Det første til korinterne

1 Paulus, kalt til å være en Jesu Kristi apostel+ ved Guds vilje,+ og Sọstenes,+ vår bror, 2 til den Guds menighet som er i Korint,+ til dere som er blitt helliget+ i forening med Kristus Jesus, kalt til å være hellige,+ sammen med alle som overalt påkaller vår Herre Jesu Kristi navn,+ deres Herre og vår:+

3 Måtte dere ha ufortjent godhet+ og fred+ fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.+

4 Jeg takker alltid Gud for dere i betraktning av den Guds ufortjente godhet+ som er gitt dere i Kristus Jesus,+ 5 at dere i alt er blitt beriket+ i ham, med fullstendig evne til å tale og med fullstendig kunnskap,+ 6 slik også vitnesbyrdet* om KRISTUS+ er blitt befestet blant dere, 7 slik at dere overhodet ikke mangler noen gave+ mens dere ivrig venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.+ 8 Han skal også gjøre dere faste+ inntil enden,* så dere kan være fri for anklage+ på vår Herre Jesu Kristi* dag.*+ 9 Gud er trofast,+ han som dere ble kalt ved til et fellesskap+ med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

10 Nå formaner+ jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn,+ at dere alle må vise enighet+ i tale, og at det ikke må være splittelser*+ blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.+ 11 For det er blitt meg fortalt+ om dere, mine brødre, av dem fra Klọes hus, at det er stridigheter blant dere. 12 Det jeg mener, er dette at enhver av dere sier: «Jeg hører til Paulus», «men jeg til Apọllos»,+ «men jeg til Kẹfas», «men jeg til Kristus». 13 KRISTUS er blitt delt.+ Paulus ble vel ikke pælfestet* for dere? Eller ble dere døpt+ i Paulus’ navn? 14 Jeg er takknemlig for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krịspus+ og Gaius,+ 15 slik at ingen kan si at dere ble døpt i mitt navn. 16 Jo, jeg har også døpt Stẹfanas’ husstand.+ Når det gjelder de øvrige, vet jeg ikke om jeg har døpt noen annen. 17 For Kristus har ikke sendt meg for å døpe, men for å forkynne det gode budskap,+ ikke med visdom i tale,+ for at KRISTI torturpæl* ikke skulle bli gjort unyttig.

18 For talen om torturpælen er dårskap+ for dem som går til grunne,+ men for oss som blir frelst,+ er den Guds kraft.+ 19 For det står skrevet: «Jeg vil la de vises visdom forgå,+ og de intellektuelles intelligens+ vil jeg skyve til side.»+ 20 Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde?+ Hvor er debattanten+ i denne tingenes ordning?*+ Har ikke Gud gjort verdens visdom dåraktig?+ 21 For ettersom det i Guds visdom er slik at verden ved sin visdom+ ikke lærte Gud å kjenne,+ fant Gud det godt ved dårskapen+ i det som blir forkynt, å frelse dem som tror.

22 For jødene ber om tegn,+ og grekerne søker visdom;+ 23 men vi forkynner Kristus pælfestet,+ for jødene en årsak til snubling,+ og for nasjonene en dårskap;+ 24 men for dem som er de kalte, både jøder og grekere — Kristus, Guds kraft+ og Guds visdom.+ 25 For det som er dårskap hos Gud,* er visere enn mennesker, og det som er svakt hos Gud,* er sterkere enn mennesker.+

26 For dere ser hans kallelse av dere, brødre, at ikke mange vise+ i kjødelig forstand ble kalt,+ ikke mange mektige,+ ikke mange av fornem byrd; 27 men Gud utvalgte det dåraktige i verden,+ for at han skulle gjøre de vise til skamme; og Gud utvalgte det svake i verden, for at han skulle gjøre det sterke til skamme;+ 28 og Gud utvalgte det ringe i verden og det som blir sett ned på, de ting som ikke er noe,+ for at han skulle gjøre til intet+ de ting som er noe, 29 for at ikke noe kjød skulle rose seg+ overfor Gud. 30 Men det er på grunn av ham at dere er i forening med Kristus Jesus, som for oss er blitt visdom+ fra Gud, og rettferdighet+ og helligelse+ og utfrielse ved en løsepenge;+ 31 for at det skal være slik som det står skrevet: «Den som roser seg, la ham rose seg i Jehova.»*+

2 Og da jeg så kom til dere, brødre, kom jeg ikke med flotthet* i tale+ eller i visdom og forkynte Guds hellige hemmelighet+ for dere. 2 For jeg besluttet at jeg ikke ville vite om noe annet blant dere enn Jesus Kristus,+ og ham pælfestet. 3 Og jeg kom til dere i svakhet og i frykt og med stor beven;+ 4 og min tale og det jeg forkynte, var ikke med overtalende visdomsord, men med en tilkjennegivelse av ånd og kraft,+ 5 for at DERES tro ikke skulle være en tro på* menneskers visdom,+ men på Guds kraft.+

6 Nå taler vi visdom blant dem som er modne,*+ men ikke den visdom+ som tilhører denne tingenes ordning eller denne tingenes ordnings* herskere,+ de som skal bli til intet.+ 7 Men vi taler Guds visdom i en hellig hemmelighet,+ den skjulte visdom, som Gud før tingenes ordninger*+ forutbestemte til vår herlighet. 8 Denne visdom har ingen av denne tingenes ordnings herskere+ lært å kjenne,+ for hvis de hadde kjent den, ville de ikke ha pælfestet+ herlighetens Herre. 9 Men som det står skrevet: «Øye har ikke sett og øre ikke hørt og menneskehjertet ikke uttenkt de ting som Gud har beredt for dem som elsker ham.»+ 10 For det er for oss Gud har åpenbart+ dem ved sin ånd,+ for ånden+ utforsker alt, også Guds dype+ ting.

11 For hvem blant mennesker kjenner de ting som hører et menneske til, uten menneskets ånd,+ som er i ham? Slik har heller ingen lært å kjenne de ting som hører Gud til, uten Guds ånd.+ 12 Nå har vi ikke fått verdens ånd,+ men den ånd+ som er fra Gud, for at vi skal kjenne de ting som Gud i sin godhet har gitt oss.+ 13 Og dette taler vi om, ikke med ord lært av menneskelig visdom,+ men med ord lært av ånden,+ idet vi forbinder åndelige ting med åndelige ord.*+

14 Men et fysisk* menneske tar ikke imot de ting som hører Guds ånd til, for de er dårskap for ham; og han kan ikke lære dem å kjenne,+ for de granskes* åndelig. 15 Men det åndelige+ menneske* gransker virkelig alt, men selv blir han ikke gransket+ av noe menneske. 16 For «hvem har lært Jehovas* sinn å kjenne,+ så han kan undervise ham?»+ Men vi har Kristi* sinn.+

3 Og så, brødre, kunne jeg ikke tale til dere som til åndelige mennesker,+ men som til kjødelige mennesker, som til spedbarn+ i Kristus. 2 Jeg gav dere melk å drikke, ikke noe å spise,*+ for dere var ennå ikke sterke nok. Ja, heller ikke nå er dere sterke nok,+ 3 for dere er fortsatt kjødelige.+ For når det er skinnsyke og strid blant dere,+ er dere ikke da kjødelige, og vandrer dere ikke da slik som mennesker gjør?+ 4 For når én sier: «Jeg hører til Paulus», men en annen sier: «Jeg til Apọllos»,+ er dere ikke da bare mennesker?

