Ifølge Johannes*

1 I begynnelsen+ var Ordet,*+ og Ordet var hos Gud,*+ og Ordet var en gud.*+ 2 Denne var i begynnelsen+ hos Gud.+ 3 Alt ble til ved ham,+ og uten ham ble ikke en eneste ting til.

Det som er blitt til 4 ved hjelp av ham, var liv,+ og livet var menneskenes lys.*+ 5 Og lyset skinner i mørket,+ men mørket har ikke fått makt over det.

6 Det stod fram en mann som var utsendt som en Guds representant;+ hans navn var Johannes.*+ 7 Denne kom til et vitnesbyrd,*+ for å vitne om lyset,+ for at alle slags mennesker skulle tro ved ham.+ 8 Han var ikke dette lyset,+ men han skulle vitne+ om dette lyset.

9 Det sanne lys,+ som gir lys+ til alle slags mennesker,+ var i ferd med å komme til verden.* 10 Han var i verden,+ og verden ble til ved ham,+ men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.+ 12 Men så mange som tok imot ham,+ dem gav han myndighet* til å bli Guds barn,+ fordi de viste tro på hans navn;+ 13 og de ble født, ikke av blod* eller av en kjødelig vilje eller av manns vilje, men av Gud.+

14 Og Ordet ble kjød+ og bodde* iblant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som den en enbåren sønn+ har fra en far; og han var full av ufortjent godhet og sannhet.+ 15 (Johannes vitnet om ham, ja, han likefram ropte og sa — det var han som sa det: «Den som kommer etter meg, har rykket fram foran meg, for han var til før meg.»)+ 16 For vi har alle fått av hans fylde,+ ja ufortjent godhet på ufortjent godhet.+ 17 For Loven ble gitt ved Moses;+ den ufortjente godhet+ og sannheten+ er kommet ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud;+ den enbårne gud*+ som befinner seg på plassen ved Faderens bryst,+ er den som har forklart ham.+

19 Og dette er Johannes’ vitnesbyrd* da jødene sendte noen prester og levitter fra Jerusalem til ham for å spørre ham: «Hvem er du?»+ 20 Og han bekjente og nektet ikke, men bekjente: «Jeg er ikke KRISTUS.»*+ 21 Og de spurte ham: «Hva da? Er du Elịa?»*+ Og han sa: «Det er jeg ikke.» «Er du Profeten?»+ Og han svarte: «Nei!» 22 De sa derfor til ham: «Hvem er du? — så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»+ 23 Han sa: «Jeg er en røst av en som roper i ødemarken: ’GJØR Jehovas* vei rett’, slik som profeten Jesaja har sagt.»+ 24 Og de som var utsendt, var fra fariseerne. 25 Og de spurte ham og sa til ham: «Hvorfor døper+ du da, hvis du selv ikke er KRISTUS eller Elịa eller Profeten?» 26 Johannes svarte dem og sa: «Jeg døper* i vann. Midt iblant+ dere står en som dere ikke kjenner,+ 27 han som kommer etter meg, men som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»+ 28 Dette skjedde i Betạnia* på den andre siden av Jordan, hvor Johannes døpte.+

29 Neste dag så han Jesus komme mot seg, og han sa: «Se, Guds Lam+ som tar bort verdens* synd!+ 30 Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer det en mann som har rykket fram foran meg, for han var til før meg.+ 31 Ikke engang jeg kjente ham, men grunnen til at jeg kom og døpte i vann, var at han skulle bli tilkjennegitt for Israel.»+ 32 Johannes vitnet også og sa: «Jeg så ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble over ham.+ 33 Ikke engang jeg kjente ham, men Han som sendte meg+ for å døpe i vann, sa til meg: ’Den som du ser ånden komme ned over og bli over, han er den som døper i hellig ånd.’+ 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.»+

35 Neste dag stod Johannes der igjen med to av sine disipler, 36 og idet han så på Jesus, som kom gående, sa han: «Se, Guds Lam!»+ 37 Og de to disiplene hørte ham si dette, og de fulgte etter Jesus. 38 Da snudde Jesus seg, og da han fikk se at de fulgte etter ham, sa han til dem: «Hva søker dere?» De sa til ham: «Rabbi (som oversatt betyr Lærer), hvor holder du til?» 39 Han sa til dem: «Kom, så skal dere få se.»+ Dermed gikk de og så hvor han holdt til, og de ble hos ham den dagen; det var omkring den tiende time.* 40 Andreas,+ Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og fulgte etter Jesus.* 41 Han fant først* sin egen bror, Simon, og sa til ham: «Vi har funnet Messias»*+ (som oversatt betyr Kristus).+ 42 Han førte ham til Jesus. Da Jesus så+ på ham, sa han: «Du er Simon,+ Johannes’* sønn;+ du skal kalles Kẹfas»* (som blir oversatt Peter).*+

43 Neste dag ønsket Jesus å dra derfra til Galilẹa. Da fant han Filip+ og sa til ham: «Bli min etterfølger.»+ 44 Og Filip var fra Betsaida,+ fra Andreas’ og Peters by. 45 Filip fant Natạnael+ og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses, i Loven,+ og Profetene+ har skrevet om: Jesus, Josefs sønn,+ fra Nạsaret.» 46 Men Natạnael sa til ham: «Kan det komme noe godt fra Nạsaret?»+ Filip sa til ham: «Kom og se!» 47 Jesus så Natạnael komme mot seg og sa om ham: «Se, virkelig en israelitt, en som det ikke er svik i.»+ 48 Natạnael sa til ham: «Hvordan har det seg at du kjenner meg?» Jesus sa som svar til ham: «Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.» 49 Natạnael svarte ham: «Rabbi, du er Guds Sønn,+ du er Israels Konge.»+ 50 Jesus sa som svar til ham: «Tror du fordi jeg fortalte deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn disse.» 51 Han sa videre til ham: «I sannhet, ja i sannhet,* sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler*+ stige opp og stige ned til* Menneskesønnen.»+

2 På den tredje dagen var det så en bryllupsfest i Kạna+ i Galilẹa, og Jesu mor+ var der. 2 Jesus og hans disipler var også innbudt til bryllupsfesten.

3 Da vinen holdt på å ta slutt, sa Jesu mor+ til ham: «De har ikke vin.» 4 Men Jesus sa til henne: «Hva har jeg med deg å gjøre,* kvinne?+ Min time er ennå ikke kommet.»+ 5 Hans mor sa til tjenerne: «Hva han enn sier dere, skal dere gjøre.»+ 6 Nå stod det seks vannkrukker av stein der, slik jødenes renselsesregler+ krevde; hver av dem kunne romme to—tre væskemål.* 7 Jesus sa til dem: «Fyll vannkrukkene med vann.» Og de fylte dem til randen. 8 Og han sa til dem: «Øs nå noe opp og bring det til festens leder.» Så brakte de det til ham. 9 Da nå festens leder smakte på vannet som var blitt forvandlet til vin,+ men ikke visste hvor den kom fra — skjønt de tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det — kalte festens leder på brudgommen 10 og sa til ham: «Enhver annen mann setter først fram den gode vinen,+ og når folk er blitt beruset, den ringere. Du har spart den gode vinen til nå.» 11 Jesus gjorde dette i Kạna i Galilẹa som begynnelsen på sine tegn, og han gav sin herlighet+ til kjenne; og hans disipler trodde på ham.

12 Etter dette drog han og hans mor og brødre+ og hans disipler ned til Kapẹrnaum,+ men de ble ikke mange dagene der.

13 Nå var jødenes påske+ nær, og Jesus drog opp til Jerusalem.+ 14 Og i templet fant han dem som solgte kveg og sauer og duer,+ og myntvekslerne som satt på plassene sine. 15 Etter å ha laget en svepe av reip drev han så alle dem med sauene og kveget ut av templet, og han tømte ut pengevekslernes mynter og veltet bordene deres.+ 16 Og han sa til dem som solgte duer: «Få disse ting bort herfra! Slutt med å gjøre min Fars hus+ til et hus for handel!»+ 17 Hans disipler husket at det står skrevet: «Nidkjærheten for ditt hus skal fortære meg.»+

18 Derfor sa jødene til ham som svar: «Hvilket tegn+ har du å vise oss, siden du gjør disse ting?» 19 Som svar sa Jesus til dem: «Bryt dette tempel* ned,+ og på tre dager vil jeg reise det opp.» 20 Jødene sa derfor: «Dette templet er blitt bygd på førtiseks år, og du vil reise det opp på tre dager?» 21 Men han talte om sitt legemes tempel.+ 22 Da han var blitt oppreist fra de døde, husket+ imidlertid hans disipler at han pleide å si dette; og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.

23 Da han var i Jerusalem i påsken, på høytiden,+ var det imidlertid mange som kom til tro på hans navn+ da de så de tegn som han gjorde.+ 24 Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem,+ fordi han kjente dem alle, 25 og fordi han ikke hadde behov for at noen vitnet om mennesket, for han visste selv hva som var i mennesket.+

3 Nå var det blant fariseerne en mann ved navn Nikodẹmus,+ en av jødenes styresmenn. 2 Han kom til ham om natten+ og sa til ham: «Rabbi,+ vi vet at du som lærer+ er kommet fra Gud;+ for ingen kan gjøre disse tegn+ som du gjør, hvis ikke Gud er med ham.»+ 3 Som svar sa Jesus til ham:+ «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny,*+ kan han ikke se Guds rike.»+ 4 Nikodẹmus sa til ham: «Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Han kan vel ikke for annen gang komme inn i sin mors liv og bli født?» 5 Jesus svarte: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: Uten at noen blir født av vann+ og ånd,*+ kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av ånden, er ånd.+ 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny.+ 8 Vinden*+ blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er enhver som er født av ånden.»+

9 Som svar sa Nikodẹmus til ham: «Hvordan kan dette skje?» 10 Som svar sa Jesus til ham: «Er du en lærer for Israel og vet likevel ikke disse ting?+ 11 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vi vitner+ om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.+ 12 Når jeg har fortalt dere om jordiske ting og dere likevel ikke tror, hvordan skal dere da kunne tro hvis jeg forteller dere om himmelske ting?*+ 13 For øvrig er ingen steget opp til himmelen,+ uten han som steg ned fra himmelen,+ Menneskesønnen.+ 14 Og liksom Moses løftet opp slangen+ i ødemarken, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,+ 15 for at enhver som tror på ham, skal ha evig liv.+

16 For Gud elsket+ verden* så høyt at han gav sin enbårne Sønn,+ for at enhver som viser tro+ på ham, ikke skal bli tilintetgjort,+ men ha evig liv.+ 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme+ verden, men for at verden skulle bli frelst+ ved ham. 18 Den som viser tro på ham, skal ikke bli dømt.+ Den som ikke viser tro, er allerede blitt dømt, fordi han ikke har vist tro på Guds enbårne Sønns navn.+ 19 Og dette er grunnlaget for dommen: at lyset+ er kommet til verden,+ men menneskene har elsket mørket framfor lyset,+ for deres gjerninger var onde. 20 For den som praktiserer onde ting,+ hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli irettesatt.*+ 21 Men den som gjør det som er sant, kommer til lyset,+ for at det skal bli gjort kjent at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.»

22 Etter dette gikk Jesus og hans disipler til Judẹa-landet, og der tilbrakte han en tid sammen med dem og døpte.+ 23 Men også Johannes+ døpte, i Ainon, i nærheten av Sạlim, fordi det var rikelig med vann+ der, og det var stadig folk som kom og ble døpt;+ 24 for Johannes var ennå ikke blitt kastet i fengsel.+

25 Det oppstod da en diskusjon mellom Johannes’ disipler og en jøde om renselse.+ 26 Og de kom til Johannes og sa til ham: «Rabbi, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, han som du har vitnet om,+ se, han døper, og alle går til ham.»+ 27 Som svar sa Johannes: «Et menneske kan ikke få noe som helst uten at det er gitt ham fra himmelen.+ 28 Dere vitner selv om meg, at jeg sa: Jeg er ikke KRISTUS,+ men jeg er blitt utsendt i forveien for ham.+ 29 Den som har bruden, er brudgommen.+ Men når brudgommens venn står og hører ham, føler han stor glede på grunn av brudgommens røst. Derfor er denne min glede blitt gjort fullstendig.+ 30 Han må fortsette å vokse, men jeg må fortsette å avta.»

