Malaki*

1 Et utsagn:

Jehovas ord+ om Israel ved Malạki:*

2 «Jeg har elsket dere,»+ har Jehova sagt.

Og dere har sagt: «På hvilken måte har du elsket oss?»+

«Var ikke Esau Jakobs bror?»+ lyder Jehovas utsagn. «Men jeg elsket Jakob,+ 3 og Esau+ har jeg hatet; og til slutt gjorde jeg hans fjell til en ødslig ødemark+ og gav hans arv til ødemarkens sjakaler.»+

4 «Fordi Ẹdom* fortsetter å si: ’Vi er blitt ødelagt, men vi skal vende tilbake og bygge opp de herjede stedene’, er dette hva hærstyrkenes Jehova* har sagt: ’De — de skal bygge, men jeg for min del skal rive ned.+ Og folk skal visselig kalle dem «ondskapens område»* og «det folk som Jehova har fordømt+ til uavgrenset tid». 5 Og DERES egne øyne skal se det, og dere skal si: «Måtte Jehova bli opphøyd over Israels område.»’»+

6 «’En sønn ærer sin far+ og en tjener sin store herre.*+ Så hvis jeg er far,+ hvor er da den ære som tilkommer meg?+ Og hvis jeg er en Stor Herre, hvor er da frykten+ for meg?’ har hærstyrkenes Jehova sagt til dere, dere prester som forakter mitt navn.+

’Og dere har sagt: «På hvilken måte har vi foraktet ditt navn?»’

7 ’Ved å frambære besmittet brød på mitt alter.’+

’Og dere har sagt: «På hvilken måte har vi besmittet deg?»’

’Ved å si: «Jehovas bord+ er foraktelig.»+ 8 Og når dere frambærer et blindt dyr for å ofre det: «Det er ikke noe ondt.» Og når dere frambærer et halt eller et sykt dyr: «Det er ikke noe ondt.»’»+

«Jeg ber deg, før det fram for din stattholder. Kommer han til å synes om deg, eller kommer han til å ta vennlig imot deg?» har hærstyrkenes Jehova sagt.

9 «Og nå ber jeg dere: Gjør Guds* ansikt mildere stemt,+ så han kan vise oss sin gunst.+ Fra DERES hånd er dette kommet. Kommer han til å ta vennlig imot noen av dere?» har hærstyrkenes Jehova sagt.

10 «Og hvem blant dere vil stenge dørene?+ Og dere vil ikke tenne ild på mitt alter — for intet.+ Jeg har ikke behag i dere,» har hærstyrkenes Jehova sagt, «og offergaven fra DERES hånd synes jeg ikke om.»+

11 «For fra solens oppgang like til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant nasjonene,+ og på hvert sted vil offerrøyk+ bli frambrakt, vil en gave bli frambåret for mitt navn, ja en ren gave;+ for mitt navn skal bli stort blant nasjonene,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt.

12 «Men dere vanhelliger+ meg* ved å si: ’Jehovas* bord er besmittet, og dets frukt — dets mat — er foraktelig.’+ 13 Og dere har sagt: ’Se, noe så trettende!’,+ og dere har gjort så en fnyser av det,»* har hærstyrkenes Jehova sagt. «Og dere har kommet med noe som er revet bort, og med det halte og det syke;+ ja, dere har kommet med det som gave. Kan jeg finne behag i dette av DERES hånd?»+ har Jehova sagt.

14 «Og forbannet være den som handler på en slu måte når det i hans flokk finnes et hanndyr og han avlegger et løfte, men ofrer et ødelagt dyr til Jehova.*+ For jeg er en stor Konge,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt, «og mitt navn kommer til å inngyte frykt blant nasjonene.»+

2 «Og nå, dette påbud er til dere, prester.+ 2 Hvis dere ikke lytter,+ og hvis dere ikke legger dere på hjertet+ å gi mitt navn ære,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt, «da skal jeg visselig sende forbannelsen over dere,+ og jeg vil forbanne DERES velsignelser.+ Ja, jeg har til og med forbannet velsignelsen,* fordi dere ikke legger dere det på hjertet.»