5 Hva er da Apọllos?+ Ja, hva er Paulus? Tjenere*+ ved hvem dere ble troende, slik som Herren gav hver enkelt. 6 Jeg plantet,+ Apọllos vannet,+ men Gud fikk det hele tiden til å vokse;+ 7 slik at verken den som planter eller den som vanner, er noe,+ men Gud, som får det til å vokse.+ 8 Og den som planter og den som vanner, er ett,*+ men hver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.+ 9 For vi er Guds medarbeidere.+ Dere er Guds åker som blir dyrket,+ Guds bygning.+

10 Etter den Guds ufortjente godhet+ som ble gitt meg, har jeg som en vis arbeidsleder lagt en grunnvoll,+ men en annen bygger på den. Men la enhver stadig gi akt på hvordan han bygger på den.+ 11 For ingen kan legge noen annen grunnvoll+ enn den som er lagt — det er Jesus Kristus.+ 12 Hvis nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, kostbare steiner, trematerialer, høy, halm, 13 skal hver enkelts verk bli kjent, for dagen skal gjøre det klart, ettersom den* skal bli åpenbart ved ild,+ og ilden selv skal prøve av hvilket slag hver enkelts verk er. 14 Hvis noens verk, det han har bygd på den, blir stående,+ vil han få lønn;+ 15 hvis noens verk blir brent opp, vil han lide tap, men han selv skal bli frelst,+ men i så fall som gjennom ild.+

16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel,*+ og at Guds ånd bor i dere?+ 17 Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham;+ for Guds tempel er hellig,+ det tempel+ som dere er.+

18 La ingen forlede seg selv: Hvis noen blant dere mener at han er vis+ i denne tingenes ordning,* la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis.+ 19 For denne verdens visdom er dårskap for Gud;+ for det står skrevet: «Han fanger de vise i deres egen list.»+ 20 Og igjen: «Jehova* vet at de vises resonnementer er verdiløse.»+ 21 La derfor ingen rose seg av mennesker; for alt tilhører dere,+ 22 enten det er Paulus eller Apọllos+ eller Kẹfas eller verden eller liv eller død eller ting som nå er her, eller ting som skal komme+ — alt tilhører dere; 23 men dere tilhører Kristus;+ og Kristus tilhører Gud.+

4 Slik skal et menneske vurdere oss: som Kristi underordnede*+ og forvaltere+ av Guds hellige hemmeligheter.+ 2 Det som for øvrig i den forbindelse ventes av forvaltere,*+ er at en slik mann skal bli funnet trofast.+ 3 Nå er det for meg en svært liten sak at jeg skulle bli gransket av dere eller av en menneskelig domstol.*+ Jeg gransker meg ikke engang selv. 4 For jeg er meg ikke bevisst+ at det finnes noe som er imot meg. Likevel er det ikke ved dette vist at jeg er rettferdig, men den som gransker meg, er Jehova.*+ 5 Døm derfor ikke+ noe før den rette tid, før Herren kommer,+ han som både skal bringe mørkets hemmelige ting fram i lyset+ og gjøre hjertenes råd* kjent,+ og da skal hver enkelt få sin ros av Gud.+

6 Disse ting, brødre, har jeg nå overført og anvendt på meg selv og Apọllos+ til gagn for dere, for at dere av vårt tilfelle skal lære denne regelen: «Gå ikke ut over det som står skrevet»,+ for at ingen av dere skal bli oppblåst+ og være for den ene og imot den andre.+ 7 For hvem gjør deg annerledes+ enn en annen? Ja, hva har du som du ikke har fått?+ Og når du nå vitterlig har fått det,+ hvorfor skryter+ du da, som om du ikke hadde fått det?

8 Er dere kanskje allerede blitt mette? Er dere kanskje allerede rike?+ Har dere kanskje begynt å herske som konger+ uten oss? Ja, jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi også kunne herske som konger sammen med dere.+ 9 For meg ser det nemlig ut som om Gud har stilt oss, apostlene, sist til skue,+ som menn som er bestemt til å dø,+ for vi er blitt et skuespill*+ for verden og for engler+ og for mennesker.*+ 10 Vi er dårer+ på grunn av Kristus, men dere er kloke+ i Kristus; vi er svake,+ men dere er sterke;+ dere er vel ansett,+ men vi er i vanære.*+ 11 Helt fram til denne stund fortsetter vi å sulte+ og tørste+ og være sparsomt kledd*+ og bli mishandlet+ og være hjemløse+ 12 og slite,+ idet vi arbeider med våre egne hender.+ Når vi blir skjelt ut, velsigner vi;+ når vi blir forfulgt, tåler vi det;+ 13 når vi blir ærekrenket, bønnfaller vi;+ vi er blitt som verdens avfall, alle tings avskum, inntil nå.+

14 Jeg skriver dette, ikke for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine elskede barn.+ 15 For selv om dere kanskje har ti tusen oppdragere+ i Kristus, har dere så visst ikke mange fedre;+ for i Kristus Jesus er jeg blitt DERES far ved det gode budskap.+ 16 Jeg ber dere derfor inntrengende: Bli etterlignere av meg.+ 17 Det er grunnen til at jeg sender Timọteus til dere,+ ettersom han er mitt elskede og trofaste barn+ i Herren; og han skal minne dere om mine framgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus,*+ slik som jeg underviser overalt i hver menighet.

18 Noen er oppblåst,+ som om jeg i virkeligheten ikke skulle komme til dere. 19 Men jeg vil snart komme til dere, om Jehova* vil,+ og jeg skal lære å kjenne, ikke de oppblåstes tale, men deres kraft. 20 For Guds rike består ikke i tale, men i kraft.+ 21 Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp+ eller med kjærlighet og mildhets ånd?+

5 Det meldes faktisk om utukt*+ blant dere, og en slik utukt som ikke engang forekommer blant nasjonene: at en mann har* sin fars hustru.+ 2 Og er dere oppblåst,+ og har dere ikke heller følt sorg,*+ for at den mannen som gjorde denne gjerning, skulle bli fjernet fra DERES midte?+ 3 Jeg for min del, som nok er fraværende i legemet, men nærværende i ånden, har visselig allerede, som om jeg var nærværende, dømt+ den mannen som har handlet slik som dette, 4 så dere i vår Herre Jesu navn, når dere er samlet — og min ånd med vår Herre Jesu kraft+ — 5 overgir et slikt menneske til Satan+ til kjødets tilintetgjørelse,* for at ånden+ skal bli frelst på Herrens dag.+

6 Det som ligger til grunn for at dere roser dere,+ er ikke bra. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer+ hele deigen?+ 7 Rens ut den gamle surdeigen, for at dere kan være en ny deig,+ liksom dere er usyret. For vårt påskeoffer,+ Kristus,+ er jo blitt slaktet.+ 8 La oss derfor holde høytid,+ ikke med gammel surdeig,+ heller ikke med ondskaps og ugudelighets+ surdeig,+ men med oppriktighets og sannhets+ usyrede brød.

