Ifølge Matteus*

1 Boken med den historiske beretning*+ om Jesus Kristus, Davids sønn,+ Abrahams sønn:+

17 Alle generasjonene fra Abraham til David var altså fjorten generasjoner, og fra David til bortførelsen til Babylon fjorten generasjoner, og fra bortførelsen til Babylon og til KRISTUS* fjorten generasjoner.

18 Men med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: På den tid da hans mor, Maria, var lovt bort til ekteskap+ med Josef, viste det seg, før de var blitt forent, at hun var gravid ved hellig ånd.+ 19 Men fordi Josef, hennes mann, var rettferdig og ikke ville stille henne offentlig til skue,+ hadde han i sinne å skille seg+ fra henne* i hemmelighet. 20 Men etter at han hadde tenkt over disse ting, se, da viste Jehovas* engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria, din hustru, hjem til deg, for det som er blitt avlet i henne, er ved hellig ånd.+ 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus,*+ for han skal frelse+ sitt folk+ fra deres synder.»+ 22 Men alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt av Jehova*+ gjennom hans profet,+ som sa: 23 «Se, jomfruen*+ skal bli gravid og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immạnuel»,*+ som oversatt betyr: «Med oss er Gud.»+

24 Josef våknet så opp av søvnen og gjorde som Jehovas* engel hadde pålagt ham, og han tok sin hustru hjem til seg. 25 Men han hadde ikke omgang+ med henne* før hun hadde født en sønn;+ og han gav ham navnet Jesus.+

2 Etter at Jesus var blitt født i Bẹtlehem+ i Judẹa i kong Herodes’* dager,+ se, da kom noen astrologer*+ fra østlige områder til Jerusalem 2 og sa: «Hvor er den jødenes konge+ som er født? For vi så hans stjerne+ da vi var i Østen,* og vi er kommet for å bøye oss ærbødig for ham.» 3 Da kong Herodes hørte dette, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham; 4 og da han hadde samlet alle folkets overprester og skriftlærde, begynte han å spørre dem ut om hvor KRISTUS* skulle bli født. 5 De sa til ham: «I Bẹtlehem+ i Judẹa; for slik er det blitt skrevet ved profeten: 6 ’Og du, Bẹtlehem*+ i Juda land, er slett ikke den ubetydeligste by blant Judas stattholdere;* for fra deg skal det komme en regent*+ som skal være hyrde+ for mitt folk, Israel.’»

7 Da kalte Herodes i hemmelighet astrologene til seg og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg; 8 og da han sendte dem til Bẹtlehem, sa han: «Dra og let nøye etter det lille barnet, og når dere har funnet det, så meld fra til meg, slik at også jeg kan komme og bøye meg ærbødig for det.»+ 9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted; og se, stjernen de hadde sett da de var i Østen,*+ gikk foran dem inntil den stanset over det stedet hvor det lille barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de glade, ja meget glade. 11 Og da de gikk inn i huset, så de det lille barnet hos moren, Maria, og de falt ned og bøyde seg ærbødig for det. De åpnet også for sine skatter og bar fram gaver til det: gull og virak og myrra. 12 Men fordi de i en drøm fikk en guddommelig advarsel+ om ikke å vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei tilbake til sitt land.

13 Etter at de hadde dratt bort, se, da viste Jehovas* engel+ seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta det lille barnet og moren og flykt til Egypt og bli der inntil jeg gir deg beskjed; for Herodes skal til å lete etter det lille barnet for å ta livet av det.» 14 Han stod da opp og tok med seg det lille barnet og moren om natten og drog til Egypt, 15 og han ble der inntil Herodes’ død, for at det skulle bli oppfylt,+ det som ble talt av Jehova* gjennom hans profet, som sa: «Fra Egypt+ kalte jeg min sønn.»

16 Da Herodes så at han var blitt narret av astrologene,* ble han grepet av et voldsomt raseri, og han sendte ut folk og lot alle gutter i Bẹtlehem og i alle dens distrikter utrydde, fra toårsalderen og derunder, i samsvar med den tid han hadde spurt astrologene nøye ut om.+ 17 Da ble det oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jeremia, som sa: 18 «En røst ble hørt i Rạma,+ gråt og stor klage; det var Rakel+ som gråt over sine barn, og hun ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.»

19 Da Herodes var død, se, da viste Jehovas* engel seg i en drøm+ for Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta det lille barnet og moren og dra av sted til Israels land, for de som søkte å ta det lille barnets sjel,* er døde.» 21 Han stod da opp og tok med seg det lille barnet og moren og drog inn i Israels land. 22 Men da han hørte at Arkelạus hersket som konge i Judẹa i sin fars, Herodes’, sted, ble han redd for å dra dit. Da han dessuten fikk en guddommelig advarsel i en drøm,+ drog han til Galilẹa-traktene+ 23 og kom og bosatte seg i en by som heter Nạsaret,*+ så det kunne bli oppfylt, det som ble talt gjennom profetene: «Han skal bli kalt en nasareer.»*+

3 I de dager kom døperen* Johannes*+ og forkynte* i Judẹas ødemark+ 2 og sa: «VIS anger,*+ for himlenes rike* er kommet nær.»+ 3 Det er i virkeligheten ham det ble talt om gjennom profeten Jesaja+ med disse ordene: «Hør! Det er en som roper i ødemarken: ’BERED+ Jehovas* vei! Gjør hans veier rette.’» 4 Men denne Johannes hadde klær av kamelhår+ og et lærbelte+ om hoftene; og hans mat var gresshopper+ og vill honning.+ 5 Da drog Jerusalem* og hele Judẹa og hele landet omkring Jordan ut til ham, 6 og folk ble døpt av ham i elven Jordan,+ idet de åpent bekjente sine synder.

7 Da han fikk se mange av fariseerne og saddukeerne+ komme til dåpen, sa han til dem: «Hoggormyngel,+ hvem har gitt dere et vink om å flykte fra den kommende vrede?+ 8 Så frambring da frukt som passer for anger;*+ 9 og tro ikke at dere kan si til dere selv: ’Vi har Abraham til far.’+ For jeg sier dere at Gud kan oppreise Abraham barn+ av disse steinene. 10 Øksen+ ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke frambringer god frukt, skal altså hogges ned+ og kastes på ilden.+ 11 Jeg for min del døper dere med* vann+ på grunn av DERES* anger;+ men han som kommer+ etter meg, er sterkere enn jeg, ja, jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene.+ Han skal døpe dere med hellig ånd*+ og med ild.+ 12 Han har sin kasteskovl i hånden, og han skal rense sin treskeplass fullstendig og samle sin hvete i forrådshuset,+ men agnene skal han brenne+ opp med en ild som ikke kan slokkes.»

13 Da kom Jesus fra Galilẹa+ til Jordan til Johannes for å bli døpt+ av ham. 14 Men denne forsøkte å hindre ham og sa: «Det er jeg som trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte ved å si til ham: «La det skje denne gangen, for på den måten passer det seg for oss å fullbyrde alt som er rettferdig.»+ Da hindret han ham ikke lenger. 16 Etter at Jesus var blitt døpt, kom han straks opp av vannet; og se, himlene ble åpnet,+ og han så Guds ånd dale ned som en due+ og komme over ham.+ 17 Se, det var også en røst+ fra himlene som sa: «Dette er min Sønn,+ den elskede,+ som jeg har godkjent.»+

4 Så ble Jesus av ånden ført opp i ødemarken+ for å bli fristet+ av Djevelen. 2 Etter at han så hadde fastet i førti dager og førti netter,+ følte han seg sulten. 3 Og Fristeren+ kom og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn,+ så si til disse steinene at de skal bli til brød.» 4 Men han svarte ved å si: «Det står skrevet: ’Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas* munn.’»+

5 Så tok Djevelen ham med seg inn i den hellige by,+ og han stilte ham på templets murkrans 6 og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned;+ for det står skrevet: ’Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, så du aldri skal støte din fot mot en stein.’»+ 7 Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: ’Du skal ikke sette Jehova* din Gud på prøve.’»+

8 Djevelen tok ham også med seg til et usedvanlig høyt fjell og viste ham alle verdens* riker+ og deres herlighet, 9 og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg+ hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.»+ 10 Da sa Jesus til ham: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ’Det er Jehova* din Gud du skal tilbe,+ og det er bare ham+ du skal yte hellig tjeneste.’»*+ 11 Da forlot Djevelen ham,+ og se, engler kom og begynte å tjene ham.+

12 Da han nå hørte at Johannes var blitt arrestert,+ drog han til Galilẹa.+ 13 Senere, etter at han hadde forlatt Nạsaret, kom han og bosatte seg i Kapẹrnaum+ ved sjøen i Sẹbulons og Nạftalis+ distrikter, 14 for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sa: 15 «Sẹbulons land og Nạftalis land, langs havveien, på den andre siden av Jordan, nasjonenes Galilẹa!+ 16 Det folk som satt i mørke,+ så et stort lys,+ og de som satt i et dødsskyggens land — lys+ steg opp over dem.»+ 17 Fra da av begynte Jesus å forkynne og si: «VIS anger,*+ for himlenes rike+ er kommet nær.»

18 Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han to brødre, Simon,+ som kalles Peter,+ og hans bror Andreas, som holdt på med å kaste et fiskegarn i sjøen, for de var fiskere. 19 Og han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 20 Straks forlot de garnene+ og fulgte ham. 21 Og da han gikk videre derfra, så han to andre+ som var brødre, Jakob, Sebedẹus’ sønn,+ og hans bror Johannes, i båten sammen med Sebedẹus, deres far, opptatt med å bøte garnene sine, og han kalte dem. 22 Straks forlot de båten og sin far og fulgte ham.

23 Så drog han omkring+ i hele Galilẹa+ og underviste i synagogene+ deres og forkynte det gode budskap* om riket* og leget all slags sykdom+ og all slags skrøpelighet blant folket. 24 Og ryktet om ham kom ut i hele Syria;+ og de kom til ham med alle som hadde det vondt+ og led av forskjellige sykdommer og plager, demonbesatte og epileptikere+ og lamme, og han leget dem. 25 Derfor fulgte store folkeskarer ham, fra Galilẹa+ og Dekạpolis* og Jerusalem+ og Judẹa og fra den andre siden av Jordan.

5 Da han så folkeskarene, gikk han opp i fjellet; og etter at han hadde satt seg ned, kom hans disipler til ham; 2 og han åpnet sin munn og begynte å undervise dem, idet han sa:

3 «Lykkelige* er de som er klar over sitt åndelige behov,*+ for himlenes rike hører dem til.+

4 Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.+

5 Lykkelige er de som har et mildt sinn,+ for de skal arve jorden.+

6 Lykkelige er de som hungrer og tørster+ etter rettferdighet, for de skal bli mettet.+

7 Lykkelige er de barmhjertige,+ for de skal bli vist barmhjertighet.

8 Lykkelige er de rene av hjertet,+ for de skal se Gud.+

9 Lykkelige er de fredsommelige,*+ for de skal bli kalt ’Guds sønner’.+

10 Lykkelige er de som er blitt forfulgt+ for rettferdighets skyld, for himlenes rike hører dem til.

11 Lykkelige er dere når folk håner+ dere og forfølger+ dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. 12 Fryd dere og hopp av glede,+ for DERES lønn+ er stor i himlene; slik forfulgte de jo profetene+ før dere.

13 Dere er jordens salt;+ men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal da dets salthet bli brakt tilbake? Det duger ikke lenger til annet enn å bli kastet ut+ for å bli tråkket på av menneskene.

14 Dere er verdens lys.+ En by kan ikke skjules når den ligger på et fjell. 15 En tenner ikke en lampe og setter den under målekurven,+ men på lampestaken, og den skinner på alle i huset. 16 På samme måte skal dere la DERES lys+ skinne for menneskene, så de kan se DERES gode gjerninger+ og gi ære+ til DERES Far, som er i himlene.

17 Tenk ikke at jeg er kommet for å tilintetgjøre Loven+ eller Profetene. Jeg er ikke kommet for å tilintetgjøre, men for å oppfylle;+ 18 for jeg sier dere i sannhet at snarere skal himmel og jord forsvinne+ enn at den minste bokstav eller en liten del av en bokstav på noen måte skal forsvinne fra Loven og ikke alt finne sted.+ 19 Derfor, enhver som bryter+ et av disse minste budene og lærer menneskene noe slikt, han skal kalles ’minst’ hva himlenes rike angår.+ Men hver den som gjør etter dem og lærer+ andre dem, han skal kalles ’stor’+ hva himlenes rike angår. 20 For jeg sier dere at hvis DERES rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes,+ skal dere slett ikke komme inn+ i himlenes rike.

21 Dere har hørt at det ble sagt til dem i gammel tid: ’Du skal ikke myrde;+ og enhver som begår et mord,+ skal stå til regnskap overfor domstolen.’+ 22 Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å være vred+ på sin bror, skal stå til regnskap+ overfor domstolen; og enhver som tiltaler sin bror med et ringeaktende skjellsord,* skal stå til regnskap overfor Den høyeste domstol;* mens enhver som sier: ’Din foraktelige dåre!’, skal være skyldig til* det brennende Gehẹnna.*+

23 Hvis du da bringer din gave til alteret+ og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg,+ 24 så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror,+ og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave.+

25 Vær rede til hurtig å forlike deg med den som stevner deg for retten, mens du er på vei dit sammen med ham, for da vil saksøkeren+ kanskje ikke overgi deg til dommeren og dommeren til rettsbetjenten og du bli kastet i fengsel. 26 Jeg sier deg det som det er: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt den siste mynt av svært liten verdi.*+

27 Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.’*+ 28 Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne+ for å nære lidenskap for henne,* har allerede begått ekteskapsbrudd+ med henne i sitt hjerte.+ 29 Hvis nå ditt høyre øye får deg til å snuble,* så riv det ut og kast det fra deg.+ For det er bedre for deg at du mister en av dine legemsdeler, enn at hele ditt legeme blir kastet+ i Gehẹnna. 30 Og hvis din høyre hånd får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg.+ For det er bedre for deg å miste en av dine legemsdeler enn at hele ditt legeme havner i Gehẹnna.

