Peters første brev

1 Peter,* en Jesu Kristi apostel,+ til de midlertidige innbyggere+ som er spredt omkring*+ i Pọntos, Galạtia, Kappadọkia,+ Asia og Bitỵnia, til dem som er utvalgt+ 2 etter Guds, Faderens, forutviten,+ med helligelse ved ånden,+ for at de skal være lydige og stenket+ med Jesu Kristi blod:+

Måtte ufortjent godhet og fred bli dere rikere til del.+

3 Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far,+ for i samsvar med sin store barmhjertighet gav han oss en ny fødsel*+ til et levende håp+ ved Jesu Kristi oppstandelse+ fra de døde, 4 til en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv.+ Den er gjemt* i himlene for dere,+ 5 dere som blir vernet* av Guds kraft ved tro,+ til en frelse+ som er rede til å bli åpenbart+ i den siste tidsperiode.+ 6 Over dette fryder dere dere storlig, selv om dere nå en kort tid, om så må være, er blitt bedrøvet ved forskjellige prøvelser,+ 7 for at den prøvde kvalitet* av DERES tro,+ som er av langt større verdi enn gull, som forgår til tross for at det blir prøvd ved ild,+ kan bli funnet å være årsak til pris og herlighet og ære under Jesu Kristi åpenbarelse.*+ 8 Selv om dere aldri har sett ham, elsker dere ham.+ Selv om dere ikke ser ham nå, viser dere likevel tro på ham og fryder dere storlig med en usigelig og herliggjort glede, 9 idet dere når* endemålet* for DERES tro, DERES sjelers frelse.+

10 Vedrørende nettopp denne frelse har profetene omhyggelig gransket og nøye forsket,+ de som profeterte+ om den ufortjente godhet som var bestemt for dere.+ 11 De fortsatte å undersøke hvilken bestemt tid+ eller hva slags tid ånden+ i dem angav vedrørende Kristus,*+ når den på forhånd vitnet om de lidelser Kristus skulle gjennomgå,+ og om de herligheter+ som skulle følge etter disse. 12 Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv,+ men dere de tjente med de ting som nå er blitt kunngjort+ for dere gjennom dem som har forkynt det gode budskap for dere med hellig ånd+ utsendt fra himmelen. Nettopp disse ting ønsker engler å skue* inn i.+

13 Gjør derfor DERES sinn rede til virksomhet,*+ vær fullt ut fornuftige;*+ sett DERES håp* til den ufortjente godhet+ som skal bli dere til del under Jesu Kristi åpenbarelse.+ 14 Som lydige barn* skal dere ikke lenger la dere forme+ etter de begjær dere tidligere hadde, i DERES uvitenhet, 15 men i samsvar med Den Hellige som kalte dere, skal også dere selv bli hellige i all DERES ferd,+ 16 for det står skrevet: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig.»+

17 Og hvis dere påkaller Faderen, som dømmer upartisk*+ etter hver enkelts gjerning, da må dere ferdes med frykt+ i den tid dere bor her som utlendinger.+ 18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting,+ med sølv eller gull, dere ble utfridd*+ fra DERES fruktesløse form for livsførsel, som dere ved tradisjon fikk fra DERES forfedre, 19 men det var med dyrebart blod,+ som blodet av et lyteløst og plettfritt lam,+ ja Kristi blod.+ 20 Visst var han forut kjent før verdens grunnleggelse,*+ men han ble tilkjennegitt ved tidenes ende for DERES skyld,+ 21 dere som ved ham tror på Gud,+ han som oppreiste ham fra de døde+ og gav ham herlighet,+ slik at DERES tro og håp kan være rettet mot Gud.+

22 Nå som dere har renset+ DERES sjeler* ved lydighet mot sannheten, med broderlig hengivenhet uten hykleri+ som resultat, så elsk hverandre inderlig* av hjertet.+ 23 For dere er blitt gitt en ny fødsel,+ ikke ved forgjengelig,+ men ved uforgjengelig+ sæd,*+ gjennom den levende og blivende+ Guds ord.+ 24 For «alt kjød er som gress, og all dets herlighet er som en gressets blomst;+ gresset visner, og blomsten faller av,+ 25 men Jehovas* ord varer evig».+ Og dette er «ordet»,+ dette som er blitt forkynt+ dere som et godt budskap.

