*+ som står ved siden av hele jordens Herre.»*+

5 Deretter løftet jeg igjen mine øyne og så; og se, en flygende bokrull.+ 2 Da sa han til meg: «Hva ser du?»+

Og jeg sa: «Jeg ser en flygende bokrull, som er tjue alen lang og ti alen bred.»

3 Så sa han til meg: «Dette er den forbannelse som går ut over hele jordens overflate+ fordi enhver som stjeler,+ som rammes av den* på denne siden, har sluppet straff, og enhver som sverger en ed,+ som rammes av den på den andre siden,+ har sluppet straff. 4 ’Jeg har latt den gå ut,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’og den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt i mitt navn,+ og den skal bli værende midt i hans hus og tilintetgjøre det og dets treverk og dets steiner.’»+

5 Engelen som talte med meg, kom så fram og sa til meg: «Løft dine øyne, det ber jeg deg om, og se hva dette er som kommer fram.»

6 Da sa jeg: «Hva er det?»

Og han sa: «Det er ẹfa-målet* som kommer fram.» Og han sa videre: «Dette er deres utseende* på hele jorden.»* 7 Og se, det runde blylokket ble løftet, og det var en kvinne som satt midt i ẹfaen. 8 Da sa han: «Dette er Ondskapen.» Han kastet henne så tilbake i ẹfaens midte+ og kastet deretter blyloddet over åpningen.

9 Da løftet jeg mine øyne og så, og se, to kvinner kom fram, og vinden* var i deres vinger. Og de hadde vinger som storkens vinger. Og de løftet etter hvert opp ẹfaen mellom jorden og himlene. 10 Jeg sa derfor til engelen som talte med meg: «Hvor fører de ẹfaen hen?»

11 Han sa da til meg: «Bort for å bygge+ et hus for henne i Sịnears* land;+ og det skal bli grunnfestet, og hun skal settes ned der på sitt rette sted.»

6 Deretter løftet jeg igjen mine øyne og så; og se, fire vogner kom fram mellom to fjell, og fjellene var kobberfjell. 2 For den første vognen var det røde hester+ og for den andre vognen svarte hester.+ 3 Og for den tredje vognen var det hvite hester+ og for den fjerde vognen flekkete, skimlete hester.+

4 Så tok jeg til orde og sa til engelen* som talte med meg: «Hva er dette, herre?»*+

5 Engelen svarte da og sa til meg: «Dette er himlenes fire ånder*+ som drar ut+ etter at de har stilt seg opp foran hele jordens Herre.*+ 6 Når det gjelder den* med de svarte hestene, så drar de ut til landet i nord;+ og de hvite skal dra ut til landet bak havet;* og de flekkete skal dra ut til landet i sør.*+ 7 Og når det gjelder de skimlete,+ skal de dra ut og stadig søke hvor de skal dra hen, for å dra omkring på jorden.»+ Så sa han: «Gå, dra omkring på jorden.» Og de* begynte å dra omkring på jorden.

8 Han ropte så til meg og talte til meg, idet han sa: «Se, de som drar ut til landet i nord, er de som har fått Jehovas ånd*+ til å hvile i landet i nord.»+

9 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 10 «Ta imot noe fra de landflyktige,+ ja fra Hẹldai og fra Tobịja og fra Jedạja; og du skal selv komme på den dagen, og du skal gå inn i Josjịas, Sefạnjas sønns,+ hus sammen med disse som er kommet fra Babylon.* 11 Og du skal ta sølv og gull og lage en prektig krone*+ og sette den på øverstepresten Josvas,*+ Jehọsadaks sønns, hode. 12 Og du skal si til ham:

