Til galaterne

1 Paulus,+ en apostel,+ verken fra mennesker eller ved et menneske, men ved Jesus Kristus+ og Gud, Faderen,+ som oppreiste ham fra de døde,+ 2 og alle brødrene sammen med meg,+ til menighetene i Galạtia:*+

3 Måtte dere ha ufortjent godhet og fred+ fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 4 Han gav seg selv for våre synder+ for at han kunne utfri oss av den nåværende onde tingenes ordning*+ i samsvar med vår Guds og Fars vilje;+ 5 Ham tilkommer herligheten for evig og alltid.+ Amen.

6 Jeg undrer meg over at dere så raskt blir ledet bort fra Ham+ som kalte dere ved Kristi ufortjente godhet,+ over til et annet slags godt budskap.+ 7 Men det er ikke noe annet; det er bare noen som gjør dere urolige+ og ønsker å fordreie det gode budskap om KRISTUS.+ 8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere som et godt budskap noe ut over det vi har forkynt dere som et godt budskap, han være forbannet.*+ 9 Som vi har sagt ovenfor, sier jeg også nå igjen: Hvem det enn er som forkynner dere som et godt budskap noe ut over det dere tok imot,+ han være forbannet.

10 Er det da mennesker jeg nå forsøker å overbevise, eller er det Gud? Eller søker jeg å behage mennesker?+ Hvis jeg ennå var mennesker til behag,+ ville jeg ikke være Kristi slave.+ 11 For jeg gjør dere oppmerksom på, brødre, at det gode budskap som ble forkynt av meg som et godt budskap, ikke er noe menneskelig;+ 12 for jeg mottok det ikke fra et menneske og ble heller ikke undervist i det, men det var gjennom en åpenbaring* ved Jesus Kristus.+

13 Dere har naturligvis hørt om min tidligere ferd, i jødedommen,+ at jeg til overmål fortsatte å forfølge+ Guds menighet og herje den,+ 14 og jeg gjorde større framskritt i jødedommen enn mange på min egen alder i mitt folk,+ ettersom jeg var langt mer nidkjær+ for mine fedres tradisjoner.+ 15 Men da Gud, som skilte meg fra min mors liv* og kalte+ meg ved sin ufortjente godhet,+ fant det godt 16 å åpenbare sin Sønn i forbindelse med meg,+ for at jeg skulle forkynne det gode budskap om ham for nasjonene,+ gikk jeg ikke straks for å rådføre meg med kjøtt og blod.+ 17 Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg,+ men jeg drog av sted til Arabia, og jeg kom tilbake igjen til Damaskus.+

18 Tre år senere drog jeg så opp til Jerusalem+ for å besøke* Kẹfas,+ og jeg ble hos ham i femten dager. 19 Men jeg så ingen annen av apostlene, bare Jakob,+ Herrens bror.+ 20 Men med hensyn til de ting jeg skriver til dere, se, for Guds øyne: Jeg lyver ikke.+

21 Deretter drog+ jeg til Syrias og Kilịkias områder. 22 Men av utseende var jeg ukjent for menighetene i Judẹa, de som var i forening med Kristus;+ 23 de pleide bare å høre: «Den mannen som tidligere forfulgte+ oss, forkynner nå det gode budskap om den tro som han tidligere herjet.»+ 24 De begynte så å ære+ Gud på grunn av meg.

2 Så, etter fjorten år, drog jeg igjen opp til Jerusalem+ sammen med Bạrnabas+ og tok også Titus med meg. 2 Men jeg drog opp som følge av en åpenbaring.+ Og jeg la fram for dem+ det gode budskap som jeg forkynner* blant nasjonene, men privat, for dem som var framstående menn, av frykt for at jeg på en eller annen måte løp+ eller hadde løpt forgjeves.+ 3 Likevel ble ikke engang Titus,+ som var med meg, tvunget til å la seg omskjære,+ enda han var greker. 4 Men på grunn av de falske brødrene+ som var ført inn i stillhet,+ de som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet,+ som vi har i forening med Kristus Jesus, for at de fullstendig skulle kunne gjøre oss til slaver+ — 5 dem gav vi ikke etter for i undergivenhet,+ nei ikke et øyeblikk, for at det gode budskaps sannhet+ skulle forbli hos dere.