9 I mitt brev skrev jeg at dere skulle slutte med å omgås utuktige; 10 jeg mente ikke helt og holdent de utuktige+ i denne verden+ eller de griske og utpressere eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden.+ 11 Men nå skriver jeg til dere at dere skal slutte med å omgås*+ enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk+ eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker+ eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske. 12 For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor?+ Dømmer ikke dere dem som er innenfor,+ 13 mens Gud dømmer dem som er utenfor?+ «Fjern den onde mannen fra DERES midte.»+

6 Våger noen av dere som har en sak+ mot en annen, å bringe saken inn for urettferdige mennesker+ og ikke for de hellige?+ 2 Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme+ verden?+ Og når verden skal dømmes av dere, er dere da uskikket til å behandle meget små+ saker? 3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler?+ Hvorfor ikke da dømme i saker som hører dette liv til? 4 Hvis dere nå har saker som hører dette liv til, som skal behandles,+ er det da de menn som blir sett ned på i* menigheten, dere setter til å være dommere?+ 5 Jeg taler for å få dere til å skamme dere.+ Er det virkelig ikke en eneste vis mann+ blant dere som vil kunne dømme mellom sine brødre, 6 men bror går til rettssak mot bror, og det framfor ikke-troende?+

7 Nå betyr det jo i det hele tatt et nederlag for dere at dere har rettssaker+ med hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett?+ Hvorfor vil dere ikke heller la dere bedra?+ 8 Tvert imot — dere gjør urett og bedrar, og dette gjør dere mot DERES brødre!+

9 Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike?+ Bli ikke villedet. Verken utuktige+ eller avgudsdyrkere+ eller ekteskapsbrytere*+ eller menn som blir brukt til unaturlige formål,+ eller menn som ligger med menn,*+ 10 eller tyver eller griske+ eller drankere+ eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.+ 11 Og likevel er det dette noen av dere har vært.+ Men dere er blitt vasket rene,+ men dere er blitt helliget,*+ men dere er blitt erklært rettferdige+ i vår Herre* Jesu Kristi navn+ og med vår Guds ånd.+

12 Jeg har lov til alt; men ikke alt er gagnlig.+ Jeg har lov til alt;+ men jeg vil ikke la noe få myndighet over meg.+ 13 Maten er for magen, og magen for maten;+ men Gud skal gjøre dem begge til intet.+ Men legemet er ikke for utukt, men for Herren;+ og Herren er for legemet.+ 14 Men Gud har oppreist Herren+ og skal også oppreise oss fra døden+ ved sin kraft.+

15 Vet dere ikke at DERES legemer er Kristi+ lemmer?+ Skal jeg da ta KRISTI lemmer bort og gjøre dem til en skjøges* lemmer?+ Måtte det aldri skje! 16 Hva? Vet dere ikke at den som er forent med en skjøge, er ett legeme med henne? For: «De to,» sier han,* «skal bli ett kjød.»+ 17 Men den som er forent med Herren, er én+ ånd+ med ham. 18 Flykt fra utukt.*+ Enhver annen synd som et menneske kan begå, er utenfor hans legeme,* men den som praktiserer utukt, synder mot sitt eget legeme.+ 19 Hva? Vet dere ikke at DERES legeme er tempel*+ for den hellige ånd som er i dere,+ og som dere har fra Gud? Og dere tilhører ikke dere selv,+ 20 for dere ble kjøpt for en pris.+ Herliggjør da Gud+ i DERES legeme.+

7 Når det nå gjelder de ting dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre+ en kvinne. 2 Men på grunn av den utbredte utukt:*+ La enhver mann ha sin egen hustru+ og enhver kvinne ha sin egen mann. 3 Mannen skal gi sin hustru det som tilkommer henne;+ men hustruen skal også gjøre det samme mot sin mann.+ 4 Hustruen har ikke myndighet over sin egen kropp, men det har hennes mann;+ på samme måte har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men det har hans hustru.+ 5 Berøv ikke hverandre dette,+ uten etter innbyrdes samtykke for en fastsatt tid,+ for at dere kan vie tid til bønn og så komme sammen igjen, for at ikke Satan skal fortsette å friste+ dere på grunn av DERES mangel på selvkontroll.+ 6 Dette sier jeg imidlertid som innrømmelse,*+ ikke som påbud.+ 7 Men jeg ønsker at alle mennesker var slik som jeg selv er.+ Hver enkelt har imidlertid sin egen gave+ fra Gud, én slik, en annen slik.

8 Nå sier jeg til de ugifte+ og til enkene: Det er godt for dem at de forblir slik som jeg er.+ 9 Men hvis de ikke har selvkontroll,+ så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg+ enn å være opptent av lidenskap.+

10 Til de gifte gir jeg påbud, skjønt ikke jeg, men Herren,+ om at en hustru ikke skal gå fra sin mann;+ 11 men hvis hun virkelig skulle gå sin vei, så la henne forbli ugift eller også forlike seg med sin mann igjen; og en mann skal ikke forlate sin hustru.

12 Men til de andre sier jeg, ja jeg, ikke Herren:+ Hvis en bror har en ikke-troende hustru og hun likevel samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne; 13 og hvis en kvinne har en ikke-troende mann og han likevel samtykker i å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate sin mann. 14 For den ikke-troende mann er helliget i forbindelse med sin hustru, og den ikke-troende hustru er helliget i forbindelse med broren; ellers ville jo DERES barn være urene,+ men nå er de hellige.+ 15 Men hvis nå den ikke-troende går sin vei,+ så la ham gå; en bror eller en søster er ikke trellbundet under slike omstendigheter, men Gud har kalt dere til fred.+ 16 For hvordan vet du, hustru, om du ikke vil kunne frelse din mann?+ Eller hvordan vet du, mann, om du ikke vil kunne frelse din hustru?+

17 La bare hver enkelt, slik Jehova* har gitt hver enkelt en del,+ vandre slik Gud* har kalt ham.+ Og dette forordner+ jeg i alle menighetene. 18 Ble noen kalt som omskåret?+ La ham ikke bli uomskåret. Er noen blitt kalt som uomskåret?+ La ham ikke bli omskåret.+ 19 Omskjærelse+ betyr ingen ting, og en uomskåret tilstand+ betyr ingen ting, men det å holde Guds bud betyr noe.+ 20 La enhver bli i den stilling* han ble kalt i.+ 21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg;+ men hvis du også kan bli fri, så grip heller anledningen. 22 For enhver i Herren som ble kalt som slave, er Herrens frigitte;+ likeledes er den som ble kalt som fri,+ en Kristi slave.+ 23 Dere ble kjøpt for en pris;+ slutt med å bli menneskers slaver.+ 24 Uansett hvilken stilling+ den enkelte ble kalt i, brødre, så la ham forbli i den i samfunn med Gud.

25 Når det nå gjelder jomfruer,* så har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir uttrykk for min mening+ som en som er blitt vist barmhjertighet av Herren+ til å være trofast.+ 26 Derfor mener jeg at dette er godt, i betraktning av nøden her hos oss, at det er godt for en mann å forbli som han er.+ 27 Er du bundet til en hustru?+ Slutt med å søke å bli fri.+ Er du løst fra en hustru? Slutt med å søke en hustru. 28 Men selv om du skulle gifte deg, ville du ikke begå noen synd.+ Og hvis en person som er jomfru,* giftet seg, ville vedkommende ikke begå noen synd. Men de som gjør det, vil få trengsel i sitt kjød.+ Men jeg søker å spare dere.