2 Avlegg derfor all ondskap+ og alt svik og hykleri og all misunnelse og all slags baktalelse,+ 2 og framelsk som nyfødte spedbarn+ en lengsel etter den uforfalskede melk+ som hører ordet til, for at dere ved den kan vokse til frelse,+ 3 så sant dere har smakt at Herren* er god.+

4 Idet dere kommer til ham som til en levende stein,+ som riktignok er forkastet+ av mennesker,+ men er utvalgt, dyrebar, for Gud,+ 5 blir også dere selv som levende steiner bygd opp til et åndelig hus+ for å være et hellig presteskap, for å frambære åndelige ofre+ som er antagelige* for Gud ved Jesus Kristus.+ 6 For det står i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en utvalgt stein, en dyrebar grunnhjørnestein; og ingen som viser tro på den, skal på noen måte bli skuffet.»*+

7 Det er derfor for dere han er dyrebar,* ettersom dere er troende; men for dem som ikke tror, «er nettopp den stein som bygningsmennene forkastet,+ blitt hovedhjørnestein»+ 8 og «en snublestein og en anstøtsklippe».+ De snubler fordi de er ulydige mot ordet.* Til dette ble de også bestemt.+ 9 Men dere er «en utvalgt slekt,* et kongelig presteskap, en hellig nasjon,+ et folk til spesiell eiendom,+ for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder»*+ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.+ 10 For én gang var dere ikke et folk, men nå er dere Guds folk;+ det var dere som ikke var blitt vist barmhjertighet, men nå er det dere som er blitt vist barmhjertighet.+

11 Dere elskede, jeg formaner dere som utlendinger og midlertidige innbyggere+ til å fortsette å avholde dere fra de kjødelige begjær,+ som fører krig mot sjelen.*+ 12 Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene,+ for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer,+ som følge av DERES gode gjerninger,+ som de er øyenvitner til.

13 For Herrens* skyld skal dere underordne+ dere under enhver menneskelig skapning:*+ enten det er en konge,+ som den høyerestående, 14 eller det er stattholdere, som de som blir sendt av ham for å straffe ugjerningsmenn, men rose dem som gjør det gode.+ 15 For dette er Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode kan få ufornuftige menneskers uforstandige* snakk til å forstumme.+ 16 Vær som frie mennesker;+ ha imidlertid ikke DERES frihet som et skalkeskjul for det som er ondt,+ men som slaver for Gud.+ 17 Ær alle slags mennesker,+ elsk hele samfunnet av brødre,*+ frykt Gud,+ ær kongen.+

18 Hustjenerne skal underordne seg+ under sine eiere med all tilbørlig frykt,+ ikke bare under de gode og rimelige, men også under dem som det er vanskelig å gjøre til lags. 19 For hvis noen på grunn av sin samvittighet overfor Gud utholder vanskeligheter og lider urettferdig, er det noe som er velbehagelig.+ 20 For hvilken ros fortjener det hvis dere holder ut når dere synder og blir slått?*+ Men hvis dere holder ut når dere gjør det gode og lider,+ er det noe som er velbehagelig for Gud.+

21 Ja, til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere+ og etterlot dere et eksempel,* for at dere skal følge nøye i hans fotspor.+ 22 Han begikk ingen synd,+ og det ble heller ikke funnet svik i hans munn.+ 23 Når han ble skjelt ut,+ begynte han ikke å skjelle igjen.+ Når han led,+ begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham+ som dømmer rettferdig. 24 Han bar selv våre synder+ i sitt eget legeme på* pælen,*+ for at vi skulle være ferdig med syndene+ og leve for rettferdigheten. Og «ved hans sår ble dere helbredet».+ 25 For dere var som sauer, dere gikk dere vill;+ men nå har dere vendt tilbake til DERES sjelers* hyrde+ og tilsynsmann.*