31 Det er dessuten blitt sagt: ’Enhver som skiller seg+ fra sin hustru, skal gi henne en skilsmisseattest.’+ 32 Men jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt,*+ utsetter henne for å begå ekteskapsbrudd,+ og enhver som gifter seg med en fraskilt* kvinne, begår ekteskapsbrudd.*+

33 Dere har også hørt at det ble sagt til dem i gammel tid: ’Du skal ikke sverge+ uten å holde din ed, men du skal innfri dine løfter til Jehova.’*+ 34 Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge+ i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone,+ 35 eller ved jorden, for den er hans føtters skammel,+ eller ved Jerusalem, for det er den store Konges by.+ 36 Du skal heller ikke sverge ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller svart. 37 La rett og slett DERES ord ja bety ja og DERES nei nei;+ for det som er ut over dette, er fra den onde.*+

38 Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Øye for øye og tann for tann.’+ 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som er ond,* men enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn,+ ham skal du også vende det andre til. 40 Og hvis noen vil gå til rettssak mot deg og ta underkledningen din i besittelse, så la ham også få ytterkledningen;+ 41 og hvis en myndighetsperson pålegger deg å gjøre tjeneste en mil,* så gå to mil med ham.+ 42 Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra en som vil låne rentefritt av deg.+

43 Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Du skal elske din neste+ og hate din fiende.’+ 44 Men jeg sier dere: Fortsett å elske DERES fiender+ og å be for dem som forfølger dere;+ 45 så dere kan vise at dere er sønner av DERES Far, som er i himlene,+ for han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.+ 46 For hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da?+ Gjør ikke også skatteoppkreverne det samme? 47 Og hvis dere bare hilser på DERES brødre, gjør dere vel da noe usedvanlig? Gjør ikke også folk av nasjonene det samme? 48 Dere skal derfor være fullkomne, slik som DERES himmelske Far er fullkommen.*+

6 Pass nøye på ikke å utøve DERES rettferdighet+ i menneskers påsyn, for å bli sett av dem; ellers vil dere ikke ha noen lønn hos DERES Far, som er i himlene. 2 Derfor, når du går for å gi barmhjertighetsgaver,+ blås da ikke i trompet+ foran deg, slik som hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Jeg sier dere i sannhet: De får nå fullt ut sin lønn. 3 Men du, når du gir barmhjertighetsgaver, la da ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør, 4 så dine barmhjertighetsgaver kan være i det skjulte; da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.+

5 Og når dere ber, skal dere ikke være som hyklerne; for de liker å stå og be+ i synagogene og på hjørnene av de brede gatene for å bli sett av mennesker.+ Jeg sier dere i sannhet: De får nå fullt ut sin lønn. 6 Men du, når du ber, gå da inn i ditt private rom,+ og når du har lukket døren, be da til din Far, som er i det skjulte;+ så skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg. 7 Men når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen,*+ slik som folk av nasjonene gjør, for de tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord. 8 Gjør dere derfor ikke lik dem, for Gud, DERES Far, vet hva dere trenger,+ allerede før dere ber ham.

9 Slik skal dere da be:+

’Vår Far i himlene, la ditt navn+ bli helliget.*+ 10 La ditt rike*+ komme. La din vilje+ skje, som i himmelen, så også på jorden.+ 11 Gi oss i dag vårt brød for denne dagen;+ 12 og tilgi* oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere.+ 13 Og før oss ikke inn i fristelse,+ men fri* oss fra den onde.’*+

14 For hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal DERES himmelske Far også tilgi dere;+ 15 men hvis dere ikke tilgir mennesker deres overtredelser, skal heller ikke DERES Far tilgi DERES overtredelser.+

16 Når dere faster,+ slutt da med å sette opp et sørgmodig ansikt, slik som hyklerne, for de gjør sitt ansikt stygt for at menneskene skal se at de faster.+ Jeg sier dere i sannhet: De får nå fullt ut sin lønn. 17 Men du, når du faster, gni da inn hodet med olje og vask ansiktet,+ 18 så ikke menneskene, men din Far, som er i det skjulte,+ kan se at du faster; da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.

19 Slutt med å samle dere skatter+ på jorden, hvor møll og rust fortærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. 20 Samle dere i stedet skatter i himmelen,+ hvor verken møll eller rust fortærer,+ og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

22 Øyet er legemets lampe.+ Hvis derfor ditt øye er klart,* vil hele ditt legeme være lyst; 23 men hvis ditt øye er ondt,*+ vil hele ditt legeme være mørkt. Hvis det lys som er i deg, i virkeligheten er mørke, hvor stort er ikke da dette mørket!+

24 Ingen kan være slave for to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre,+ eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.*+

25 Av denne grunn sier jeg dere: Slutt med å være bekymret+ for DERES sjel,* med hensyn til hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere.+ Betyr ikke sjelen mer enn maten og kroppen mer enn klærne?+ 26 Se oppmerksomt på himmelens fugler,+ for de sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; DERES himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de?+ 27 Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde?+ 28 Og hvorfor er dere bekymret når det gjelder klærne? Lær av liljene+ på marken, hvordan de vokser; de sliter ikke, og de spinner heller ikke; 29 men jeg sier dere at ikke engang Salomo+ i all sin herlighet var kledd som en av dem. 30 Når nå Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, skal han ikke da mye mer kle dere, dere med lite tro?+ 31 Vær derfor aldri bekymret+ og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ 32 For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. DERES himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette.+

33 Fortsett da å søke* først riket og hans rettferdighet,+ så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.+ 34 Vær derfor aldri bekymret for morgendagen,+ for morgendagen vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sitt eget onde.

7 Slutt med å dømme,+ for at dere ikke skal bli dømt; 2 for med den dom dere dømmer med, skal dere bli dømt;+ og med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere.*+ 3 Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye?+ 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ’La meg dra ut strået av øyet ditt’, når, se, det er en bjelke i ditt eget øye?+ 5 Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye, og så vil du se tydelig hvordan du kan dra strået ut av din brors øye.

6 Gi ikke det som er hellig, til hunder,+ og kast heller ikke DERES perler for svin, for at de ikke skal tråkke+ dem ned med føttene og snu seg om og rive dere opp.

7 Fortsett å be,+ og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på,+ og det skal bli lukket opp for dere. 8 For enhver som ber, han får,+ og enhver som leter, han finner, og enhver som banker på, skal det bli lukket opp for. 9 Hvilken mann blant dere er det vel som vil rekke sønnen sin+ en stein når han ber ham om brød? 10 Eller kanskje han ber om en fisk — da vil han vel ikke rekke ham en slange? 11 Når altså dere, enda dere er onde,+ vet å gi barna DERES gode gaver, hvor mye mer vil ikke da DERES Far, som er i himlene, gi gode ting+ til dem som ber ham!

12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere,+ skal også dere gjøre mot dem; det er i virkeligheten dette Loven og Profetene går ut på.+

13 Gå inn gjennom den trange port;+ for bred og vid er den vei som fører til tilintetgjørelsen,* og mange er de som går inn på den; 14 men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.+

15 Vær på vakt mot de falske profeter,+ som kommer til dere i saueham,+ men som innvendig er glupske ulver.+ 16 På deres frukter skal dere kjenne+ dem. En plukker vel ikke druer av torner* eller fikener av tistler?+ 17 På lignende måte frambringer hvert godt tre god frukt, mens hvert råttent tre frambringer verdiløs frukt;+ 18 et godt tre kan ikke bære verdiløs frukt, heller ikke kan et råttent tre frambringe god frukt. 19 Hvert tre som ikke frambringer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.+ 20 Dere skal altså kjenne disse menneskene på deres frukter.+

21 Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør+ min himmelske Fars vilje.+ 22 Mange skal si til meg på den dag: ’Herre, Herre,+ har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger* i ditt navn?’+ 23 Og likevel vil jeg da åpent erklære overfor dem: Jeg har aldri kjent dere!+ Gå bort fra meg, dere som øver lovløshet.+

24 Derfor, enhver som hører disse mine ord og gjør etter dem, kan sammenlignes med en klok mann, som bygde huset sitt på klippen.+ 25 Og regnet øste ned, og vannstrømmene kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset, men det styrtet ikke sammen, for det var grunnlagt på klippen. 26 Og enhver som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem,+ kan sammenlignes med en uforstandig mann,+ som bygde huset sitt på sanden. 27 Og regnet øste ned, og vannstrømmene kom, og vindene blåste og slo mot dette huset,+ og det styrtet sammen, og dets fall var stort.»+

28 Da nå Jesus hadde fullført disse uttalelsene, var folkeskarene slått av forundring+ over hans måte å undervise på; 29 for han underviste dem som en som hadde myndighet,+ og ikke som deres skriftlærde.

8 Etter at han var kommet ned fra fjellet, fulgte store folkeskarer ham. 2 Og se, en spedalsk+ kom bort og begynte å bøye seg ærbødig for ham og sa: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» 3 Og han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil. Bli ren.»+ Og straks ble han renset for sin spedalskhet.+ 4 Da sa Jesus til ham: «Se til at du ikke forteller det til noen,+ men gå og vis deg for presten+ og frambær den gave+ som Moses har fastsatt, for at det skal være et vitnesbyrd for dem.»

5 Da han gikk inn i Kapẹrnaum,+ kom en offiser* til ham og bønnfalt ham 6 og sa: «Herre, min tjener ligger lam i huset og har forferdelige smerter.»* 7 Han sa til ham: «Når jeg kommer dit, vil jeg lege ham.» 8 Offiseren svarte ved å si: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir min tjener helbredet. 9 For jeg er også en mann som er underlagt myndighet, og jeg har soldater under meg, og sier jeg til én: ’Gå!’,+ så går han, og til en annen: ’Kom!’, så kommer han, og til min slave: ’Gjør dette!’, så gjør han det.» 10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: «Jeg sier dere som sant er: Jeg har ikke funnet en så stor tro hos noen i Israel.+ 11 Men jeg sier dere at mange fra østlige områder og vestlige+ områder skal komme og legge seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike,+ 12 mens rikets sønner+ skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»*+ 13 Så sa Jesus til offiseren: «Gå. La det skje for deg slik som du har trodd.»+ Og tjeneren ble helbredet i samme stund.

14 Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han hans svigermor+ ligge syk med feber.+ 15 Da rørte han ved hånden hennes,+ og feberen forlot henne, og hun stod opp og begynte å tjene ham.+ 16 Men da det var blitt kveld,* kom folk til ham med mange demonbesatte; og han drev åndene ut med et ord, og han leget alle som hadde det vondt, 17 for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sa: «Han tok selv våre sykdommer og bar våre lidelser.»+

18 Da Jesus så en folkemengde omkring seg, gav han befaling om å dra over til den andre siden.+ 19 Og en skriftlærd kom bort og sa til ham: «Lærer, jeg vil følge deg hvor du enn går.»+ 20 Men Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen* har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.»+ 21 Så sa en annen av disiplene til ham: «Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far.» 22 Jesus sa til ham: «Fortsett å følge meg, og la de døde begrave sine døde.»+

23 Og da han gikk om bord i en båt,+ fulgte hans disipler med ham. 24 Men se, sjøen ble sterkt opprørt, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.+ 25 Og de kom og vekket+ ham og sa: «Herre, redd oss, vi holder på å omkomme!» 26 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere fryktsomme, dere med lite tro?»+ Så stod han opp og refset vindene og sjøen, og det ble helt stille.+ 27 Mennene ble da forbløffet og sa: «Hva slags menneske er dette,+ siden selv vindene og sjøen adlyder ham?»

28 Da han kom til den andre siden, til gadarẹnernes land,*+ var det to demonbesatte+ som kom imot ham fra minnegravene;* de var usedvanlig ville, så ingen våget å gå forbi på den veien. 29 Og se, de skrek og sa: «Hva har vi med deg å gjøre,* Guds Sønn?+ Er du kommet hit for å pine oss+ før den fastsatte tid?»+ 30 Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord på beite. 31 Da begynte demonene å bønnfalle ham og sa: «Hvis du driver oss ut, så send oss inn i svinehjorden.»+ 32 Da sa han til dem: «Gå!» De fór ut og gikk inn i svinene; og se, hele hjorden styrtet utfor stupet og ned i sjøen og døde i vannet.+ 33 Men gjeterne flyktet, drog inn i byen og fortalte alt sammen, også det som hadde skjedd med de demonbesatte. 34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus; og da de så ham, bad de ham inntrengende om å dra bort fra deres distrikter.+

9 Så gikk han om bord i båten, drog over til den andre siden og gikk inn i sin egen by.+ 2 Og se, de kom til ham med en lam mann som lå på en seng.+ Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Fatt mot, barn; dine synder er tilgitt.»+ 3 Og se, noen av de skriftlærde sa til seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»+ 4 Og Jesus, som kjente deres tanker,+ sa: «Hvorfor tenker dere ondt i DERES hjerter?+ 5 Hva er for eksempel lettest — å si: ’Dine synder er tilgitt’, eller å si: ’Stå opp og gå’?+ 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder+ —»; så sa han til den lamme: «Stå opp, ta din seng og gå hjem.»+ 7 Og han stod opp og gikk hjem. 8 Da folkeskarene så dette, ble de grepet av frykt, og de æret Gud,+ som hadde gitt mennesker slik myndighet.+

9 Mens Jesus så gikk videre derfra, fikk han se en mann ved navn Matteus som satt på skattekontoret, og han sa til ham: «Bli min etterfølger.»+ Da reiste han seg og fulgte ham.+ 10 Senere, mens Jesus lå til bords i huset,+ se, da kom mange skatteoppkrevere og syndere og begynte å ligge til bords sammen med ham og hans disipler. 11 Men da fariseerne så det, begynte de å si til hans disipler: «Hvorfor spiser DERES lærer sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 12 Han hørte det og sa: «De som er friske, trenger ikke lege,+ men det gjør de syke. 13 Gå derfor og lær hva dette betyr: ’Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’+ For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

14 Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Hvorfor pleier vi og fariseerne å faste, mens dine disipler ikke faster?»+ 15 Da sa Jesus til dem: «Brudgommens venner* har vel ingen grunn til å sørge så lenge brudgommen+ er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen skal bli tatt fra+ dem, og da skal de faste.+ 16 Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på en gammel ytterkledning; for dens fulle styrke ville rive den fra ytterkledningen, og riften ville bli verre.+ 17 En fyller heller ikke ny vin i gamle vinsekker; men hvis en gjør det, da sprenges vinsekkene, og vinen renner ut, og vinsekkene blir ødelagt.+ Men en fyller ny vin i nye vinsekker, og begge deler blir bevart.»+

18 Mens han fortalte dem disse ting, se, da begynte en viss styresmann+ som hadde nærmet seg, å bøye seg ærbødig for ham+ og sa: «Nå må min datter være død;+ men kom og legg din hånd på henne, så blir hun levende.»+

19 Da reiste Jesus seg og begynte å følge med ham; det gjorde også hans disipler. 20 Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år,+ nærmet seg bakfra og rørte ved frynsen* på ytterkledningen hans;+ 21 for hun sa stadig til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved ytterkledningen hans, blir jeg frisk.»*+ 22 Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Fatt mot, datter; din tro har gjort deg frisk.»*+ Og fra samme stund ble kvinnen frisk.+

23 Da Jesus nå kom inn i styresmannens hus+ og fikk se fløytespillerne og folkemengden i støyende forvirring,+ 24 begynte han å si: «Gå ut herfra, for den lille piken er ikke død, men hun sover.»+ Da begynte de å le hånlig av ham.+ 25 Så snart folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn og tok hånden hennes,+ og den lille piken stod opp.+ 26 Ryktet om dette spredte seg naturligvis i hele dette området.