29 For øvrig sier jeg dette, brødre: Den tiden som er igjen, er begrenset.+ Heretter skal de som har hustruer, være som om de ikke hadde noen,+ 30 og de som gråter, skal være som de som ikke gråter, og de som gleder seg, som de som ikke gleder seg, og de som kjøper, som de som ikke eier noe, 31 og de som gjør bruk av verden,+ som de som ikke bruker den fullt ut; for denne verdens scene skifter.+ 32 Ja, jeg ønsker at dere skal være fri for bekymring.+ Den ugifte mann bekymrer seg for de ting som hører Herren til, hvordan han kan oppnå Herrens godkjennelse. 33 Men den gifte mann bekymrer seg+ for de ting som hører verden til, hvordan han kan oppnå sin hustrus godkjennelse,+ 34 og han er delt. Og den ugifte kvinne og jomfruen bekymrer seg for de ting som hører Herren til,+ for at hun kan være hellig både i sitt legeme og i sin ånd. Men den gifte kvinne bekymrer seg for de ting som hører verden til, hvordan hun kan oppnå sin manns godkjennelse.+ 35 Men dette sier jeg til DERES eget beste, ikke for at jeg skal kaste en rennesnare over dere, men for å bevege dere til det som sømmer seg,+ og det som innebærer stadig å stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere.+

36 Men hvis noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet,*+ hvis den* er forbi ungdommens blomstring,* og dette er den måten det skulle finne sted på, så la ham gjøre det han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.+ 37 Men hvis noen er fast besluttet i sitt hjerte og ikke har noe tvingende behov, men har myndighet over sin egen vilje og i sitt eget hjerte har truffet den avgjørelse å bevare sin jomfruelighet, vil han gjøre vel.+ 38 Derfor, også den som gir sin jomfruelighet* bort i ekteskap, gjør vel,+ men den som ikke gir den* bort i ekteskap, vil gjøre bedre.+

39 En hustru er bundet hele den tiden hennes mann lever.+ Men hvis hennes mann skulle sovne inn i døden, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i* Herren.+ 40 Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er,+ etter min mening. Jeg mener bestemt at jeg også har Guds ånd.+

8 Nå med hensyn til mat som har vært ofret til avguder:*+ Vi vet at vi alle har kunnskap.+ Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger.+ 2 Hvis noen mener at han har ervervet seg kunnskap om noe,+ kjenner han det ennå ikke slik som han burde kjenne det.+ 3 Men hvis noen elsker Gud,+ da er han kjent av ham.+

4 Når det nå gjelder det å spise+ mat som har vært ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe+ i verden,* og at det ikke er noen Gud uten én.+ 5 For selv om det finnes de som kalles «guder»,+ enten i himmelen+ eller på jorden,+ liksom det finnes mange «guder» og mange «herrer»,+ 6 så er det i virkeligheten for oss én Gud,*+ Faderen,+ fra hvem alle ting er, og vi til ham;+ og det er én Herre,+ Jesus Kristus,+ ved hvem alle ting er,+ og vi ved ham.

7 Denne kunnskap finnes imidlertid ikke hos alle;+ men noen, som inntil nå har vært vant til avguden, spiser maten som noe som er ofret til en avgud,+ og deres samvittighet, som er svak, blir besmittet.+ 8 Men mat vil ikke anbefale oss for Gud;+ hvis vi ikke spiser, står vi ikke tilbake, og hvis vi spiser, har vi ikke noe å rose oss av.+ 9 Men se stadig til at denne rett som dere har, ikke på en eller annen måte blir en snublestein for dem som er svake.+ 10 For hvis noen skulle se deg, som har kunnskap, ligge til bords i et avgudstempel,* vil ikke da samvittigheten hos den som er svak, bli bygd opp til å spise mat som har vært ofret til avguder?+ 11 Ved din kunnskap blir i virkeligheten den som er svak, ødelagt — din bror, som Kristus døde for.+ 12 Men når dere på den måten synder mot DERES brødre og sårer deres samvittighet,+ som er svak, synder dere mot Kristus. 13 Derfor, hvis mat får min bror til å snuble,+ vil jeg aldri noensinne mer spise kjøtt, for at jeg ikke skal få min bror til å snuble.+

9 Er jeg ikke fri?+ Er jeg ikke en apostel?+ Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre?+ Er ikke dere mitt verk i Herren? 2 Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere, for dere er det segl som bekrefter+ mitt apostelembete i forbindelse med Herren.

3 Mitt forsvar overfor dem som gransker meg, er dette:+ 4 Har vi ikke rett til å spise+ og drikke? 5 Har vi ikke rett til å ha en søster med oss omkring som hustru,+ slik som de andre apostlene og Herrens brødre+ og Kẹfas?+ 6 Eller er det bare Bạrnabas+ og jeg som ikke har rett til å unnlate å ha verdslig arbeid?+ 7 Hvem tjener noen gang som soldat på egen bekostning?* Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt?+ Eller hvem gjeter en hjord og spiser ikke noe av melken fra hjorden?+

8 Taler jeg om disse ting etter menneskelige normer?+ Eller sier ikke også Loven+ disse ting? 9 I Moseloven står det jo skrevet: «Du skal ikke binde munnen til på en okse når den tresker.»+ Er det okser Gud har omsorg for? 10 Eller er det helt og holdent for vår skyld han sier det? Ja, for vår skyld ble det skrevet,+ for den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det i håp om å få en andel.+

11 Når vi har sådd åndelige goder+ til dere, er det da noe stort om vi skal høste goder for kjødet* fra dere?+ 12 Hvis andre har del i denne rett over dere,+ har ikke da vi det enda mer? Vi har likevel ikke gjort bruk av denne rett,+ men vi tåler alt, for at vi ikke skal legge noen hindring i veien for det gode budskap+ om KRISTUS. 13 Vet dere ikke at de som utfører hellige plikter, spiser+ det som hører templet til, og at de som stadig gjør tjeneste+ ved alteret, får sin del sammen med alteret? 14 Slik har Herren også forordnet+ at de som forkynner det gode budskap, skal leve av det gode budskap.+

15 Men jeg har ikke gjort bruk av en eneste av disse foranstaltningene.+ Og jeg har ikke skrevet disse ting for at det skulle bli slik i mitt tilfelle, for det ville være bedre for meg å dø enn — ingen skal gjøre min grunn til å rose+ meg til intet! 16 Når jeg nå forkynner det gode budskap,+ er det ingen grunn til at jeg skal rose meg, for det er en nødvendighet+ som er pålagt meg. Ja, ve+ meg om jeg ikke forkynte det gode budskap! 17 Hvis jeg gjør dette frivillig,+ har jeg en lønn;+ men hvis jeg gjør det mot min vilje, er jeg likevel betrodd en forvaltergjerning.+ 18 Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner det gode budskap, kan legge fram det gode budskap uten at det koster noe,+ for at jeg ikke skal misbruke min rett i forbindelse med det gode budskap.

19 For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til alles slave,+ for at jeg kan vinne+ så mange som mulig. 20 For jødene er jeg således blitt som en jøde,+ for å kunne vinne jøder; for dem som er under lov, er jeg blitt som en som er under lov,+ selv om jeg selv ikke er under lov,+ for å kunne vinne dem som er under lov. 21 For dem som er uten lov,+ er jeg blitt som en som er uten lov,+ selv om jeg ikke er uten lov overfor Gud, men under lov+ overfor Kristus,+ for å kunne vinne dem som er uten lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å kunne vinne de svake.+ Jeg er blitt alt for alle slags mennesker,+ for i hvert fall å kunne frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler+ det med andre.