’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Her er den mann*+ som har navnet Spire.*+ Og fra sitt sted skal han spire fram, og han skal visselig bygge Jehovas tempel.*+ 13 Ja, han er den som skal bygge Jehovas tempel, og det er han som skal bære verdigheten;+ og han skal sette seg og herske på sin trone, og han skal bli prest på sin trone,+ og freds råd+ skal vise seg å være mellom de to. 14 Og den prektige kronen* skal komme til å tilhøre Hẹlem* og Tobịja og Jedạja+ og Hen,* Sefạnjas sønn, som et minne+ i Jehovas tempel. 15 Og de som er langt borte, skal komme og skal med sikkerhet bygge på Jehovas tempel.»+ Og dere skal sannelig erkjenne at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til dere.+ Og det skal skje — hvis dere virkelig lytter til Jehova DERES Guds røst.’»+

7 Videre skjedde det i kong Dareios’+ fjerde år at Jehovas ord kom til Sakạrja, på den fjerde dagen i den niende måneden, det vil si i kịslev.*+ 2 Og Betel sendte så Sarẹser og Rẹgem-Mẹlek og hans menn* for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt,+ 3 og de sa til prestene+ som tilhørte hærstyrkenes Jehovas hus, og til profetene, ja, de sa: «Skal jeg gråte i den femte+ måneden, idet jeg avholder meg fra mat,* slik som jeg har gjort i så mange år?»+

4 Og hærstyrkenes Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 5 «Si til alt landets folk* og til prestene: ’Når dere fastet+ og det ble holdt klage i den femte måneden og i den sjuende+ måneden, og det i sytti år,+ var det da virkelig for meg dere fastet?+ 6 Og når dere spiste, og når dere drakk, var det da ikke dere som spiste, og var det ikke dere som drakk? 7 Burde dere ikke adlyde de ord+ som Jehova ropte ut ved de tidligere profeter,+ mens Jerusalem ennå var bebodd og sorgløs, med sine byer rundt omkring seg, og mens Nẹgev*+ og Sjefẹla*+ var bebodd?’»

8 Og Jehovas ord fortsatte å komme til Sakạrja, og det lød: 9 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’DØM med sann rettferdighet,*+ og vis hverandre kjærlig godhet*+ og gjør barmhjertighetsgjerninger+ mot hverandre; 10 og bedra ikke enken+ eller den farløse gutt,+ ikke den fastboende utlending+ eller den nødstilte,+ og tenk ikke ut noe ondt mot hverandre i DERES hjerter.’+ 11 Men de nektet stadig å gi akt,+ og de fortsatte å sette en gjenstridig skulder imot,+ og sine ører gjorde de for uimottagelige til å høre.+ 12 Og sitt hjerte+ gjorde de til en smergelstein* for ikke å adlyde loven+ og de ord hærstyrkenes Jehova sendte ved sin ånd,+ gjennom de tidligere profeter,+ slik at harmen hos hærstyrkenes Jehova ble stor.»+

13 «’Og så skjedde det at akkurat som han ropte og de ikke lyttet,+ så ropte de gang på gang, og jeg lyttet ikke,’+ har hærstyrkenes Jehova sagt. 14 ’Og som ved en storm slynget jeg dem så ut blant alle de nasjoner+ som de før ikke kjente;+ og landet er blitt latt øde etter dem, og ingen drar gjennom det, og ingen vender tilbake til det;+ og de begynte å gjøre det attråverdige landet+ til noe en forferdes over.’»

8 Og hærstyrkenes Jehovas ord fortsatte å komme, og det lød: 2 «Dette er hva hærstyrkenes+ Jehova har sagt: ’Jeg vil være nidkjær for Sion med stor nidkjærhet,+ og med stort raseri+ vil jeg være nidkjær for henne.’»

3 «Dette er hva Jehova har sagt: ’Jeg vil vende tilbake til Sion+ og bo i Jerusalems midte;+ og Jerusalem skal visselig bli kalt sannferdighetens by,*+ og hærstyrkenes Jehovas fjell+ det hellige fjell.’»+

4 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Det vil igjen sitte gamle menn og gamle kvinner på torgene i Jerusalem,+ ja enhver med sin stav+ i hånden på grunn av sine mange dager. 5 Og torgene i byen skal være fylt med gutter og piker, som leker på torgene der.’»+

6 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Selv om det skulle synes for vanskelig* i deres øyne som er igjen av dette folket i de dager, skulle det da også synes for vanskelig i mine øyne?’*+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.»