31 Han som kommer ovenfra, er over alle andre.*+ Han som er fra jorden, er fra jorden og taler om ting som hører jorden til.+ Han som kommer fra himmelen, er over alle andre.+ 32 Det han har sett og hørt, det vitner han om,+ men ingen tar imot hans vitnesbyrd.+ 33 Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har satt sitt segl på at Gud er sannferdig.+ 34 For den som Gud har utsendt, taler Guds ord,+ for han gir ikke ånden etter mål.*+ 35 Faderen elsker+ Sønnen og har gitt alt i hans hånd.+ 36 Den som viser tro+ på Sønnen, har evig liv;+ den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet,+ men Guds vrede blir over ham.+

4 Da nå Herren ble klar over at fariseerne hadde hørt at Jesus gjorde flere disipler og døpte+ flere enn Johannes — 2 skjønt det i virkeligheten ikke var Jesus selv som døpte, men hans disipler — 3 forlot han Judẹa og drog igjen av sted til Galilẹa. 4 Men han måtte dra gjennom Samạria.+ 5 Han kom derfor til en by i Samạria som heter Sỵkar,* i nærheten av det jordstykket som Jakob gav sin sønn Josef.+ 6 Der var også Jakobs kilde.+ Jesus, som var sliten etter reisen, satt nå ved kilden, trett som han var. Det var omkring den sjette time.*

7 En kvinne fra Samạria kom for å dra opp vann. Jesus sa til henne: «Gi meg noe å drikke.» 8 (Hans disipler hadde nemlig gått av sted til byen for å kjøpe matvarer.) 9 Den samaritanske kvinnen sa da til ham: «Hvordan har det seg at du, til tross for at du er jøde, ber meg, som er en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» (Jøder har nemlig ikke noe samkvem med samaritaner.)*+ 10 Som svar sa Jesus til henne: «Hvis du hadde kjent Guds frie gave+ og visst hvem+ det er som sier til deg: ’Gi meg noe å drikke’, ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.»+ 11 Hun sa til ham: «Herre, du har ikke engang et spann til å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da dette levende vann fra? 12 Du er vel ikke større+ enn vår forfader Jakob, som gav oss brønnen, og som selv drakk av den sammen med sønnene sine og kveget sitt?» 13 Som svar sa Jesus til henne: «Enhver som drikker av dette vannet, vil bli tørst igjen. 14 Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst,+ men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann+ som veller fram for å gi evig liv.»+ 15 Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg dette vann, så jeg verken skal tørste eller må fortsette å komme hit ut for å dra opp vann.»

16 Han sa til henne: «Gå av sted, rop på din mann og kom hit.» 17 Som svar sa kvinnen: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du sa med rette: ’Jeg har ingen mann.’ 18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.» 19 Kvinnen sa til ham: «Herre, jeg skjønner at du er en profet.+ 20 Våre forfedre tilbad på dette fjellet;+ men dere sier at i Jerusalem er det stedet hvor en bør tilbe.»+ 21 Jesus sa til henne: «Tro meg, kvinne: Den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem+ dere skal tilbe+ Faderen. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner;+ vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.+ 23 Men den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med* ånd+ og sannhet,+ ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere.+ 24 Gud er en Ånd,*+ og de som tilber ham, må tilbe med* ånd og sannhet.»+ 25 Kvinnen sa til ham: «Jeg vet at Messias+ kommer, han som kalles Kristus.+ Når han kommer, skal han åpent forkynne oss alt.» 26 Jesus sa til henne: «Jeg som taler med deg, er han.»*+

27 I det samme kom nå hans disipler, og de begynte å undre seg over at han talte med en kvinne. Naturligvis sa ingen: «Hva søker du?», eller: «Hvorfor snakker du med henne?» 28 Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk av sted til byen og sa til folk: 29 «Kom her og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort. Det skulle vel ikke være KRISTUS?»+ 30 De gikk ut av byen og begynte å komme til ham.

31 I mellomtiden bad disiplene ham inntrengende og sa: «Rabbi,+ spis!» 32 Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.» 33 Disiplene begynte derfor å si til hverandre: «Det er vel ikke noen som har brakt ham noe å spise?» 34 Jesus sa til dem: «Min mat+ er å gjøre hans vilje+ som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.+ 35 Sier dere ikke at det ennå er fire måneder til høsten kommer? Se, jeg sier dere: Løft DERES øyne og se på markene, at de er hvite til innhøstning.+ Allerede nå 36 får den som høster, lønn og samler frukt til evig liv,+ så den som sår,+ og den som høster, kan glede seg sammen.+ 37 I denne henseende er virkelig dette ord sant: Én er den som sår, og en annen den som høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe strev med. Andre har strevd,+ og dere har gått inn til nytten av deres strev.»

39 Mange av samaritanene i den byen kom nå til tro+ på ham på grunn av kvinnens ord, da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.»+ 40 Da samaritanene kom til ham, begynte de derfor å be ham om å bli hos dem; og han ble der to dager.+ 41 Som følge av det var det mange flere som trodde, på grunn av det han sa,+ 42 og de begynte å si til kvinnen: «Vi tror ikke lenger på grunn av det du sa; for vi har selv hørt,+ og vi vet at denne mannen i sannhet er verdens frelser.»+

43 Etter de to dagene drog han derfra til Galilẹa.+ 44 Men Jesus selv vitnet at en profet ikke nyter noen ære i sitt hjemland.+ 45 Da han så kom til Galilẹa, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem under høytiden,+ for de hadde også dratt til høytiden.+

46 Han kom så igjen til Kạna+ i Galilẹa, hvor han hadde forvandlet vann til vin.+ Nå var det en mann i kongens tjeneste som hadde en syk sønn i Kapẹrnaum.+ 47 Da denne mannen hørte at Jesus var kommet fra Judẹa til Galilẹa, drog han av sted til ham og begynte å be ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær. 48 Men Jesus sa til ham: «Hvis dere ikke ser tegn+ og undere,+ vil dere slett ikke tro.» 49 Mannen som var i kongens tjeneste, sa til ham: «Herre, kom ned før det lille barnet mitt dør.» 50 Jesus sa til ham: «Gå av sted;+ din sønn lever.»+ Mannen trodde det ord som Jesus talte til ham, og gikk av sted. 51 Men allerede mens han var på vei ned, kom hans slaver ham i møte for å si at gutten hans levde.+ 52 Han begynte så å spørre dem om i hvilken time det var blitt bedre med ham. De sa da til ham: «I går, ved den sjuende time,* forlot feberen+ ham.» 53 Faren visste derfor at det var i den samme timen+ som da Jesus hadde sagt til ham: «Din sønn lever.» Og han og hele hans husstand trodde.+ 54 Dette var igjen et tegn, det andre,+ som Jesus gjorde da han kom fra Judẹa til Galilẹa.

5 Etter dette var det en av jødenes høytider,*+ og Jesus drog opp til Jerusalem. 2 Nå er det i Jerusalem ved saueporten+ en dam som på hebraisk kalles Betsạta,* med fem søyleganger. 3 I disse lå en mengde syke, blinde, uføre og folk med visne lemmer. 4* —— 5 Men det var en mann der som hadde hatt sin sykdom i trettiåtte år. 6 Da Jesus så denne mannen ligge der og var klar over at han allerede hadde vært syk i lang tid,+ sa han til ham: «Vil du bli frisk?»+ 7 Den syke svarte ham: «Herre, jeg har ikke noe menneske som kan få meg ned i dammen når vannet blir opprørt; men mens jeg er på vei, stiger en annen ned før meg.» 8 Jesus sa til ham: «Stå opp, ta båren din og gå.»+ 9 Da ble mannen straks frisk, og han tok båren sin og begynte å gå.

Nå var det sabbat den dagen.+ 10 Jødene begynte derfor å si til den mannen som var blitt leget: «Det er sabbat, og du har ikke lov+ til å bære båren.» 11 Men han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, han sa til meg: ’Ta båren din og gå.’» 12 De spurte ham: «Hvem er det menneske som sa til deg: ’Ta den og gå’?» 13 Men den mannen som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna, ettersom det var en folkemengde på stedet.

14 Etter dette fant Jesus ham i templet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal skje deg.» 15 Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Og derfor begynte jødene å forfølge+ Jesus, fordi han gjorde disse ting på en sabbat. 17 Men han svarte dem: «Min Far har fortsatt å arbeide inntil nå, og jeg fortsetter å arbeide.»+ 18 Derfor begynte jødene faktisk enda mer å søke å drepe ham,+ for ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen Far+ og gjorde dermed seg selv lik+ Gud.

19 Som svar fortsatte Jesus* derfor ved å si til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ,* men bare det han ser Faderen gjøre.+ For uansett hva Han gjør — det gjør også Sønnen på samme måte. 20 For Faderen nærer hengivenhet for Sønnen+ og viser ham alt det han selv gjør, og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.+ 21 For liksom Faderen oppreiser de døde og gjør dem levende,+ slik gjør også Sønnen levende dem han vil.+ 22 For Faderen dømmer slett ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen,+ 23 for at alle skal ære Sønnen,+ liksom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.+ 24 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, har evig liv,+ og han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.+

25 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde+ skal høre Guds Sønns røst,+ og de som har gitt akt, skal leve.+ 26 For liksom Faderen har liv* i seg selv,+ slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.+ 27 Og han har gitt ham myndighet til å dømme,+ fordi han er Menneskesønn.+ 28 Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene,+ skal høre hans røst 29 og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse,+ de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.*+ 30 Jeg kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ;* slik som jeg hører, dømmer jeg; og den dom jeg feller, er rettferdig,+ for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje+ som har sendt meg.

31 Hvis jeg alene vitner+ om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.+ 32 Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd han avlegger+ om meg, er sant. 33 Dere har sendt folk til Johannes, og han har vitnet om sannheten.+ 34 Jeg tar imidlertid ikke imot vitnesbyrdet fra et menneske, men jeg sier disse ting for at dere skal bli frelst.+ 35 Den mannen var en brennende og skinnende lampe, og en kort tid ville dere* fryde dere storlig i hans lys.+ 36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn Johannes’ vitnesbyrd, for nettopp de gjerninger som min Far har gitt meg å fullføre, selve de gjerninger jeg gjør,+ vitner om meg at Faderen har sendt meg. 37 Og Faderen, som har sendt meg, har selv vitnet om meg.+ Dere har ikke noen gang hørt hans røst og heller ikke sett hans skikkelse;+ 38 og dere har ikke hans ord blivende i dere, for den som han har sendt, ham tror dere ikke.

39 Dere gransker Skriftene,+ for dere mener at dere ved hjelp av dem skal ha evig liv; og det er nettopp de som vitner om meg.+ 40 Og likevel vil dere ikke komme til meg, så dere kan ha liv.+ 41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker,+ 42 men jeg vet godt at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere.+ 43 Jeg er kommet i min Fars navn,+ men dere tar ikke imot meg; hvis en annen kom i sitt eget navn, ville dere ta imot ham. 44 Hvordan kan dere tro, når dere tar imot ære+ fra hverandre og dere ikke søker den ære som kommer fra den eneste Gud?*+ 45 Tenk ikke at jeg vil anklage dere for Faderen; det er én som anklager dere, Moses,+ som dere har satt DERES håp til. 46 Ja, hvis dere trodde Moses, ville dere tro meg, for han har skrevet om meg.+ 47 Men hvis dere ikke tror hans skrifter,+ hvordan skal dere da kunne tro mine uttalelser?»

6 Etter dette drog Jesus over til den andre siden av Galilẹa- eller Tibẹrias-sjøen.+ 2 Men en stor folkemengde fortsatte å følge ham, fordi de så de tegn han gjorde på dem som var syke.+ 3 Jesus gikk da opp på et fjell,+ og der ble han sittende sammen med sine disipler. 4 Og påsken,+ jødenes høytid, var nær. 5 Da Jesus nå løftet sine øyne og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å spise?»+ 6 Men dette sa han for å prøve ham, for selv visste han hva han skulle gjøre. 7 Filip svarte ham: «Brød for to hundre denạrer* er ikke nok til dem så hver enkelt kan få litt.»+ 8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham: 9 «Her er en liten gutt som har fem byggbrød+ og to små fisker. Men hva er disse til så mange?»+

10 Jesus sa: «LA folket legge seg ned som ved et måltid.»+ Nå var det mye gress på stedet. Mennene la seg så ned, omkring fem tusen i tallet.+ 11 Så tok Jesus brødene, og etter at han hadde takket, delte han dem ut til dem som hadde lagt seg ned, og likedan så mye av de små fiskene som de ville ha.+ 12 Men da de var blitt mette,+ sa han til sine disipler: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, så ikke noe går til spille.» 13 De sanket dem derfor sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene, det som var blitt igjen etter dem som hadde spist.+

14 Da nå folket så de tegn han gjorde, begynte de å si: «Dette er i sannhet profeten+ som skulle komme til verden.» 15 Jesus, som visste at de ville komme og gripe ham for å gjøre ham til konge, trakk seg derfor igjen tilbake+ til fjellet, helt alene.