3 «Se, på grunn av dere refser jeg den sæden som er sådd,+ og jeg vil spre møkk* på DERES ansikter, møkk fra DERES høytider; og noen skal likefram bære dere bort til den. 4 Og dere skal sannelig erkjenne at jeg har sendt dere dette påbud,+ for at min pakt+ med Levi* kan bestå,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt.

5 «Min pakt viste seg å være med ham, en pakt om liv og om fred,+ og hele tiden gav jeg ham dette, sammen med frykt. Og han fortsatte å frykte meg;+ ja, på grunn av mitt navn var han slått med skrekk.+ 6 Sannhets* lov viste seg å være i hans munn,+ og urettferdighet ble ikke funnet på hans lepper. I fred og i rettskaffenhet vandret han med meg,+ og mange var de som han omvendte fra misgjerning.+ 7 For en prests lepper bør bevare kunnskap, og loven bør folk søke fra hans munn;+ for han er hærstyrkenes Jehovas sendebud.*+

8 Men dere — dere har veket av fra veien.+ Dere har fått mange til å snuble i loven.+ Dere har ødelagt Levi-pakten,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt. 9 «Og jeg — jeg skal visselig gjøre dere til noe foraktet og fornedret for hele folket,+ fordi dere ikke holdt dere til mine veier, men viste partiskhet i forbindelse med loven.»+

10 «Er det ikke én far vi alle har?+ Er det ikke én Gud* som har skapt oss?+ Hvorfor handler vi da forrædersk mot hverandre,+ ved å vanhellige våre forfedres pakt?+ 11 Juda har handlet forrædersk, og noe vederstyggelig er blitt begått i Israel og i Jerusalem;+ for Juda har vanhelliget Jehovas hellighet,+ som Han har elsket, og han har tatt en fremmed guds* datter i eie som sin brud.+ 12 Jehova skal avskjære* enhver som gjør det,+ den som våker, og den som svarer, fra Jakobs telt, og den som frambærer en offergave+ til hærstyrkenes Jehova.»

13 «Og dette er det andre dere gjør, og som fører til at Jehovas alter dekkes med tårer, med gråt og sukk, så han ikke lenger vender seg mot offergaven eller finner behag i noe fra DERES hånd.+ 14 Og dere har sagt: ’Av hvilken grunn?’+ Av den grunn at Jehova selv har vitnet mellom deg og din ungdoms hustru,+ som du selv har handlet forrædersk imot, enda hun er din partner og din pakts hustru.+ 15 Og det var én som ikke gjorde det, for han hadde det som var igjen* av ånden. Og hva søkte denne ene? Guds* ætt.+ Og dere må vokte dere når det gjelder DERES ånd,+ og mot sin ungdoms hustru får ingen handle forrædersk.+ 16 For han har hatet* skilsmisse,»*+ har Jehova, Israels Gud, sagt, «likeså den som har tildekket sin kledning med vold,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt. «Og dere må vokte dere når det gjelder DERES ånd, og dere må ikke handle forrædersk.+

17 Dere har trettet Jehova med DERES ord,+ og dere har sagt: ’På hvilken måte har vi trettet ham?’ Ved å si: ’Enhver som handler ondt, er god i Jehovas øyne, og i slike har han funnet behag’,+ eller: ’Hvor er rettens Gud?’»*+

3 «Se, jeg sender mitt sendebud,*+ og han skal rydde vei foran meg.+ Og brått skal den sanne Herre,* som dere søker, komme til sitt tempel,*+ og paktens+ sendebud,*+ som dere har DERES lyst i.+ Se, han skal visselig komme,» har hærstyrkenes Jehova sagt.+

2 «Men hvem vil utholde den dagen han kommer,+ og hvem vil være den som står når han viser seg?+ For han kommer til å være som en lutrers ild+ og som tøyvaskeres lut.+ 3 Og han skal sitte som en som lutrer og renser sølv,+ og skal rense Levis* sønner;+ og han skal lutre dem som gull+ og som sølv, og for Jehova vil de i sannhet bli slike som frambærer en offergave+ i rettferdighet. 4 Og Judas og Jerusalems offergave vil virkelig være til behag for Jehova,+ som i fordums dager og som i fortidens år.+

5 Og jeg vil nærme meg dere til dommen,+ og jeg vil bli et hastig vitne+ mot trollmennene+ og mot ekteskapsbryterne*+ og mot dem som sverger falskt,+ og mot dem som handler bedragersk når det gjelder en lønnsarbeiders lønn,+ enken+ og den farløse gutten,+ og mot dem som avviser den fastboende utlendingen,+ og som ikke har fryktet meg,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt.