27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn+ etter ham, og de ropte og sa: «Ha barmhjertighet med oss,+ Davids Sønn.» 28 Etter at Jesus hadde gått inn i huset, kom de blinde til ham, og han spurte dem: «Tror+ dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.» 29 Da rørte han ved øynene deres+ og sa: «La det gå dere etter DERES tro.» 30 Og deres øyne fikk syn. Og Jesus formante dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite det.»+ 31 Men etter at de var kommet ut, fortalte de dette om ham i hele dette området.+

32 Da de nå var i ferd med å gå, se, da kom noen til ham med en stum mann som var besatt av en demon;+ 33 og da demonen var blitt drevet ut, talte den stumme.+ Og folkeskarene ble forbløffet+ og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.» 34 Men fariseerne begynte å si: «Det er ved demonenes hersker han driver demonene ut.»+

35 Jesus la nå ut på en rundreise til alle byene og landsbyene og underviste i synagogene deres og forkynte* det gode budskap om riket og leget all slags sykdom og all slags skrøpelighet.+ 36 Da han så folkeskarene, følte han medlidenhet+ med dem, for de var flådd* og kastet omkring som sauer uten hyrde.+ 37 Da sa han til sine disipler: «Ja, høsten er stor, men arbeiderne få.+ 38 Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.»+

10 Så kalte han til seg sine tolv disipler og gav dem myndighet over urene ånder,+ til å drive dem ut og til å lege all slags sykdom og all slags skrøpelighet.

2 Dette er navnene på de tolv apostler:+ Først Simon, han som kalles Peter,*+ og hans bror Andreas;+ og Jakob, Sebedẹus’ sønn,+ og hans bror Johannes; 3 Filip og Bartolomẹus;*+ Tomas+ og Matteus,*+ skatteoppkreveren; Jakob, Alfẹus’ sønn,+ og Taddẹus;* 4 Simon Kananaios+ og Judas Iskạriot, som senere forrådte+ ham.

5 Disse tolv sendte Jesus ut, idet han gav dem disse instruksene:+ «Gå ikke ut på nasjonenes vei, og dra ikke inn i en samaritansk by;+ 6 men gå i stedet hele tiden til de bortkomne sauene av Israels hus.+ 7 Når dere går av sted, skal dere forkynne og si: ’Himlenes rike er kommet nær.’+ 8 Leg syke,+ oppreis døde, gjør spedalske rene, driv ut demoner. Dere har fått det for intet; gi det for intet.+ 9 Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobber til beltepungene DERES+ 10 eller en matpose til reisen eller to underkledninger* eller sandaler eller en stav; for arbeideren fortjener sin føde.+

11 I enhver by eller landsby dere kommer inn i, skal dere finne ut hvem som fortjener det, og bli der til dere drar.+ 12 Når dere kommer inn i huset, så hils på husstanden; 13 og hvis huset fortjener det, så la den fred dere ønsker det, komme over det;+ men hvis det ikke fortjener det, så la freden fra dere vende tilbake til dere. 14 Hvor noen ikke tar imot dere eller hører på DERES ord, rist da støvet av DERES føtter når dere går ut av det huset eller den byen.+ 15 Jeg sier dere i sannhet: Det skal bli mer utholdelig for Sodọmas+ og Gomọrras land på Dommens dag enn for den byen.+

16 Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver;+ vis dere derfor å være forsiktige som slanger+ og likevel uskyldige som duer.+ 17 Vær på vakt mot menneskene;+ for de skal overgi dere til lokale domstoler,*+ og de skal piske+ dere i sine synagoger.+ 18 Ja, dere skal bli slept fram for stattholdere og konger+ for min skyld, til et vitnesbyrd*+ for dem og nasjonene. 19 Men når de overgir dere, bli da ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal tale; for det dere skal si, vil bli gitt dere i samme stund;+ 20 for det er ikke bare dere som taler, men det er DERES Fars ånd som taler gjennom dere.+ 21 Dessuten skal bror+ overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.+ 22 Og dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld;+ men den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.+ 23 Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen;+ for jeg sier dere i sannhet: Dere skal slett ikke bli ferdige med Israels byer+ før Menneskesønnen kommer.+

24 En disippel står ikke over sin lærer, heller ikke en slave over sin herre.+ 25 Det er nok for disippelen å bli som sin lærer og slaven som sin herre.+ Hvis folk har kalt husbonden Beẹlsebub,*+ hvor mye mer vil de ikke da kalle dem som er i hans husstand, det samme? 26 Frykt derfor ikke for dem; for det er ikke noe som er tildekket, som ikke skal bli avdekket, og ikke noe hemmelig som ikke skal bli kjent.+ 27 Det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset;* og det dere hører hvisket,* skal dere forkynne fra takene.+ 28 Og bli ikke redd+ for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen;* men frykt heller for ham+ som kan tilintetgjøre både sjel og legeme i Gehẹnna.*+ 29 Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi?*+ Men ikke én av dem vil falle til jorden uten DERES Fars viten.*+ 30 Men selv hårene på DERES hode er telt alle sammen.+ 31 Frykt derfor ikke: Dere er mer verd enn mange spurver.+

32 Derfor, enhver som bekjenner at han er forent med meg, overfor menneskene, ham vil også jeg bekjenne at jeg er forent med,+ overfor min Far, som er i himlene; 33 men hver den som fornekter meg overfor menneskene, ham vil også jeg fornekte+ overfor min Far, som er i himlene. 34 Tenk ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden; jeg er ikke kommet for å bringe fred,+ men sverd. 35 For jeg er kommet for å skape splittelse — en mann mot sin far og en datter mot sin mor og en ung hustru mot sin svigermor.+ 36 Ja, en manns fiender vil være personer i hans egen husstand. 37 Den som nærer større hengivenhet for far eller mor enn for meg, er meg ikke verd; og den som nærer større hengivenhet for sønn eller datter enn for meg, er meg ikke verd.+ 38 Og enhver som ikke tar sin torturpæl* og følger etter meg, er meg ikke verd.+ 39 Den som finner sin sjel,* skal miste den, og den som mister sin sjel for min skyld, skal finne den.+

40 Den som tar imot dere, tar også imot meg, og den som tar imot meg, tar også imot ham som har utsendt meg.+ 41 Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn,+ og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er en rettferdig mann, skal få en rettferdig manns lønn.+ 42 Og enhver som gir en av disse små bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er en disippel — jeg sier dere i sannhet: Han skal slett ikke miste sin lønn.»+

11 Da nå Jesus var ferdig med å gi påbud til sine tolv disipler, drog han derfra for å undervise og forkynne i byene deres.+

2 Men Johannes, som i fengselet+ hadde hørt om KRISTI gjerninger,+ sendte bud med sine egne disipler 3 og sa til ham: «Er du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»+ 4 Jesus svarte ved å si til dem: «Gå av sted og fortell Johannes hva dere hører og ser: 5 Blinde ser igjen,+ og uføre+ går omkring, spedalske+ blir renset, og døve+ hører, og døde+ blir oppreist, og for fattige blir det gode budskap+ forkynt; 6 og lykkelig er den som ikke finner noen årsak til snubling hos meg.»+

7 Mens disse drog av sted, begynte Jesus å si til folkeskarene om Johannes: «Hva drog dere ut i ødemarken for å se?+ Et siv som beveges hit og dit av vinden?+ 8 Hva drog dere så ut for å se? En mann kledd i myke klær? De som bærer myke klær, er jo i kongers hus.+ 9 Hvorfor drog dere da egentlig ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere: og langt mer enn en profet.+ 10 Det er om ham det står skrevet: ’Se, jeg — jeg sender ut mitt sendebud* foran ditt ansikt, han som skal berede din vei foran deg!’+ 11 Jeg sier dere i sannhet: Blant dem som er født av kvinner,+ er det ikke blitt oppreist noen større enn døperen* Johannes; men en som er en av de mindre i himlenes rike,+ er større enn han. 12 Men fra døperen Johannes’ dager inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger seg fram, griper det.+ 13 For alle, Profetene og Loven, profeterte inntil Johannes;+ 14 og hvis dere vil ta imot det: Han er ’Elịa* som skal komme’.+ 15 La den som har ører, høre.+

16 Hvem skal jeg sammenligne denne generasjon med?+ Den er lik små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater+ 17 og sier: ’Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke; vi holdt klage, men dere slo ikke dere selv av sorg.’+ 18 Likeså: Johannes kom, og han verken spiser eller drikker,+ men folk sier: ’Han har en demon’; 19 Menneskesønnen kom, og han spiser og drikker,+ men folk sier: ’Se, en mann som fråtser og er henfallen til vindrikking, skatteoppkreveres og synderes venn.’+ Men visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger.»+

20 Så begynte han å bebreide de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger hadde funnet sted, fordi de ikke angret:+ 21 «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida!+ For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret i sekk* og aske.+ 22 Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon på Dommens dag+ enn for dere.+ 23 Og du, Kapẹrnaum,+ skal du kanskje bli opphøyd til himmelen?* Ned til Hạdes*+ skal du komme;+ for hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i deg, hadde funnet sted i Sodọma, ville det ha bestått helt til denne dag. 24 Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Sodọmas land på Dommens dag enn for deg.»*+

25 På den tiden sa Jesus i et svar: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult disse ting for de vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn.+ 26 Ja, Far, for slik har det behaget deg å handle. 27 Alt er blitt overgitt til meg av min Far,+ og ingen kjenner Sønnen fullt ut, uten Faderen;+ heller ikke kjenner noen Faderen fullt ut, uten Sønnen og enhver som Sønnen er villig til å åpenbare ham for.+ 28 Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder,+ så vil jeg gi dere ny styrke. 29 Ta mitt åk+ på dere* og lær av meg,*+ for jeg er mild av sinn+ og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke+ for DERES sjeler.* 30 For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.»+

12 På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten.+ Hans disipler ble sultne og begynte å plukke aks og spise.+ 2 Da fariseerne så dette, sa de til ham:+ «Se, dine disipler gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.»+ 3 Han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne+ — 4 hvordan han gikk inn i Guds hus og de spiste framleggelsesbrødene,*+ noe som det ikke var tillatt+ for ham å spise, og heller ikke for dem som var med ham, men bare for prestene?+ 5 Eller har dere ikke lest i Loven+ at prestene i templet på sabbatene behandler sabbaten som noe som ikke er hellig, og fortsetter å være skyldfrie?+ 6 Men jeg sier dere at her er noe som er større enn templet.+ 7 Men hvis dere hadde forstått hva dette betyr:* ’Jeg vil ha barmhjertighet+ og ikke slaktoffer’,+ ville dere ikke ha fordømt de skyldfrie. 8 For Menneskesønnen er sabbatens+ Herre.»+

9 Etter å ha forlatt dette stedet gikk han inn i synagogen deres; 10 og se, en mann med en vissen hånd!+ Så spurte de ham: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» — for at de skulle få rettet en anklage mot ham.+ 11 Han sa til dem: «Hvilket menneske blant dere som har en eneste sau, vil ikke, hvis den faller i en grop+ på sabbaten, gripe fatt i den og løfte den opp?+ 12 Når alt kommer til alt, hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau!+ Det er derfor tillatt å gjøre godt på sabbaten.» 13 Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Og han rakte den ut, og den ble frisk igjen som den andre hånden.+ 14 Men fariseerne gikk ut og la opp råd mot ham, så de kunne ta livet av ham.+ 15 Da Jesus fikk vite dette, drog han bort derfra. Og mange fulgte ham, og han leget dem alle,+ 16 men han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent,+ 17 for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sa:

18 «Se, min tjener,+ som jeg har utvalgt, min elskede,+ som min sjel har godkjent! Jeg vil legge min ånd på ham,+ og hva rett er, skal han gjøre klart for nasjonene. 19 Han skal ikke trette+ eller rope høyt, og heller ikke skal noen høre hans røst på de brede gatene. 20 Intet knekket siv skal han knuse, og ingen ulmende linveke+ skal han slokke, inntil han fører retten fram+ til seier. 21 Ja, på hans navn skal nasjoner håpe.»+

22 Da kom de til ham med en demonbesatt som var blind og stum; og han leget ham, slik at den stumme talte og så. 23 Og alle folkeskarene ble helt ute av seg av undring og begynte å si:+ «Dette skulle vel ikke være Davids Sønn?»+ 24 Da fariseerne hørte dette, sa de: «Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved hjelp av Beẹlsebub,* demonenes hersker.»+ 25 Ettersom han kjente deres tanker,+ sa han til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt,+ og ingen by og ikke noe hus som er i strid med seg selv, vil bestå. 26 Likeså: Hvis Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv; hvordan skal hans rike da kunne bestå? 27 Dessuten, hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub,+ ved hjelp av hvem driver da DERES sønner dem ut? Derfor skal de være DERES dommere. 28 Men hvis det er ved hjelp av Guds ånd jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.+ 29 Eller hvordan kan noen trenge inn i huset til en sterk mann og ta hans eiendeler hvis han ikke først binder den sterke mannen? Og så vil han plyndre hans hus.+ 30 Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+

31 Derfor sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt.+ 32 For eksempel: Enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt;+ men enhver som taler mot den hellige ånd,* ham skal det ikke bli tilgitt, nei verken i denne tingenes ordning* eller i den som skal komme.+

33 Dere må enten gjøre treet godt og dets frukt god eller gjøre treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på sin frukt.+ 34 Hoggormyngel,+ hvordan kan dere tale gode ting når dere er onde?+ For av hjertets overflod taler munnen.+ 35 Et godt menneske sender ut gode ting fra sitt gode forråd,+ mens et ondt menneske sender ut onde ting fra sitt onde forråd.+ 36 Jeg sier dere at ethvert unyttig ord* som menneskene taler, skal de avlegge regnskap+ for på Dommens dag; 37 for etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»+

38 Som et svar til ham sa så noen av de skriftlærde og fariseerne: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.»+ 39 Han svarte ved å si til dem: «En ond og utro*+ generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn.+ 40 For akkurat som Jona+ var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen+ være i jordens hjerte+ i tre dager og tre netter.+ 41 Menn fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon+ og fordømme+ den; for de angret på grunn av det Jona+ forkynte,* men se, her er mer enn Jona. 42 Sydens dronning+ skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for hun kom fra jordens ender* for å høre Salomos visdom, men se, her er mer enn Salomo.+

43 Når en uren ånd kommer ut av et menneske, drar den gjennom uttørkede steder på leting etter et hvilested, men finner ikke noe.+ 44 Så sier den: ’Jeg vil dra tilbake til mitt hus, som jeg flyttet fra’; og når den kommer dit, finner den det ubebodd, men feid rent og pyntet. 45 Så drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, som er mer onde enn den selv,+ og når de har kommet inn, bosetter de seg der; og de siste omstendigheter blir verre for dette mennesket enn de første.+ Slik skal det også bli for denne onde generasjon.»+

46 Mens han ennå talte til folkeskarene, se, da stilte hans mor og hans brødre+ seg opp utenfor og søkte å få snakke med ham. 47 Det var derfor en som sa til ham: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få snakke med deg.»* 48 Som svar sa han til den som fortalte ham det: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»+ 49 Og idet han rakte hånden ut mot sine disipler, sa han: «Se, min mor og mine brødre!+ 50 For enhver som gjør min himmelske Fars vilje, det er min bror og søster og mor.»