16 Da kvelden falt på, gikk hans disipler ned til sjøen,+ 17 og etter at de var gått om bord i en båt, satte de over sjøen, mot Kapẹrnaum. Det var nå allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem. 18 Og sjøen begynte å bli opprørt, for det blåste en kraftig vind.+ 19 Men da de hadde rodd en fem—seks kilometer,* så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.+ 20 Men han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke!»+ 21 Da var de villige til å ta ham opp i båten, og straks var båten ved det landet som de forsøkte å gå til.*+

22 Neste dag så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen båt der, bortsett fra en liten, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at bare hans disipler hadde dratt av sted; 23 men noen båter fra Tibẹrias kom og la til like ved det stedet hvor de hadde spist brødet etter at Herren hadde takket. 24 Da folkemengden så at verken Jesus eller hans disipler var der, gikk de derfor om bord i de små båtene sine og kom til Kapẹrnaum for å lete+ etter Jesus.

25 Da de så fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: «Rabbi,+ når kom du hit?» 26 Jesus svarte dem og sa: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.+ 27 Arbeid, ikke for den mat som forgår,+ men for den mat som forblir til evig liv,+ den som Menneskesønnen skal gi dere; for på ham har Faderen, ja Gud, satt sitt godkjennelsessegl.»+

28 De sa derfor til ham: «Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?» 29 Som svar sa Jesus til dem: «Dette er Guds gjerning, at dere viser tro+ på ham som Han har utsendt.»+ 30 De sa derfor til ham: «Hva gjør du da som et tegn,+ for at vi skal se det og tro deg? Hvilken gjerning gjør du? 31 Våre forfedre spiste mannaen+ i ødemarken, slik som det står skrevet: ’Han gav dem brød fra himmelen å spise.’»+ 32 Jesus sa da til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen, men min Far, han gir dere det sanne brød fra himmelen.+ 33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.» 34 De sa derfor til ham: «Herre, gi oss alltid dette brød.»+

35 Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal slett ikke bli sulten, og den som viser tro på meg, skal aldri noensinne bli tørst.+ 36 Men jeg har sagt til dere: Dere har til og med sett meg,* og likevel tror dere ikke.+ 37 Alt det Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke drive bort;+ 38 for jeg er kommet ned fra himmelen,+ ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.+ 39 Dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men at jeg skal oppreise+ det på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at enhver som ser Sønnen og viser tro på ham, skal ha evig liv,+ og jeg vil oppreise ham på den siste dag.»+

41 Derfor begynte jødene å murre mot ham, fordi han sa: «Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen»;+ 42 og de begynte å si:+ «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn,+ hvis far og mor vi kjenner? Hvordan har det seg at han nå sier: ’Jeg er kommet ned fra himmelen’?» 43 Som svar sa Jesus til dem: «Slutt med å murre dere imellom. 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham;+ og jeg vil oppreise ham på den siste dag.+ 45 Det står skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’*+ Enhver som har hørt av Faderen og har lært, kommer til meg.+ 46 Ikke så at noen har sett Faderen,+ bortsett fra ham som er fra Gud; han har sett Faderen.+ 47 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som tror, har evig liv.+

48 Jeg er livets brød.+ 49 DERES forfedre spiste mannaen+ i ødemarken og døde likevel. 50 Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, slik at enhver kan spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen; hvis noen spiser av dette brød, skal han leve evig; og det brød som jeg skal gi, ja, det er mitt kjød+ for verdens liv.»+

52 Jødene begynte derfor å strides med hverandre og sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød+ og drikker hans blod,+ har dere ikke liv+ i dere selv. 54 Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise+ ham på den siste dag; 55 for mitt kjød er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i forening med meg* og jeg i forening med ham.+ 57 Liksom den levende+ Far har utsendt meg og jeg lever på grunn av Faderen, slik skal også den som spiser meg, ja han, leve på grunn av meg.+ 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da DERES forfedre spiste og likevel døde. Den som spiser dette brød, skal leve evig.»+ 59 Disse ting sa han mens han underviste i en offentlig forsamling i Kapẹrnaum.

60 Mange av hans disipler sa derfor, da de hørte dette: «Denne tale er sjokkerende; hvem kan høre på den?»+ 61 Men Jesus, som visste med seg selv at hans disipler murret over dette, sa til dem: «Får dette dere til å snuble?*+ 62 Hva da om dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?+ 63 Det er ånden som er livgivende;+ kjødet er ikke til noen som helst nytte. De ord som jeg har talt til dere, er* ånd+ og er liv.+ 64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem de var som ikke trodde, og hvem den var som skulle forråde ham.+ 65 Og han fortsatte ved å si: «Det er derfor jeg har sagt til dere: Ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.»+

66 På grunn av dette gikk mange av hans disipler av sted til de ting som lå bak dem,+ og ville ikke lenger gå sammen med ham.+ 67 Jesus sa derfor til de tolv: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» 68 Simon Peter+ svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til?+ Du har det evige livs ord;+ 69 og vi har trodd* og fått vite at du er Guds Hellige.»+ 70 Jesus svarte dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv?+ Likevel er en av dere en baktaler.»*+ 71 Han talte i virkeligheten om Judas, Simon Iskạriots sønn; for han skulle forråde+ ham, enda han var en av de tolv.

7 Etter dette fortsatte nå Jesus å gå omkring i Galilẹa, for han ville ikke gå omkring i Judẹa, ettersom jødene søkte å drepe ham.+ 2 Men jødenes høytid, løvhyttehøytiden,+ var nær. 3 Brødrene+ hans sa derfor til ham: «Dra videre herfra og gå til Judẹa, for at også dine disipler kan se de gjerninger du gjør. 4 For ingen gjør noe i det skjulte når han selv søker å bli offentlig kjent. Når du gjør disse ting, så gi deg til kjenne for verden.» 5 Brødrene+ hans viste i virkeligheten ikke tro på ham.+ 6 Jesus sa derfor til dem: «Min rette tid er ennå ikke inne,+ men DERES rette tid er alltid for hånden. 7 Verden har ingen grunn til å hate dere, men den hater meg, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.+ 8 Gå dere opp til høytiden; jeg drar ennå ikke opp til denne høytiden, for min rette tid+ er ennå ikke fullt ut kommet.»+ 9 Og etter at han hadde sagt disse ting til dem, ble han i Galilẹa.

10 Men da brødrene hans var dratt opp til høytiden, da drog han også selv opp, ikke åpenlyst, men som i det skjulte.+ 11 Jødene begynte derfor å lete+ etter ham under høytiden og si: «Hvor er denne mannen?» 12 Og det var mye lavmælt snakk om ham blant folkeskarene.+ Noen sa: «Han er en god mann.» Andre sa: «Det er han ikke, tvert imot, han villeder folkemengden.» 13 Naturligvis talte ingen offentlig om ham, på grunn av frykten for jødene.+

14 Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp i templet og begynte å undervise.+ 15 Jødene begynte derfor å undre seg og sa: «Hvordan har det seg at denne mannen er skriftkyndig,+ når han ikke har studert ved skolene?»*+ 16 Da svarte Jesus dem og sa: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.+ 17 Hvis noen ønsker å gjøre hans vilje, skal han vite angående læren om den er fra Gud,+ eller om jeg taler av meg selv. 18 Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære+ som har sendt ham, han er sannferdig, og det er ingen urettferdighet i ham. 19 Har ikke Moses gitt dere Loven?+ Men ikke én av dere adlyder Loven. Hvorfor søker dere å drepe meg?»+ 20 Folkemengden svarte: «Du har en demon.*+ Hvem søker å drepe deg?» 21 Som svar sa Jesus til dem: «Én gjerning har jeg gjort,+ og dere undrer dere alle. 22 Derfor har Moses gitt dere omskjærelsen+ — ikke så at den er fra Moses, men fra forfedrene+ — og dere omskjærer et menneske på en sabbat. 23 Når et menneske mottar omskjærelse på en sabbat for at ikke Moseloven skal bli brutt, hvorfor er dere da voldsomt vrede på meg fordi jeg har gjort et menneske fullstendig friskt på en sabbat?+ 24 Slutt med å dømme etter det ytre, men døm med rettferdig dom.»+

25 Derfor begynte noen av Jerusalems innbyggere å si: «Er ikke dette den mannen de søker å drepe?+ 26 Og likevel, se, han taler offentlig,+ og de sier ingenting til ham. Styresmennene har vel ikke virkelig erkjent at dette er KRISTUS?+ 27 På den annen side vet vi hvor denne mannen er fra;+ men når KRISTUS kommer, skal ingen vite hvor han er fra.»+ 28 Mens Jesus underviste i templet, ropte han derfor og sa: «Dere kjenner meg og vet også hvor jeg er fra.+ Og jeg er ikke kommet på eget initiativ,+ men han som har sendt meg, er virkelig,+ og dere kjenner ham ikke.+ 29 Jeg kjenner ham,+ for jeg er en representant for ham, og han har utsendt meg.»+ 30 De begynte da å søke å gripe ham,+ men ingen la hånd på ham, for hans time+ var ennå ikke kommet. 31 Men mange i folkemengden trodde på ham;+ og de begynte å si: «Når KRISTUS kommer, skal han vel ikke gjøre flere tegn+ enn denne mannen har gjort?»

32 Fariseerne hørte folkemengden mumle disse ting om ham, og overprestene og fariseerne sendte noen betjenter for å gripe ham.+ 33 Jesus sa derfor: «Jeg blir ennå en liten stund hos dere, før jeg går til ham som har sendt meg.+ 34 Dere skal lete etter meg,+ men dere skal ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan dere ikke komme.»+ 35 Jødene sa derfor til hverandre: «Hvor har denne mannen i sinne å gå, så vi ikke skal finne ham? Han har vel ikke i sinne å gå til de jødene som er spredt*+ blant grekerne, og undervise grekerne? 36 Hva betyr denne uttalelsen, som han kom med: ’Dere skal lete etter meg, men dere skal ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan dere ikke komme’?»

37 På den siste dagen, den store dagen i høytiden,+ stod Jesus så fram, og han ropte og sa: «Hvis noen er tørst,+ så la ham komme til meg og drikke. 38 Den som tror på meg,+ ’fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann,’+ slik som Skriften har sagt.» 39 Men han sa dette om den ånd som de som trodde på ham, skulle få; for ennå var det ingen ånd,+ fordi Jesus ennå ikke var blitt herliggjort.+ 40 Noen i folkemengden som hørte disse ordene, begynte derfor å si: «Dette er i sannhet Profeten.»+ 41 Andre sa: «Dette er KRISTUS.»+ Men noen sa: «KRISTUS+ kommer da vel ikke fra Galilẹa?+ 42 Har ikke Skriften sagt at KRISTUS kommer fra Davids avkom+ og fra Bẹtlehem,+ den landsbyen hvor David var?»+ 43 Det oppstod derfor splittelse i folkemengden på grunn av ham.+ 44 Og noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.

45 Betjentene gikk derfor tilbake til overprestene og fariseerne, og disse sa til dem: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» 46 Betjentene svarte: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.»+ 47 Da svarte fariseerne: «Dere er vel ikke blitt villedet, dere også? 48 Har vel en eneste av styresmennene eller av fariseerne trodd på ham?+ 49 Men denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet.»+ 50 Nikodẹmus, som tidligere var kommet til ham, og som var en av dem, sa til dem: 51 «Vår lov dømmer vel ikke et menneske uten at den først har hørt+ ham og fått vite hva han gjør?» 52 Som svar sa de til ham: «Du er vel ikke fra Galilẹa, du også? Undersøk og se at det ikke skal bli oppreist noen profet+ fra Galilẹa.»

Håndskriftene אBSy^s utelater stykket fra vers 53 til kapittel 8, vers 11, som (med noen varianter i de forskjellige greske tekster og gamle oversettelser) lyder slik:

53 Så gikk de hver til sitt hjem.

8 Men Jesus gikk til Oljeberget. 2 Ved daggry innfant han seg imidlertid igjen i templet, og alt folket begynte å komme til ham, og han satte seg ned og begynte å undervise dem. 3 Nå kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og etter at de hadde stilt henne i deres midte, 4 sa de til ham: «Lærer, denne kvinnen er blitt grepet på fersk gjerning, i ferd med å begå ekteskapsbrudd. 5 I Loven har Moses foreskrevet at vi skal steine den slags kvinner. Hva sier så du?» 6 Dette sa de naturligvis for å sette ham på prøve, for å ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og begynte å skrive med fingeren på jorden. 7 Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: «La den av dere som er syndfri, være den første til å kaste en stein på henne.» 8 Og han bøyde seg ned igjen og fortsatte å skrive på jorden. 9 Men de som hadde hørt dette, begynte å gå ut, én etter én, de eldste først, og han ble latt alene tilbake med kvinnen som hadde vært i deres midte. 10 Jesus rettet seg opp og sa til henne: «Kvinne, hvor er de? Var det ingen som fordømte deg?» 11 Hun sa: «Ingen, herre.» Jesus sa: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort; praktiser ikke synd mer fra nå av.»

