Jakobs brev

1 Jakob,*+ en Guds og Herren Jesu Kristi slave,+ til de tolv stammer+ som er spredt+ omkring:*

Vær hilset!

2 Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser,+ 3 idet dere jo vet at den prøvde kvalitet* av DERES tro fører til utholdenhet.+ 4 Men la utholdenheten øve sitt verk fullstendig, så dere kan være fullstendige+ og sunne i alle henseender og ikke mangle noe.+

5 Men hvis noen av dere mangler visdom,+ skal han fortsette å be Gud om den,+ for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser;+ og den skal bli gitt ham.+ 6 Men han skal fortsette å be+ i tro, uten å tvile* i det hele tatt,+ for den som tviler, er som en bølge på havet, som drives av vinden+ og blåses omkring. 7 Ja, det mennesket må ikke gå ut fra at han skal få noe fra Jehova;*+ 8 en ubesluttsom*+ mann er han, ustø+ på alle sine veier.

9 Men den bror som er ringe,* skal juble over sin opphøyelse,+ 10 og den rike+ over sin ydmykelse, for som en blomst blant plantene skal han svinne bort.+ 11 For solen står opp med sin brennende hete og får plantene til å visne, og deres blomst faller av og deres utseendes skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sitt livs veier.+

12 Lykkelig er den mann som fortsetter å holde ut under prøvelse,+ for når han blir godkjent, skal han få livets krone,+ som Jehova* har lovt dem som fortsetter å elske ham.+ 13 La ingen si når han blir prøvd:+ «Jeg blir prøvd av Gud.» For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting. 14 Men enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket* av sitt eget begjær.+ 15 Deretter, når begjæret er blitt fruktbart,* føder det synd;+ og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den død.+

16 Bli ikke villedet,+ mine elskede brødre. 17 Enhver god gave+ og enhver fullkommen gave kommer ovenfra,+ for den kommer ned fra himmellysenes Far,+ og hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining.*+ 18 Fordi han ville+ det, frambrakte han oss ved sannhets ord,+ for at vi skulle være en førstegrøde+ av hans skapninger.

19 Dette skal dere vite, mine elskede brødre. Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale,+ sen til vrede;+ 20 for manns vrede utvirker ikke Guds rettferdighet.+ 21 Avlegg derfor all urenhet og det som er til stede i overflod — ondskap,+ og ta med mildhet imot innplantingen av det ord+ som kan frelse DERES sjeler.*+

22 Men bli ordets gjørere+ og ikke bare dets hørere, idet dere bedrar dere selv ved et falskt resonnement.+ 23 For hvis noen er en ordets hører og ikke dets gjører,+ er han lik en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil. 24 For han ser på seg selv, og så går han bort og glemmer straks hva slags menneske han er. 25 Men den som skuer* inn i den fullkomne lov+ som hører friheten til, og som fortsetter med det, han skal, fordi han ikke er blitt en glemsom hører, men en gjerningens gjører,+ være lykkelig+ når han gjør den.*

26 Hvis noen mener at han utøver en form for tilbedelse,*+ og likevel ikke holder sin tunge i tømme,+ men fortsetter å bedra sitt eget hjerte,+ da er hans form for tilbedelse verdiløs.+ 27 Den form for tilbedelse* som er ren+ og ubesmittet+ fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse *+ og enker+ i deres trengsel+ og å holde seg uplettet+ av verden.+

2 Mine brødre, dere har vel ikke troen på vår Herre Jesus Kristus, vår herlighet,+ sammen med gjerninger som vitner om favorisering?*+ 2 For hvis en mann med gullringer på fingrene og i praktfulle klær kommer inn en gang dere er samlet,*+ og en fattig mann i skitne klær også kommer inn+ 3 og dere da ser med velvilje+ på ham som bærer de praktfulle klærne, og sier: «Sett deg her på en god plass», og dere sier til den fattige: «Du kan bli stående», eller: «Sett deg der nede ved fotskammelen min», 4 har dere ikke da klasseskille blant dere,+ og er dere ikke da blitt dommere+ som treffer onde avgjørelser?+

5 Hør, mine elskede brødre. Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige+ hva verden angår, til å være rike+ i tro og arvinger til riket, som han har lovt dem som elsker ham?+ 6 Men dere har vanæret den fattige. Undertrykker ikke de rike dere,+ og trekker de dere ikke for domstolene?*+ 7 Spotter+ de ikke det gode navn dere er blitt kalt med?+ 8 Hvis dere nå stadig oppfyller den kongelige lov+ i samsvar med skriftstedet: «Du skal elske din neste som deg selv»,+ gjør dere vel. 9 Men hvis dere gir dere av med favorisering,+ gjør dere en synd, for dere blir irettesatt av loven+ som overtredere.