24 Vet dere ikke at løperne+ i et løp alle sammen løper, men bare én får seiersprisen?+ Løp+ på en slik måte at dere kan vinne den.+ 25 Og enhver som deltar i en konkurranse, viser selvkontroll+ i alt. De gjør det jo naturligvis for å få en forgjengelig krone,*+ men vi en uforgjengelig.+ 26 Jeg løper+ derfor ikke på en usikker måte; jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften;+ 27 men jeg slår løs* på kroppen+ min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.+

10 Nå vil jeg ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen+ og alle gikk gjennom havet+ 2 og alle ble døpt til Moses+ ved hjelp av skyen og havet; 3 og alle spiste den samme* åndelige mat,+ 4 og alle drakk den samme åndelige drikk.+ For de pleide å drikke av den åndelige klippe+ som fulgte dem, og denne klippen*+ betydde* KRISTUS.+ 5 Men overfor de fleste av dem gav Gud ikke uttrykk for sin godkjennelse,+ for de ble slått ned+ i ødemarken.

6 Men disse ting er blitt eksempler* for oss, for at vi ikke skal være mennesker som begjærer skadelige ting,+ slik som de begjærte dem. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem ble;+ slik som det står skrevet: «Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de stod opp for å more seg.»+ 8 La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem drev utukt,+ bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.+ 9 La oss heller ikke sette Jehova*+ på prøve, slik noen av dem satte ham på prøve,+ bare for å omkomme på grunn av slangene.+ 10 Dere skal heller ikke murre, slik som noen av dem murret,+ bare for å omkomme på grunn av ødeleggeren.+ 11 Nå fortsatte disse ting å skje med dem som eksempler,* og de ble skrevet som en advarsel+ for oss, som enden* på tingenes ordninger*+ er kommet til.

12 La derfor den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.+ 13 Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker.+ Men Gud er trofast,+ og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle,+ men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien,+ for at dere skal kunne utholde den.

14 Derfor, mine elskede, flykt+ fra avgudsdyrkelse.+ 15 Jeg taler som til mennesker med skjelneevne;+ døm selv om det jeg sier. 16 Velsignelsens beger+ som vi velsigner, er ikke det å ha del i KRISTI blod?* Brødet som vi bryter,+ er ikke det å ha del i KRISTI legeme?+ 17 Fordi det er ett brød, er vi, selv om vi er mange,+ ett legeme,*+ for vi har alle del i dette ene brød.+

18 SE på det som er Israel i kjødelig forstand:+ Har ikke de som spiser ofrene, fellesskap med* alteret?+ 19 Hva skal jeg da si? At det som blir ofret til en avgud, er noe, eller at en avgud er noe?+ 20 Nei; men jeg sier at de ting som nasjonene* ofrer, ofrer de til demoner+ og ikke til Gud; og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene.+ 21 Dere kan ikke drikke Jehovas* beger+ og demoners beger; dere kan ikke ha del i «Jehovas* bord»+ og demoners bord. 22 Eller «egger vi Jehova* til nidkjærhet»?+ Vi er da vel ikke sterkere+ enn han?

23 Alt er tillatt, men ikke alt er gagnlig.+ Alt er tillatt,+ men ikke alt bygger opp.+ 24 La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste,+ men den andres.+

25 Fortsett å spise alt som blir solgt på et kjøttorg,+ uten å stille spørsmål for DERES samvittighets skyld;+ 26 for «jorden og det som fyller den, hører Jehova* til».+ 27 Hvis noen av de ikke-troende innbyr dere og dere vil gå, spis da alt som blir satt fram for dere,+ uten å stille spørsmål for DERES samvittighets skyld.+ 28 Men hvis noen skulle si til dere: «Dette er noe som har vært frambåret som offer», så spis ikke, for hans skyld som fortalte det, og for samvittighetens skyld.*+ 29 «Samvittigheten,» sier jeg — ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?+ 30 Hvis jeg har del i måltidet med takk, hvorfor skal jeg da bli spottet på grunn av det jeg takker for?+

31 Derfor, enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.+ 32 Unngå å bli årsak til snubling,+ både for jøder og for grekere og for Guds menighet, 33 slik også jeg er alle mennesker til behag i alt,+ idet jeg ikke søker mitt eget beste,+ men de manges, for at de kan bli frelst.+

11 Bli etterlignere av meg, liksom jeg etterligner Kristus.+

2 Nå roser jeg dere fordi dere i alle ting husker meg og holder fast ved tradisjonene*+ slik som jeg har gitt dem videre til dere. 3 Men jeg vil dere skal vite at enhver manns hode er KRISTUS;+ og en kvinnes hode er mannen;+ og KRISTI hode er Gud.+ 4 Enhver mann som ber eller profeterer med noe på hodet, fører skam over sitt hode;+ 5 men enhver kvinne som ber eller profeterer+ med utildekket hode,* fører skam over sitt hode,+ for det er akkurat det samme som om hun var en kvinne med raket hode.*+ 6 For hvis en kvinne ikke tildekker seg, så la henne også bli klipt; men hvis det er vanærende for en kvinne å bli klipt eller raket,+ så la henne være tildekket.+

7 For en mann bør ikke ha sitt hode tildekket, ettersom han er Guds bilde+ og ære;+ men kvinnen er mannens ære.+ 8 For mannen er ikke av* kvinnen, men kvinnen av* mannen;+ 9 og hva mer er: Mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.+ 10 Derfor bør kvinnen ha et myndighetstegn* på sitt hode+ for englenes skyld.+

11 Dessuten: I forbindelse med Herren er verken kvinnen uten* mannen eller mannen uten kvinnen.+ 12 For liksom kvinnen er av mannen,+ så er også mannen ved kvinnen;+ men alt er av Gud.+ 13 Døm for dere selv: Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud utildekket? 14 Lærer ikke selve naturen dere at hvis en mann har langt hår, er det en vanære for ham; 15 men hvis en kvinne har langt hår, er det en ære+ for henne? For hennes hår er gitt henne i stedet for et hodeplagg.*+ 16 Men hvis noen synes å argumentere+ for en annen skikk,+ så har vi ingen annen, og det har heller ikke Guds menigheter.

17 Men når jeg gir disse påbud, roser jeg dere ikke; for det er ikke til det bedre, men til det verre at dere kommer sammen.+ 18 For det første hører jeg nemlig* at det er splittelser* blant dere+ når dere kommer sammen som en menighet; og i noen grad tror jeg det. 19 Det må jo også være sekter*+ blant dere, for at de godkjente også kan bli tilkjennegitt blant dere.+

20 Derfor, når dere kommer sammen på ett sted, er det ikke mulig å spise* Herrens aftensmåltid.*+ 21 For når dere spiser det, inntar hver enkelt* sitt eget aftensmåltid på forhånd, slik at én er sulten, men en annen er beruset. 22 Har dere da ikke hus til å spise og drikke i?+ Eller forakter dere Guds menighet og gjør dem som ikke har noe,+ beskjemmet? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere? I dette roser jeg dere ikke.