12 Jesus talte derfor igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys.+ Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket,+ men skal eie livets lys.» 13 Fariseerne sa da til ham: «Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.» 14 Som svar sa Jesus til dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd*+ sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen.+ Men dere vet ikke hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen. 15 Dere dømmer etter kjødet;+ jeg dømmer slett ikke noen.+ 16 Og hvis jeg likevel dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men Faderen,* som har sendt meg, er med meg.+ 17 I DERES egen Lov står det også skrevet: ’To menneskers vitnesbyrd er sant.’+ 18 Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen, som har sendt meg, vitner om meg.»+ 19 De sa derfor videre til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far.+ Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.»+ 20 Disse uttalelsene kom han med på stedet for bidrag+ mens han underviste i templet. Men ingen grep ham,+ for hans time+ var ennå ikke kommet.

21 Så sa han igjen til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg,+ og likevel skal dere dø i DERES synd.+ Dit hvor jeg går, kan dere ikke komme.» 22 Jødene begynte derfor å si: «Han vil vel ikke drepe seg? For han sier: ’Dit hvor jeg går, kan dere ikke komme.’»+ 23 Og han fortsatte ved å si til dem: «Dere er fra regionene* her nede; jeg er fra regionene der oppe.+ Dere er fra denne verden;+ jeg er ikke fra denne verden.+ 24 Derfor sa jeg til dere: Dere skal dø i DERES synder.+ For hvis dere ikke tror at jeg er han,* skal dere dø i DERES synder.»+ 25 De begynte derfor å si til ham: «Hvem er du?» Jesus sa til dem: «Hvorfor taler jeg i det hele tatt til dere?* 26 Jeg har mye å si om dere og å felle dom over. Faktum er at han som har sendt meg, er sannferdig, og nettopp de ting jeg har hørt av ham, taler jeg i verden.»+ 27 De forstod ikke at han talte til dem om Faderen. 28 Jesus sa derfor: «Når dere en gang har løftet Menneskesønnen+ opp,+ da skal dere vite at jeg er han,*+ og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ;*+ men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.+ 29 Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke overlatt meg til meg selv, for jeg gjør alltid de ting som behager ham.»+ 30 Mens han sa disse ting, kom mange til tro på ham.+

31 Og så fortsatte Jesus ved å si til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord,+ er dere virkelig mine disipler, 32 og dere skal kjenne sannheten,+ og sannheten skal frigjøre dere.»+ 33 De svarte ham: «Vi er Abrahams avkom,*+ og aldri har vi vært slaver for noen.+ Hvordan har det seg at du sier: ’Dere skal bli fri’?» 34 Jesus svarte dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er en slave av synden.+ 35 Men slaven blir ikke i husstanden for evig; sønnen blir der for evig.+ 36 Hvis derfor Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri.+ 37 Jeg vet at dere er Abrahams avkom; men dere søker å drepe meg,+ fordi mitt ord ikke har framgang blant dere.+ 38 De ting jeg har sett hos min Far,+ taler jeg;+ og dere gjør altså de ting dere har hørt av DERES far.» 39 Som svar sa de til ham: «Vår far er Abraham.»+ Jesus sa til dem: «Hvis dere er Abrahams barn,+ så gjør Abrahams gjerninger. 40 Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har fortalt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud.+ Det gjorde ikke Abraham.+ 41 Dere gjør DERES fars gjerninger.» De sa til ham: «Vi er ikke født som følge av utukt; vi har én Far,+ Gud.»

42 Jesus sa til dem: «Hvis Gud var DERES Far, ville dere elske meg,+ for fra Gud er jeg utgått og er nå her.+ Nei, jeg er slett ikke kommet på eget initiativ, men Han har utsendt meg.+ 43 Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.+ 44 Dere er av DERES far Djevelen,+ og dere vil gjøre etter DERES fars+ ønsker. Han var en manndraper da han begynte,+ og han stod ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens* far.+ 45 Fordi jeg, derimot, sier sannheten, tror dere meg ikke.+ 46 Hvem av dere beviser at jeg er skyldig i synd?+ Hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører på Guds uttalelser.+ Det er derfor dere ikke hører, fordi dere ikke er av Gud.»+

48 Som svar sa jødene til ham: «Sier vi ikke med rette: Du er en samaritan+ og har en demon?»*+ 49 Jesus svarte: «Jeg har ikke en demon,* men jeg ærer min Far,+ og dere vanærer meg. 50 Men jeg søker ikke ære for meg selv;+ det er Én som søker og dømmer.+ 51 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri noensinne se døden.»+ 52 Jødene sa til ham: «Nå vet vi at du har en demon.*+ Abraham døde,+ profetene også;+ men du sier: ’Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri noensinne smake døden.’+ 53 Du er vel ikke større+ enn vår far Abraham, som døde? Også profetene døde.+ Hvem hevder du at du er?» 54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg,+ han som dere sier er DERES Gud; 55 og likevel har dere ikke kjent ham.+ Men jeg kjenner ham.+ Og hvis jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være lik dere — en løgner. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.+ 56 Abraham, DERES far, frydet seg storlig over utsiktene til å se min dag,+ og han så den og frydet seg.»+ 57 Jødene sa da til ham: «Du er ennå ikke femti år gammel, og likevel har du sett Abraham?»* 58 Jesus sa til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Før Abraham ble til, har jeg vært.»*+ 59 De tok da opp steiner for å kaste på ham;+ men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.

9 Som han nå gikk bortover, så han en mann som hadde vært blind fra fødselen av. 2 Og hans disipler spurte ham: «Rabbi,+ hvem har syndet,+ denne mannen eller hans foreldre,+ slik at han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken denne mannen eller hans foreldre har syndet, men det var for at Guds gjerninger skulle bli gjort kjent i hans tilfelle.+ 4 Vi må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, mens det er dag;+ natten+ kommer da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»+ 6 Etter at han hadde sagt disse ting, spyttet han på jorden og laget en deig av leire med spyttet, og han la leiren på mannens øyne+ 7 og sa til ham: «Gå og vask+ deg i dammen Sịloam»*+ (som blir oversatt ’Utsendt’). Og han gikk da bort og vasket+ seg og kom seende tilbake.+

8 Naboene og de som før hadde sett ham som tigger, begynte derfor å si: «Er ikke dette den mannen som pleide å sitte og tigge?»+ 9 Noen sa: «Det er ham.» Andre sa: «Slett ikke, men han ligner ham.» Mannen sa: «Det er meg.» 10 De begynte derfor å si til ham: «Hvordan ble da dine øyne åpnet?»+ 11 Han svarte: «Den mannen som blir kalt Jesus, laget en deig av leire og smurte den på øynene mine og sa til meg: ’Gå til Sịloam+ og vask deg.’ Jeg gikk derfor og vasket meg og fikk synet.» 12 Da sa de til ham: «Hvor er den mannen?» Han sa: «Jeg vet ikke.»

13 De førte mannen, han som før var blind, til fariseerne. 14 Nå var det sabbat+ den dagen da Jesus laget leiren og åpnet hans øyne.+ 15 Denne gangen gav derfor også fariseerne seg til å spørre ham om hvordan han hadde fått synet.+ Han sa til dem: «Han la en deig av leire på øynene mine, og jeg vasket meg og kan nå se.» 16 Noen av fariseerne begynte derfor å si: «Dette er ikke et menneske fra Gud, for han holder ikke sabbaten.»+ Andre begynte å si: «Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre den slags tegn?»+ Og det var splittelse+ blant dem. 17 De sa derfor igjen til den blinde: «Hva sier du om ham, siden han åpnet dine øyne?» Mannen sa: «Han er en profet.»+

18 Men jødene trodde ikke om ham at han hadde vært blind og hadde fått synet, før de tilkalte foreldrene til ham som hadde fått synet. 19 Og de spurte dem: «Er dette DERES sønn, som dere sier ble født blind? Hvordan har det seg da at han nå ser?» 20 Hans foreldre sa da som svar: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind. 21 Men hvordan det har seg at han nå ser, vet vi ikke, og hvem som har åpnet hans øyne, vet vi heller ikke. SPØR ham. Han er myndig. Han får tale for seg selv.» 22 Hans foreldre sa disse ting fordi de fryktet+ for jødene, for jødene var allerede blitt enige om at hvis noen bekjente ham som Kristus, skulle han bli utstøtt av synagogen.*+ 23 Derfor sa hans foreldre: «Han er myndig. SPØR ham.»

24 De tilkalte derfor for annen gang den mannen som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud ære;+ vi vet at dette mennesket er en synder.» 25 Han svarte da: «Om han er en synder, vet jeg ikke. Én ting vet jeg, at jeg var blind, men nå ser.» 26 De sa derfor til ham: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han dine øyne?» 27 Han svarte dem: «Jeg har allerede fortalt dere det, men dere hørte ikke etter. Hvorfor vil dere høre det igjen? Dere vil vel ikke bli hans disipler, dere også?» 28 Da skjelte de ham ut og sa: «Du er en disippel av denne mannen, men vi er disipler av Moses. 29 Vi vet at Gud har talt til Moses;+ men når det gjelder denne mannen, vet vi ikke hvor han er fra.»+ 30 Som svar sa mannen til dem: «Dette er virkelig underlig,+ at dere ikke vet hvor han er fra, og enda har han åpnet mine øyne. 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere,+ men hvis noen er gudfryktig og gjør hans vilje, hører han på ham.+ 32 Fra gammel tid har en aldri hørt at noen har åpnet øynene på en som ble født blind. 33 Hvis denne mannen ikke var fra Gud,+ kunne han ikke gjøre noe som helst.» 34 Som svar sa de til ham: «Du er helt og holdent født i synder,+ og likevel underviser du oss?» Og de kastet ham ut!+

35 Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: «Tror du på Menneskesønnen?»+ 36 Mannen svarte: «Og hvem er han, herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus sa til ham: «Du har sett ham, og for øvrig — han som taler med deg, han er det.»+ 38 Da sa han: «Jeg tror på ham, Herre.» Og han bøyde seg ærbødig+ for ham. 39 Og Jesus sa: «Til denne dom+ er jeg kommet til denne verden: for at de som ikke ser, skal se,+ og de som ser, skal bli blinde.»+ 40 De av fariseerne som var sammen med ham, hørte disse ting, og de sa til ham: «Vi er vel ikke blinde, vi også?»+ 41 Jesus sa til dem: «Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha noen synd. Men nå sier dere: ’Vi ser.’+ DERES synd+ forblir.»

10 «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som ikke går inn i sauekveen gjennom døren,+ men klatrer opp et annet sted, han er en tyv og en røver.+ 2 Men den som går inn gjennom døren,+ er hyrde+ for sauene.+ 3 Ham lukker dørvokteren+ opp for, og sauene+ hører hans røst, og han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4 Når han har fått alle sine egne ut, går han foran dem, og sauene følger+ ham, for de kjenner hans røst.+ 5 En fremmed vil de slett ikke følge, men de vil flykte+ fra ham, for de kjenner ikke fremmedes røst.»+ 6 Denne sammenligningen holdt Jesus fram for dem; men de visste ikke hva de ting han talte til dem, betydde.+

7 Jesus sa derfor igjen: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Jeg er sauenes dør.+ 8 Alle de som har kommet i mitt sted, er tyver og røvere;+ men sauene har ikke hørt på dem.+ 9 Jeg er døren;+ enhver som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.+ 10 Tyven+ kommer bare for å stjele og slakte og ødelegge.+ Jeg er kommet for at de skal ha liv og skal ha det i overflod. 11 Jeg er den gode hyrde;+ den gode hyrde overgir sin sjel for sauene.+ 12 Leiekaren,+ som ikke er hyrde, og som sauene ikke tilhører som hans egne, ser ulven komme og forlater sauene og flykter — og ulven river dem til seg og sprer dem+ — 13 for han er en leiekar+ og har ikke omsorg for sauene.+ 14 Jeg er den gode* hyrde, og jeg kjenner sauene mine,+ og sauene mine kjenner meg,+ 15 liksom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen;+ og jeg overgir min sjel* for sauene.+

16 Og jeg har andre sauer,+ som ikke er av denne kveen;+ også dem må jeg føre,* og de skal høre min røst,+ og de skal bli én hjord, én hyrde.+ 17 Derfor elsker Faderen meg,+ fordi jeg overgir min sjel,+ for at jeg skal få den igjen. 18 Ingen har tatt* den fra meg, men jeg overgir den på eget initiativ. Jeg har myndighet til å overgi den, og jeg har myndighet til å få den igjen.+ Budet+ om dette har jeg fått av min Far.»

19 På grunn av disse ordene ble det igjen splittelse+ blant jødene. 20 Mange av dem sa: «Han har en demon+ og er gal. Hvorfor hører dere på ham?» 21 Andre sa: «Dette er ikke uttalelser fra en demonbesatt mann. En demon kan vel ikke åpne blindes øyne?»