13 Etter at Jesus den dagen hadde gått ut av huset, satt han ved sjøen; 2 og store folkeskarer samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg,+ og hele folkemengden stod på stranden. 3 Så fortalte han dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner,* idet han sa: «Se, en såmann gikk ut for å så;+ 4 og mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.+ 5 Andre falt på de stedene hvor det var steingrunn,* hvor de ikke hadde mye jord, og de skjøt straks opp fordi de ikke hadde dyp jord.+ 6 Men da solen stod opp, ble de avsvidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de.+ 7 Andre igjen falt blant tornene,* og tornene kom opp og kvalte dem.+ 8 Atter andre falt i den gode jord, og de begynte å bære frukt+ — ett bar hundre foll, ett seksti, et annet tretti.+ 9 La den som har ører, høre.»+

10 Så kom disiplene bort og sa til ham: «Hvorfor taler du til dem ved hjelp av illustrasjoner?»+ 11 Han svarte ved å si: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter,+ men dem er det ikke gitt.+ 12 For enhver som har, han skal gis mer, og han skal få overflod;+ men enhver som ikke har, han skal fratas selv det han har.+ 13 Det er derfor jeg taler til dem ved hjelp av illustrasjoner, for når de ser, ser de forgjeves, og når de hører, hører de forgjeves, og de får heller ikke tak i meningen;+ 14 og på dem oppfylles Jesajas profeti, som sier: ’Når dere hører, skal dere høre, men slett ikke få tak i meningen; og når dere ser, skal dere se, men slett ikke oppfatte.+ 15 For dette folks hjerte er blitt uimottagelig,* og med ørene har de hørt uten å reagere,* og de har lukket øynene — for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.’+

16 Men lykkelige er DERES øyne,+ for de ser, og DERES ører, for de hører. 17 For jeg sier dere i sannhet: Mange profeter+ og rettferdige ønsket å se de ting dere ser, og fikk ikke se dem,+ og høre de ting dere hører, og fikk ikke høre dem.+

18 Hør da, dere, illustrasjonen om mannen som sådde.+ 19 Der hvor noen hører ordet om riket, men ikke får tak i meningen, kommer den onde+ og river bort det som er blitt sådd i hans hjerte; dette er det som ble sådd langs veien. 20 Og det som ble sådd på de stedene hvor det var steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.+ 21 Men han har ikke rot i seg og blir bare stående en tid, og når det har oppstått trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir han straks brakt til å snuble.+ 22 Og det som ble sådd blant tornene, det er den som hører ordet, men den bekymring som hører denne tingenes ordning* til,+ og rikdommens bedragerske makt* kveler ordet, og han* blir uten frukt.+ 23 Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og får tak i meningen, den som virkelig bærer frukt og frambringer — én hundre foll, én seksti, en annen tretti.»+

24 Han framsatte en annen illustrasjon for dem og sa: «Himlenes rike er blitt lik en mann som sådde god sæd i åkeren sin.+ 25 Mens folk sov, kom hans fiende og sådde ugress* blant hveten og gikk sin vei. 26 Da strået skjøt opp og frambrakte frukt, da kom også ugresset til syne. 27 Husbondens slaver kom da bort og sa til ham: ’Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren din?+ Hvordan har det da kommet ugress i den?’+ 28 Han sa til dem: ’En fiende, et menneske, har gjort dette.’+ De sa til ham: ’Vil du da at vi skal gå ut og sanke det sammen?’ 29 Han sa: ’Nei; for at dere ikke, mens dere sanker ugresset sammen, skal komme til å rykke opp hveten sammen med det. 30 La begge deler vokse sammen inntil høsten; og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp;+ gå så og samle hveten i mitt forrådshus.’»+

31 Han framsatte en annen illustrasjon for dem+ og sa: «Himlenes rike er lik et sennepsfrø+ som en mann tok og sådde i åkeren sin; 32 det er jo det minste av alle frø, men når det har vokst til, er det den største av hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler+ kommer og tar bolig i dets grener.»+

33 Han holdt fram en annen illustrasjon for dem: «Himlenes rike er lik en surdeig+ som en kvinne tok og gjemte i tre store mål* mel, inntil det hele var syret.»

34 Alt dette sa Jesus til folkeskarene ved hjelp av illustrasjoner. Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem,+ 35 så det kunne bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa: «Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner, jeg vil forkynne ting som har vært skjult siden grunnleggelsen.»+

36 Etter at han så hadde sendt folkeskarene bort, gikk han inn i huset. Og hans disipler kom til ham og sa: «Forklar oss illustrasjonen om ugresset* i åkeren.» 37 Som svar sa han: «Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen; 38 åkeren er verden;+ og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner,+ 39 og fienden som sådde det, er Djevelen.+ Høsten+ er en avslutning* på en tingenes ordning,*+ og høstfolkene er engler. 40 Derfor, liksom ugresset blir sanket sammen og brent opp med ild, slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning.+ 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling,+ og dem som øver lovløshet, 42 og de skal kaste dem i ildovnen.+ Der skal de gråte og skjære tenner.+ 43 Da skal de rettferdige skinne+ så klart som solen+ i sin Fars rike. La den som har ører, høre.+

44 Himlenes rike er lik en skatt som var skjult i en mark, og som en mann fant og skjulte; og i sin glede går han bort og selger+ de ting han har, og kjøper denne marken.+

45 Himlenes rike er også lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant en meget verdifull perle,+ gikk han bort og solgte straks alt han hadde, og kjøpte den.+

47 Himlenes rike er også lik en slepenot* som ble satt i sjøen og samlet opp fisk av alle slag.+ 48 Da den ble full, trakk de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode+ i kar, men de ubrukelige+ kastet de bort. 49 Slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning:* Englene skal gå ut og skille de onde+ fra de rettferdige+ 50 og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.+

51 Fikk dere tak i meningen i alt dette?» De sa til ham: «Ja.» 52 Da sa han til dem: «Derfor er enhver offentlig lærer,* når han er opplært med hensyn til himlenes rike,+ lik en mann, en husbond, som bærer fram nye og gamle ting fra sitt skattkammer.»+

53 Da Jesus nå var ferdig med disse illustrasjonene, drog han derfra og gjennom landet. 54 Og etter at han var kommet til sin hjemtrakt,*+ begynte han å undervise dem i synagogen deres,+ så de ble slått av forundring og sa: «Hvor har denne mannen fått denne visdom og disse kraftige gjerninger fra? 55 Er ikke dette tømmermannens sønn?+ Heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 56 Og hans søstre, er de ikke alle blant oss?+ Hvor har da denne mannen fått alt dette fra?»+ 57 De begynte da å ta anstøt av ham.+ Men Jesus sa til dem: «Det er bare i sin hjemtrakt og i sitt eget hus en profet ikke blir æret.»+ 58 Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres mangel på tro.+

14 På denne tiden hørte Herodes,* landsdelsherskeren,* ryktet om Jesus+ 2 og sa til sine tjenere: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt oppreist fra de døde, og det er derfor de kraftige gjerningene* virker i ham.»+ 3 For Herodes hadde arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, hans bror Filips hustru.+ 4 Johannes hadde nemlig gjentatte ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å ha henne.»+ 5 Men selv om han ønsket å drepe ham, var han redd for folkemengden, for de regnet ham som en profet.+ 6 Men da Herodes’ fødselsdag+ ble feiret, opptrådte Herọdias’ datter med dans og behaget Herodes i den grad 7 at han med en ed lovte å gi henne hva hun enn bad om.+ 8 Da sa hun, instruert av sin mor: «Gi meg her på et fat døperen Johannes’ hode.»+ 9 Selv om kongen ble bedrøvet, befalte han av hensyn til sine eder og dem som lå til bords sammen med ham, at det skulle bli gitt henne;+ 10 og han sendte bud og lot Johannes halshogge i fengselet. 11 Og hans hode ble brakt på et fat og gitt til piken, og hun brakte det til sin mor.+ 12 Til slutt kom hans disipler og fjernet liket og begravet ham,+ og de kom og fortalte det til Jesus. 13 Da Jesus hørte dette, drog han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv;+ men folkeskarene fikk høre om det og fulgte etter ham til fots fra byene.

14 Da han nå kom fram,* så han en stor folkemengde; og han følte medlidenhet+ med dem, og han leget deres syke.+ 15 Men da kvelden falt på, kom hans disipler til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent; send folkeskarene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg noe å spise.»+ 16 Men Jesus sa til dem: «De behøver ikke å dra; gi dere dem noe å spise.»+ 17 De sa til ham: «Vi har ikke noe annet her enn fem brød og to fisker.»+ 18 Han sa: «BRING dem hit til meg.» 19 Deretter bød han folkeskarene å legge seg ned i gresset og tok de fem brødene og de to fiskene, og idet han så opp mot himmelen, uttalte han en velsignelse,+ og da han hadde brutt brødene, delte han dem ut til disiplene, og disiplene delte dem ut til folkeskarene.+ 20 Så spiste alle og ble mette, og de samlet opp de stykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.+ 21 Men de som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og små barn.+ 22 Han nødde så straks sine disipler til å gå i båten og dra i forveien for ham til den andre siden, mens han sendte folkeskarene bort.+

23 Da han omsider hadde sendt folkeskarene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be.+ Selv om det ble sent, var han der alene. 24 Nå var båten mange hundre meter* fra land, og bølgene slo hardt mot den, for vinden stod imot dem.+ 25 Men i den fjerde nattevaktsperiode* kom han til dem, gående på sjøen.+ 26 Da disiplene fikk se ham komme gående på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et overnaturlig fenomen!»+ Og de skrek av frykt. 27 Men straks talte Jesus til dem med disse ordene: «Fatt mot, det er meg;+ frykt ikke.» 28 Peter svarte ved å si til ham: «Herre, hvis det er deg, så gi meg befaling om å komme til deg på vannet.» 29 Han sa: «Kom!» Så steg Peter ned fra båten+ og gikk på vannet og kom imot Jesus. 30 Men da han så stormen, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!» 31 Straks rakte Jesus ut hånden og grep fatt i ham og sa til ham: «Du med lite tro, hvorfor gav du etter for tvil?»+ 32 Og etter at de var kommet opp i båten, la stormen seg. 33 De som var i båten, bøyde seg da ærbødig for ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn.»+ 34 Og de kom over og kom i land i Gennẹsaret.+

35 Da mennene på stedet gjenkjente ham, sendte de bud ut i hele det omkringliggende området, og folk kom til ham med alle som var syke.+ 36 Og de begynte å bønnfalle ham om at de bare måtte få røre ved frynsen på ytterkledningen hans;+ og alle som rørte ved den, ble gjort helt friske.

15 Da kom det noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus+ og sa: 2 «Hvorfor overtrer dine disipler tradisjonen fra menn i tidligere tider? De vasker for eksempel ikke hendene når de skal spise et måltid.»+

3 Han svarte ved å si til dem: «Og hvorfor overtrer dere Guds bud på grunn av DERES tradisjon?+ 4 Gud sa for eksempel: ’Ær din far og din mor’;+ og: ’Den som spotter far eller mor, skal ende i døden.’*+ 5 Men dere sier: ’Enhver som sier til sin far eller mor: «Hva jeg enn har som du kunne få av meg til hjelp, er en gave viet til Gud», 6 han behøver ikke å ære sin far i det hele tatt.’+ Dermed har dere gjort Guds ord ugyldig på grunn av DERES tradisjon.+ 7 Dere hyklere,+ Jesaja+ profeterte treffende om dere da han sa: 8 ’Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.+ 9 Forgjeves fortsetter de å tilbe meg, for de læresetninger de lærer, er menneskebud.’»+ 10 Så kalte han folkemengden til seg og sa til dem: «Hør og få tak i meningen:+ 11 Det er ikke det som kommer inn i munnen, som besmitter et menneske; men det er det som går ut av munnen, som besmitter et menneske.»+

12 Da kom disiplene bort og sa til ham: «Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte hva du sa?»+ 13 Han svarte ved å si: «Enhver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.+ 14 LA dem være. Blinde veiledere er hva de er. Og når en blind leder en blind, vil begge falle i en grop.»*+ 15 Dette fikk Peter til å si til ham: «Forklar illustrasjonen* for oss.»+ 16 Da sa han: «Er også dere ennå uten forstand?+ 17 Er dere ikke klar over at alt som kommer inn i munnen, går videre til innvollene og tømmes ut i kloakken?* 18 Men de ting som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og de besmitter et menneske.+ 19 Fra hjertet kommer for eksempel onde resonnementer,+ mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyverier, falske vitnesbyrd, bespottelser.+ 20 Dette er de ting som besmitter et menneske; men å spise med uvaskede hender besmitter ikke et menneske.»+

21 Jesus forlot nå dette stedet og drog til områdene ved Tỵrus og Sịdon.+ 22 Og se, en fønikisk*+ kvinne fra disse traktene kom ut og ropte høyt og sa: «Ha barmhjertighet med meg,+ Herre, Davids Sønn. Min datter er sterkt demonbesatt.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom da bort og begynte å anmode ham: «Send henne bort; for hun fortsetter å rope etter oss.» 24 Som svar sa han: «Jeg er ikke blitt utsendt til andre enn de bortkomne sauene av Israels hus.»+ 25 Da kvinnen kom, begynte hun å bøye seg ærbødig for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»+ 26 Som svar sa han: «Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til små hunder.» 27 Hun sa: «Det er sant, Herre; men de små hundene spiser jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»+ 28 Da svarte Jesus ved å si til henne: «Kvinne, stor er din tro; la det gå deg som du ønsker.» Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.+

29 Jesus gikk så derfra og gjennom landet og kom til Galilẹa-sjøen,+ og etter at han hadde gått opp i fjellet,+ ble han sittende der. 30 Da kom store folkeskarer til ham, og de hadde med seg uføre, lemlestede, blinde, stumme og mange andre, og de nærmest kastet dem for hans føtter, og han leget dem;+ 31 så folkemengden ble forbløffet da de så stumme tale, uføre gå og blinde se, og de æret Israels Gud.+