6 Men når det gjelder dem som syntes å være noe+ — hva slags mennesker de tidligere var, betyr ingenting for meg+ — Gud* går ikke etter et menneskes ytre+ — meg meddelte disse framstående menn i virkeligheten ikke noe nytt. 7 Nei, tvert imot, da de så at jeg var blitt betrodd+ det gode budskap for de uomskårne,+ liksom Peter var blitt betrodd det for de omskårne*+ — 8 for Han som gav Peter den kraft som er nødvendig for et apostelembete overfor de omskårne, gav også meg kraft+ for dem som er av nasjonene — 9 ja, da de ble kjent med den ufortjente godhet+ som var gitt meg,+ gav Jakob+ og Kẹfas og Johannes, de som syntes å være søyler,+ meg og Bạrnabas+ høyre hånd som tegn på fellesskap,+ for at vi skulle gå til nasjonene, men de til de omskårne. 10 Vi skulle bare huske på de fattige.+ Nettopp dette har jeg også oppriktig bestrebet meg på å gjøre.+

11 Men da Kẹfas+ kom til Antiọkia,+ stod jeg ham imot ansikt til ansikt, for han var dømt.*+ 12 For før det kom noen menn fra Jakob,*+ pleide han å spise+ sammen med folk av nasjonene; men da de kom, begynte han å trekke seg tilbake og å skille seg ut, av frykt+ for dem som hørte til de omskårne.*+ 13 Også de andre jødene forstilte+ seg sammen med ham, slik at til og med Bạrnabas+ ble trukket med i deres forstillelse.* 14 Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med det gode budskaps sannhet,+ sa jeg til Kẹfas framfor dem alle:+ «Hvis du, enda du er jøde, lever som nasjonene og ikke som jødene, hvordan har det seg da at du tvinger folk av nasjonene til å leve etter jødisk skikk?»+

15 Vi som av naturen er jøder+ og ikke syndere+ fra nasjonene, 16 og som jo vet at et menneske ikke blir erklært rettferdig*+ på grunn av lovgjerninger, men bare ved tro+ på Kristus Jesus, også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skal bli erklært rettferdige på grunn av tro på Kristus+ og ikke på grunn av lovgjerninger, for på grunn av lovgjerninger vil ikke noe kjød bli erklært rettferdig.+ 17 Hvis nå vi, i vår søken etter å bli erklært rettferdige ved hjelp av Kristus,+ også selv er blitt funnet å være syndere,+ er da Kristus i virkeligheten en syndens tjener?+ Måtte det aldri skje! 18 For hvis jeg bygger opp igjen nettopp de ting som jeg en gang rev ned,+ viser jeg meg å være en overtreder.+ 19 Hva meg angår, døde jeg ved lov overfor lov,+ for at jeg skulle bli levende overfor Gud.+ 20 Jeg er pælfestet* sammen med Kristus.+ Det er ikke lenger jeg som lever,+ men det er Kristus som lever i forening med meg.+ Ja, det liv som jeg nå lever+ i kjødet, lever jeg ved den tro som er rettet mot Guds Sønn, som elsket meg og overgav seg selv for meg.+ 21 Jeg skyver ikke Guds ufortjente godhet til side;+ for hvis rettferdighet kommer ved lov,+ døde Kristus i virkeligheten til ingen nytte.+

3 Å, uforstandige galatere, hvem er det som har brakt dere under ond innflytelse,+ dere som har fått Jesus Kristus åpent malt for DERES øyne som pælfestet?+ 2 Bare dette ønsker jeg å få vite av dere: Fikk dere ånden+ på grunn av lovgjerninger+ eller på grunn av at dere hørte+ i tro?* 3 Er dere så uforstandige? Er dere nå, etter at dere begynte i ånd,+ i ferd med å bli fullendt i kjød?+ 4 Gjennomgikk dere så mange lidelser til ingen nytte?+ Hvis det da virkelig var til ingen nytte. 5 Derfor, han som gir dere ånden+ og utfører kraftige gjerninger*+ blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger eller på grunn av at dere hører i tro? 6 Liksom Abraham «trodde på Jehova,* og det ble tilregnet ham som rettferdighet».+

7 Dere vet jo at det er de som holder seg til tro,+ som er Abrahams sønner.+ 8 Men Skriften, som forutså at Gud ville erklære folk av nasjonene rettferdige på grunn av tro, forkynte på forhånd det gode budskap for Abraham, nemlig: «Ved hjelp av deg skal alle nasjonene bli velsignet.»+ 9 De som holder seg til tro, blir følgelig velsignet+ sammen med den trofaste* Abraham.+