22 På den tiden fant innvielseshøytiden* sted i Jerusalem. Det var vinter, 23 og Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.+ 24 Jødene stilte seg da omkring ham og begynte å si til ham: «Hvor lenge skal du holde våre sjeler i spenning? Hvis du er KRISTUS,+ så si oss det rett ut.»+ 25 Jesus svarte dem: «Jeg har sagt dere det, og likevel tror dere ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.+ 26 Men dere tror ikke, for dere er ikke av mine sauer.+ 27 Mine sauer+ hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.+ 28 Og jeg gir dem evig liv,+ og de skal aldri noensinne bli tilintetgjort,+ og ingen skal rive dem ut av min hånd.+ 29 Det min Far+ har gitt meg, er større enn alt annet,*+ og ingen kan rive dem ut av Faderens hånd.+ 30 Jeg og Faderen er ett.»*+

31 Igjen tok jødene opp steiner for å steine ham.+ 32 Jesus svarte dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Faderen. Hvilken av disse gjerningene er det dere steiner meg for?» 33 Jødene svarte ham: «Vi steiner deg ikke for en god gjerning, men for bespottelse,+ ja, fordi du, enda du er et menneske, gjør deg selv til en gud.»+ 34 Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i DERES Lov:+ ’Jeg har sagt: «Dere er guder»’?*+ 35 Når han har kalt dem som Guds ord ble rettet imot,* for ’guder’+ — og Skriften kan jo ikke gjøres ugyldig+ — 36 hvorfor sier dere da til meg,* som Faderen har helliget og sendt til verden: ’Du spotter Gud’, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?+ 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger,+ så tro meg ikke. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro gjerningene,+ selv om dere ikke tror meg, for at dere kan bli klar over og fortsette å være klar over at Faderen er i forening med meg og jeg i forening med Faderen.»+ 39 Da prøvde de igjen å gripe ham;+ men han kom seg utenfor deres rekkevidde.+

40 Så drog han igjen over Jordan, til det stedet hvor Johannes først hadde døpt,+ og han ble der. 41 Og mange kom til ham, og de begynte å si: «Johannes gjorde virkelig ikke et eneste tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.»+ 42 Og mange kom til tro på ham der.+

11 Nå var det en mann som var syk, Lạsarus* fra Betạnia, fra Marias og hennes søster Martas+ landsby. 2 Det var for øvrig den Maria som gned inn Herren med velluktende olje+ og tørket hans føtter med sitt hår,+ og det var hennes bror, Lạsarus, som var syk. 3 Hans søstre sendte derfor bud til ham og sa: «Herre, se, han som du nærer hengivenhet for,+ er syk.» 4 Men da Jesus hørte det, sa han: «Denne sykdommen har ikke døden som endemål, men Guds herlighet,+ for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.»

5 Og Jesus elsket Marta og hennes søster og Lạsarus. 6 Men da han hørte at han var syk, da ble han likevel to dager på det stedet hvor han var. 7 Deretter sa han så til disiplene: «La oss dra til Judẹa igjen.» 8 Disiplene sa til ham: «Rabbi,+ ganske nylig søkte judeerne* å steine deg,+ og så drar du dit igjen?» 9 Jesus svarte: «Er det ikke tolv timer med dagslys? Hvis noen vandrer i dagslys,+ støter han ikke mot noe, fordi han ser denne verdens lys. 10 Men hvis noen vandrer om natten,+ støter han mot noe, fordi lyset ikke er i ham.»

11 Han sa disse ting, og deretter sa han til dem: «Lạsarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.»+ 12 Disiplene sa derfor til ham: «Herre, hvis han er gått til hvile, kommer han til å bli frisk.»* 13 Jesus hadde imidlertid talt om hans død. Men de trodde at han talte om søvnens hvile. 14 Da sa Jesus derfor rett ut til dem: «Lạsarus er død,+ 15 og for DERES skyld gleder jeg meg over at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham.» 16 Tomas, som ble kalt Tvillingen,* sa derfor til sine meddisipler: «La oss gå, vi også, så vi kan dø sammen med ham.»+

17 Da så Jesus kom fram, fant han at han allerede hadde vært fire dager i minnegraven.+ 18 Nå lå Betạnia i nærheten av Jerusalem, omkring tre kilometer* derfra. 19 Mange av jødene var derfor kommet til Marta og Maria for å trøste+ dem med hensyn til deres bror. 20 Da nå Marta hørte at Jesus var underveis, gikk hun ham i møte; men Maria+ ble sittende hjemme. 21 Marta sa så til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.+ 22 Og likevel vet jeg nå at alt det du ber Gud om,+ vil Gud gi deg.» 23 Jesus sa til henne: «Din bror skal oppstå.»+ 24 Marta sa til ham: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen+ på den siste dag.» 25 Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet.*+ Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør;+ 26 og enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri noensinne dø.+ Tror du dette?» 27 Hun sa til ham: «Ja, Herre; jeg har trodd* at du er KRISTUS, Guds Sønn, Den som skal komme til verden.»+ 28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte på Maria, sin søster, og sa i hemmelighet: «Læreren+ er her og kaller på deg.» 29 Da hun hørte det, reiste hun seg hurtig og gav seg på vei til ham.

30 Jesus var imidlertid ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt på det stedet hvor Marta hadde møtt ham. 31 Da nå de jødene som var hos Maria i huset,+ og som trøstet henne, så at hun hurtig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne, for de gikk ut fra at hun skulle gå til minnegraven+ for å gråte der. 32 Og da Maria så kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: «Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.»+ 33 Da nå Jesus så at hun gråt, og at de jødene som kom sammen med henne, gråt, sukket han i ånden og ble opprørt;+ 34 og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.» 35 Jesus lot tårene strømme.+ 36 Jødene begynte derfor å si: «Se, hvilken hengivenhet han nærte for ham!»+ 37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke denne, som åpnet den blindes øyne,+ ha forhindret at denne mannen døde?»

38 Etter at Jesus igjen hadde sukket inni seg, kom han så til minnegraven.+ Det var i virkeligheten en hule, og en stein+ lå opp mot den. 39 Jesus sa: «TA steinen+ bort.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, det lukter sikkert allerede av ham, for det er fjerde dagen.»* 40 Jesus sa til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du ville tro, ville du få se Guds herlighet?»+ 41 De tok da steinen bort. Nå løftet Jesus sine øyne mot himmelen+ og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.+ 42 Jeg visste jo at du alltid hører meg; men for folkemengdens skyld+ som står omkring, talte jeg, for at de skal tro at du har utsendt meg.»+ 43 Og da han hadde sagt disse ting, ropte han med høy røst: «Lạsarus,* kom ut!»+ 44 Han som hadde vært død, kom ut med føttene og hendene ombundet med tøystrimler,+ og hans ansikt var ombundet med et klede. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»

45 Mange av de jødene som var kommet til Maria, og som så hva han gjorde, kom da til tro på ham;+ 46 men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte dem om de ting Jesus hadde gjort.+ 47 Overprestene og fariseerne samlet da Sanhedrịnet+ og begynte å si: «Hva skal vi gjøre, for dette mennesket gjør mange tegn?+ 48 Hvis vi lar ham holde på slik, kommer de alle til å tro på ham,+ og romerne+ vil komme og ta bort både vårt sted*+ og vår nasjon.» 49 Men en av dem, Kaifas, som var øversteprest det året,+ sa til dem: «Dere vet slett ingen ting, 50 og dere resonnerer ikke som så at det er til gagn for dere at ett menneske dør+ for folket og ikke hele nasjonen blir tilintetgjort.»+ 51 Dette sa han imidlertid ikke av seg selv; men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for nasjonen, 52 og ikke bare for nasjonen, men også for at han skulle samle til ett+ de Guds barn som er spredt+ omkring. 53 Fra den dagen av la de så opp råd om å drepe ham.+

54 Jesus gikk derfor ikke lenger offentlig+ omkring blant jødene,+ men han drog derfra til området i nærheten av ødemarken, til en by som kalles Ẹfraim,+ og der ble han sammen med disiplene. 55 Nå var jødenes påske+ nær, og mange drog fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg seremonielt.+ 56 De begynte så å lete etter Jesus, og de sa til hverandre, mens de stod rundt om i templet: «Hva mener dere? At han slett ikke vil komme til høytiden?» 57 Overprestene og fariseerne hadde nemlig gitt ordre om at hvis noen fikk vite hvor han var, skulle han melde fra, så de kunne gripe ham.

12 Seks dager før påsken kom så Jesus til Betạnia,+ hvor Lạsarus*+ var, han som Jesus hadde oppreist fra de døde. 2 De holdt derfor et aftensmåltid for ham der, og Marta+ vartet opp,+ mens Lạsarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.+ 3 Maria tok da et pund* velluktende olje, ekte nardus,+ meget kostbar, og hun gned inn Jesu føtter og tørket hans føtter med sitt hår.+ Huset ble fylt av duften av den velluktende oljen. 4 Men Judas Iskạriot,+ en av hans disipler, som skulle til å forråde ham, sa: 5 «Hvorfor ble ikke denne velluktende oljen+ solgt for tre hundre denạrer* og gitt til de fattige?»+ 6 Dette sa han imidlertid ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv+ og hadde pengekassen+ og pleide å ta de pengene som ble lagt i den. 7 Jesus sa derfor: «La henne være, så hun kan følge denne skikken med henblikk på min begravelsesdag.+ 8 For de fattige+ har dere alltid hos dere, men meg vil dere ikke alltid ha.»

9 En stor skare av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lạsarus, som han hadde oppreist fra de døde.+ 10 Overprestene la nå opp råd om å drepe Lạsarus også,+ 11 for på grunn av ham gikk mange av jødene dit og kom til tro på Jesus.+

12 Neste dag, da den store folkemengden som var kommet til høytiden, fikk høre at Jesus var på vei til Jerusalem, 13 tok de grenene av palmetrær+ og gikk ut for å møte ham. Og de begynte å rope:+ «Vi ber deg, frels!*+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn,+ ja Israels konge!»+ 14 Men da Jesus hadde funnet et ungt esel,+ satte han seg på det, slik som det står skrevet: 15 «Frykt ikke, Sions datter.* Se, din konge kommer,+ sittende på en eselfole.»+ 16 Hans disipler gav først ikke akt på disse ting,+ men da Jesus ble herliggjort,+ da husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.+

17 Den folkemengden som var sammen med ham da han kalte Lạsarus+ ut av minnegraven og oppreiste ham fra de døde, fortsatte så å avlegge vitnesbyrd.+ 18 Av denne grunn gikk også folkemengden ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.+ 19 Fariseerne+ sa derfor til hverandre: «Dere ser at dere absolutt ikke kommer noen vei. Se, verden har fulgt etter ham.»+

20 Nå var det noen grekere+ blant dem som kom opp for å tilbe på høytiden. 21 Disse gikk så bort til Filip,+ som var fra Betsaida i Galilẹa, og de begynte å anmode ham og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»+ 22 Filip kom og sa det til Andreas. Andreas og Filip kom og sa det til Jesus.

23 Men Jesus svarte dem og sa: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.+ 24 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis et hvetekorn ikke faller i jorden og dør, forblir det bare ett korn; men hvis det dør,+ da bærer det mye frukt. 25 Den som holder av sin sjel,* tilintetgjør den, men den som hater sin sjel+ i denne verden, skal bevare den til evig liv.+ 26 Hvis noen vil tjene meg, må han følge meg, og der hvor jeg er, der skal også min tjener* være.+ Hvis noen vil tjene meg, vil Faderen ære ham.+ 27 Nå er min sjel urolig,+ og hva skal jeg si? Far, frels meg ut av denne time.+ Men det er derfor jeg er kommet til denne time. 28 Far, herliggjør ditt navn.» Da kom det en røst+ fra himmelen: «Jeg både har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.»+

29 Folkemengden, som stod omkring og hørte det, begynte da å si at det hadde tordnet. Andre begynte å si: «En engel har talt til ham.» 30 Som svar sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for DERES skyld.+ 31 Nå holdes det dom over denne verden; nå skal denne verdens hersker+ bli kastet ut.+ 32 Og likevel vil jeg, når jeg blir løftet opp+ fra jorden, dra alle slags mennesker* til meg.»+ 33 Dette sa han i virkeligheten for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.+ 34 Derfor svarte folkemengden ham: «Vi har hørt ut fra Loven at KRISTUS blir for evig;+ hvordan har det seg da at du sier at Menneskesønnen må bli løftet opp?+ Hvem er denne Menneskesønnen?»+ 35 Jesus sa derfor til dem: «Ennå en liten stund skal lyset være blant dere. Vandre mens dere har lyset, så mørket + ikke får makt over dere; og den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.+ 36 Vis tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets sønner.»+