6 «For jeg er Jehova; jeg har ikke forandret meg.+ Og dere er Jakobs sønner; dere har ikke gått til grunne.+ 7 Fra DERES forfedres dager har dere veket av fra mine forordninger og har ikke overholdt dem.+ Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt.

Og dere har sagt: «På hvilken måte skal vi vende tilbake?»

8 «Skal et menneske av jord* røve fra Gud?* Men dere røver fra meg.»

Og dere har sagt: «På hvilken måte har vi røvet fra deg?»

«Ved tiendedelene* og ved bidragene. 9 Med forbannelsen forbanner+ dere meg,* og fra meg røver dere — hele nasjonen. 10 Bring alle tiendedelene+ inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus;+ og jeg ber dere, prøv meg i denne henseende,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt, «om jeg ikke skal åpne himlenes sluser for dere+ og tømme ut velsignelse over dere til det ikke lenger er noe behov.»*+

11 «Og for DERES skyld vil jeg refse den som fortærer,*+ og den skal ikke ødelegge jordens frukt for dere, og markens vinranke skal ikke være uten frukt for dere,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt.

12 «Og alle nasjonene skal sannelig prise dere lykkelige,+ for dere skal bli et land en har behag i,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt.

13 «Sterke har DERES ord vært mot meg,»+ har Jehova sagt.

Og dere har sagt: «Hva har vi talt med hverandre om mot deg?»+

14 «Dere har sagt: ’Det har ingen verdi å tjene Gud.+ Og hvilken vinning har vi av å ha oppfylt forpliktelsen overfor ham og av å ha gått nedslått omkring for hærstyrkenes Jehovas skyld?+ 15 Og nå priser vi de formastelige lykkelige.+ Ja, de som gjør det onde, er blitt bygd opp.+ Dessuten har de satt Gud* på prøve og slipper unna gang på gang.’»+

16 På den tid talte de som frykter Jehova,+ med hverandre, enhver med sin neste, og hele tiden gav Jehova akt og lyttet.+ Og det begynte å bli skrevet en minnebok* framfor ham+ for* dem som frykter Jehova, og for dem som tenker på hans navn.+

17 «Og de skal visselig bli mine,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt, «på den dag da jeg frambringer en spesiell eiendom.+ Og jeg vil vise medynk med dem, liksom en mann* viser medynk med sin sønn som tjener ham.+ 18 Og dere skal igjen se* forskjell på en rettferdig og en ond,+ på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham.»+

4 *«For se, dagen kommer, den som brenner som en ovn,+ og alle de formastelige og alle som gjør det onde, skal bli som halmstrå.+ Og dagen som kommer, skal visselig fortære dem,» har hærstyrkenes Jehova sagt, «så den lar verken rot eller gren bli igjen til dem.+ 2 Og over dere som frykter mitt navn, skal rettferdighets sol i sannhet stråle fram,+ med legedom i sine vinger;+ og dere kommer til å gå ut og stampe i bakken som gjøkalver.»+

3 «Og dere skal visselig trå de onde ned, for de skal bli som støv under DERES fotsåler på den dag da jeg griper inn,»+ har hærstyrkenes Jehova sagt.

4 «KOM i hu min tjener Moses’ lov, som jeg gav ham befaling om i Họreb angående hele Israel, ja forordninger og rettslige avgjørelser.*+

5 Se, jeg sender profeten Elịa*+ til dere før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.+ 6 Og han skal vende fedres hjerte til sønner og sønners hjerte til fedre, for at jeg ikke skal komme og slå jorden* ved å vie den til tilintetgjørelse.»*+

(Her slutter oversettelsen av De hebraiske og arameiske skrifter. Oversettelsen av De kristne greske skrifter følger.)