10 For enhver som holder hele Loven, men feiler* på ett punkt, han har forbrutt seg mot dem alle.+ 11 For han som sa: «Du skal ikke begå ekteskapsbrudd»,+ sa også: «Du skal ikke myrde.»+ Hvis du nå ikke begår ekteskapsbrudd, men myrder, da er du blitt en lovovertreder. 12 Fortsett å tale slik, og fortsett å handle slik som de som skal dømmes etter et fritt folks lov.*+ 13 For den som ikke øver barmhjertighet, skal få sin dom uten barmhjertighet.+ Barmhjertigheten jubler triumferende over dommen.*

14 Hva gagner det, mine brødre, hvis noen sier han har tro,+ men han ikke har gjerninger?+ Kan vel denne troen frelse ham?+ 15 Hvis en bror eller en søster er naken* og ikke har mat nok for dagen+ 16 og en av dere sier til dem: «Gå bort i fred, hold dere varme og vær mette», men dere ikke gir dem de ting kroppen trenger, hva gagner det?+ 17 Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger,+ død i seg selv.

18 Noen vil likevel si: «Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerningene, og jeg skal vise deg min tro ved mine gjerninger.»+ 19 Du tror at det er én Gud, ikke sant?+ Du gjør vel. Men også demonene tror — og grøsser.*+ 20 Men vil du vite, du tomme menneske, at tro uten gjerninger er uvirksom? 21 Ble ikke Abraham, vår far,+ erklært rettferdig ved gjerninger, etter at han hadde ofret sin sønn Isak på alteret?+ 22 Du ser at hans tro virket sammen med hans gjerninger, og ved hans gjerninger ble hans tro gjort fullkommen,+ 23 og det skriftstedet ble oppfylt som sier: «Abraham trodde på Jehova,* og det ble tilregnet ham som rettferdighet»,+ og han ble kalt «Jehovas* venn».+

24 Dere ser at et menneske skal bli erklært rettferdig+ ved gjerninger+ og ikke ved tro alene.+ 25 Ble ikke også skjøgen Rạhab+ på samme måte erklært rettferdig ved gjerninger, etter at hun hadde tatt gjestfritt imot sendebudene og sendt dem ut en annen vei?+ 26 Ja, liksom kroppen er død uten ånd,*+ så er også troen død uten gjerninger.+

3 Ikke mange av dere bør bli lærere,+ mine brødre, da dere vet at vi skal få en strengere dom.+ 2 For vi snubler alle mange ganger.+ Hvis noen ikke snubler i ord,+ er han en fullkommen mann,+ i stand til også å holde hele kroppen i tømme. 3 Når vi legger bissel+ i munnen på hestene for at de skal lystre oss,+ styrer vi også hele kroppen deres. 4 Se, selv båter, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres av et meget lite ror+ dit hvor styrmannen ønsker og vil.

5 Slik er også tungen et lite lem og skryter likevel stort.+ Se, hvor liten ild som skal til for å sette så stor en skog i brann! 6 Og tungen er en ild.+ Tungen er gjort til en verden av urettferdighet blant våre lemmer, for den tilflekker hele legemet+ og setter det naturlige livs hjul* i brann, og den blir satt i brann av Gehẹnna.* 7 For enhver art av både ville dyr og fugler og krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av menneskeslekten.+ 8 Men tungen klarer ikke noe menneske å temme. Uregjerlig og skadelig som den er, er den full av dødbringende gift.+ 9 Med den velsigner vi Jehova,*+ ja Faderen,+ og med den forbanner+ vi likevel mennesker som er blitt til «i Guds likhet».+ 10 Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse.

Det er ikke rett, mine brødre, at disse ting fortsetter å skje på denne måten.+ 11 En kilde+ lar vel ikke søtt* og bittert vann velle fram av den samme åpningen? 12 Mine brødre, et fikentre kan vel ikke frambringe olivener eller et vintre fikener?+ Heller ikke kan salt vann frambringe søtt vann.*

13 Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham ved sin gode livsførsel vise sine gjerninger+ med en mildhet som hører visdom til. 14 Men hvis dere har bitter skinnsyke+ og stridslyst+ i DERES hjerter, så skryt ikke*+ og lyv ikke mot sannheten.+ 15 Dette er ikke den visdom som kommer ned ovenfra,+ men den jordiske,+ dyriske,* demoniske.+ 16 For hvor det er skinnsyke+ og stridslyst, der er det uorden* og alt som er ondt.+

17 Men visdommen+ ovenfra er først og fremst ren,+ dernest fredsommelig,+ rimelig,*+ rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter,+ ikke partisk,+ ikke hyklersk.+ 18 Og rettferdighets+ frukt+ får sin sæd sådd under fredelige+ forhold* for* dem som stifter fred.+

4 Hvorfra kommer krigene og hvorfra kommer stridighetene blant dere? Kommer de ikke herfra:+ fra DERES begjær etter sanselig nytelse, som fører krig i DERES lemmer?+ 2 Dere vil gjerne ha, og likevel har dere ikke. Dere fortsetter å myrde+ og begjære,*+ og likevel kan dere ikke oppnå noe. Dere fortsetter å strides+ og føre krig. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. 3 Dere ber, og likevel får dere ikke, fordi dere ber i en urett hensikt,+ for å bruke det på DERES begjær etter sanselig nytelse.+