23 For jeg har mottatt fra Herren* det som jeg også har gitt videre til dere, at Herren Jesus den natten+ da han skulle overgis, tok et brød 24 og, etter å ha takket, brøt det+ og sa: «Dette betyr* mitt legeme,+ som er til gagn for dere. Fortsett å gjøre dette til minne+ om meg.» 25 Han gjorde likedan også med begeret,+ etter at han hadde inntatt aftensmåltidet, og sa: «Dette beger betyr den nye pakt+ i kraft av mitt blod.+ Fortsett å gjøre dette, så ofte som dere drikker det, til minne+ om meg.» 26 For så ofte+ som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død,+ inntil han kommer.+

27 Derfor vil enhver som spiser brødet eller drikker Herrens beger uverdig, bli skyldig+ hva Herrens legeme og blod+ angår. 28 La et menneske først godkjenne seg selv etter en ransakelse,+ og la ham således spise av brødet og drikke av begeret. 29 For den som spiser og drikker, spiser og drikker seg selv til dom+ hvis han ikke skjelner legemet. 30 Det er grunnen til at mange blant dere er svake og sykelige, og nokså mange sover+ i døden. 31 Men hvis vi ville skjelne hva vi selv er, ville vi ikke bli dømt.+ 32 Men når vi blir dømt,+ blir vi tuktet av Jehova,*+ for at vi ikke skal bli fordømt+ sammen med verden.+ 33 Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise det,+ så vent på hverandre. 34 Hvis noen er sulten, så la ham spise hjemme,+ for at dere ikke skal komme sammen til dom.+ Men de andre tingene vil jeg bringe i orden når jeg kommer.

12 Når det så gjelder de åndelige gaver,*+ brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. 2 Dere vet at da dere var folk av nasjonene,+ ble dere ledet bort til de stumme+ avguder,+ slik som dere nå engang ble ledet. 3 Derfor vil jeg dere skal vite at ingen, når han taler ved Guds ånd, sier: «Forbannet* er Jesus!»,+ og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten ved hellig ånd.+

4 Nå er det forskjellige gaver,*+ men det er den samme ånd;+ 5 og det er forskjellige tjenester,+ og likevel er det den samme Herre;+ 6 og det er forskjellige virksomheter,+ og likevel er det den samme Gud+ som forårsaker alle virksomhetene i alle.+ 7 Men tilkjennegivelsen av ånden blir gitt hver enkelt i en gagnlig hensikt.+ 8 Til én blir det for eksempel gitt visdoms tale ved ånden,+ til en annen kunnskaps tale+ i samsvar med den samme ånd, 9 til en annen tro+ ved den samme ånd, til en annen gaver til å helbrede+ ved denne ene ånd, 10 til atter en annen kraftige gjerningers* virksomhet,+ til en annen profetering,+ til en annen evne til å skjelne+ inspirerte uttalelser,*+ til en annen forskjellige slags tunger+ og til en annen tolkning+ av tunger. 11 Men alle disse virksomhetene er det den ene og samme ånd som forårsaker,+ idet den deler ut+ til hver enkelt slik som den vil.+

12 For liksom legemet er ett, men har mange lemmer, og alle lemmene på dette legemet, selv om de er mange, er ett legeme,+ slik er også KRISTUS.+ 13 Ved én ånd ble vi jo i sannhet alle døpt+ til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie, og vi ble alle gitt én ånd å drikke.+

14 For legemet er jo ikke ett lem, men mange.+ 15 Hvis foten skulle si: «Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ingen del av legemet», har den ikke av den grunn opphørt å være en del av legemet.+ 16 Og hvis øret skulle si: «Fordi jeg ikke er øye, er jeg ingen del av legemet», har det ikke av den grunn opphørt å være en del av legemet.+ 17 Hvis hele legemet var øye, hvor ville da hørselen være? Hvis det hele var hørsel, hvor ville da luktesansen være? 18 Men nå har Gud satt lemmene på legemet, hvert enkelt av dem, slik som det behaget ham.+

19 Hvis de alle var ett lem,+ hvor ville da legemet være? 20 Men nå er det mange lemmer,+ men ett legeme. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke»; og heller ikke hodet til føttene: «Jeg trenger dere ikke.» 22 Men det er langt snarere slik at de lemmer på legemet som synes å være svakere,+ er nødvendige, 23 og de deler av legemet som vi synes er mindre ærefulle, dem omgir vi med større ære,+ og slik har våre ikke anstendige deler desto større anstendighet, 24 mens våre anstendige deler ikke trenger noe. Men Gud har satt legemet sammen* og gitt større ære til den del som det var en mangel ved,* 25 slik at det ikke skulle være noen splittelse* i legemet, men at dets lemmer skulle ha den samme omsorg for hverandre.+ 26 Og hvis ett lem lider, lider+ alle de andre lemmene sammen med det; eller hvis et lem blir æret,+ gleder alle de andre lemmene seg sammen med det.+

27 Nå er dere Kristi legeme, og hver for seg lemmer.+ 28 Og Gud har satt de respektive i menigheten:+ for det første apostler;+ for det andre profeter;+ for det tredje lærere;+ så kraftige gjerninger;*+ så gaver til å helbrede;+ hjelpetjenester,+ evner til å lede,*+ forskjellige slags tunger.+ 29 Alle er vel ikke apostler? Alle er vel ikke profeter? Alle er vel ikke lærere? Alle gjør vel ikke kraftige gjerninger?* 30 Alle har vel ikke gaver til å helbrede? Alle taler vel ikke i tunger?+ Alle er vel ikke oversettere?+ 31 Men fortsett nidkjært å søke de større* gaver.+ Og dessuten viser jeg dere en langt bedre vei.+

13 Hvis jeg taler i menneskers og englers tunger,*+ men ikke har kjærlighet, er jeg blitt et klingende messingstykke eller en larmende cymbal.+ 2 Og hvis jeg har den gave å profetere+ og er kjent med alle de hellige hemmeligheter+ og all kunnskap,+ og hvis jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell,+ men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.+ 3 Og hvis jeg gir alt det jeg eier, for å gi andre mat,+ og hvis jeg overgir mitt legeme+ for å kunne rose meg, men ikke har kjærlighet,+ da gagner det meg ikke i det hele tatt.

4 Kjærligheten*+ er langmodig+ og vennlig.+ Kjærligheten er ikke skinnsyk,*+ den skryter ikke,+ blir ikke oppblåst,+ 5 oppfører seg ikke usømmelig,+ søker ikke sine egne interesser,+ blir ikke opphisset.*+ Den holder ikke regnskap med krenkelsen.+ 6 Den gleder seg ikke over urettferdighet,+ men gleder seg ved sannheten.+ 7 Den tåler alt,+ tror alt,+ håper alt,+ utholder alt.+

8 Kjærligheten faller aldri bort.*+ Men enten det er gaver til å profetere, så skal de bli avskaffet; eller det er tunger,* så skal de opphøre; eller det er kunnskap, så skal den bli avskaffet.*+ 9 For vår kunnskap er stykkevis,*+ og vi profeterer stykkevis;+ 10 men når det som er fullstendig, kommer,+ skal det som er stykkevis, bli avskaffet. 11 Da jeg var barn, pleide jeg å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann,+ har jeg avlagt de trekk som hører barnet til. 12 For nå ser vi i uklare konturer* ved hjelp av et metallspeil,+ men da skal det være ansikt til ansikt.+ Nå kjenner jeg* stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, liksom jeg også fullt ut er kjent.+ 13 Men nå forblir tro, håp, kjærlighet — disse tre; men den største av disse er kjærligheten.*+

14 Jag etter kjærligheten; fortsett likevel å søke nidkjært etter de åndelige gaver,+ men fortrinnsvis etter å kunne profetere.+ 2 For den som taler i en tunge,* taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen lytter,+ men han taler hellige hemmeligheter+ ved ånden. 3 Den derimot som profeterer, oppbygger+ og oppmuntrer og trøster mennesker ved sin tale. 4 Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger en menighet. 5 Nå ville jeg gjerne at dere alle skulle tale i tunger,+ men jeg foretrekker at dere profeterer.+ Ja, den som profeterer, er større enn den som taler i tunger,+ hvis han da ikke oversetter, for at menigheten skal få oppbyggelse. 6 Men hvis jeg på dette tidspunkt, brødre, skulle komme og tale til dere i tunger, hva godt ville jeg da gjøre dere hvis jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring*+ eller med kunnskap+ eller med en profeti eller med noe til lærdom?