Jesus sa disse ting og gikk bort og skjulte seg for dem. 37 Men enda han hadde gjort så mange tegn framfor dem, trodde de ikke på ham, 38 slik at det ord profeten Jesaja uttalte, ble oppfylt: «Jehova,* hvem har trodd på det som er blitt hørt av oss?*+ Og Jehovas* arm — for hvem er den blitt åpenbart?»+ 39 Grunnen til at de ikke kunne tro, er, som Jesaja også har sagt: 40 «Han har blindet deres øyne, og han har gjort deres hjerter harde,+ så de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.»+ 41 Jesaja sa disse ting fordi han så hans herlighet,+ og han talte om ham. 42 Likevel var det mange, også av styresmennene, som faktisk trodde på ham,+ men på grunn av fariseerne bekjente de ham ikke, for ikke å bli utstøtt av synagogen;*+ 43 for de elsket æren fra mennesker mer enn selv æren fra Gud.+

44 Men Jesus ropte og sa: «Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på ham som har sendt meg;+ 45 og den som ser meg, ser også ham som har sendt meg.+ 46 Jeg er kommet som et lys til verden,+ for at enhver som tror på meg, ikke skal bli i mørket.+ 47 Men hvis noen hører mine ord og ikke holder dem, dømmer jeg ham ikke; for jeg er ikke kommet for å dømme verden,+ men for å frelse verden.+ 48 Den som ringeakter meg og ikke tar imot mine ord, har en som dømmer ham. Det ord+ som jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag; 49 for jeg har ikke talt av egen tilskyndelse, men Faderen selv, som har sendt meg, har gitt meg et bud om hva jeg skal si, og hva jeg skal tale.+ 50 Og jeg vet at hans bud betyr* evig liv.+ De ting jeg taler, taler jeg derfor slik som Faderen har sagt meg dem.»+

13 Nå hadde Jesus elsket sine egne som var i verden,+ og fordi han før påskehøytiden visste at hans time var kommet+ da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen,+ elsket han dem inntil enden. 2 Mens så aftensmåltidet var i gang,* da Djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskạriot, Simons sønn, i hjertet+ å forråde ham,+ 3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender,+ og at han var utgått fra Gud og skulle gå til Gud,+ 4 reiste han seg fra aftensmåltidet og la ytterkledningene sine til side. Og han tok et håndkle og bandt om seg.+ 5 Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter+ og å tørke dem med det håndkleet som han var ombundet med. 6 Og han kom så til Simon Peter. Han sa til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»+ 7 Som svar sa Jesus til ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men etter disse ting skal du forstå.»+ 8 Peter sa til ham: «Aldri noensinne skal du vaske mine føtter.» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg,+ har du ingen del med meg.» 9 Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet.» 10 Jesus sa til ham: «Den som har badet,+ trenger ikke å få vasket mer enn føttene, men er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.» 11 Han kjente jo ham som var i ferd med å forråde ham.+ Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»

12 Da han nå hadde vasket føttene deres og hadde tatt på seg ytterkledningene sine og lagt seg til bords igjen, sa han til dem: «Vet dere hva jeg har gjort for dere? 13 Dere tiltaler meg som ’Lærer’+ og ’Herre’,+ og dere sier det med rette, for det er jeg.+ 14 Derfor, når jeg, enda jeg er Herre og Lærer, har vasket DERES føtter,+ skylder også dere å vaske hverandres føtter.+ 15 For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.+ 16 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: En slave er ikke større enn sin herre, og en som er utsendt,* er ikke større enn den som har sendt ham.+ 17 Når dere vet disse ting — lykkelige er dere hvis dere gjør dem.+ 18 Jeg snakker ikke om dere alle; jeg kjenner dem jeg har utvalgt.+ Men det er for at skriftstedet skal bli oppfylt:+ ’Han som pleide å spise mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.’+ 19 Fra nå av sier jeg dere det før det skjer,+ for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er han.* 20 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar også imot meg.+ Og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.»+

21 Etter at Jesus hadde sagt disse ting, ble han opprørt i ånden, og han vitnet og sa: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22 Disiplene begynte å se på hverandre, da de var i villrede med hensyn til hvem han sa dette om.+ 23 En av Jesu disipler lå til bords foran hans bryst, og Jesus elsket* ham.+ 24 Simon Peter nikket derfor til denne og sa til ham: «Fortell hvem det er han sier dette om.» 25 Denne lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»+ 26 Jesus svarte da: «Det er han som jeg skal gi det stykket som jeg dypper.»+ Og etter at han så hadde dyppet stykket, tok han og gav det til Judas, Simon Iskạriots sønn. 27 Og etter at han hadde fått stykket, da gikk Satan inn i ham.+ Jesus sa derfor til ham: «Det du nå gjør, få det gjort hurtigere.» 28 Men ingen av dem som lå til bords, visste i hvilken hensikt han sa dette til ham. 29 Ettersom Judas hadde pengekassen,+ trodde faktisk noen at Jesus sa til ham: «Kjøp de ting vi trenger til høytiden», eller at han skulle gi noe til de fattige.+ 30 Etter at han hadde fått stykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.+

31 Da han så var gått ut, sa Jesus: «Nå blir Menneskesønnen herliggjort,+ og Gud blir herliggjort i forbindelse med ham.* 32 Og Gud skal selv herliggjøre ham,+ og han skal herliggjøre ham straks. 33 Små barn,+ jeg er hos dere ennå en liten stund. Dere skal lete etter meg; og som jeg har sagt til jødene: ’Dit jeg går, kan dere ikke komme’,+ slik sier jeg nå også til dere. 34 Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre — at slik som jeg har elsket dere,+ skal også dere elske hverandre.+ 35 Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.»+

36 Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Dit hvor jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge etter siden.»+ 37 Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil overgi min sjel for deg.»+ 38 Jesus svarte: «Vil du overgi din sjel* for meg? I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: En hane skal slett ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»+

14 «La ikke DERES hjerter bli urolige.+ Vis tro på Gud;+ vis også tro på meg.+ 2 I min Fars hus er det mange boliger.*+ Hvis ikke, ville jeg ha sagt dere det, for jeg går bort for å berede et sted+ for dere. 3 Og når jeg går bort og bereder et sted for dere, kommer jeg igjen+ og vil ta dere hjem til meg,+ for at også dere skal være der hvor jeg er.+ 4 Og dit hvor jeg går, vet dere veien.»

5 Tomas+ sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går.+ Hvordan vet vi veien?»

6 Jesus sa til ham: «Jeg er veien+ og sannheten+ og livet.+ Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.+ 7 Hvis dere hadde kjent meg, ville dere også ha kjent min Far; fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»+

8 Filip sa til ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»

9 Jesus sa til ham: «Så lang tid har jeg vært hos dere, og enda, Filip, har du ikke lært meg å kjenne? Den som har sett meg, har også sett Faderen.+ Hvordan har det seg at du sier: ’Vis oss Faderen’?+ 10 Tror du ikke at jeg er i forening med Faderen og Faderen i forening med meg?+ De ting jeg sier til dere, taler jeg ikke av meg selv; men Faderen, som blir i forening med meg, gjør sine gjerninger.+ 11 Tro meg at jeg er i forening med Faderen og Faderen i forening med meg; men hvis ikke, så tro på grunn av selve gjerningene.+ 12 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som viser tro på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større+ gjerninger enn disse, for jeg går til Faderen.+ 13 Og hva dere enn ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i forbindelse med Sønnen.+ 14 Hvis dere ber* om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

15 Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud;+ 16 og jeg vil anmode Faderen, og han skal gi dere en annen hjelper,* som skal være hos dere for evig,+ 17 sannhetens ånd,*+ som verden ikke kan ta imot,+ fordi den verken ser den eller kjenner den. Dere kjenner den,* fordi den blir hos dere og er i dere.+ 18 Jeg skal ikke etterlate dere som foreldreløse.*+ Jeg kommer til dere. 19 Ennå en liten stund, og verden skal ikke se meg mer,+ men dere skal se meg,+ for jeg lever, og dere skal leve.+ 20 På den dag skal dere vite at jeg er i forening med min Far og dere i forening med meg og jeg i forening med dere.+ 21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.+ Og den som elsker meg, vil bli elsket av min Far, og jeg vil elske ham og vil tydelig vise meg for ham.»

22 Judas,+ ikke Iskạriot, sa til ham: «Herre, hva har skjedd, siden du har i sinne å vise deg tydelig for oss og ikke for verden?»+

23 Som svar sa Jesus til ham: «Hvis noen elsker meg, vil han holde+ mitt ord, og min Far vil elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.+ 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord; og det ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.+

25 Disse ting har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men hjelperen,* den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, denne* skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.+ 27 Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere.+ Jeg gir dere den ikke slik som verden gir den. La ikke DERES hjerter bli urolige eller krympe seg av frykt. 28 Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer tilbake til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større+ enn jeg. 29 Og nå har jeg sagt dere det før det skjer,+ for at dere skal tro når det skjer. 30 Jeg skal ikke tale mye* med dere lenger, for verdens hersker+ kommer. Og han har ikke noe tak på meg,+ 31 men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, så gjør jeg slik som Faderen har gitt meg påbud om.+ Reis dere, la oss gå herfra.

15 Jeg er det sanne vintre,+ og min Far er vindyrkeren.+ 2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort,+ og enhver som bærer frukt, renser* han,+ for at den skal bære mer frukt.+ 3 Dere er allerede rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.+ 4 Bli i forening med meg, og jeg skal bli i forening med dere.+ Liksom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, hvis den ikke blir på vintreet, slik kan heller ikke dere det, hvis dere ikke blir i forening med meg.+ 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i forening med meg, og jeg i forening med ham, han bærer mye frukt;+ for atskilt fra meg kan dere ikke gjøre* noe som helst. 6 Hvis noen ikke blir i forening med meg, blir han kastet ut som en gren og visner; og folk samler sammen disse grenene og kaster dem på ilden, og de blir brent.+ 7 Hvis dere blir i forening med meg og mine uttalelser blir i dere, så be om hva dere vil, og det skal skje for dere.+ 8 Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.+ 9 Liksom Faderen har elsket meg+ og jeg har elsket dere — bli i min kjærlighet. 10 Hvis dere holder mine bud,+ vil dere bli i min kjærlighet, liksom jeg har holdt Faderens bud+ og blir i hans kjærlighet.

11 Disse ting har jeg sagt til dere for at min glede skal være i dere og DERES glede skal bli gjort fullstendig.+ 12 Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.+ 13 Ingen har større kjærlighet enn denne: at en overgir sin sjel* for sine venner.+ 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.+ 15 Jeg kaller dere ikke lenger slaver, for en slave vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner,+ for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.+ 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og jeg har innsatt dere for at dere skal gå videre og fortsette å bære frukt+ og DERES frukt skal vare — for at Faderen skal gi dere hva dere enn ber ham om i mitt navn.+

17 Disse ting befaler jeg dere, at dere skal elske hverandre.+ 18 Om verden hater dere, vet dere at den har hatet meg før den hatet dere.+ 19 Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget.+ Men fordi dere ikke er en del av verden,+ men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.+ 20 Husk det ord som jeg sa til dere: En slave er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere;+ hvis de har holdt mitt ord, vil de også holde DERES. 21 Men alt dette skal de gjøre mot dere på grunn av mitt navn, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.+ 22 Hvis jeg ikke var kommet og hadde talt til dem, ville de ikke hatt noen synd;+ men nå har de ingen unnskyldning for sin synd.+ 23 Den som hater meg, han hater også min Far.+ 24 Hvis jeg ikke hadde gjort de gjerninger blant dem som ingen annen har gjort,+ ville de ikke hatt noen synd;+ men nå har de både sett og hatet så vel meg som min Far.+ 25 Men det er for at det ord som står skrevet i deres Lov, skal bli oppfylt: ’De hatet meg uten grunn.’+ 26 Når hjelperen* kommer, som jeg vil sende dere fra Faderen,+ sannhetens ånd, som utgår fra Faderen, da skal denne* vitne om meg;+ 27 og dere skal også vitne,+ for dere har vært med meg siden jeg begynte.

16 Jeg har sagt disse ting til dere for at dere ikke skal bli brakt til å snuble.+ 2 De skal utstøte dere av synagogen.*+ Ja, den time kommer da enhver som dreper dere, skal tro at han har ytet Gud en hellig tjeneste.*+ 3 Men disse ting skal de gjøre fordi de verken har lært Faderen eller meg å kjenne.+ 4 Likevel, jeg har sagt disse ting til dere for at dere, når timen for dem kommer, skal huske at jeg har fortalt dere dem.+

Jeg fortalte dere imidlertid ikke disse ting i begynnelsen, fordi jeg var hos dere. 5 Men nå går jeg til ham som har sendt meg,+ og likevel er det ingen av dere som spør meg: ’Hvor går du?’ 6 Men fordi jeg har sagt disse ting til dere, har sorg+ fylt DERES hjerter. 7 Likevel, jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For hvis jeg ikke går bort, vil hjelperen*+ slett ikke komme til dere; men når jeg går bort, vil jeg sende ham til dere. 8 Og når denne kommer, skal han gi verden overbevisende vitnesbyrd* om synd og om rettferdighet og om dom:+ 9 for det første om synd,+ fordi de ikke viser tro på meg;+ 10 så om rettferdighet,+ fordi jeg går til Faderen og dere ikke skal se meg lenger; 11 så om dom,+ fordi denne verdens hersker er blitt dømt.+

12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.+ 13 Men når denne* kommer, sannhetens ånd,+ skal han lede dere til hele sannheten, for han skal ikke tale av egen tilskyndelse, men de ting han hører, skal han tale, og han skal forkynne dere de kommende ting.+ 14 Denne skal herliggjøre meg,+ for han skal få av det som er mitt, og forkynne dere det.+ 15 Alt det Faderen har, er mitt.+ Det er derfor jeg sa at han får av det som er mitt, og forkynner dere det. 16 Om en liten stund skal dere ikke se meg lenger,+ og igjen om en liten stund skal dere se meg.»