10 For alle de som stoler på lovgjerninger, er under en forbannelse; for det står skrevet: «Forbannet er enhver som ikke forblir i alle de ting som står skrevet i Lovens bokrull, for å gjøre dem.»+ 11 Og at ingen blir erklært rettferdig hos Gud ved lov,+ er klart, for «den rettferdige skal leve på grunn av tro».+ 12 Nå holder ikke Loven seg til tro, men «den som gjør etter dem, skal leve ved dem».+ 13 Kristus kjøpte+ oss fri+ fra Lovens forbannelse ved å bli en forbannelse+ i stedet for oss, for det står skrevet: «Forbannet er enhver som er hengt på en pæl.»*+ 14 Hensikten var at Abrahams velsignelse skulle bli nasjonene til del ved Jesus Kristus,+ for at vi skulle få den lovte ånd*+ ved vår tro.+

15 Brødre, jeg taler ved hjelp av en menneskelig illustrasjon: En pakt som er gjort gyldig, er det ingen som setter til side eller legger noe til, selv om den er et menneskes.+ 16 Nå ble løftene uttalt til Abraham+ og til hans ætt.+ Det sies* ikke: «Og til ætter»,* som når det er mange slike, men som når det er én:+ «Og til din ætt»,*+ som er Kristus.+ 17 Videre sier jeg dette: Når det gjelder den pakt som tidligere var gjort gyldig av Gud,+ så kan ikke Loven, som ble til fire hundre og tretti år+ senere, gjøre den ugyldig, slik at den opphever løftet.+ 18 For hvis arven skyldes lov, skyldes den ikke lenger et løfte;+ men Gud har i sin godhet gitt den til Abraham ved et løfte.+

19 Hvorfor da Loven? Den ble lagt til for å gjøre overtredelsene kjent,*+ inntil den ætt skulle komme+ som løftet var gitt til; og den ble overbrakt ved engler,+ ved en mellommanns hånd.+ 20 Nå er det ingen mellommann der hvor det bare dreier seg om én person, men Gud* er bare én.+ 21 Er da Loven imot Guds løfter?*+ Måtte det aldri skje! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv,+ ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved lov.+ 22 Men Skriften+ har overgitt alt sammen til forvaring under synden,+ for at løftet som følge av tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som viser tro.+

23 Men før troen kom,+ ble vi holdt bevoktet under lov+ og var sammen overgitt til forvaring, i påvente av den tro som skulle bli åpenbart.+ 24 Loven er følgelig blitt vår oppdrager* som leder til Kristus,+ for at vi skulle bli erklært rettferdige+ på grunn av tro. 25 Men nå som troen er kommet,+ er vi ikke lenger under en oppdrager.+

26 Dere er i virkeligheten alle Guds sønner+ ved DERES tro på Kristus Jesus. 27 For alle dere som ble døpt til Kristus,+ har ikledd dere Kristus.*+ 28 Det er verken jøde eller greker,+ det er verken slave eller fri,+ det er verken mann eller kvinne;+ for dere er alle én i forening med Kristus Jesus.+ 29 Dessuten, når dere hører Kristus til, er dere virkelig Abrahams ætt,+ arvinger ifølge et løfte.+

4 Nå sier jeg at så lenge arvingen er barn,* er han slett ikke annerledes enn en slave,+ enda han er herre over alle ting, 2 men han er under betrodde menn+ og under forvaltere* inntil den dagen hans far har fastsatt på forhånd. 3 På samme måte fortsatte også vi, da vi var barn, å være slaver under de elementære+ ting som hører verden til. 4 Men da tidens fulle mål var nådd,+ utsendte Gud sin Sønn,+ som ble født av en kvinne,+ og som ble født under lov,+ 5 for at han skulle kjøpe dem fri+ som var under lov,+ for at vi så skulle få adopsjonen som sønner.+

6 Men fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns ånd+ inn i våre hjerter, og den roper: «Abba,* Far!»+ 7 Så er du da ikke lenger slave, men sønn; og når du er sønn, er du også arving ved Gud.+