4 Dere ekteskapsbrytersker,*+ vet dere ikke at vennskapet med verden er fiendskap mot Gud?+ Enhver som vil være en venn+ av verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud.+ 5 Eller mener dere at det er til ingen nytte Skriften* sier: «Det er med en tendens til misunnelse at den ånd+ som har tatt bolig i oss, fortsetter å lengte»? 6 Men den ufortjente godhet som han gir, er større.+ Derfor sies det: «Gud står de hovmodige imot,+ men han gir de ydmyke ufortjent godhet.»+

7 Underordne dere+ derfor under Gud; men stå Djevelen imot,+ og han skal flykte fra dere.+ 8 Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.+ Gjør hendene rene, dere syndere,+ og rens hjertene,+ dere ubesluttsomme.*+ 9 Føl elendighet og sørg og gråt.+ La DERES latter bli forvandlet til sorg og DERES glede til mismot.+ 10 Ydmyk dere for Jehovas* øyne,+ og han skal opphøye dere.+

11 Hold opp med å tale imot hverandre, brødre.+ Den som taler imot en bror eller dømmer+ sin bror, taler imot lov og dømmer lov. Hvis du da dømmer lov, er du ikke en som handler etter lov, men en dommer.+ 12 Det er én som er lovgiver og dommer,+ han som er i stand til å frelse og til å tilintetgjøre.+ Men du, hvem er du som dømmer din neste?+

13 Hør nå, dere som sier: «I dag eller i morgen skal vi reise til den og den byen og tilbringe et år der, og vi skal gjøre forretninger og skaffe oss vinning»+ — 14 og så vet dere ikke hvordan DERES liv vil være i morgen.+ For dere er en tåke som viser seg en kort stund og så forsvinner.+ 15 I stedet burde dere si: «Om Jehova* vil,+ skal vi leve og også gjøre det eller det.»+ 16 Men nå er dere stolte av DERES selvgode skryt.+ All slik stolthet er ond. 17 Derfor, hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det,+ da er det en synd+ for ham.

5 Hør nå, dere rike:+ Gråt, hyl over DERES ulykker, som kommer over dere.+ 2 DERES rikdom har råtnet, og DERES ytterkledninger er blitt møllspist.+ 3 DERES gull og sølv har rustet bort, og rusten skal være til et vitnesbyrd mot dere og fortære DERES kjøtt. Noe som er liksom ild,+ er hva dere har samlet+ i de siste dager.*+ 4 Se, lønnen til arbeiderne som høstet åkrene DERES, den som blir holdt tilbake av dere,+ fortsetter å rope,+ og høstfolkenes rop om hjelp+ har trengt inn i hærstyrkenes Jehovas* ører.+ 5 Dere har levd i luksus på jorden og har hengitt dere til sanselig nytelse.*+ Dere har gjort DERES hjerter fete på slaktedagen.+ 6 Dere har fordømt, dere har myrdet den rettferdige. Står han dere ikke imot?*+

7 Vis derfor tålmodighet, brødre, inntil Herrens nærvær.*+ Se, bonden fortsetter å vente på jordens dyrebare grøde og har tålmodighet med den inntil han får det tidlige regnet og det sene regnet.+ 8 Vis tålmodighet,+ dere også; gjør DERES hjerter faste, for Herrens nærvær er kommet nær.+

9 Sukk* ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt.+ Se, Dommeren står foran dørene.+ 10 Brødre, ta profetene,+ som talte i Jehovas* navn,+ til forbilde+ når det gjelder å lide ondt+ og vise tålmodighet.+ 11 Se, vi priser dem lykkelige som har holdt ut.+ Dere har hørt om Jobs utholdenhet+ og har sett hvordan Jehova* lot det ende,*+ at Jehova* er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.*+

12 Men framfor alt, mine brødre, slutt med å sverge; sverg verken ved himmelen eller ved jorden eller med noen annen ed.+ Men la DERES ja bety ja og DERES nei nei, så dere ikke faller under dom.+

13 Er det noen blant dere som lider ondt? La ham være vedholdende i bønn.+ Er det noen som er vel til mote? La ham synge salmer.*+ 14 Er det noen blant dere som er syk?+ La ham kalle til seg menighetens eldste,*+ og la dem be over ham og gni ham inn med olje+ i Jehovas* navn. 15 Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk,*+ og Jehova* skal reise ham opp.+ Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.+

16 Bekjenn+ derfor åpent DERES synder for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet.+ Et rettferdig menneskes påkallelse har stor kraft når den er i virksomhet.*+ 17 Elịa var et menneske med de samme følelser som vi,*+ og likevel bad han i bønn om at det ikke måtte regne;+ og det regnet ikke over landet i tre år og seks måneder. 18 Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og landet frambrakte sin grøde.+

19 Mine brødre, hvis noen blant dere blir villedet og kommer bort fra* sannheten og en annen får ham til å vende om,+ 20 da skal dere vite at den som får en synder til å vende om fra sin veis villfarelse,+ vil frelse hans sjel fra døden+ og dekke over en mengde synder.+