7 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Se, jeg frelser mitt folk fra soloppgangens land og fra solnedgangens land.+ 8 Og jeg skal visselig føre dem inn, og de skal bo i Jerusalems midte;+ og de skal bli mitt folk,+ og jeg — jeg skal bli* deres Gud i sannferdighet og i rettferdighet.’»+

9 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’La DERES hender være sterke,+ dere som i disse dager hører disse ord fra profetenes munn,+ på den dag da grunnvollen til hærstyrkenes Jehovas hus ble lagt, for at templet skulle bygges.+ 10 For før de dager ble det ikke noen lønn til mennesker;*+ og når det gjaldt lønn til husdyr, så fantes det ikke noe slikt;* og for den som gikk ut, og for den som kom inn, var det ingen fred på grunn av motstanderen,*+ for jeg drev stadig alle mennesker mot hverandre.’+

11 ’Men nå skal jeg ikke være som i de tidligere dager mot dem som er igjen av dette folk,’+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn. 12 ’For der skal fredens sæd være;+ vinranken skal gi sin frukt,+ og jorden skal gi sin grøde,+ og himlene skal gi sin dugg;+ og jeg skal visselig la dem som er igjen+ av dette folk, ta alt dette i arv.+ 13 Og det skal skje at akkurat som dere, Judas hus og Israels hus, ble en forbannelse blant nasjonene,+ så skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse.+ Vær ikke redde.+ Måtte DERES hender være sterke.’+

14 For dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’«Akkurat som jeg hadde i sinne å bringe ulykke over dere fordi DERES forfedre gjorde meg harm,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt, «og jeg ikke følte beklagelse,+ 15 så vil jeg i disse dager igjen ha i sinne å handle vel mot Jerusalem og mot Judas hus.+ Vær ikke redde.»’+

16 ’Dette er de ting dere skal gjøre:+ Tal sannhet med hverandre.*+ Døm med sannhet og med fredens dom i DERES porter.+ 17 Og tenk ikke ut ulykke mot hverandre i DERES hjerter,+ og elsk ikke noen falsk ed,+ for alt dette er noe jeg har hatet,’+ lyder Jehovas utsagn.»

18 Og hærstyrkenes Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 19 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Fasten i den fjerde+ måneden og fasten i den femte+ måneden og fasten i den sjuende+ måneden og fasten i den tiende+ måneden kommer for Judas hus til å bli til jubel og til fryd og til gode festtider.+ Så elsk da sannhet og fred.’+

20 Dette er hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: ’Igjen skal det skje at folk og mange byers innbyggere skal komme;+ 21 og innbyggerne i den ene byen skal i sannhet gå til dem i den andre og si: «La oss med iver gå+ for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt+ og for å søke hærstyrkenes Jehova. Jeg for min del vil også gå.»+ 22 Og mange folk og mektige nasjoner skal visselig komme for å søke hærstyrkenes Jehova i Jerusalem+ og for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt.’

23 Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’I de dager skal det skje at ti menn* av alle språk* blant nasjonene+ skal gripe fatt,+ ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann* som er jøde,*+ og si: «Vi vil gå med dere,+ for vi har hørt at Gud* er med dere.»’»+