7 Det er jo slik at de livløse ting* avgir lyd,+ enten det er en fløyte eller en harpe; hvis den ikke lager et intervall mellom tonene, hvordan kan en da vite hva som spilles på fløyten eller på harpen? 8 Ja, sannelig, hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?+ 9 Og likeså: Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå,+ hvordan kan en da vite hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i været.+ 10 Det kan være så mange slags lyder av språk i verden, og likevel er ingen slag uten mening. 11 Hvis jeg da ikke forstår betydningen av lyden av språket, vil jeg bli en fremmed+ for den som taler, og den som taler, vil bli en fremmed for meg. 12 Således skal også dere selv, siden dere nidkjært trakter etter åndens gaver,*+ søke å få dem i overflod til menighetens oppbyggelse.+

13 La derfor den som taler i en tunge, be om at han må kunne oversette.+ 14 For hvis jeg ber i en tunge, er det min åndsgave som ber,+ men min forstand er ufruktbar. 15 Hva skal da gjøres? Jeg vil be med åndens gave, men jeg vil også be med min forstand. Jeg vil lovsynge+ med åndens gave, men jeg vil også lovsynge med min forstand.+ 16 Hvordan skal ellers den som inntar det alminnelige menneskes plass,* kunne si «amen»+ til din takksigelse når du lovpriser med en åndens gave, ettersom han ikke vet hva du sier? 17 Du frambærer riktignok takk på en god måte, men den andre blir ikke oppbygd.+ 18 Jeg takker Gud; jeg taler i flere tunger enn dere alle.+ 19 Likevel vil jeg i en menighet heller tale fem ord med min forstand, for at jeg også kan undervise andre muntlig, enn ti tusen ord i en tunge.+

20 Brødre, bli ikke små barn i forstandsevner,+ men vær spedbarn i ondskap;+ bli derimot fullvoksne i forstandsevner.+ 21 I Loven står det skrevet: «’Med fremmedes tungemål* og med utlendingers lepper*+ vil jeg tale til dette folk,+ og ikke engang da skal de gi akt på meg,’ sier Jehova.»*+ 22 Tungene er altså til et tegn,+ ikke for de troende, men for de ikke-troende,+ mens det å profetere ikke er for de ikke-troende, men for de troende.+ 23 Derfor, hvis hele menigheten kommer sammen på ett sted og de alle taler i tunger,+ og alminnelige mennesker eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gale? 24 Men hvis dere alle profeterer og en ikke-troende eller et alminnelig menneske kommer inn, blir han irettesatt av dem alle;+ han blir nøye gransket av alle; 25 hans hjertes hemmeligheter blir kjent,+ og så vil han falle på sitt ansikt* og tilbe Gud og erklære: «Gud er virkelig iblant dere.»+

26 Hva skal da gjøres, brødre? Når dere kommer sammen, har én en salme,* en annen har noe til lærdom, en annen har en åpenbaring, en annen har en tunge,* en annen har en tolkning.+ La alt skje til oppbyggelse.+ 27 Og hvis noen taler i en tunge, så la det være begrenset til to eller i høyden tre, og etter tur; og la noen oversette.+ 28 Men hvis det ikke er noen oversetter, så la ham tie i menigheten og tale til seg selv+ og til Gud. 29 Og la to eller tre profeter+ tale, og la de andre søke å forstå meningen.+ 30 Men hvis en annen+ får en åpenbaring mens han sitter der, så la den første tie. 31 For dere kan alle profetere,+ én etter én, så alle kan lære og alle kan bli oppmuntret.+ 32 Og profetenes åndsgaver* skal beherskes av profetene. 33 For Gud er ikke en uordens+ Gud, men en freds Gud.+

Som i alle de helliges menigheter 34 skal kvinnene tie+ i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale, men de skal underordne seg,+ slik som også Loven+ sier. 35 Hvis det så er noe de vil vite, skal de spørre sine egne menn hjemme, for det er vanærende+ for en kvinne å tale i en menighet.

36 Hva? Er det fra dere Guds ord har gått ut,+ eller er det bare så langt som til dere det har nådd?

37 Hvis noen mener han er en profet eller har fått ånden som gave,* så la ham anerkjenne de ting jeg skriver til dere, for* de er Herrens bud.+ 38 Men hvis noen er uvitende, forblir han uvitende. 39 Derfor, mine brødre, fortsett nidkjært å søke etter å profetere,+ og forby likevel ikke det å tale i tunger.+ 40 Men la alt skje sømmelig og med orden.*+

15 Nå gjør jeg kjent for dere, brødre, det gode budskap+ som jeg har forkynt for dere,+ som dere også har mottatt, som dere også står i,+ 2 som dere også blir frelst ved,+ med den tale hvormed jeg har forkynt det gode budskap for dere, hvis dere holder fast ved det, med mindre dere da er blitt troende til ingen nytte.+

3 Jeg har jo overgitt til dere, blant de første ting, det jeg også tok imot,+ at Kristus døde for våre synder i samsvar med Skriftene,+ 4 og at han ble begravet,+ ja at han er blitt oppreist+ på den tredje dag+ i samsvar med Skriftene,+ 5 og at han viste seg for Kẹfas,+ så for de tolv.+ 6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang, hvorav de fleste fremdeles er i live,+ men noen har sovnet inn i døden. 7 Deretter viste han seg for Jakob,+ så for alle apostlene;+ 8 men aller sist viste han seg også for meg,+ som for en som er født for tidlig.*

9 For jeg er den ringeste+ av apostlene, og jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg har forfulgt+ Guds menighet. 10 Men ved Guds ufortjente godhet+ er jeg det jeg er. Og hans ufortjente godhet mot meg har ikke vist seg å være forgjeves,+ men jeg har strevd mer enn dem alle,+ skjønt ikke jeg, men Guds ufortjente godhet som er med meg.+ 11 Men enten det er jeg eller de: Slik forkynner vi, og slik har dere trodd.+

12 Når det nå blir forkynt om Kristus at han er blitt oppreist fra de døde,+ hvordan har det seg da at noen blant dere sier at det ikke er noen oppstandelse* av de døde?+ 13 Hvis det virkelig ikke er noen oppstandelse av de døde, da er heller ikke Kristus blitt oppreist.+ 14 Men hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er jo vår forkynnelse forgjeves, og vår tro er forgjeves.+ 15 Dessuten blir vi også funnet å være falske vitner om Gud,+ fordi vi har vitnet+ mot Gud at han har oppreist KRISTUS,+ som han da ikke har oppreist hvis de døde i virkeligheten ikke skal bli oppreist.+ 16 For hvis de døde ikke skal bli oppreist, da er heller ikke Kristus blitt oppreist. 17 Og hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er DERES tro unyttig; dere er fortsatt i DERES synder.+ 18 Ja, også de som har sovnet inn i døden i forening+ med Kristus, har gått til grunne.+ 19 Hvis vi bare i dette liv har håpet på Kristus,+ er vi de mest ynkverdige av alle mennesker.