17 Noen av hans disipler sa derfor til hverandre: «Hva betyr dette som han sier til oss: ’Om en liten stund skal dere ikke se meg, og igjen om en liten stund skal dere se meg’, og: ’fordi jeg går til Faderen’?» 18 De sa altså: «Hva betyr dette som han sier: ’en liten stund’? Vi vet ikke hva han taler om.»* 19 Jesus visste+ at de ville spørre ham, så han sa til dem: «Spør dere hverandre om dette fordi jeg sa: Om en liten stund skal dere ikke se meg, og igjen om en liten stund skal dere se meg? 20 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal fryde seg; dere skal bli sorgfulle,+ men DERES sorg skal bli vendt til glede.+ 21 Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes time er kommet;+ men når hun har født det lille barnet, husker hun ikke trengselen lenger, på grunn av gleden over at et menneske er blitt født til verden. 22 Derfor har også dere nå virkelig sorg; men jeg skal se dere igjen, og DERES hjerter skal fryde seg,+ og ingen skal ta DERES glede fra dere. 23 Og på den dag+ skal dere slett ikke spørre meg om noe. I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis dere ber Faderen om noe,+ skal han gi dere det i mitt navn.+ 24 Inntil nå har dere ikke bedt om noe som helst i mitt navn. Be, og dere skal få, så DERES glede kan bli gjort fullstendig.+

25 Jeg har sagt disse ting til dere ved hjelp av sammenligninger.+ Den time kommer da jeg ikke lenger vil tale til dere ved hjelp av sammenligninger, men jeg vil fortelle dere rett ut om Faderen. 26 På den dag skal dere be i mitt navn, og jeg sier dere ikke at jeg skal rette en anmodning til Faderen om dere. 27 For Faderen selv nærer hengivenhet for dere, fordi dere har nært hengivenhet for meg+ og har trodd at jeg er utgått som Faderens representant.+ 28 Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden. Og videre — jeg forlater verden og går til Faderen.»+

29 Hans disipler sa: «Se, nå taler du rett ut og kommer ikke med noen sammenligning. 30 Nå vet vi at du vet alt,+ og du trenger ikke at noen spør deg.+ Derfor tror vi at du er utgått fra Gud.»+ 31 Jesus svarte dem: «Tror dere nå? 32 Se, den time kommer, ja, den er kommet, da dere skal bli spredt hver til sitt eget hus,+ og dere skal la meg bli alene tilbake; og likevel er jeg ikke alene, for Faderen er med meg.+ 33 Jeg har sagt disse ting til dere for at dere skal ha fred ved meg.*+ I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.»+

17 Disse ting talte Jesus, og idet han løftet sine øyne mot himmelen,+ sa han: «Far, timen er kommet; herliggjør din sønn, for at din sønn kan herliggjøre deg,+ 2 liksom du har gitt ham myndighet over alt kjød,*+ for at han, hva angår hele det antall som du har gitt ham,+ skal gi dem evig liv.+ 3 Dette betyr evig liv,+ at de stadig tilegner seg kunnskap+ om deg,* den eneste sanne Gud,+ og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.+ 4 Jeg har herliggjort+ deg på jorden, idet jeg har fullført den gjerning du har gitt meg å gjøre.+ 5 Og nå, herliggjør du meg, Far, ved din side med den herlighet jeg hadde ved din side før verden var til.+

6 Jeg har gjort ditt navn kjent for de mennesker du gav meg av verden.+ De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt ditt ord. 7 De er nå blitt klar over at alt det du har gitt meg, er fra deg; 8 for de uttalelser som du gav meg, har jeg gitt dem,+ og de har tatt imot dem og er virkelig blitt klar over at jeg er utgått som din representant,+ og de har trodd at du har utsendt meg.+ 9 Jeg kommer med en anmodning angående dem; jeg kommer ikke med en anmodning angående verden,+ men angående dem du har gitt meg; for de er dine, 10 og alt mitt er ditt, og ditt er mitt,+ og jeg er blitt herliggjort iblant dem.

11 Og jeg er ikke lenger i verden, men de er i verden,+ og jeg kommer til deg. Hellige Far, våk over dem+ for ditt eget navns skyld, det som du har gitt meg, for at de må være ett liksom vi.+ 12 Da jeg var hos dem, pleide jeg å våke over dem+ for ditt eget navns skyld, det som du har gitt meg; og jeg har bevart dem, og ikke én av dem er tilintetgjort,+ bortsett fra tilintetgjørelsens sønn,+ for at skriftstedet skulle bli oppfylt.+ 13 Men nå kommer jeg til deg, og jeg taler disse ting i verden, for at de i fullt mål skal ha min glede i seg.+ 14 Jeg har gitt dem ditt ord, men verden har hatet+ dem, fordi de ikke er en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.+

15 Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde.+ 16 De er ikke en del av verden,+ liksom jeg ikke er en del av verden.+ 17 Hellige+ dem ved hjelp av sannheten; ditt ord+ er sannhet.+ 18 Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.+ 19 Og jeg helliger meg selv* for dem, for at også de skal være helliget+ ved hjelp av sannhet.

20 Jeg kommer med en anmodning, ikke bare angående disse, men også angående dem som ved deres ord kommer til tro på meg;+ 21 for at de alle skal være ett,*+ liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i forening med deg,+ at også de skal være i forening med oss,+ for at verden skal tro at du har utsendt meg.+ 22 Og jeg har gitt dem den herlighet som du har gitt meg, for at de skal være ett, liksom vi er ett+ — 23 jeg i forening med dem og du i forening med meg, for at de skal være fullkommengjort til ett,+ så verden kan vite at du har utsendt meg, og at du har elsket dem, liksom du har elsket meg. 24 Far, med hensyn til det som du har gitt meg, så ønsker jeg at hvor jeg er, der skal også de være sammen med meg,+ for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnleggelse.*+ 25 Rettferdige+ Far, verden har virkelig ikke lært deg å kjenne;+ men jeg har lært deg å kjenne, og disse er blitt klar over at du har utsendt meg.+ 26 Og jeg har gjort ditt navn kjent+ for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem.»+

18 Etter at Jesus hadde sagt disse ting, gikk han ut sammen med sine disipler, over Kẹdrons vinterbekk,*+ til et sted hvor det var en hage, og han og hans disipler gikk inn i den.+ 2 Nå visste også Judas, han som forrådte ham, om stedet, for Jesus hadde mange ganger kommet sammen med sine disipler der.+ 3 Judas tok derfor med seg soldatavdelingen og noen av overprestenes og fariseernes betjenter og kom dit med fakler og lamper og våpen.+ 4 Jesus, som visste om alt det som skulle komme over ham,+ gikk derfor fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?» 5 De svarte ham: «Jesus, nasareeren.»+ Han sa til dem: «Det er meg.» Nå stod også Judas, han som forrådte ham,+ sammen med dem.

6 Men da han sa til dem: «Det er meg», vek de tilbake+ og falt til jorden. 7 Han spurte dem derfor igjen: «Hvem leter dere etter?» De sa: «Jesus, nasareeren.» 8 Jesus svarte: «Jeg har sagt dere at det er meg. Hvis det altså er meg dere leter etter, så la disse gå», 9 for at det ord han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem du har gitt meg, har jeg ikke mistet en eneste.»+

10 Simon Peter, som hadde et sverd, drog det da og slo til øversteprestens slave og hogg det høyre øret av ham.+ Slavens navn var Malkus. 11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren.+ Skulle jeg da ikke drikke+ det beger som Faderen har gitt meg?»

12 Soldatavdelingen og den militære befalingsmannen* og jødenes betjenter grep da Jesus og bandt ham, 13 og de førte ham først til Ạnnas; for han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året.+ 14 Det var for øvrig Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var til gagn for dem at ett menneske døde for folket.+

15 Simon Peter og en annen disippel fulgte nå etter Jesus.+ Denne disippelen var kjent av øverstepresten, og han gikk inn sammen med Jesus i øversteprestens gård, 16 men Peter ble stående utenfor ved døren.+ Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk derfor ut og snakket med dørvokteren og førte Peter inn. 17 Tjenestepiken, dørvokteren, sa da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» Han sa: «Det er jeg ikke.»+ 18 Slavene og betjentene hadde gjort opp en trekullild,+ for det var kaldt, og de stod nå og varmet seg. Peter stod også sammen med dem og varmet seg.

19 Og overpresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære. 20 Jesus svarte ham: «Jeg har talt offentlig til verden. Jeg har alltid undervist i en synagoge og i templet,+ hvor alle jødene kommer sammen; og jeg har ikke talt noe i det skjulte. 21 Hvorfor spør du meg ut? Spør dem som har hørt hva jeg har talt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.» 22 Etter at Jesus hadde sagt disse ting, gav en av betjentene som stod der, ham et slag+ i ansiktet med åpen hånd og sa: «Er det slik du svarer overpresten?» 23 Jesus svarte ham: «Hvis jeg har talt urett, så avlegg vitnesbyrd om det urette; men hvis jeg har talt rett, hvorfor slår du meg da?» 24 Ạnnas sendte ham da bundet av sted til Kaifas, øverstepresten.+

25 Nå stod Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han benektet det og sa: «Det er jeg ikke.»+ 26 En av øversteprestens slaver, som var en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av,+ sa: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» 27 Men Peter benektet det igjen; og straks gol en hane.+

28 Så førte de Jesus fra Kaifas til stattholderens palass.+ Det var nå tidlig på dagen. Men selv gikk de ikke inn i stattholderens palass, for at de ikke skulle bli besmittet,+ men kunne spise påskemåltidet. 29 Pilatus kom derfor ut til dem og sa: «Hvilken anklage framfører dere mot dette mennesket?»+ 30 Som svar sa de til ham: «Hvis denne mannen ikke var en ugjerningsmann, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.» 31 Pilatus sa da til dem: «Ta ham dere og døm ham etter DERES lov.»+ Jødene sa til ham: «Vi har ikke lov til å drepe noen.»+ 32 Dette var for at Jesu ord skulle bli oppfylt, det han hadde sagt for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.+

33 Pilatus gikk da inn i stattholderens palass igjen og kalte Jesus til seg og sa til ham: «Er du jødenes konge?»*+ 34 Jesus svarte: «Er det av deg selv du sier dette, eller har andre fortalt deg om meg?»+ 35 Pilatus svarte: «Jeg er vel ikke jøde? Din egen nasjon og overprestene har overgitt deg til meg.+ Hva har du gjort?» 36 Jesus svarte:+ «Mitt rike* er ikke en del av denne verden.+ Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet+ for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» 37 Pilatus sa derfor til ham: «Så er du da en konge?» Jesus svarte: «Du sier selv at jeg er en konge.+ Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne* om sannheten.+ Enhver som er på sannhetens side,+ hører min røst.»+ 38 Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?»*

Og etter at han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos ham.+ 39 For øvrig har dere den skikk at jeg skal gi dere en mann fri i påsken.+ Vil dere da at jeg skal gi dere jødenes konge fri?» 40 Da ropte de igjen og sa: «Ikke ham, men Bạrabbas!» Men Bạrabbas var en røver.+

19 Da tok derfor Pilatus Jesus og pisket ham.+ 2 Og soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og kledde ham i en purpurfarget ytterkledning;+ 3 og de begynte å komme bort til ham og si: «Vær hilset, du jødenes Konge!» Og de slo ham flere ganger i ansiktet med åpen hånd.+ 4 Og Pilatus gikk ut igjen og sa til dem: «Se, jeg fører ham ut til dere for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»+ 5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og den purpurfargede ytterkledningen. Og Pilatus sa til dem: «Se! Mennesket!»* 6 Men da overprestene og betjentene så ham, ropte de og sa: «Pælfest ham!* Pælfest ham!»+ Pilatus sa til dem: «Ta ham dere og pælfest ham, for jeg finner ingen skyld hos ham.»+ 7 Jødene svarte ham: «Vi har en lov,+ og ifølge loven bør han dø, fordi han har gjort seg selv til Guds sønn.»+

8 Da nå Pilatus hørte denne uttalelsen, ble han enda reddere; 9 og han gikk inn i stattholderens palass igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus gav ham ikke noe svar.+ 10 Pilatus sa derfor til ham: «Taler du ikke til meg?+ Vet du ikke at jeg har myndighet til å gi deg fri og har myndighet til å pælfeste deg?» 11 Jesus svarte ham: «Du ville slett ikke ha noen myndighet* over meg hvis den ikke var blitt gitt deg ovenfra.*+ Derfor har han som har overgitt meg til deg, større synd.»