9 Et utsagn:+ «Jehovas* ord er imot Hạdraks land, og i Damaskus+ slår det seg ned; for Jehova* holder øye med mennesker av jord+ og med alle Israels stammer. 2 Også Hạmat+ grenser til henne; Tỵrus+ og Sịdon,+ for hun er meget vis.+ 3 Og Tỵrus gikk i gang med å bygge seg en festningsvoll og å hope opp sølv som støv og gull* som sølen i gatene.+ 4 Se, Jehova* selv skal frata henne hennes eiendom, og i havet skal han visselig styrte hennes militære styrke;+ og i ilden skal hun selv bli fortært.+ 5 Ạsjkalon skal se det og frykte; og når det gjelder Gạza, skal også hun kjenne voldsomme smerter; likeså Ẹkron,+ for det håp hun har sett hen til,+ skal bli til skamme. Og en konge skal sannelig forsvinne fra Gạza, og Ạsjkalon skal ikke være bebodd.+ 6 Og en uekte+ sønn skal i virkeligheten slå seg ned i Ạsjdod,+ og jeg skal i sannhet utrydde filisterens stolthet.+ 7 Og jeg vil fjerne hans blodige ting fra hans munn og hans avskyeligheter fra hans tenner,+ og han selv skal visselig også bli latt tilbake for vår Gud;* og han skal bli som en sjeik*+ i Juda,+ og Ẹkron som en jebusitt.+ 8 Og jeg vil slå leir som en forpost for mitt hus,+ slik at ingen drar igjennom og ingen vender tilbake; og ingen arbeidsfogd skal mer dra gjennom dem,+ for nå har jeg sett det med egne øyne.+

9 Gled deg storlig, Sions datter.*+ Rop i triumf,+ Jerusalems datter.* Se, din konge+ kommer til deg.+ Han er rettferdig, ja frelst*+ — ydmyk*+ og ridende på et esel, ja på et fullvoksent dyr, en eselhoppes* sønn.+ 10 Og jeg skal i sannhet utrydde* stridsvognen av Ẹfraim og hesten av Jerusalem.+ Og stridsbuen+ skal utryddes. Og han skal virkelig tale fred til nasjonene;+ og hans herredømme skal være fra hav til hav og fra Elven* til jordens ender.*+

11 Og du, kvinne,* ved din* pakts blod+ vil jeg sende dine fanger+ ut av den dype grop, hvor det ikke er vann.

12 Vend tilbake til borgen,*+ dere håpets fanger.*+

Jeg kunngjør også i dag: ’Jeg skal gi deg, kvinne,* en dobbelt del* til gjengjeld.+ 13 For jeg vil trå Juda som min bue.* På buen vil jeg legge Ẹfraim, og jeg vil vekke* dine sønner,+ Sion, mot dine sønner, Hellas,*+ og jeg vil gjøre deg* til en veldig manns* sverd.’+ 14 Og over dem skal Jehova selv vise seg,+ og hans pil skal visselig fare ut som lynet.+ Og i hornet* skal Den Suverene Herre Jehova selv blåse,+ og han skal visselig dra fram i stormene fra sør.*+ 15 Det er hærstyrkenes Jehova som skal forsvare dem, og de skal visselig fortære+ og undertvinge slyngesteinene. Og de skal sannelig drikke+ — larme — som om det var vin; og de skal i virkeligheten fylles som skålen, som alterets hjørner.+

16 Og Jehova deres Gud* skal i sannhet frelse dem+ på den dagen som sitt folks hjord;+ for de skal være som steinene i et diadem som funkler over hans* jord.+ 17 For hvor stor er ikke hans godhet,+ og likeså hans skjønnhet!+ På grunn av korn vil de unge menn trives, og jomfruene på grunn av ny vin.»+

10 «BE Jehova om regn+ i vårregnets tid,+ ja Jehova, han som danner uværsskyer+ og gir folk skyllregn,+ han som gir planter på marken til enhver.+ 2 For tẹrafim-bildene+ har talt det som er mystisk;* og spåmennene har i syner sett løgn,+ og det er verdiløse drømmer de stadig framholder, og forgjeves forsøker de å trøste.+ Derfor skal de i sannhet dra bort som en hjord;+ de skal komme i nød, fordi det ikke er noen hyrde.+