3 Likeså+ dere hustruer, underordne dere+ under DERES egne menn, for at de, hvis det er noen som ikke er lydige+ mot ordet, kan bli vunnet*+ uten et ord* ved sine hustruers livsførsel,+ 2 fordi de har vært øyenvitner til DERES rene livsførsel+ forbundet med dyp respekt. 3 Og la ikke DERES pryd være den ytre, som består i å flette håret+ og ta på seg gullsmykker+ eller bære ytterkledninger, 4 men la den være hjertets skjulte menneske+ i den uforgjengelige drakt,+ den stille og milde ånd,+ som er av stor verdi i Guds øyne. 5 For slik pleide også tidligere de hellige kvinner* som håpet på Gud, å pryde seg, idet de underordnet seg under sine egne menn, 6 liksom Sara pleide å adlyde Abraham, idet hun kalte ham «herre».+ Og dere er blitt hennes barn, forutsatt at dere fortsetter å gjøre det gode og ikke frykter noe som kan skremme.+

7 Dere menn, fortsett på lignende måte+ å leve sammen med dem i samsvar med kunnskap,+ idet dere viser dem ære+ som et svakere kar, det kvinnelige, da dere også er arvinger+ sammen med dem til livets ufortjente gave, for at DERES bønner ikke skal bli hindret.+

8 Til slutt: Vær alle likesinnete,+ idet dere viser samfølelse,* nærer broderlig hengivenhet, har inderlig medfølelse,+ er ydmyke av sinn,+ 9 ikke gjengjelder skade med skade+ eller skjellsord med skjellsord,+ men tvert imot kommer med en velsignelse,+ for til dette ble dere kalt, for at dere skulle arve en velsignelse.

10 For «den som vil elske livet og se gode dager,+ han skal holde sin tunge+ fra det som er ondt, og sine lepper fra å tale svik,+ 11 og han skal vende seg bort fra det som er ondt,+ og gjøre det som er godt; han skal søke fred og jage etter den.+ 12 For Jehovas* øyne+ hviler på de rettferdige, og hans ører er vendt til deres påkallelse;+ men Jehovas* ansikt er imot dem som gjør onde ting».+

13 Ja, hvem er den som kan skade dere hvis dere blir nidkjære for det som er godt?+ 14 Men selv om dere skulle lide for rettferdighets skyld, er dere lykkelige.+ Men dere skal ikke frykte det de frykter,+ og heller ikke bli opphisset.*+ 15 Men dere skal hellige* KRISTUS som Herre* i DERES hjerter+ og alltid være rede til å forsvare dere+ overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere, men gjør det med et mildt sinn+ og dyp respekt.*

16 Bevar en god samvittighet,+ slik at de som taler nedsettende om DERES gode oppførsel i forbindelse med Kristus, kan bli til skamme+ når det gjelder det som dere blir anklaget for.+ 17 For det er bedre å lide fordi dere gjør det gode,+ hvis Guds vilje ønsker det, enn fordi dere gjør det onde.+ 18 Også Kristus døde jo én gang for alle i forbindelse med synder,+ en rettferdig for urettferdige,+ for at han skulle kunne føre dere til Gud,+ idet han led døden i kjødet,+ men ble gjort levende i ånden.+ 19 I denne tilstand drog han også bort og forkynte* for åndene i fengsel,+ 20 de som en gang hadde vært ulydige,+ da Guds tålmodighet+ ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd;+ i den ble noen få, det vil si åtte sjeler, ført trygt gjennom vannet.+

21 Det som svarer til dette,* frelser nå også dere,+ nemlig dåpen (ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men anmodningen til Gud om en god samvittighet),+ ved Jesu Kristi oppstandelse.+ 22 Han er ved Guds høyre hånd,+ for han fór til himmelen; og engler+ og myndigheter og makter ble ham underlagt.+

4 Derfor, da Kristus har lidd i kjødet,+ skal også dere væpne dere med det samme sinnelag;*+ for den som har lidd i kjødet, har avstått fra synder,+ 2 for at han resten av sin tid i kjødet+ ikke mer skal leve for menneskers begjær, men for Guds vilje.+ 3 For det er nok at dere i den tiden+ som er gått, har gjort nasjonenes vilje,+ da dere vandret i løsaktige gjerninger,*+ lyster, overdreven nytelse av vin,+ vill festing, drikkelag og lovstridig avgudsdyrkelse.+ 4 Fordi dere ikke fortsetter å løpe med dem i dette løp ut i den samme sump av utsvevelser,+ undrer de seg og fortsetter å spotte dere.+ 5 Men de skal avlegge regnskap for ham+ som er rede til å dømme de levende og de døde.+ 6 Ja, i den hensikt ble det gode budskap forkynt også for de døde,+ for at de fra menneskers synspunkt skulle bli dømt hva kjødet angår,+ men fra Guds synspunkt skulle leve hva ånden+ angår.