12 Av den grunn fortsatte Pilatus å søke å få gitt ham fri. Men jødene ropte og sa: «Hvis du gir denne mannen fri, er du ikke keiserens* venn. Enhver som gjør seg selv til konge, taler imot keiseren.»+ 13 Etter at Pilatus hadde hørt disse ordene, førte han derfor Jesus ut, og han satte seg på et dommersete på et sted som ble kalt Det steinlagte, men på hebraisk Gạbbata. 14 Nå var det påskens forberedelse;+ det var omkring den sjette time.* Og han sa til jødene: «Se! DERES konge!» 15 Men de ropte: «Få ham bort! Få ham bort! Pælfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg pælfeste DERES konge?» Overprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»+ 16 Da overgav han ham derfor til dem til å bli pælfestet.+

De overtok så Jesus. 17 Og han bar selv torturpælen*+ og gikk ut+ til det såkalte Hodeskallestedet,* som på hebraisk kalles Gọlgata;*+ 18 og der pælfestet de ham,+ og sammen med ham to andre menn — én på den ene siden og én på den andre og Jesus i midten.+ 19 Pilatus skrev også en tittel* og satte den på torturpælen. Det stod skrevet: «Jesus, nasareeren, jødenes Konge.»*+ 20 Mange av jødene leste så denne tittelen, for det stedet hvor Jesus ble pælfestet, lå nær byen;+ og den var skrevet på hebraisk, på latin og på gresk.* 21 Men jødenes overprester begynte å si til Pilatus: «Skriv ikke ’Jødenes Konge’, men at han sa: ’Jeg er jødenes Konge.’» 22 Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.»

23 Da nå soldatene hadde pælfestet Jesus, tok de ytterkledningene hans og laget fire deler, én del til hver soldat, og de tok underkledningen. Men underkledningen var uten søm, vevd i ett ovenfra og helt ned.+ 24 De sa derfor til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men la oss avgjøre hvem den skal tilhøre, ved å kaste lodd om den.» Dette var for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «De delte mine ytterkledninger mellom seg, og om min kledning kastet de lodd.»+ Og så gjorde soldatene virkelig disse ting.

25 Ved Jesu torturpæl stod imidlertid hans mor+ og hans mors søster og Maria,+ Klọpas’ hustru, og Maria Magdalẹna.+ 26 Da nå Jesus så sin mor og den disippelen han elsket,*+ stå der, sa han til sin mor: «Kvinne, se! Din sønn!» 27 Deretter sa han til disippelen: «Se! Din mor!» Og fra den stunden tok disippelen henne hjem til seg.

28 Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullbyrdet, sa han, for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Jeg er tørst.»+ 29 Det stod et kar der, fullt av sur vin. De satte derfor en svamp full av sur vin på en isopstengel og førte den til munnen hans.+ 30 Da nå Jesus hadde fått den sure vinen, sa han: «Det er fullbyrdet!»,+ og idet han bøyde hodet, oppgav han ånden.*+

31 Ettersom det var Forberedelse,+ og for at legemene ikke skulle bli hengende+ på torturpælene på sabbaten (for denne sabbatsdagen var stor),+ anmodet så jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt og legemene fjernet.* 32 Soldatene kom derfor og brøt bena på den første og på den andre som var blitt pælfestet sammen med ham. 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben. 34 En av soldatene stakk ham imidlertid i siden med et spyd,+ og straks kom det ut blod og vann. 35 Og han som har sett det, har vitnet, og hans vitnesbyrd er sant, og han vet at han forteller sanne ting, for at også dere skal tro.+ 36 Ja, disse ting skjedde for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Ikke ett ben skal bli knust på ham.»+ 37 Og et annet skriftsted igjen sier: «De skal se hen til ham som de har gjennomboret.»+

38 Men Josef fra Arimatẹa, som var en disippel av Jesus, men i det skjulte av frykt for jødene,+ anmodet etter dette Pilatus om å få ta bort Jesu legeme; og Pilatus gav ham lov.+ Han kom derfor og tok bort hans legeme.+ 39 Nikodẹmus, han som første gang kom til ham om natten, kom også, og han hadde med seg en rull med* myrra og aloe, omkring hundre pund.*+ 40 De tok så Jesu legeme og bandt linbind om det sammen med krydderiene,+ slik skikken er hos jødene når de forbereder en begravelse. 41 Nå var det en hage på det stedet hvor han ble pælfestet, og i hagen en ny minnegrav,+ som ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var jødenes forberedelse,+ la de så Jesus der, for minnegraven var like ved.

20 På den første dag+ i uken kom Maria Magdalẹna tidlig til minnegraven, mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen allerede var tatt bort fra minnegraven.+ 2 Hun løp derfor og kom til Simon Peter og til den andre disippelen,+ han som Jesus nærte hengivenhet for, og hun sa til dem: «De har tatt Herren bort, ut av minnegraven,+ og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

3 Da gikk Peter+ og den andre disippelen ut og gav seg av sted til minnegraven. 4 Ja, de to begynte å løpe sammen; men den andre disippelen løp foran, fortere enn Peter, og kom først til minnegraven. 5 Og han bøyde seg fram og så linbindene ligge der,+ men han gikk ikke inn. 6 Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i minnegraven. Og han så linbindene ligge der,+ 7 og kledet som hadde vært på hodet hans; det lå ikke sammen med linbindene, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Så gikk da også den andre disippelen inn, han som var kommet først til minnegraven, og han så og trodde. 9 For de hadde ennå ikke forstått skriftstedet om at han måtte oppstå fra de døde.+ 10 Og så gikk disiplene tilbake til sine hjem.

11 Men Maria ble stående utenfor, i nærheten av minnegraven, og gråt. Da, mens hun gråt, bøyde hun seg fram for å se inn i minnegraven, 12 og hun så to engler+ i hvitt sitte der hvor Jesu legeme hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene. 13 Og de sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sa til dem: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 Etter at hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun forstod ikke at det var Jesus.+ 15 Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?»+ Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham bort.» 16 Jesus sa til henne: «Maria!»+ Idet hun snudde seg, sa hun til ham på hebraisk: «Rabbụni!»*+ (som betyr «Lærer!») 17 Jesus sa til henne: «Slutt med å klynge deg til meg, for jeg er ennå ikke steget opp til Faderen. Men gå av sted til mine brødre+ og si til dem: ’Jeg stiger opp til min Far+ og DERES Far og til min Gud+ og DERES Gud.’»+ 18 Maria Magdalẹna kom og brakte disiplene budskapet: «Jeg har sett Herren!» og at han hadde sagt disse ting til henne.+

19 Da det nå var blitt sent den dagen, den første i uken,+ og selv om dørene var låst der hvor disiplene var, av frykt+ for jødene, kom Jesus+ og stod midt iblant dem og sa til dem: «Måtte dere ha fred.»+ 20 Og etter at han hadde sagt dette, viste han dem både sine hender og sin side.+ Da gledet disiplene seg+ over å se Herren. 21 Jesus sa derfor til dem igjen: «Måtte dere ha fred. Liksom Faderen har utsendt meg,+ sender også jeg dere.»+ 22 Og etter at han hadde sagt dette, blåste han på dem og sa til dem: «Ta imot hellig ånd.+ 23 Hvis dere tilgir noen deres synder,+ så er de tilgitt dem; hvis dere fastholder dem for noen, så er de fastholdt.»+

24 Men Tomas,+ en av de tolv, som ble kalt Tvillingen,* var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa derfor til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se merket etter naglene i hendene hans og stikke min finger i merket etter naglene og stikke min hånd i hans side,+ vil jeg slett ikke tro.»+

26 Åtte dager senere var så hans disipler igjen inne, og Tomas sammen med dem. Jesus kom, enda dørene var låst, og han stod midt iblant dem og sa: «Måtte dere ha fred.»+ 27 Så sa han til Tomas: «Kom hit med din finger og se mine hender, og ta din hånd+ og stikk den i min side, og slutt med å være vantro, men bli derimot troende.» 28 Som svar sa Tomas til ham: «Min Herre og min Gud!»+ 29 Jesus sa til ham: «Er det fordi du har sett meg, du har trodd? Lykkelige er de som ikke ser, og likevel tror.»+

30 Jesus gjorde ganske visst også mange andre tegn framfor disiplene, som ikke er nedskrevet i denne bokrullen.+ 31 Men disse er blitt nedskrevet+ for at dere skal tro at Jesus er KRISTUS, Guds Sønn, og for at dere, fordi dere tror,+ skal ha liv ved hans navn.

21 Etter dette gav Jesus seg igjen til kjenne for disiplene, ved Tibẹrias-sjøen; og han lot tilkjennegivelsen finne sted på denne måten: 2 Simon Peter og Tomas, som ble kalt Tvillingen,+ og Natạnael+ fra Kạna i Galilẹa og Sebedẹus-sønnene+ og to andre av hans disipler var sammen. 3 Simon Peter sa til dem: «Jeg drar ut for å fiske.» De sa til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk ut og gikk om bord i båten, men de fikk ingen ting den natten.+

4 Da det nå var i ferd med å bli morgen, stod imidlertid Jesus på stranden, men disiplene forstod naturligvis ikke at det var Jesus.+ 5 Da sa Jesus til dem: «Små barn, dere har vel ikke noe å spise?» De svarte ham: «Nei!» 6 Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, og dere skal finne noe.»+ Da kastet de det ut, men de var ikke lenger i stand til å trekke det inn på grunn av mengden av fisk.+ 7 Den disippelen som Jesus elsket,*+ sa derfor til Peter:+ «Det er Herren!» Da nå Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han overkledningen om seg, for han var naken,* og kastet seg i sjøen. 8 Men de andre disiplene kom i den lille båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring nitti meter,* og de slepte garnet med fiskene etter seg.

9 Men da de gikk i land, så de at det var en trekullild+ der og fisk som lå på den, og brød. 10 Jesus sa til dem: «Kom hit med noe av fisken som dere nettopp fanget.» 11 Simon Peter gikk derfor om bord og trakk garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få dere frokost.»+ Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?», for de visste at det var Herren. 13 Jesus kom og tok brødet og gav det til dem,+ og likeså fisken. 14 Dette var nå tredje gang+ Jesus viste seg for disiplene etter at han var blitt oppreist fra de døde.

15 Da de nå hadde spist frokost, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, Johannes’* sønn, elsker du* meg mer enn disse?»+ Han sa til ham: «Ja, Herre, du vet at jeg nærer hengivenhet for deg.»*+ Han sa til ham: «Fø mine lam.»+ 16 Igjen sa han til ham, for annen gang: «Simon, Johannes’ sønn, elsker+ du* meg?» Han sa til ham: «Ja, Herre, du vet at jeg nærer hengivenhet for deg.»* Han sa til ham: «Vær hyrde for mine små sauer.»+ 17 Han sa til ham for tredje gang: «Simon, Johannes’ sønn, nærer du hengivenhet for meg?»* Peter ble bedrøvet over at han for tredje gang sa til ham: «Nærer du hengivenhet for meg?» Derfor sa han til ham: «Herre, du vet alt;+ du er klar over at jeg nærer hengivenhet for deg.»* Jesus sa til ham: «Fø mine små sauer.+ 18 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: Da du var yngre, pleide du å binde opp om deg og gå omkring hvor du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde om+ deg og bære deg dit hvor du ikke vil.»+ 19 Dette sa han for å gi til kjenne ved hva slags død+ han skulle herliggjøre Gud.+ Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: «Fortsett å følge meg.»+

20 Idet Peter snudde seg, så han den disippelen som Jesus elsket,*+ følge etter, han som ved aftensmåltidet også hadde lent seg tilbake mot hans bryst og sagt: «Herre, hvem er den som forråder deg?» 21 Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal denne gjøre?» 22 Jesus sa til ham: «Om det er min vilje at han skal bli tilbake inntil jeg kommer,+ hva angår det deg? Fortsett du å følge meg.» 23 Derfor kom dette ord ut blant brødrene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, men: «Om det er min vilje at han skal bli tilbake+ inntil jeg kommer, hva angår det deg?»

24 Dette er den disippelen+ som vitner om disse ting, og som har skrevet disse ting, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.+

25 Men det er også mange andre ting som Jesus har gjort, og hvis de noen gang ble skrevet ned i alle detaljer, mener jeg at ikke hele verden kunne romme de bokrullene som ble skrevet.*+