3 Mot hyrdene er min vrede blitt opptent,+ og de geitlignende lederne+ skal jeg kreve til regnskap;+ for hærstyrkenes Jehova har vendt sin oppmerksomhet mot sin flokk,+ Judas hus, og har gjort dem lik sin verdighets hest+ i striden. 4 Fra ham kommer den ledende mann,*+ fra ham kommer den støttende hersker,*+ fra ham kommer stridsbuen;+ fra ham utgår enhver arbeidsfogd+ — alle sammen. 5 Og de skal bli som veldige menn+ som tramper i sølen i gatene i striden.+ Og de skal innlate seg i strid, for Jehova er med dem;+ og de som rir hestene, skal bli til skamme.+ 6 Og jeg vil gjøre Judas hus overlegent, og Josefs hus skal jeg frelse.+ Og jeg vil gi dem et sted å bo,* for jeg vil vise dem barmhjertighet;+ og de skal bli lik dem som jeg ikke hadde forkastet;+ for jeg er Jehova deres Gud,* og jeg skal svare dem.+ 7 Og de som er av Ẹfraim, skal bli som en veldig mann,+ og deres hjerte skal fryde seg som av vin.+ Og deres egne sønner skal se det og i sannhet fryde seg;+ deres hjerte skal glede seg i Jehova.+

8 ’Jeg vil plystre+ på dem og samle dem; for jeg skal visselig løskjøpe+ dem, og de skal bli mange, liksom de som er blitt mange.+ 9 Og jeg skal spre dem som såkorn blant folkene,+ og på de fjerne steder skal de komme meg i hu;+ og de skal livne til sammen med sine sønner og vende tilbake.+ 10 Og jeg skal føre dem tilbake fra Egypts land,+ og fra Assyria skal jeg samle dem,+ og til Gịleads+ og Libanons land skal jeg føre dem, og det vil ikke finnes plass for dem.+ 11 Og han skal gå gjennom havet med trengsel,+ og i havet skal han slå bølgene ned,+ og alle Nilens dyp* skal tørke ut.+ Og Assyrias stolthet skal styrtes ned,+ og selv Egypts septer+ skal vike.+ 12 Og jeg vil gjøre dem overlegne i Jehova,+ og i hans navn skal de vandre,’+ lyder Jehovas utsagn.»

11 «Lukk opp dine dører, Libanon,+ slik at en ild kan fortære dine sedrer.+ 2 Hyl, einertre, for sederen har falt, for selv de majestetiske er blitt herjet!+ Hyl, dere Bạsjans store trær, for den ugjennomtrengelige* skog har falt over ende!+ 3 Hør! Hyrder hyler,+ for deres majestet er blitt herjet.+ Hør! Ungløver med manke brøler, for de stolte krattene* langs Jordan er blitt herjet.+

4 Dette er hva Jehova min Gud* har sagt: ’Gjet den hjord som er bestemt til å slaktes,+ 5 dem hvis kjøpere gikk i gang med å slakte+ dem uten at de er blitt regnet for skyldige.+ Og de som selger+ dem, sier: «Jehova være velsignet, mens jeg skal vinne rikdom.»+ Og deres egne hyrder viser ikke noen medynk med dem.’+

6 ’For jeg skal ikke mer vise medynk med landets innbyggere,’+ lyder Jehovas utsagn. ’Men se, jeg lar menneskene* falle, enhver i sin venns hånd*+ og i sin konges hånd;+ og de skal sannelig knuse landet, og jeg skal ikke utfri dem* av deres hånd.’»+

7 Og jeg gikk i gang med å gjete den hjord+ som var bestemt til å slaktes,+ for DERES skyld, dere hjordens nødstilte.*+ Så tok jeg meg to staver.+ Den ene kalte jeg Liflighet,+ og den andre kalte jeg Forbund,*+ og jeg begynte å gjete hjorden. 8 Og til slutt utslettet jeg tre hyrder på én månemåned,+ ettersom min sjel etter hvert mistet tålmodigheten med dem,+ og deres sjel følte også vemmelse ved meg. 9 Til slutt sa jeg: «Jeg kommer ikke til å fortsette å gjete dere.*+ La den som er døende, dø. Og la den som er i ferd med å bli utslettet, bli utslettet.+ Og la dem som er igjen, fortære hverandres kjøtt.»+ 10 Så tok jeg min stav Liflighet+ og hogg den i stykker,+ for å bryte min pakt, som jeg hadde sluttet med alle folkene.+ 11 Og den ble brutt på den dagen, og hjordens nødstilte,*+ som gav akt+ på meg, fikk på denne måten vite at det var Jehovas ord.