8 Men da dere ikke kjente Gud,+ da slavet dere for dem som av natur ikke er guder.+ 9 Men nå som dere har lært Gud å kjenne, eller snarere, nå som dere er blitt kjent av Gud,+ hvordan har det seg da at dere vender tilbake igjen til de svake+ og fattige elementære+ ting og ønsker å slave for dem på nytt?+ 10 Dere gir nøye akt på dager+ og måneder+ og tidsperioder* og år. 11 Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har slitt med dere til ingen nytte.+

12 Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg,+ for jeg pleide også å være som dere.+ Dere har ikke gjort meg noen urett.+ 13 Men dere vet at det var på grunn av en sykdom i mitt kjød at jeg forkynte det gode budskap for dere den første gangen.+ 14 Og det som var en prøve* for dere i mitt kjød, behandlet dere ikke med forakt, og dere spyttet ikke på det i avsky; nei, dere tok imot meg som en Guds engel,+ som Kristus Jesus.+ 15 Hvor er så den lykke dere hadde?+ For jeg gir dere det vitnesbyrd at dere, hvis det hadde vært mulig, ville ha revet ut øynene DERES og gitt dem til meg.+ 16 Er jeg da blitt DERES fiende+ fordi jeg sier dere sannheten?+ 17 De søker dere nidkjært,+ ikke på en god måte,* men de ønsker å utestenge dere fra meg, for at dere nidkjært skal søke dem.+ 18 Men det er godt for dere å bli nidkjært søkt etter i en god sak+ til enhver tid, og ikke bare når jeg er nærværende+ hos dere, 19 mine små barn,+ som jeg på nytt er i fødselsveer med inntil Kristus er formet i dere.+ 20 Men jeg kunne ønske å være nærværende hos dere akkurat nå+ og tale på en annen måte,* for jeg er rådvill+ når det gjelder dere.

21 Si meg, dere som vil være under lov:+ Hører dere ikke Loven?+ 22 Det står for eksempel skrevet at Abraham fikk to sønner, én med tjenestepiken+ og én med den frie kvinnen;+ 23 men den med tjenestepiken ble i virkeligheten født på kjødets måte,+ den med den frie kvinnen, derimot, ved et løfte.+ 24 Disse ting står som et symbolsk drama;*+ for disse kvinnene betyr to pakter+ — den ene fra Sịnai-fjellet,+ som føder barn til trelldom; det er Hạgar. 25 Denne Hạgar betyr altså Sịnai,+ et fjell i Arabia, og hun svarer til det nåværende Jerusalem, for hun er i trelldom+ med sine barn. 26 Men det Jerusalem+ som er der oppe, er fritt, og hun er vår mor.+

27 For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare kvinne som ikke føder; bryt ut og rop høyt, du kvinne som ikke har fødselsveer; for den forlatte kvinnes barn er mer tallrike enn hennes som har mannen.»+ 28 Men vi, brødre, er barn som hører løftet til, slik som Isak var.+ 29 Men liksom den som ble født på kjødets måte, den gang begynte å forfølge+ den som ble født på åndens måte, slik er det også nå.+ 30 Men hva sier Skriften? «Driv ut tjenestepiken og hennes sønn, for tjenestepikens sønn skal slett ikke bli arving sammen med den frie kvinnens sønn.»+ 31 Derfor, brødre, er vi barn, ikke av en tjenestepike,+ men av den frie kvinne.+

5 Til en slik frihet* har Kristus frigjort oss.+ Stå derfor fast,+ og la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk.+

2 Se, jeg, Paulus, sier dere at hvis dere blir omskåret,+ vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. 3 Og jeg vitner igjen for hvert menneske som blir omskåret, at han er forpliktet til å holde hele Loven.+ 4 Dere er skilt fra Kristus, hvem dere enn er som forsøker å bli erklært rettferdige ved hjelp av lov;+ dere har falt bort fra hans ufortjente godhet.+ 5 Vi for vår del venter ved ånd ivrig på den rettferdighet vi håper på,* som følge av tro.+ 6 For hva Kristus Jesus* angår, er verken omskjærelse eller en uomskåret tilstand av noen verdi,+ men tro+ virksom ved kjærlighet.+

7 Dere løp godt.+ Hvem har hindret dere i å fortsette å adlyde sannheten?+ 8 Den slags overtalelse kommer ikke fra Ham som kaller dere.+ 9 En liten surdeig syrer hele deigen.+ 10 Jeg har den tillit+ til dere som er i forening+ med Herren,* at dere ikke vil komme til å tenke annerledes; men den som gjør dere urolige,+ skal bære sin dom,+ uansett hvem han måtte være. 11 Hva meg angår, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da fortsatt forfulgt? Da er jo torturpælens*+ snublestein*+ blitt ryddet av veien.+ 12 Jeg skulle ønske at de menn som forsøker å få dere til å falle,+ endog skulle kastrere seg.*+