32 Men Jesus kalte sine disipler til seg og sa:+ «Jeg føler medlidenhet+ med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise; og jeg vil ikke sende dem fastende bort. De kunne jo bli helt utmattet på veien.» 33 Men disiplene sa til ham: «Hvor skal vi på dette øde stedet få tak i nok brød til å mette en så stor folkemengde?»+ 34 Da sa Jesus til dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju, og noen få små fisker.» 35 Etter at han så hadde gitt folkemengden beskjed om å legge seg ned på marken, 36 tok han de sju brødene og fiskene, og da han hadde takket, brøt han dem og begynte å dele ut til disiplene, og disiplene delte ut til folkeskarene.+ 37 Og alle spiste og ble mette, og av de stykkene som ble til overs, samlet de opp sju proviantkurver fulle.+ 38 Men de som spiste, var fire tusen menn, foruten kvinner og små barn. 39 Til slutt, da han hadde sendt folkeskarene bort, gikk han i båten og kom til Magadạn-traktene.+

16 Her kom fariseerne+ og saddukeerne til ham, og for å sette ham på prøve bad de ham om å vise dem et tegn fra himmelen.+ 2 Han svarte ved å si til dem: «[[Når kvelden faller på, pleier dere å si: ’Det blir pent vær, for himmelen er ildrød’; 3 og om morgenen: ’Det blir vinterlig og regnfullt i dag, for himmelen er ildrød, men ser dyster ut.’ Dere vet å tyde himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.]]*+ 4 En ond og utro* generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn,+ bortsett fra Jonas tegn.»+ Dermed forlot han dem og gikk bort.+

5 Disiplene drog nå over til den andre siden og glemte å ta med seg brød.+ 6 Jesus sa til dem: «Hold øynene åpne og vokt dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.»+ 7 Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Vi tok ikke noen brød med oss.» 8 Ettersom Jesus visste dette, sa han: «Hvorfor diskuterer dere slik dere imellom fordi dere ikke har noen brød, dere med lite tro?+ 9 Forstår dere ennå ikke poenget, eller husker dere ikke de fem brødene i tilfellet med de fem tusen og hvor mange kurver dere samlet opp?+ 10 Eller de sju brødene i tilfellet med de fire tusen og hvor mange proviantkurver dere samlet opp?+ 11 Hvordan har det seg at dere ikke forstår at jeg ikke talte til dere om brød? Men vokt dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.»+ 12 Da fattet de at han ikke hadde sagt at de skulle vokte seg for surdeigen i brødene, men for fariseernes og saddukeernes lære.+

13 Da Jesus nå var kommet til områdene ved Cæsarẹa Filịppi, begynte han å spørre sine disipler: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»+ 14 De sa: «Noen sier døperen Johannes,+ andre Elịa,+ andre igjen Jeremia eller en av profetene.» 15 Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?»+ 16 Som svar sa Simon Peter: «Du er KRISTUS,+ den levende Guds Sønn.»+ 17 Jesus sa som svar til ham: «Lykkelig er du, Simon, Jonas sønn,* for kjøtt og blod har ikke åpenbart det for deg, men min Far, som er i himlene.+ 18 Og jeg sier deg: Du er Peter,+ og på denne klippe*+ vil jeg bygge min menighet,* og Hạdes’*+ porter skal ikke få makt over den.+ 19 Jeg vil gi deg himlenes rikes nøkler, og hva du enn måtte binde på jorden, vil være det som er blitt bundet* i himlene, og hva du enn måtte løse på jorden, vil være det som er blitt løst* i himlene.»+ 20 Så påla han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var KRISTUS.+

21 Fra da av begynte Jesus Kristus å vise sine disipler at han måtte dra til Jerusalem og bli utsatt for mange lidelser av de eldste og overprestene og de skriftlærde og bli drept og bli oppreist på den tredje dag.+ 22 Da tok Peter ham til side og begynte å refse ham og sa: «Vær god mot deg selv, Herre; det skal slett ikke gå deg slik.»+ 23 Men han vendte ryggen til* og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan!+ Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker,+ men menneskers.»*

24 Så sa Jesus til sine disipler: «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv* og ta opp sin torturpæl* og stadig+ følge meg. 25 For enhver som vil redde sin sjel,* skal miste den; men enhver som mister sin sjel for min skyld, skal finne den.+ 26 For hva vil det gagne et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sin sjel?+ Eller hva skal et menneske gi i bytte+ for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han gjengjelde enhver etter hans handlemåte.+ 28 Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»+

17 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter og Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv.+ 2 Og han ble forvandlet framfor dem, og hans ansikt skinte som solen,+ og hans ytterkledninger ble skinnende som lyset.+ 3 Og se, Moses og Elịa viste seg for dem og samtalte med ham.+ 4 Det fikk Peter til å si til Jesus: «Herre, det er godt for oss å være her. Hvis du ønsker det, vil jeg reise tre telt her, ett til deg og ett til Moses og ett til Elịa.»+ 5 Mens han ennå talte, se, da overskygget en lysende sky dem, og se, det var en røst fra skyen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent;+ hør ham!»+ 6 Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.+ 7 Da gikk Jesus bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere og frykt ikke.»+ 8 Da de løftet sine øyne, så de ingen, bare Jesus selv.+ 9 Og da de gikk ned fra fjellet, gav Jesus dem en befaling, idet han sa: «Fortell ikke noen om synet før Menneskesønnen er blitt oppreist fra de døde.»+

10 Men disiplene stilte ham spørsmålet: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elịa først må komme?»+ 11 Han svarte ved å si: «Elịa kommer ganske visst og skal gjenopprette alt.+ 12 Men jeg sier dere at Elịa allerede er kommet, og de anerkjente ham ikke, men gjorde med ham som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide for deres hånd.»+ 13 Da skjønte disiplene at han talte til dem om døperen Johannes.+

14 Og da de nærmet seg folkemengden,+ kom en mann bort til ham, falt på kne for ham og sa: 15 «Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er epileptiker og er syk; han faller nemlig ofte i ilden og ofte i vannet;+ 16 og jeg tok ham med til dine disipler, men de kunne ikke lege ham.»+ 17 Jesus svarte ved å si: «Å, du vrange generasjon+ uten tro, hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg.» 18 Så refset Jesus den,* og demonen fór ut av gutten,+ og han ble leget fra samme stund.+ 19 Deretter kom disiplene til Jesus mens de var for seg selv, og sa: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»+ 20 Han sa til dem: «Fordi dere har så lite tro. For jeg sier dere i sannhet: Hvis dere har tro på størrelse med et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: ’Flytt deg herfra og dit’, og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»+ 21* ——

22 Det var mens de var samlet i Galilẹa, at Jesus sa til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender,+ 23 og de skal drepe ham, og den tredje dagen skal han bli oppreist.»+ Som følge av dette ble de svært bedrøvet.+

24 Etter at de var kommet til Kapẹrnaum, gikk de mennene som krevde inn to-drakmeskatten,* til Peter og sa: «Betaler ikke DERES lærer to-drakmeskatten?»+ 25 Han sa: «Jo.» Men da han gikk inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet ved å si: «Hva mener du, Simon? Hvem får kongene på jorden avgifter eller koppskatt fra? Fra sine sønner eller fra de fremmede?» 26 Da han sa: «Fra de fremmede», sa Jesus til ham: «Da er altså sønnene fritatt for skatt. 27 Men for at vi ikke skal gi dem grunn til å snuble,+ så gå til sjøen, kast ut en fiskekrok og ta den første fisken som kommer opp, og når du åpner munnen på den, vil du finne en mynt, en statẹr.* Ta den og gi den til dem for meg og deg.»+

18 I samme stund kom disiplene bort til Jesus og sa: «Hvem er egentlig størst i himlenes rike?»+ 2 Da kalte han et lite barn til seg, stilte det midt iblant dem+ 3 og sa: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke vender om og blir som små barn,+ skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.+ 4 Derfor, enhver som vil ydmyke+ seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike;+ 5 og enhver som tar imot et slikt lite barn på grunnlag av mitt navn, tar også imot meg.+ 6 Men enhver som får en av disse små som tror på meg, til å snuble, for ham er det bedre å få en slik kvernstein+ som blir dreid av et esel, hengt rundt halsen og bli senket i det store, åpne havet.+

7 Ve verden på grunn av snublesteinene! Snublesteinene må jo nødvendigvis komme,+ men ve det menneske som snublesteinen+ kommer ved! 8 Hvis da din hånd eller din fot får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg;+ det er bedre for deg å gå lemlestet eller ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.+ 9 Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg; det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i det brennende Gehẹnna.*+ 10 Se til at dere ikke forakter en av disse små; for jeg sier dere at deres engler+ i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt.*+ 11* ——

12 Hva mener dere? Hvis det skjer at en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill,+ vil han ikke da forlate de nittini på fjellene og dra ut på leting etter den som har gått seg vill?+ 13 Og hvis han skulle finne den, ja, jeg sier dere, da gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.+ 14 På lignende måte ønsker ikke min Far, som er i himmelen, at en av disse små skal gå til grunne.+

15 Og videre, hvis din bror begår en synd, så gå og blottlegg hans feil* mens du er alene med ham.+ Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.+ 16 Men hvis han ikke hører, ta da med deg en eller to til, så enhver sak* kan bli fastslått* etter to eller tre vitners munn.+ 17 Hvis han ikke hører* på dem, så si det til menigheten.* Hvis han ikke engang hører på menigheten, skal han være for deg som et menneske av nasjonene+ og som en skatteoppkrever.+

18 Jeg sier dere i sannhet: Hva dere enn måtte binde på jorden, vil være ting som er blitt bundet* i himmelen, og hva dere enn måtte løse på jorden, vil være ting som er blitt løst* i himmelen.+ 19 Igjen sier jeg dere i sannhet: Hvis to av dere her på jorden blir enige om noe av betydning som de bør be om, så skal det skje for dem, takket være min Far i himmelen.+ 20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn,+ der er jeg midt iblant dem.»+

21 Da kom Peter bort og sa til ham: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham?+ Inntil sju ganger?»+ 22 Jesus sa til ham: «Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.*+

23 Derfor er himlenes rike blitt lik en mann, en konge,+ som ville gjøre opp regnskapet+ med slavene sine. 24 Da han begynte å gjøre det opp, ble det ført inn en mann som skyldte ham ti tusen talenter [= 60 000 000 denạrer].* 25 Men fordi han ikke hadde midler til å betale tilbake, gav hans herre ordre om at han og hans hustru og hans barn og alt han hadde, skulle selges og gjelden betales.+ 26 Derfor falt slaven ned og begynte å bøye seg ærbødig for ham og sa: ’Vær tålmodig med meg, så vil jeg betale alt tilbake til deg.’ 27 Slavens herre fikk da medlidenhet med ham og lot ham gå+ og ettergav ham gjelden.+ 28 Men denne slaven gikk ut og fant en av sine medslaver som skyldte ham hundre denạrer;*+ og han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: ’Betal tilbake det du skylder.’ 29 Derfor falt hans medslave ned og begynte å bønnfalle ham og sa: ’Vær tålmodig+ med meg, så vil jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke; han gikk tvert imot av sted og fikk kastet ham i fengsel, inntil han betalte tilbake det han skyldte. 31 Da nå hans medslaver så det som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og gjorde alt det som hadde skjedd, kjent for sin herre.+ 32 Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: ’Du onde slave, jeg ettergav deg hele denne gjelden da du bønnfalt meg. 33 Burde ikke du til gjengjeld ha vist din medslave barmhjertighet,+ slik jeg også viste deg barmhjertighet?’+ 34 Hans herre, som var blitt oppegget til vrede,+ overgav ham dermed til fangevokterne,* inntil han betalte tilbake alt han skyldte. 35 På samme måte+ vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke hver især av hjertet tilgir DERES bror.»+

19 Da nå Jesus hadde fullført disse ord, forlot han Galilẹa og kom til Judẹas grensetrakter på den andre siden av Jordan.+ 2 Og store folkeskarer fulgte ham, og han leget dem der.+

3 Og noen fariseere kom bort til ham for å sette ham på prøve og sa: «Har en mann lov til å skille seg fra* sin hustru av en hvilken som helst grunn?»+ 4 Han svarte ved å si: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av gjorde dem til mann og kvinne+ 5 og sa: ’Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor+ og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød’?+ 6 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.»+ 7 De sa til ham: «Hvorfor har da Moses foreskrevet at en kan gi henne en skilsmisseattest og skille seg fra henne?»+ 8 Han sa til dem: «Av hensyn til DERES hardhjertethet+ gjorde Moses den innrømmelse at dere kan skille dere fra DERES hustruer, men slik har det ikke vært fra begynnelsen av.+ 9 Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt* og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.»*+

10 Disiplene sa til ham: «Hvis det er slik mannens stilling er i forholdet til hans hustru, da er det ikke tilrådelig å gifte seg.»+ 11 Han sa til dem: «Ikke alle gir rom for dette ord, men bare de som har gaven.+ 12 For det er evnukker som er født slik fra mors liv,+ og det er evnukker som er gjort til evnukker av mennesker, og det er evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himlenes rikes skyld. La den som kan gi rom for det, gi rom for det.»+

13 Så ble små barn ført til ham for at han skulle legge hendene på dem og be; men disiplene refset* dem.+ 14 Men Jesus sa: «La de små barna være, og slutt med å hindre dem i å komme til meg, for himlenes rike hører slike til.»+ 15 Og han la hendene på dem og drog derfra.+

16 Og se, det kom en bort til ham og sa: «Lærer, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»+ 17 Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det som er godt? Det er én som er god.+ Men hvis du ønsker å gå inn til livet, så hold stadig budene.»+ 18 Han sa til ham: «Hvilke?»+ Jesus sa: «Jo, du skal ikke myrde,+ du skal ikke begå ekteskapsbrudd,*+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ 19 ær din far og din mor,+ og du skal elske din neste som deg selv.»+ 20 Den unge mannen sa til ham: «Alle disse har jeg holdt; hva mangler jeg ennå?» 21 Jesus sa til ham: «Hvis du vil være fullkommen, gå da og selg de ting du eier, og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen;+ kom så og bli min etterfølger.»+ 22 Da den unge mannen hørte denne uttalelsen, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.+ 23 Men Jesus sa til sine disipler: «Jeg sier dere i sannhet at det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.+ 24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+

25 Da disiplene hørte det, gav de uttrykk for meget stor forbauselse og sa: «Hvem kan egentlig bli frelst?»+ 26 Jesus så dem i øynene og sa til dem: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»+

27 Da svarte Peter ved å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva vil egentlig bli oss til del?»+ 28 Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: I gjenskapelsen,* når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.+ 29 Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navns skyld, skal få mange ganger mer og arve evig liv.+

30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.+

20 For himlenes rike er lik en mann, en husbond, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården+ sin. 2 Da han var blitt enig med arbeiderne om en denạr* om dagen,+ sendte han dem bort i vingården sin. 3 Da han også gikk ut omkring den tredje time,*+ så han andre stå arbeidsledige på torget;+ 4 og til dem sa han: ’Gå også dere bort i vingården, og det som er rett, vil jeg gi dere.’ 5 De gikk så av sted. Omkring den sjette+ og den niende time*+ gikk han igjen ut og gjorde det samme. 6 Til slutt, omkring den ellevte time,* gikk han ut og fant andre stående der, og han sa til dem: ’Hvorfor har dere stått her arbeidsledige hele dagen?’ 7 De sa til ham: ’Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ’Gå også dere bort i vingården.’+