12 Deretter sa jeg til dem:* «Hvis det er godt i DERES øyne,+ så gi meg min lønn; men hvis ikke, så la det være.» Og de betalte* da min lønn, tretti sølvstykker.+

13 Da sa Jehova til meg: «Kast den inn i skattkammeret*+ — den majestetiske verdien som jeg er blitt verdsatt til fra deres synspunkt.»+ Jeg tok derfor de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i skattkammeret i Jehovas hus.+

14 Så hogg jeg i stykker min andre stav, Forbund,+ for å bryte brorskapet+ mellom Juda og Israel.+

15 Og Jehova sa videre til meg: «Ta deg også en udugelig hyrdes+ redskaper. 16 For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet.+ De sauer* som holder på å bli utslettet, kommer han ikke til å gi akt på.+ Den unge kommer han ikke til å lete etter, og den sau som har brukket noe, kommer han ikke til å helbrede.+ Den som holder seg oppreist,* kommer han ikke til å sørge for mat til, og den fetes kjøtt kommer han til å spise,+ og sauenes* klover kommer han til å rive av.+ 17 Ve min verdiløse hyrde,+ som forlater hjorden!+ Et sverd skal være over hans arm og over hans høyre øye. Hans arm skal visselig tørke inn,+ og hans høyre øye skal visselig bli svakt.»

12 Et utsagn:

«Jehovas ord angående Israel,» lyder Jehovas utsagn, han som spenner ut himlene+ og legger jordens grunnvoll+ og former menneskets ånd*+ i hans indre. 2 «Se, jeg gjør Jerusalem+ til en skål som får alle folkene rundt omkring til å rave;+ også mot Juda skal han komme til å være under beleiringen, endog mot Jerusalem.+ 3 Og det skal skje på den dagen+ at jeg skal gjøre Jerusalem til en byrdefull stein+ for alle folkene. Alle som løfter på den, skal i sannhet skrape seg stygt opp; og mot henne skal visselig alle jordens nasjoner være samlet.+ 4 På den dagen,»+ lyder Jehovas utsagn, «skal jeg slå hver hest+ med forvirring og dens rytter med vanvidd;+ og over Judas hus skal jeg åpne mine øyne,+ og enhver hest blant folkene skal jeg slå med blindhet. 5 Og Judas sjeiker+ skal sannelig si i sitt hjerte: ’Jerusalems innbyggere er en styrke for meg ved hærstyrkenes Jehova, deres Gud.’*+ 6 På den dagen skal jeg gjøre Judas sjeiker lik et ildbekken blant trærne+ og lik en brennende fakkel i en skår* med nyskåret korn,+ og de skal fortære alle folkene rundt omkring,+ til høyre og til venstre; og Jerusalem skal igjen være bebodd på sitt eget sted, i Jerusalem.+

7 Og Jehova skal visselig frelse Judas telt først, for at ikke Davids hus’ skjønnhet og Jerusalems innbyggeres skjønnhet skal bli for stor over Juda. 8 På den dagen skal Jehova være et forsvar rundt Jerusalems innbyggere;+ og den som snubler blant dem, skal på den dagen bli som David,+ og Davids hus som Gud,*+ som Jehovas engel foran dem.+ 9 Og det skal skje på den dagen at jeg skal søke en anledning til å tilintetgjøre alle de nasjoner som kommer mot Jerusalem.+