13 Dere ble naturligvis kalt til frihet,+ brødre; bruk bare ikke denne frihet som en anledning for kjødet,+ men tjen ved kjærlighet som slaver for hverandre.+ 14 For hele Loven er oppfylt+ i én uttalelse, nemlig: «Du skal elske din neste som deg selv.»+ 15 Men hvis dere fortsetter å bite og fortære hverandre,+ pass da på at dere ikke blir tilintetgjort av hverandre.+

16 Men jeg sier: Fortsett å vandre ved ånd,+ så skal dere slett ikke fullbyrde noe kjødelig begjær.+ 17 For kjødet er i sitt begjær imot ånden,+ og ånden imot kjødet; for disse står hverandre imot, slik at de ting dere gjerne vil gjøre, dem gjør dere ikke.+ 18 For øvrig, hvis dere blir ledet av ånd,+ er dere ikke under lov.+

19 Men kjødets* gjerninger er tydelige,+ og de er utukt,*+ urenhet,* løsaktig oppførsel,*+ 20 avgudsdyrkelse, utøvelse av spiritisme,*+ fiendskap, strid, skinnsyke,* vredesutbrudd, tretting, splittelser, sekter,* 21 misunnelse, fyllelag,+ vill festing og lignende ting. Om dette sier jeg dere på forhånd, slik som jeg før har sagt: De som praktiserer+ slike ting, skal ikke arve Guds rike.+

22 Åndens frukt,+ derimot, er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet,* godhet,*+ tro, 23 mildhet, selvkontroll.+ Mot slike ting er det ingen lov.+ 24 Og de som hører Kristus Jesus til, har pælfestet* kjødet sammen med dets lidenskaper og begjær.+

25 Hvis vi lever ved ånd, så la oss også fortsette å vandre ordentlig ved ånd.+ 26 La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse*+ og misunner hverandre.+

6 Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn*+ før han er klar over det, skal dere som har åndelige+ kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd+ forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand,* mens du holder øye med deg selv,+ for at ikke også du skal bli fristet.+ 2 Fortsett å bære hverandres byrder,*+ og oppfyll på den måten KRISTI lov.+ 3 For hvis noen mener han er noe, når han ingenting er,+ bedrar han sitt eget sinn. 4 Men la hver enkelt* prøve sin egen gjerning,+ og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning+ med en annen. 5 For hver enkelt skal bære sin egen bør.*+

6 For øvrig, la enhver som blir muntlig+ undervist* i ordet, dele+ alt godt med den som gir slik muntlig undervisning.+

7 Bli ikke villedet:+ Gud kan ikke holdes for narr.+ For hva et menneske enn sår, det skal han også høste;+ 8 for den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse av sitt kjød,+ men den som sår med henblikk på ånden,+ skal høste evig liv av ånden.+ 9 Så la oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt,+ for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.+ 10 Ja, la oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det,+ gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.+

11 SE med hvor store bokstaver* jeg har skrevet til dere med min egen hånd.+

12 Alle de som ønsker å ta seg godt ut i kjødet, de forsøker å tvinge dere til å bli omskåret,+ bare for at de ikke skal bli forfulgt på grunn av KRISTI, Jesu,* torturpæl.*+ 13 For de som blir omskåret, holder ikke engang selv Loven,+ men de vil at dere skal bli omskåret, for at de skal ha grunn til å rose seg av DERES kjød. 14 Måtte det aldri skje at jeg skulle rose meg, unntatt av vår Herre Jesu Kristi torturpæl,+ han ved hvem verden er blitt pælfestet for meg+ og jeg for verden. 15 For verken omskjærelse eller en uomskåret tilstand er noe,+ men en ny skapning+ er noe.* 16 Og alle som vil vandre ordentlig etter denne regel for oppførsel,* over dem være fred og barmhjertighet, ja over Guds Israel.*+

17 La ingen heretter* skape vanskeligheter for meg, for jeg bærer en Jesu slaves brennemerker+ på min kropp.+

18 Vår Herre* Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd+ dere legger for dagen, brødre. Amen.