8 Da det ble kveld,+ sa vingårdens herre til sin betrodde mann: ’Kall på arbeiderne og betal dem deres lønn,+ idet du begynner med de siste og går videre til de første.’ 9 Da de fra den ellevte time kom, fikk de en denạr hver. 10 Da så de første kom, trakk de den slutning at de ville få mer; men de fikk også lønn etter satsen — én denạr. 11 Da de fikk den, begynte de å murre mot husbonden+ 12 og sa: ’Disse siste har utført én times arbeid; likevel har du stilt dem likt med oss som har båret dagens byrde og den brennende hete!’ 13 Men han svarte en av dem ved å si: ’Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denạr?+ 14 Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.+ 15 Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil, med mine egne ting? Eller er ditt øye ondt*+ fordi jeg er god?’+ 16 Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»+

17 Da Jesus nå skulle til å dra opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene+ til side, så de var for seg selv, og sa til dem på veien: 18 «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden+ 19 og overgi ham til mennesker av nasjonene til å bli gjort narr av og bli pisket og pælfestet,*+ og den tredje dagen skal han bli oppreist.»+

20 Da kom mor til Sebedẹus-sønnene+ til ham sammen med sønnene sine, bøyde seg ærbødig og bad ham om noe.+ 21 Han sa til henne: «Hva ønsker du?» Hun sa til ham: «Si at disse mine to sønner skal få sette seg, én ved din høyre hånd og én ved din venstre, i ditt rike.»+ 22 Jesus sa som svar: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger+ som jeg skal til å drikke?» De sa til ham: «Det kan vi.» 23 Han sa til dem: «Dere skal ganske visst drikke mitt beger,+ men det å sette seg ved min høyre hånd og ved min venstre står det ikke til meg å gi, men det hører dem til som det er beredt for av min Far.»+

24 Da de ti andre hørte om dette, ble de harme på de to brødrene.+ 25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem.+ 26 Slik er det ikke blant dere;+ men enhver som vil bli stor blant dere, skal være DERES tjener,*+ 27 og enhver som vil være først blant dere, skal være DERES slave;+ 28 liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene*+ og gi sin sjel* som en løsepenge* i bytte for mange.»+

29 Da de nå drog ut av Jẹriko,+ fulgte en stor folkemengde ham. 30 Og se, to blinde menn satt ved siden av veien, og da de hørte at Jesus kom forbi, ropte de og sa: «Herre,* ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!»+ 31 Men folkemengden sa strengt til dem at de skulle tie stille; likevel ropte de bare enda høyere og sa: «Herre, ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!»+ 32 Da stanset Jesus, kalte på dem og sa: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 33 De sa til ham: «Herre, la våre øyne bli åpnet.»+ 34 Grepet av medlidenhet rørte Jesus ved øynene deres,+ og straks fikk de synet, og de fulgte ham.+

21 Da de så nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge på Oljeberget,* da sendte Jesus to disipler av sted+ 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere, og dere vil straks finne et esel som er bundet, og en fole hos det; løs dem og før dem til meg.+ 3 Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si: ’Herren har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem av sted.»

4 Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa: 5 «SI til Sions datter:* ’Se, din Konge kommer til deg,+ mild av sinn+ og ridende på et esel, ja på en fole, et lastedyrs avkom.’»+

6 Disiplene drog da av sted og gjorde slik som Jesus hadde pålagt dem. 7 Og de kom med eselet og folen, og på disse la de ytterkledningene sine, og han satte seg på dem.+ 8 De fleste i folkemengden bredte ut ytterkledningene+ sine på veien, mens andre begynte å skjære grener av trærne og bre dem ut på veien.+ 9 Og folkeskarene, de som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Vi ber, frels*+ Davids Sønn!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!+ Vi ber, frels ham, i høydene der oppe!»*+

10 Da han nå drog inn i Jerusalem,+ kom hele byen i bevegelse og sa: «Hvem er dette?» 11 Folkeskarene sa stadig: «Dette er profeten+ Jesus, fra Nạsaret i Galilẹa!»

12 Og Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 13 Og han sa til dem: «Det står skrevet: ’Mitt hus skal kalles et bønnens hus’,+ men dere gjør det til en røverhule.»+ 14 Og blinde og uføre kom bort til ham i templet, og han leget dem.

15 Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde,+ og guttene som ropte i templet og sa: «Vi ber, frels+ Davids Sønn!»,+ ble de harme 16 og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus sa til dem: «Ja. Har dere aldri lest+ dette: ’Av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning’?»+ 17 Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betạnia og ble der natten over.+

18 Da han tidlig om morgenen var på vei tilbake til byen, ble han sulten.+ 19 Og han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men han fant ikke annet enn bare blad på det,+ og han sa til det: «Det skal aldri i evighet komme frukt fra deg mer.»+ Og i samme øyeblikk visnet fikentreet. 20 Men da disiplene så dette, undret de seg og sa: «Hvordan har det seg at fikentreet visnet i samme øyeblikk?»+ 21 Som svar sa Jesus til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere bare har tro og ikke tviler,+ skal dere ikke bare gjøre det jeg gjorde med fikentreet, men også hvis dere sier til dette fjellet: ’Bli løftet opp og kastet i havet’, så skal det skje.+ 22 Og alt dere ber om i DERES bønn, skal dere få når dere har tro.»+

23 Etter at han så hadde gått inn i templet, kom overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa:+ «Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Og hvem har gitt deg denne myndighet?»+ 24 Jesus svarte ved å si til dem: «Jeg vil også spørre dere om en ting. Hvis dere svarer meg på det, vil også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting:+ 25 Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?»+ Men de begynte å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ’Fra himmelen’, vil han si til oss: ’Hvorfor trodde dere ham da ikke?’+ 26 Men hvis vi sier: ’Fra mennesker’, da må vi frykte for folkemengden,+ for de regner alle Johannes som en profet.»+ 27 Som svar sa de derfor til Jesus: «Vi vet ikke.» Han sa da til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.+

28 Hva mener dere? En mann hadde to sønner.+ Han gikk bort til den første og sa: ’Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ 29 Som svar sa denne: ’Det vil jeg, herre’,+ men han gikk ikke av sted. 30 Han gikk så til den andre og sa det samme. Denne svarte ved å si: ’Jeg vil ikke.’ Senere følte han anger+ og gikk av sted. 31 Hvem av de to gjorde farens vilje?»+ De sa: «Den siste.» Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet at skatteoppkreverne og skjøgene går inn i Guds rike før dere. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighets vei,+ men dere trodde ham ikke.+ Men skatteoppkreverne og skjøgene trodde ham,+ og selv om dere så dette, følte dere ikke senere anger, så dere trodde ham.

33 Hør en annen illustrasjon:* Det var en mann, en husbond,+ som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den og gravde ut* en vinpresse i den og reiste et tårn,+ og han leide den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine slaver til vindyrkerne for å få sin frukt. 35 Men vindyrkerne tok hans slaver, og én banket de opp, en annen drepte de, en annen steinet de.+ 36 Så sendte han ut andre slaver, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.+ 37 Til sist sendte han sin sønn til dem, idet han sa: ’De vil ha respekt for min sønn.’ 38 Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ’Dette er arvingen;+ kom, la oss drepe ham og få arven hans!’+ 39 Så tok de ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.+ 40 Derfor, når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han føre en ond tilintetgjørelse+ over dem og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»+

42 Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ’Den steinen som bygningsmennene forkastet,+ er den som er blitt hovedhjørnestein.+ Fra Jehova* er denne kommet, og den er underfull i våre øyne’? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.+ 44 Og den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men enhver som den faller på, ham skal den pulverisere.»+

45 Da overprestene og fariseerne nå hadde hørt illustrasjonene hans, konstaterte de at han talte om dem.+ 46 Men selv om de søkte å gripe ham, fryktet de for folkeskarene, ettersom de regnet ham for å være en profet.+

22 Videre svarte Jesus igjen ved å tale til dem ved hjelp av illustrasjoner, idet han sa:+ 2 «Himlenes rike er blitt lik en mann, en konge, som holdt en bryllupsfest+ for sin sønn. 3 Og han sendte ut sine slaver for å be de innbudte komme til bryllupsfesten,+ men de ville ikke komme.+ 4 Så sendte han ut andre slaver+ og sa: ’Si til de innbudte: «Se, min middag har jeg gjort i stand,+ mine okser og mitt gjøfe er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupsfesten.»’+ 5 Men de viste ingen interesse og gikk sin vei, én til sin egen åker, en annen til sin forretningsvirksomhet;+ 6 men de andre grep hans slaver, behandlet dem uforskammet og drepte dem.+

7 Men kongen ble vred og sendte sine hærstyrker og tilintetgjorde disse morderne og brente byen deres.+ 8 Så sa han til slavene sine: ’Det er jo klart til bryllupsfesten, men de innbudte var ikke verdige.+ 9 Gå derfor til veiene som fører ut av byen, og innby enhver som* dere finner, til bryllupsfesten.’+ 10 Disse slavene gikk så ut til veiene og samlet alle de fant, både onde og gode;+ og bryllupssalen ble fylt med folk som lå til bords.+

11 Da kongen kom inn for å inspisere gjestene, fikk han der øye på en mann som ikke var kledd i en bryllupskledning.+ 12 Så sa han til ham: ’Venn, hvordan er du kommet inn her uten å ha en bryllupskledning på?’+ Han ble målløs.* 13 Da sa kongen til sine tjenere:* ’Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’*+

14 For mange er innbudt, men få utvalgt.»+

15 Da gikk fariseerne sin vei og rådslo sammen for å fange ham i ord.+ 16 Så sendte de sine disipler til ham sammen med noen tilhengere av Herodes’ parti,*+ og de sa: «Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om noen,* for du ser ikke på menneskers ytre.+ 17 Si oss derfor: Hva mener du? Er det tillatt å betale koppskatt til keiseren* eller ikke?»+ 18 Men Jesus, som var klar over deres ondskap, sa: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere?+ 19 Vis meg koppskattens mynt.» De kom til ham med en denạr.* 20 Og han sa til dem: «Hvis bilde* og innskrift er dette?»+ 21 De sa: «Keiserens.» Da sa han til dem: «Betal da tilbake* til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.»+ 22 Da de nå hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk sin vei.+

23 Den dagen kom noen saddukeere, de som sier at det ikke er noen oppstandelse,* bort til ham og spurte ham:+ 24 «Lærer, Moses har sagt: ’Hvis en mann dør uten å ha barn, skal hans bror ta hans hustru til ekte og oppreise sin bror avkom.’+ 25 Nå var det sju brødre blant oss; og den første giftet seg og døde, og ettersom han ikke hadde avkom, etterlot han sin hustru til sin bror.+ 26 Slik gikk det også med den andre og den tredje, ja til slutt med alle sju.+ 27 Sist av alle døde kvinnen. 28 Hvem av de sju skal hun så være hustru til i oppstandelsen? Alle fikk de jo henne.»+

29 Jesus svarte ved å si til dem: «Dere tar feil, for dere kjenner verken Skriftene eller Guds kraft;+ 30 for i oppstandelsen gifter ikke menn seg, og heller ikke blir kvinner giftet bort,+ men de er som engler i himmelen. 31 Med hensyn til de dødes oppstandelse — har dere ikke da lest det som ble talt til dere av Gud, som sa:+ 32 ’Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?+ Han* er ikke de dødes Gud, men de levendes.»+ 33 Da folkeskarene hørte dette, var de slått av forundring over hans lære.+

34 Etter at fariseerne hadde hørt at han hadde brakt saddukeerne til taushet, kom de sammen i én gruppe. 35 Og en av dem, en som var kyndig i Loven,+ spurte for å prøve ham: 36 «Lærer, hvilket bud er det største i Loven?»+ 37 Han sa til ham: «’Du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’+ 38 Dette er det største og første bud. 39 Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’+ 40 På disse to budene henger hele Loven og Profetene.»+

41 Mens fariseerne nå var samlet, spurte Jesus dem:+ 42 «Hva mener dere om KRISTUS? Hvis sønn er han?» De sa til ham: «Davids.»+ 43 Han sa til dem: «Hvordan har det seg da at David under inspirasjon*+ kaller ham ’Herre’, idet han sier: 44 ’Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender under dine føtter»’?+ 45 Når altså David kaller ham ’Herre’, hvordan er han da hans sønn?»+ 46 Og ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen våget heller ikke noen å spørre ham mer.+

23 Så talte Jesus til folkeskarene og til sine disipler+ og sa: 2 «De skriftlærde+ og fariseerne har satt seg på Mose stol.+ 3 Alt det de sier+ dere, skal dere derfor gjøre og holde, men gjør ikke etter deres gjerninger,+ for de sier det, men gjør det ikke. 4 De binder sammen tunge byrder og legger dem på folks skuldrer,+ men selv vil de ikke røre dem med sin finger.+ 5 Alle de gjerninger de gjør, gjør de for å bli sett av mennesker;+ for de skriftstedskapslene+ som de går med som beskyttelsesmidler,* gjør de brede, og frynsene*+ på klærne sine gjør de store. 6 De liker den mest fremtredende plassen+ ved aftensmåltidene og de fremste sitteplassene i synagogene+ 7 og hilsenene+ på torgene* og å bli kalt rabbi* av folk.+ 8 Men dere, dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er DERES lærer,+ mens dere alle er brødre. 9 Dessuten skal dere ikke kalle noen på jorden DERES far, for én er DERES Far,+ den himmelske. 10 Dere skal heller ikke la dere kalle ’ledere’,+ for én er DERES Leder,* KRISTUS. 11 Men den største blant dere skal være DERES tjener.*+ 12 Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket,+ og enhver som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.+

13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere stenger+ himlenes rike for menneskene; selv går dere nemlig ikke inn, og dere tillater heller ikke dem som er på vei inn, å gå inn.+ 14* — —

15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ for dere farer over hav og tørt land for å gjøre en eneste proselytt,* og når han blir det, gjør dere ham til en som er hjemfallen til* Gehẹnna* i dobbelt så høy grad som dere selv.

16 Ve dere, blinde veiledere,+ som sier: ’Hvis noen sverger ved templet,* er* det ingenting; men hvis noen sverger ved gullet i templet, er han forpliktet.’+ 17 Dårer og blinde! Hva er egentlig størst — gullet eller templet, som har helliget gullet?+ 18 Og: ’Hvis noen sverger ved alteret, er det ingenting; men hvis noen sverger ved gaven som ligger på det, er han forpliktet.’ 19 Dere blinde! Hva er egentlig størst — gaven eller alteret,+ som helliger gaven? 20 Den som sverger ved alteret, sverger derfor ved det og ved alt som ligger på det; 21 og den som sverger ved templet, sverger ved det og ved ham som bor i det;+ 22 og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone+ og ved ham som sitter på den.