10 Og jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere velviljens og de inntrengende bønners+ ånd,*+ og de skal i sannhet se hen til ham som* de har gjennomboret,+ og de skal i sannhet holde klage over ham, som klagen over en eneste sønn; og det skal være bitter veklage over ham, som bitter veklage over den førstefødte sønn.+ 11 På den dagen skal klagen i Jerusalem være stor, som klagen i Hadadrịmmon på Megịddos* dalslette.+ 12 Og landet* skal visselig holde klage,+ hver slekt for seg;* Davids hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg;+ Nạtans+ hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg; 13 Levis+ hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg; sjime’ittenes+ slekt for seg, og deres kvinner for seg; 14 alle slekter som er tilbake, hver slekt for seg, og deres kvinner for seg.+

13 På den dagen+ vil det være en brønn+ som er åpnet for Davids hus og for Jerusalems innbyggere, med tanke på synd+ og med tanke på det som er avskyelig.+

2 Og det skal skje på den dagen,» lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, «at jeg skal utslette avgudenes navn fra landet,+ og de vil ikke mer bli husket;* også profetene+ og urenhetens ånd* skal jeg fjerne fra landet.+ 3 Og det skal skje at hvis en mann* fortsatt profeterer, så skal hans far og hans mor, de som var årsak til at han ble født, si til ham: ’Du skal ikke leve, for løgn er hva du har talt i Jehovas navn.’ Og hans far og hans mor, de som var årsak til at han ble født, skal gjennombore ham på grunn av hans profetering.+

4 Og det skal skje på den dagen at profetene skal skamme seg,+ enhver over sitt syn når han profeterer; og de skal ikke bære en embetsdrakt av hår+ i den hensikt å bedra. 5 Og han skal visselig si: ’Jeg er ikke noen profet. Jeg er en mann* som dyrker jorden, for et menneske* kjøpte meg fra min ungdom av.’ 6 Og en skal si til ham: ’Hva er det for sår* du har på din kropp mellom dine hender?’ Og han vil måtte si: ’Det er de som jeg ble tilføyd* i huset til dem som har elsket meg inderlig.’»

7 «Sverd, våkn opp mot min hyrde,+ ja mot den sunne og sterke mann som er min medarbeider,»+ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn. «Slå hyrden,+ og la hjorden bli spredt;+ og jeg skal visselig la min hånd vende tilbake over dem som er ubetydelige.»*+

8 «Og det skal skje i hele landet,»* lyder Jehovas utsagn, «at to deler i det skal bli avskåret og utånde;+ og hva den tredje delen angår, skal den bli latt tilbake i det.+ 9 Og jeg skal visselig føre den tredje delen gjennom ilden;+ og jeg skal virkelig lutre dem som en lutrer sølv,+ og prøve dem som en prøver gull.+ Den for sin del skal påkalle mitt navn, og jeg for min del vil svare den.+ Jeg vil si: ’Det er mitt folk’,+ og den på sin side skal si: ’Jehova er min Gud.’»+

14 «Se, det kommer en dag som tilhører Jehova,+ og byttet som er tatt fra deg,* skal visselig bli delt ut i din midte. 2 Og jeg skal sannelig samle alle nasjonene til krig+ mot Jerusalem; og byen kommer virkelig til å bli inntatt+ og husene plyndret, og kvinnene kommer til å bli voldtatt.+ Og halve byen må gå i landflyktighet;+ men de som er igjen* av folket,+ de skal ikke bli avskåret fra byen.+

3 Og Jehova kommer sannelig til å dra ut og føre krig mot disse nasjonene+ som på sin krigførings dag, på kampens dag.+ 4 Og hans føtter kommer på den dagen virkelig til å stå på oliventrærnes fjell,* som ligger foran Jerusalem, i øst;+ og oliventrærnes fjell+ skal revne på midten,+ fra soloppgangen og mot vest.* Det vil være en meget stor dal der; og halvparten av fjellet skal i virkeligheten bli flyttet mot nord, og halvparten mot sør.* 5 Og dere kommer sannelig til å flykte til mine fjells dal,+ for fjellenes dal kommer til å nå helt til Ạsel.* Og dere vil bli nødt til å flykte, akkurat som dere flyktet på grunn av jordskjelvet i Juda-kongen Ussịas dager.+ Og Jehova min Gud skal visselig komme,+ og alle de hellige med ham.*+