20 Men nå er Kristus blitt oppreist fra de døde,+ førstegrøden+ av dem som har sovnet inn i døden.+ 21 For ettersom døden+ er kommet ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse+ ved et menneske. 22 For liksom alle dør i Adam,+ så skal også alle bli gjort levende i KRISTUS.+ 23 Men hver og én i sin egen orden: førstegrøden Kristus,+ så de som hører KRISTUS til, under hans nærvær.*+ 24 Deretter enden,* når han overgir riket* til sin Gud og Far, når han har gjort all regjering og all myndighet og makt til intet.+ 25 For han må herske som konge inntil Gud* har lagt alle fiender under hans føtter.+ 26 Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.*+ 27 For Gud «la alt under hans føtter».+ Men når han sier at ’alt er blitt underlagt’,+ er det klart at det er med unntagelse av ham som har underlagt ham alt.+ 28 Men når alt er blitt ham underlagt,+ da skal også Sønnen selv underordne seg* under Ham+ som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle.*+

29 Hva skal ellers de gjøre som blir døpt i den hensikt å være* døde?+ Hvis de døde slett ikke blir oppreist,+ hvorfor blir de da døpt+ i den hensikt å være slike? 30 Og hvorfor er vi i fare hver time?+ 31 Daglig står jeg ansikt til ansikt med døden.+ Dette forsikrer jeg ved den jublende glede+ over dere, brødre, som jeg har i Kristus Jesus, vår Herre. 32 Hvis jeg på menneskers vis* har kjempet med villdyr i Ẹfesos,+ hvilket gagn har jeg da av det? Hvis de døde ikke skal bli oppreist, så «la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø».+ 33 Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger* gode vaner.+ 34 Våkn opp til edruelighet+ på rettferdig vis, og praktiser ikke synd, for noen er uten kunnskap om Gud.+ Jeg taler for å få dere til å skamme dere.+

35 Noen vil likevel si: «Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, med hva slags legeme kommer de?»+ 36 Du ufornuftige menneske! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det først dør;+ 37 og når det gjelder det du sår, sår du ikke det legemet som skal bli til, men et nakent korn,+ det kan være av hvete eller av et hvilket som helst av de andre kornslagene; 38 men Gud gir det et legeme+ slik som det har behaget ham,+ og til hvert av såkornene dets eget legeme. 39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er menneskenes, og et annet er kvegets kjøtt, og et annet er fuglenes kjøtt, og et annet er fiskenes.+ 40 Og det er himmelske*+ legemer og jordiske* legemer;+ men de himmelske legemers herlighet+ er av ett slag, og de jordiske legemers er av et annet slag. 41 Solens glans*+ er av ett slag, og månens glans+ er av et annet, og stjernenes glans+ er av et annet; ja, stjerne skiller seg fra stjerne i glans.

42 Slik er det også med de dødes oppstandelse.+ Det blir sådd i forgjengelighet, det blir oppreist i uforgjengelighet.+ 43 Det blir sådd i vanære,+ det blir oppreist i herlighet.+ Det blir sådd i svakhet,+ det blir oppreist i kraft.+ 44 Det blir sådd et fysisk* legeme,+ det blir oppreist et åndelig legeme.+ Når det finnes et fysisk legeme, finnes det også et åndelig. 45 Slik står det også skrevet: «Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.»*+ Den siste Adam ble en livgivende+ ånd.+ 46 Men det første er ikke det åndelige, men det fysiske, deretter det åndelige.+ 47 Det første menneske er av jorden og dannet av støv;+ det annet menneske er av himmelen.+ 48 Slik den som er dannet av støv,+ er, slik er også de som er dannet av støv; og slik den himmelske+ er, slik er også de himmelske.+ 49 Og liksom vi har båret bildet+ av den som er dannet av støv, skal vi også bære* bildet+ av den himmelske.

50 Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike,+ heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.+ 51 Se, jeg sier dere en hellig hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet,+ 52 i ett nu, i et øyeblikk, under* den siste trompet. For trompeten+ skal lyde, og de døde skal bli oppreist uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet,+ og dette dødelige+ må ikle seg udødelighet.* 54 Men når dette forgjengelige ikler seg uforgjengelighet og* dette dødelige ikler seg udødelighet, da vil den uttalelsen som står skrevet, gå i oppfyllelse: «Døden+ er oppslukt for evig.»*+ 55 «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?»*+ 56 Den brodd+ som forårsaker død, er synden,* men syndens kraft er* Loven.+ 57 Men Gud være takk, for han gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!+

58 Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige,+ urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning,+ og idet dere vet at DERES arbeid ikke er forgjeves*+ i forbindelse med Herren.

16 Når det så gjelder innsamlingen+ til de hellige,+ gjør da også dere slik som jeg har gitt beskjed om til menighetene i Galạtia.+ 2 Hver første dag i uken skal enhver av dere i sitt eget hus legge noe til side og oppbevare det, alt etter hvor godt det måtte gå ham, slik at det ikke skal finne sted innsamlinger først når jeg kommer. 3 Men når jeg kommer, skal jeg sende de menn dere godkjenner ved brev,+ for å føre DERES vennlige gave til Jerusalem. 4 Hvis det imidlertid er på sin plass at jeg også drar dit, skal de dra dit sammen med meg.

5 Men jeg skal komme til dere når jeg har dratt gjennom Makedọnia, for jeg drar gjennom Makedọnia;+ 6 og kanskje skal jeg bli en tid eller til og med tilbringe vinteren hos dere, så dere kan følge+ meg et stykke på veien, hvor jeg nå måtte dra. 7 Jeg ønsker nemlig ikke bare å se dere nå på min gjennomreise, for jeg håper å bli en tid hos dere,+ hvis Jehova*+ tillater det.+ 8 Men jeg blir i Ẹfesos+ inntil pinsehøytiden; 9 for en stor dør som fører til virksomhet, er blitt åpnet for meg,+ men det er mange motstandere.

10 Men hvis Timọteus+ kommer, sørg da for at han blir fri for frykt blant dere, for han gjør Jehovas* gjerning,+ akkurat som jeg. 11 La derfor ingen se ned på ham.+ Følg ham et stykke på veien i fred, så han kan komme hit til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene.

12 Når det så gjelder Apọllos,+ vår bror, bad jeg ham meget inntrengende om å komme til dere sammen med brødrene, og likevel ville han slett ikke komme nå; men han vil komme når han får anledning.

13 Hold dere våkne,+ stå fast i troen,+ oppfør dere som menn,*+ bli* sterke!+ 14 La alt hos dere skje med kjærlighet.+

15 Nå formaner jeg dere,* brødre: Dere vet at Stẹfanas’ husstand er førstegrøden+ i Akaia,* og at de har stilt seg til tjeneste for de hellige.+ 16 Måtte dere også fortsette å underordne dere under slike mennesker og under enhver som samarbeider og strever.+ 17 Men jeg gleder meg over Stẹfanas’+ og Fortunạtus’ og Akạ’ikus’ nærvær,* for de har oppveid det at dere ikke er her. 18 For de har gitt min ånd og DERES ånd ny styrke.+ Anerkjenn derfor den slags menn.+

19 Menighetene i Asia sender dere sine hilsener.+ Akvịlas og Prịska, sammen med menigheten i deres hus,+ hilser dere hjertelig i Herren. 20 Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.+

21 Her er min, Paulus’, hilsen med min egen hånd.+

22 Hvis noen ikke nærer noen hengivenhet for Herren, skal han være forbannet.+ Vår Herre, kom!*+ 23 Måtte Herren Jesu ufortjente godhet være med dere. 24 Måtte min kjærlighet være med dere alle i forening med Kristus Jesus.