23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere gir tiende+ av mynte og dill og spisskarve, men dere har ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett+ og barmhjertighet+ og trofasthet.*+ Disse ting var det nødvendig å gjøre, men uten å ignorere de andre. 24 Blinde veiledere,+ som avsiler myggen,+ men sluker kamelen!+

25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere renser beger og fat utvendig,+ men innvendig er de fulle av rov+ og umåtehold. 26 Blinde+ fariseer, rens først beger og fat innvendig,+ så det også kan bli rent utvendig.

27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ for dere ligner hvitkalkede+ graver, som riktignok utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet. 28 Slik ser riktignok også dere rettferdige ut for folk,+ utvendig, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ for dere bygger profetenes graver og utsmykker de rettferdiges minnegraver,+ 30 og dere sier: ’Hvis vi hadde levd i våre forfedres dager, ville vi ikke ha vært delaktige med dem i profetenes blod.’+ 31 Altså vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som myrdet profetene.+ 32 Så fyll da DERES forfedres mål.*+

33 Slanger, hoggormyngel,+ hvordan skal dere kunne flykte fra Gehẹnnas* dom?+ 34 Derfor, se, jeg sender+ profeter og vismenn og offentlige lærere* til dere.+ Noen av dem kommer dere til å drepe+ og pælfeste,* og noen av dem kommer dere til å piske+ i synagogene DERES og forfølge fra by til by; 35 for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere,+ fra den rettferdige Abels+ blod+ til blodet av Sakạrja, Barakịas sønn, som dere myrdet mellom helligdommen og alteret.+ 36 Jeg sier dere i sannhet: Alt dette skal komme over denne generasjon.+

37 Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene+ og steiner+ dem som er sendt til henne+ — hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger!+ Men dere ville ikke.+ 38 Se, DERES hus+ blir overlatt til dere selv.*+ 39 For jeg sier dere: Dere skal slett ikke se meg fra nå av og inntil dere sier: ’Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!’»+

24 Jesus gikk nå av sted og var på vei bort fra templet, men hans disipler gikk fram for å vise ham templets bygninger.+ 2 Det fikk ham til å si til dem: «Ser dere ikke alt dette? Jeg sier dere i sannhet: Her skal slett ikke stein bli tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.»+

3 Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham da de var for seg selv, og sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær*+ og på avslutningen* på tingenes ordning?»*+

4 Og som svar sa Jesus til dem: «Pass på at ingen villeder dere;+ 5 for mange skal komme på grunnlag av mitt navn og si: ’Jeg er KRISTUS’,* og de skal villede mange.+ 6 Dere kommer til å høre om kriger* og rykter* om kriger; se til at dere ikke blir skremt. For disse ting må finne sted, men enden* er ikke ennå.+

7 For nasjon skal reise seg* mot nasjon+ og rike mot rike,+ og det skal bli matmangel*+ og jordskjelv+ på det ene stedet etter det andre. 8 Alt dette er en begynnelse til veer.

9 Da skal de overgi dere til trengsel+ og drepe+ dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat+ for mitt navns skyld.+ 10 Da skal også mange bli brakt til å snuble,+ og de skal forråde hverandre og hate hverandre.+ 11 Og mange falske profeter+ skal stå fram og villede mange;+ 12 og på grunn av den tiltagende lovløshet+ skal kjærligheten kjølne hos de fleste.+ 13 Men den som har holdt ut+ til enden,* han skal bli frelst.+ 14 Og dette gode budskap+ om riket*+ skal bli forkynt* på hele den bebodde jord* til et vitnesbyrd* for alle nasjonene;+ og så skal enden*+ komme.

15 Derfor, når dere får se den avskyelighet+ som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted*+ (la leseren bruke skjelneevne),* 16 da må de som er i Judẹa, begynne å flykte+ til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. 19 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager!+ 20 Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen;* 21 for da skal det bli en stor trengsel,*+ en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå,+ nei som det heller ikke mer skal bli. 22 Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød* bli frelst, men på grunn av de utvalgte+ skal de dager bli forkortet.+

23 Hvis noen da* sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’,*+ eller: ’Der!’, så tro det ikke.+ 24 For falske Kristuser+ og falske profeter+ skal stå fram og gjøre store tegn+ og undere for om mulig å villede selv de utvalgte.+ 25 Se, jeg har advart dere.+ 26 Derfor, hvis folk sier til dere: ’Se, han er i ødemarken’, så gå ikke dit ut; ’Se, han er i de innerste rommene’, så tro det ikke.+ 27 For liksom lynet+ går ut fra østlige områder og lyser over til vestlige områder, slik skal Menneskesønnens nærvær* være.+ 28 Hvor åtselet er, der skal ørnene+ samles.+

29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket,+ og månen+ skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket.+ 30 Og da* skal Menneskesønnens+ tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer,+ og de skal se Menneskesønnen komme* på himmelens skyer med makt og stor herlighet.*+ 31 Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd,+ og de skal samle hans utvalgte+ fra de fire vinder,*+ fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.

32 Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.+ 33 Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene.+ 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon*+ slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne,+ men mine ord skal slett ikke forsvinne.+

36 Om den dag og time+ vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen,* men bare Faderen.+ 37 For akkurat som Noahs dager+ var, slik skal Menneskesønnens nærvær* være.+ 38 For som de var i dagene før flommen* — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah+ gikk inn i arken;+ 39 og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort+ — slik skal Menneskesønnens nærvær* være. 40 Da skal to menn være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake; 41 to kvinner skal male på håndkvernen:+ den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake.+ 42 Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer.+

43 Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom,+ ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. 44 Derfor må også dere vise dere rede,+ for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.

45 Hvem er egentlig den tro og kloke slave,+ som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?+ 46 Lykkelig+ er den slaven hvis hans herre, når han kommer,* finner ham i ferd med å gjøre dette! 47 Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.+

48 Men hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte:+ ’Min herre drøyer’+ 49 og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, 50 da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time+ han ikke kjenner, 51 og han skal straffe ham med den største strenghet*+ og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal han* gråte og skjære tenner.*+

25 Da skal himlenes rike bli lik ti jomfruer som tok lampene+ sine og gikk ut for å møte brudgommen.+ 2 Fem av dem var uforstandige,+ og fem var kloke.+ 3 For de uforstandige tok lampene sine, men tok ikke olje med seg, 4 mens de kloke tok olje i beholderne sine sammen med lampene. 5 Da brudgommen drøyde, duppet de alle av og falt i søvn.+ 6 Men midt på natten lød det et rop:+ ’Her er brudgommen! Gå ut for å møte ham.’ 7 Da stod alle disse jomfruene opp og gjorde i stand lampene+ sine. 8 De uforstandige sa til de kloke: ’Gi oss noe av oljen+ DERES, for lampene våre holder på å slokne.’ 9 De kloke+ svarte med ordene: ’Kanskje det ikke blir nok til både oss og dere. Gå heller til dem som selger den, og kjøp til dere selv.’ 10 Mens de gikk av sted for å kjøpe, kom brudgommen, og de jomfruene som var rede, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten;+ og døren ble lukket. 11 Senere kom også de andre jomfruene, og de sa: ’Herre, herre, lukk opp for oss!’+ 12 Som svar sa han: ’Jeg sier dere som sant er: Jeg kjenner dere ikke.’+

13 Hold dere derfor våkne,+ for dere kjenner verken dagen eller timen.+

14 For det er akkurat som da en mann+ som skulle til å reise utenlands,+ kalte til seg slavene sine og overgav dem de ting han eide.+ 15 Og til én gav han fem talenter,* til en annen to, til enda en annen én, til enhver etter det han hadde evne til,+ og så reiste han utenlands. 16 Den som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og gjorde forretninger med dem og tjente fem til.+ 17 På samme måte tjente den som hadde fått de to, to til. 18 Men den som bare hadde fått én, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres sølvpenger.

19 Lang tid etter+ kom disse slavenes herre og gjorde opp regnskapet med dem.+ 20 Den som hadde fått fem talenter,* trådte da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: ’Herre, du overgav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’+ 21 Hans herre sa til ham: ’Vel gjort, du gode og tro slave!+ Du har vært tro+ over noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting.+ Gå inn til din herres glede.’+ 22 Deretter trådte den som hadde fått de to talentene, fram og sa: ’Herre, du overgav meg to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.’+ 23 Hans herre sa til ham: ’Vel gjort, du gode og tro slave! Du har vært tro over noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting.+ Gå inn til din herres glede.’+

24 Til slutt trådte den som hadde fått den ene talenten, fram+ og sa: ’Herre, jeg kjente deg som en kravfull* mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har kastet korn. 25 Derfor ble jeg redd+ og gikk bort og gjemte talenten din i jorden. Her har du det som er ditt.’ 26 Hans herre svarte ved å si til ham: ’Du onde og late* slave, du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har kastet korn? 27 Da burde du jo ha overlatt sølvpengene mine til bankfolkene, og når jeg kom, ville jeg ha fått det som er mitt, med renter.+

28 TA derfor talenten* fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.+ 29 For til enhver som har, skal det gis mer, og han skal få overflod; men den som ikke har, han skal fratas selv det han har.+ 30 Og kast den udugelige slaven ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’*+

31 Når Menneskesønnen+ kommer i sin herlighet, og alle englene med ham,+ da skal han sette seg på sin herlige trone.+ 32 Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham,+ og han skal skille+ menneskene fra hverandre,+ liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. 33 Og han skal stille sauene ved sin høyre+ side, men geitene* ved sin venstre.+

34 Så skal kongen si til dem ved sin høyre side: ’Kom, dere som er blitt velsignet av min Far,+ arv+ det rike*+ som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.*+ 35 For jeg ble sulten, og dere gav meg noe å spise;+ jeg ble tørst, og dere gav meg noe å drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok gjestfritt imot meg,+ 36 naken,*+ og dere kledde meg. Jeg ble syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel,+ og dere kom til meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare ham med ordene: ’Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst+ og gav deg noe å drikke?+ 38 Når så vi deg som en fremmed og tok gjestfritt imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen+ skal svare ved å si til dem: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste+ av disse mine brødre,+ har dere gjort det mot meg.’+

41 Og så skal han si til dem ved sin venstre side: ’Gå bort fra meg,+ dere som er blitt forbannet, til den evige ild+ som er beredt for Djevelen og hans engler.+ 42 For jeg ble sulten, men dere gav meg ikke noe å spise,+ og jeg ble tørst,+ men dere gav meg ikke noe å drikke. 43 Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg, naken, men dere kledde+ meg ikke, syk og i fengsel,+ men dere så ikke til meg.’ 44 Da skal også de svare med ordene: ’Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?’ 45 Da skal han svare dem med ordene: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere ikke har gjort det mot en av disse minste,+ har dere ikke gjort+ det mot meg.’+ 46 Og disse skal gå bort til evig avskjærelse,*+ men de rettferdige til evig liv.»+

26 Da nå Jesus hadde fullført alle disse uttalelsene, sa han til sine disipler: 2 «Dere vet at om to dager er det påske,+ og Menneskesønnen skal bli overgitt til å bli pælfestet.»*+

3 Da samlet overprestene og folkets eldste seg i gården hos øverstepresten, som het Kaifas,+ 4 og rådslo+ sammen om å gripe Jesus med list og drepe ham. 5 Men de sa gang på gang: «Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»+

6 Mens Jesus var i Betạnia,+ i Simon den spedalskes+ hus, 7 kom en kvinne med en alabastkrukke med kostbar, velluktende olje+ bort til ham, og hun begynte å helle den over hodet hans mens han lå til bords. 8 Da disiplene så dette, ble de harme og sa: «Hvorfor en slik sløsing?+ 9 Dette kunne jo ha vært solgt for en hel del og gitt til fattige.»+ 10 Jesus, som var klar over dette,+ sa til dem: «Hvorfor forsøker dere å skape vanskeligheter for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot meg.+ 11 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha.+ 12 For da denne kvinnen helte denne velluktende oljen over mitt legeme, gjorde hun det som en forberedelse til min begravelse.+ 13 Jeg sier dere i sannhet: Overalt hvor dette gode budskap blir forkynt* i hele verden,* skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+

14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskạriot,+ til overprestene 15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere?»+ De ble enige med ham om tretti sølvstykker.+ 16 Fra da av søkte han derfor stadig en gunstig anledning til å forråde ham.+

17 På de usyrede brøds første dag*+ kom disiplene bort til Jesus og sa: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand, så du kan spise påskemåltidet?»+ 18 Han sa: «Gå inn i byen, til den og den,+ og si til ham: Læreren sier: ’Min fastsatte tid er nær; jeg vil feire påsken sammen med mine disipler i ditt hjem.’»+ 19 Og disiplene gjorde som Jesus påla dem, og de gjorde i stand til påsken.+

20 Da det nå var blitt kveld,+ lå han til bords sammen med de tolv disiplene.+ 21 Mens de spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22 De ble svært bedrøvet over dette, og hver og én begynte å si til ham: «Herre, det er vel ikke meg?»+ 23 Han svarte ved å si: «Den som dypper hånden i skålen sammen med meg, han kommer til å forråde meg.+ 24 Menneskesønnen går riktignok bort, slik som det står skrevet+ om ham, men ve+ det menneske som Menneskesønnen blir forrådt ved!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han ikke var blitt født.» 25 Judas, som skulle til å forråde ham, svarte ved å si: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Han sa til ham: «Du har selv sagt det.»