6 Og på den dagen skal det vise seg at det ikke er noe dyrebart lys+ — ting kommer til å stivne.+ 7 Og det skal bli én dag som er kjent som Jehovas dag.+ Det kommer ikke til å være dag, og heller ikke natt;+ og det skal skje at det blir lyst ved kveldstid.+ 8 Og det skal skje på den dagen at levende vann+ skal gå ut fra Jerusalem,+ den ene halvdelen til havet i øst+ og den andre halvdelen til havet i vest.*+ Om sommeren og om vinteren* skal det skje.+ 9 Og Jehova skal bli konge over hele jorden.*+ På den dagen skal Jehova vise seg å være én,+ og hans navn ett.+

10 Hele landet vil bli forandret og bli som Ạraba,*+ fra Gẹba+ til Rịmmon,+ sør for* Jerusalem; og hun* skal heve seg og bli bebodd på sitt sted,+ fra Bẹnjamin-porten+ helt til Den første ports sted, helt til Hjørneporten, og fra Hạnanel-tårnet+ helt til kongens pressekar.* 11 Og folk skal visselig bo der; og det skal ikke mer forekomme noen bannlysing der som medfører tilintetgjørelse,+ og Jerusalem skal være bebodd i trygghet.+

12 Og dette vil vise seg å være den plage som Jehova skal la ramme alle de folk som gjør krigstjeneste mot Jerusalem:+ Kjøttet vil råtne på den enkelte mens han står på sine føtter,+ og hans øyne vil råtne i sine huler, og hans tunge vil råtne i hans munn.

13 Og det skal skje på den dagen at en forvirring fra Jehova skal bli vidt utbredt blant dem;+ og de skal gripe fatt, enhver i sin venns hånd, og hans hånd skal løftes mot hans venns hånd. 14 Også Juda skal føre krig i Jerusalem; og rikdommene til alle nasjonene rundt omkring skal visselig bli samlet — gull og sølv og klær i stor mengde.+

15 Og slik kommer plagen over hesten, muldyret, kamelen, eselhingsten og ethvert slag av husdyr som er i disse leirene, til å vise seg å være — som denne plagen.

16 Og det skal skje at alle som blir tilbake av alle de nasjoner som kommer mot Jerusalem,+ de skal også år etter år dra opp+ for å bøye seg for Kongen,+ hærstyrkenes Jehova,+ og for å feire løvhyttehøytiden.+ 17 Og det skal skje at hvis det er noen av jordens slekter+ som ikke drar opp+ til Jerusalem for å bøye seg for Kongen, hærstyrkenes Jehova, så skal ikke noe regnskyll komme over dem.+ 18 Og hvis Egypts slekt ikke drar opp og ikke kommer, så skal ikke noe regnskyll komme over dem heller. Den plage som Jehova lar ramme de nasjoner som ikke drar opp for å feire løvhyttehøytiden, skal komme.* 19 Ja, dette skal vise seg å være straffen for Egypts synd og synden til alle de nasjoner som ikke drar opp for å feire løvhyttehøytiden.+

20 På den dagen skal det stå+ på hestenes bjeller: ’Hellighet hører Jehova til!’+ Og grytene+ med vid åpning i Jehovas hus skal bli som skålene+ foran alteret.+ 21 Og hver gryte med vid åpning i Jerusalem og i Juda skal bli noe hellig som tilhører hærstyrkenes Jehova, og alle som ofrer, skal komme inn og ta av dem og koke i dem.+ Og det skal ikke mer være en kanaaneer*+ i hærstyrkenes Jehovas hus på den dagen.»+