26 Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød,+ og etter at han hadde uttalt en velsignelse, brøt han det+ og gav det til disiplene og sa: «TA, spis. Dette betyr* mitt legeme.»+ 27 Han tok også et beger,+ og etter at han hadde takket, gav han det til dem og sa: «Drikk alle av det;+ 28 for dette betyr+ mitt blod, ’paktens+ blod’,+ som skal utøses til gagn for mange+ til tilgivelse for synder.+ 29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg slett ikke drikke noe av denne vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny* sammen med dere i min Fars rike.»+ 30 Til slutt, etter at de hadde sunget lovsanger,*+ gikk de ut til Oljeberget.+

31 Da sa Jesus til dem: «I denne natt skal dere alle bli brakt til å snuble i forbindelse med meg, for det står skrevet: ’Jeg vil slå hyrden, og sauene i hjorden skal bli spredt omkring.’+ 32 Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 33 Men Peter sa som svar til ham: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til å snuble!»+ 34 Jesus sa til ham: «Jeg sier deg i sannhet: I denne natt, før en hane galer, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ 35 Peter sa til ham: «Om jeg så måtte dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.+

36 Så kom Jesus sammen med disiplene til det stedet+ som heter Getsẹmane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.»+ 37 Og han tok med seg Peter og de to Sebedẹus-sønnene,+ og han begynte å bli bedrøvet og svært urolig.+ 38 Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden.+ Bli her og hold dere våkne sammen med meg.»+ 39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt, bad+ og sa: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger+ gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil,+ men som du vil.»+

40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Kunne dere ikke engang våke én time sammen med meg?+ 41 Hold dere våkne+ og be+ stadig, så dere ikke kommer i fristelse.+ Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet* er svakt.»+ 42 Igjen, for annen gang,+ gikk han bort og bad, idet han sa: «Min Far, hvis det ikke er mulig at dette kan gå forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»+ 43 Og han kom igjen og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.+ 44 Så forlot han dem og gikk igjen bort og bad, for tredje gang,+ idet han sa det samme ord en gang til. 45 Så kom han til disiplene og sa til dem: «På et tidspunkt som dette sover dere og hviler dere! Se, timen er kommet nær da Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i synderes hender.+ 46 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, har kommet nær.»+ 47 Og mens han ennå talte, se, da kom Judas,+ en av de tolv, og sammen med ham en stor folkemengde, med sverd+ og klubber, fra overprestene og folkets eldste.+

48 Nå hadde han som forrådte ham, gitt dem et tegn og sagt: «Den som jeg kysser, han er det; arrestér ham.»+ 49 Og han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!»+ og kysset+ ham meget ømt. 50 Men Jesus+ sa til ham: «Venn, i hvilken hensikt er du her?» Så trådte de fram og la hånd på Jesus og arresterte ham.+ 51 Men se, en av dem som var sammen med Jesus, rakte hånden ut og drog sitt sverd, og han slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 52 Da sa Jesus til ham: «Stikk ditt sverd på plass igjen,+ for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.+ 53 Eller mener du at jeg ikke kan be min Far om i dette øyeblikk å sende meg mer enn tolv legioner* engler?+ 54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at det må skje på denne måten?» 55 I samme stund sa Jesus til folkeskarene: «Har dere kommet ut med sverd og klubber som mot en røver for å arrestere meg?+ Dag etter dag pleide jeg å sitte i templet+ og undervise, og likevel arresterte dere meg ikke. 56 Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.»+ Da forlot alle disiplene ham og flyktet.+

57 De som hadde arrestert Jesus, førte ham av sted til Kaifas,+ øverstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.+ 58 Men Peter fortsatte å følge etter ham på god avstand helt til øversteprestens gård,+ og etter at han hadde gått inn, ble han sittende sammen med hustjenerne for å se hvordan det ville ende.*+

59 I mellomtiden søkte overprestene og hele Sanhedrịnet* falskt vitnesbyrd mot Jesus for å kunne drepe ham,+ 60 men de fant ikke noe, enda mange falske vitner trådte fram.+ Senere trådte to fram 61 og sa: «Denne mannen har sagt: ’Jeg kan rive ned Guds tempel* og bygge det opp på tre dager.’»+ 62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe svar? Hva er det disse vitner mot deg?»+ 63 Men Jesus forholdt seg taus.+ Så sa øverstepresten til ham: «Ved den levende Gud tar jeg deg i ed+ at du sier oss om du er KRISTUS,+ Guds Sønn!» 64 Jesus sa+ til ham: «Du har selv sagt det.+ Men jeg sier dere: Fra nå av+ skal dere se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens høyre hånd+ og komme* på himmelens skyer.»+ 65 Da sønderrev øverstepresten sine ytterkledninger og sa: «Han har spottet Gud!+ Hvilket ytterligere behov har vi for vitner?+ Se, nå har dere hørt bespottelsen.+ 66 Hva mener dere?» De sa som svar: «Han er skyldig til døden.»+ 67 Så spyttet de ham i ansiktet+ og slo+ ham med knyttnevene. Andre slo ham i ansiktet med åpen hånd+ 68 og sa: «Profetér for oss, du Kristus.+ Hvem var det som slo deg?»+

69 Men Peter satt utenfor i gården; og en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus, galileeren!»+ 70 Men han benektet det overfor dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» 71 Etter at han hadde gått ut til portbygningen, la en annen pike merke til ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var sammen med Jesus, nasareeren.»+ 72 Og igjen benektet han det, med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket!»+ 73 Litt senere kom de som stod rundt omkring, bort og sa til Peter: «Visst er du også en av dem, ja, for dialekten din røper deg.»+ 74 Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol en hane.+ 75 Og Peter husket Jesu ord, at han hadde sagt: «Før en hane galer, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ Og han gikk ut og gråt bittert.+

27 Da det var blitt morgen, holdt alle overprestene og folkets eldste rådslagning mot Jesus for å kunne drepe ham.+ 2 Og etter at de hadde bundet ham, førte de ham bort og overgav ham til Pilatus, stattholderen.+

3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at han var blitt dømt, fikk han samvittighetsnag og leverte tilbake de tretti+ sølvstykkene til overprestene og de eldste 4 og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte rettferdig blod.»+ De sa: «Hva angår det oss? Det blir din sak!»+ 5 Da kastet han sølvstykkene inn i templet* og drog sin vei og gikk bort og hengte seg.+ 6 Men overprestene tok sølvstykkene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem på det hellige sted for bidrag, for de er betaling for blod.» 7 Etter at de hadde rådført seg med hverandre, kjøpte de pottemakerens mark for dem, til gravlegging av fremmede. 8 Derfor er denne marken blitt kalt «Blodmarken»+ helt til denne dag. 9 Da ble det oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jeremia,* som sa: «Og de tok* de tretti sølvstykkene,+ prisen for den mann som det var satt en pris på, ham som noen av Israels sønner hadde satt en pris på, 10 og de gav* dem for pottemakerens+ mark, i samsvar med det Jehova* hadde befalt meg.»

11 Jesus stod nå framfor stattholderen; og stattholderen stilte ham spørsmålet: «Er du jødenes konge?»+ Jesus svarte: «Du sier det selv.»+ 12 Men da han ble anklaget+ av overprestene og de eldste, gav han ikke noe svar.+ 13 Så sa Pilatus til ham: «Hører du ikke hvor mange ting de vitner mot deg?»+ 14 Men han svarte ham ikke, nei ikke et ord, så stattholderen undret seg meget.+

15 Nå pleide stattholderen på hver høytid å gi folkemengden en fange fri, den de ønsket.+ 16 Akkurat på den tiden hadde de en beryktet fange som het Bạrabbas.+ 17 Da de var samlet, sa derfor Pilatus til dem: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri — Bạrabbas eller Jesus, den såkalte Kristus?»+ 18 For han var klar over at det var av misunnelse+ de hadde overgitt ham.+ 19 Mens han satt på dommersetet, sendte dessuten hans hustru bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige+ mannen å gjøre,* for jeg har lidd mye i dag i en drøm+ på grunn av ham.» 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkeskarene til å be om Bạrabbas,+ men om å få tatt livet av Jesus. 21 Det fikk nå stattholderen til å si til dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De sa: «Bạrabbas.»+ 22 Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg så gjøre med Jesus, den såkalte Kristus?» Alle sa: «La ham bli pælfestet!»*+ 23 Han sa: «Hva ondt har han da gjort?» Men de fortsatte å rope enda høyere: «La ham bli pælfestet!»+

24 Da Pilatus så at det ikke nyttet, men at det snarere var i ferd med å bli en oppstand, tok han vann+ og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod.* Dette blir DERES sak.» 25 Til det sa hele folket som svar: «La hans blod komme over oss og over våre barn.»+ 26 Så gav han dem Bạrabbas fri, men han lot Jesus piske+ og overgav ham til å bli pælfestet.+

27 Da førte stattholderens soldater Jesus inn i stattholderens palass og samlet hele troppeavdelingen omkring ham.+ 28 Og de kledde av ham og hengte på ham en skarlagenrød kappe,+ 29 og de flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og gav ham en rørstav i hans høyre hånd. Og de falt på kne for ham, gjorde narr+ av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes Konge!»+ 30 Og de spyttet+ på ham og tok rørstaven og begynte å slå ham i hodet. 31 Til slutt, da de hadde gjort narr+ av ham, tok de av ham kappen og kledde ham i ytterkledningene hans og førte ham bort for å pælfeste ham.+

32 Mens de var på vei ut, fant de en mann fra Kyrẹne som het Simon.+ Denne mannen påla de å gjøre tjeneste for at han skulle bære hans torturpæl. 33 Og da de kom til et sted som kalles Gọlgata,*+ det vil si Hodeskallested,* 34 gav de ham vin blandet med galle*+ å drikke; men da han hadde smakt på den, ville han ikke drikke.+ 35 Da de hadde pælfestet + ham, fordelte de ytterkledningene+ hans ved loddkasting,+ 36 og de satt og holdt vakt over ham der. 37 Over hans hode satte de også opp anklagen mot ham, skrevet slik: «Dette er Jesus, jødenes Konge.»+

38 Så ble to røvere pælfestet sammen med ham, én på hans høyre og én på hans venstre side.+ 39 Og de som gikk forbi, begynte å spotte+ ham, idet de ristet på hodet+ 40 og sa: «Du som skulle rive ned templet+ og bygge det opp på tre dager, frels deg selv! Hvis du er en Guds sønn, så stig ned fra torturpælen!»+ 41 På lignende måte begynte også overprestene sammen med de skriftlærde og de eldste å gjøre narr av ham og si:+ 42 «Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels Konge;+ la ham nå stige ned fra torturpælen, så skal vi tro på ham.+ 43 Han har satt sin lit til Gud; la nå Ham redde+ ham hvis Han vil ha ham, for han har sagt: ’Jeg er Guds Sønn.’»+ 44 På samme måte begynte også røverne som var pælfestet sammen med ham, å håne ham.+

45 Fra den sjette time* falt det et mørke+ over hele landet, inntil den niende time.*+ 46 Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?»,* det vil si: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»+ 47 Da noen av dem som stod der, hørte dette, begynte de å si: «Denne mannen roper på Elịa.»+ 48 Og straks løp en av dem og tok en svamp og gjennomvætte den med sur+ vin og satte den på en rørstav og begynte å gi ham å drikke.+ 49 Men de andre sa: «La ham være! La oss se om Elịa kommer for å frelse ham.»+ [[En annen mann tok et spyd og stakk ham i siden, og det kom ut blod og vann.]]*+ 50 Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.*+

51 Og se, forhenget+ i helligdommen ble flerret i to, fra øverst til nederst,+ og jorden skalv, og klippene revnet.+ 52 Og minnegravene ble åpnet, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, ble reist opp 53 (og folk* som kom fra minnegravene etter at han var blitt oppreist, gikk inn i den hellige by),+ og de ble synlige for mange. 54 Men da offiseren* og de som sammen med ham holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og de ting som skjedde, ble de svært redde og sa: «Dette var virkelig Guds Sønn.»*+

55 Det var dessuten mange kvinner der som så på på avstand;+ de hadde fulgt Jesus fra Galilẹa for å tjene ham;+ 56 blant dem var Maria Magdalẹna og Maria, mor til Jakob og Jọses,* og mor til Sebedẹus-sønnene.+

57 Da det nå var blitt sent på ettermiddagen, kom en rik mann fra Arimatẹa ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus.+ 58 Denne mannen gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme.+ Da gav Pilatus befaling om at det skulle bli overgitt ham.+ 59 Og Josef tok legemet, svøpte det i rent, fint lin+ 60 og la det i sin nye minnegrav,+ som han hadde hogd ut i klippen. Og etter at han hadde rullet en stor stein for inngangen til minnegraven, gikk han.+ 61 Men Maria Magdalẹna og den andre Maria ble sittende der, foran graven.+

62 Neste dag, som var etter Forberedelsen,+ samlet overprestene og fariseerne seg framfor Pilatus 63 og sa: «Herre, vi har kommet til å tenke på at mens denne bedrageren ennå levde, sa han: ’Etter tre dager+ skal jeg bli oppreist.’ 64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dagen, for at ikke hans disipler skal komme og stjele+ ham og si til folket: ’Han er blitt oppreist fra de døde!’ og dette siste bedraget skal bli verre enn det første.» 65 Pilatus sa til dem: «Dere har vaktmannskap.+ Gå og sikre den slik dere finner det best.» 66 Så gikk de og sikret graven ved å forsegle steinen+ og ved hjelp av vaktmannskapet.

28 Etter* sabbaten, da det var i ferd med å bli lyst på den første dag i uken, kom Maria Magdalẹna og den andre Maria for å se på graven.+

2 Og se, det hadde vært et stort jordskjelv; for Jehovas* engel hadde steget ned fra himmelen og gått fram og rullet steinen bort og satt nå på den.+ 3 Hans utseende var som lynet+ og hans klær så hvite som snø.+ 4 Ja, av frykt for ham skalv vaktene og ble som døde.

5 Men engelen+ sa som svar til kvinnene: «Vær ikke redde, for jeg vet at dere ser etter Jesus,+ som ble pælfestet.* 6 Han er ikke her, for han er blitt oppreist,+ slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå. 7 Og skynd dere å gå og fortell hans disipler at han er blitt oppreist+ fra de døde, og se, han går i forveien for dere til Galilẹa;+ der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»+

8 De skyndte seg da bort fra minnegraven, med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til hans disipler.+ 9 Og se, Jesus møtte dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og grep ham om føttene og bøyde seg ærbødig for ham. 10 Da sa Jesus til dem: «Frykt ikke! Gå og fortell det til mine brødre,+ for at de skal dra til Galilẹa; og der skal de se meg.»

11 Mens de var på vei, se, da gikk noen fra vaktmannskapet+ inn i byen og meldte fra til overprestene om alt det som hadde skjedd. 12 Og etter at disse var kommet sammen med de eldste og hadde holdt rådslagning, gav de soldatene et tilstrekkelig antall sølvstykker+ 13 og sa: «Si: ’Hans disipler+ kom om natten og stjal ham mens vi sov.’ 14 Og hvis dette kommer stattholderen for øre, skal vi overtale ham og sørge for at dere kan være fri for bekymring.» 15 Da tok de sølvstykkene og gjorde som de hadde fått beskjed om; og dette utsagnet er blitt spredt blant jødene helt til denne dag.

16 Men de elleve disiplene drog til Galilẹa,+ til det fjellet som Jesus hadde truffet avtale med dem om, 17 og da de så ham, bøyde de seg ærbødig, men noen* tvilte.+ 18 Og Jesus trådte fram og talte til dem og sa: «All myndighet*+ i himmelen og på jorden er blitt gitt meg. 19 Gå derfor og gjør disipler*+ av mennesker av alle nasjonene,+ idet dere døper+ dem i* Faderens+ og Sønnens+ og den hellige ånds+ navn 20 og lærer+ dem å holde+ alt det jeg har befalt dere.+ Og se, jeg er med dere+ alle dager inntil avslutningen* på tingenes ordning.»*+