7 Men alle tings ende* er kommet nær.+ Vær derfor sunne i sinnet,+ og vær årvåkne* med hensyn til bønner.+ 8 Ha framfor alt inderlig* kjærlighet til hverandre,+ for kjærligheten dekker over en mengde synder.+ 9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å murre.+ 10 Alt etter som hver enkelt har fått en gave, skal dere bruke den til å tjene hverandre som gode forvaltere* av Guds ufortjente godhet, som kommer til uttrykk på forskjellige måter.+ 11 Når noen taler, så la ham tale som om det var Guds hellige utsagn;+ når noen tjener,+ så la ham tjene som avhengig av den styrke Gud gir;+ slik at Gud i alle ting kan bli herliggjort+ ved Jesus Kristus. Herligheten+ og makten er hans for evig og alltid. Amen.

12 Dere elskede, undre dere ikke over den ild som brenner blant dere, den som rammer dere som en prøve,+ som om det hendte dere noe merkelig. 13 Fortsett tvert imot å fryde dere,+ da dere jo har del i KRISTI lidelser,+ for at dere kan fryde dere og være jublende glade også under hans herlighets åpenbarelse.*+ 14 Hvis dere blir hånt for Kristi navns skyld,+ er dere lykkelige,+ for herlighetens ånd, ja Guds ånd, hviler over dere.+

15 Men ingen av dere må lide+ som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker.+ 16 Men hvis han lider+ som en kristen,* skal han ikke skamme seg,+ men fortsette å herliggjøre Gud i dette navn. 17 For det er den fastsatte tid da dommen skal begynne med Guds hus.+ Men når den begynner med oss først,+ hva skal da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds gode budskap?+ 18 «Og hvis den rettferdige vanskelig blir frelst,+ hvor skal da den ugudelige og synderen vise seg?»+ 19 Så skal da også de som lider i samsvar med Guds vilje, fortsette å overgi sine sjeler til en trofast Skaper, mens de gjør det gode.+

5 De eldste* blant dere gir jeg derfor denne formaningen, for jeg er en medeldste*+ og et vitne+ om KRISTI lidelser, en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart:+ 2 Vær hyrder+ for den Guds hjord+ som er i DERES varetekt, ikke under tvang,* men villig;*+ heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning,+ men med iver; 3 heller ikke slik at dere rår som herrer+ over dem som er Guds arv,*+ men ved å bli eksempler for hjorden.+ 4 Og når overhyrden+ er blitt tilkjennegitt, skal dere få* herlighetens uvisnelige+ krone.+

5 Likeså dere yngre menn, underordne dere+ under de eldre mennene. Men dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre,+ for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.+

6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne,+ 7 mens dere kaster all DERES bekymring+ på ham, for han har omsorg for dere.+ 8 Vær fornuftige, vær årvåkne.+ DERES motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke* noen.+ 9 Men stå ham imot,+ faste i troen, idet dere vet at de samme ting hva lidelser angår, blir fullbyrdet i hele samfunnet av DERES brødre* i verden.+ 10 Men etter at dere har lidd en kort tid,+ skal all ufortjent godhets Gud, som kalte dere til sin evige herlighet+ i forening+ med Kristus, selv fullende DERES opplæring; han skal gjøre dere faste,+ han skal gjøre dere sterke.+ 11 Ham tilkommer makten+ for evig. Amen.

12 Gjennom Silvạnus,*+ en trofast bror — det regner jeg ham for å være — har jeg skrevet til dere i få ord,+ for å gi oppmuntring og et inntrengende vitnesbyrd om at dette er Guds sanne ufortjente godhet; stå fast i den.+ 13 Hun som er i Babylon,*+ en som er utvalgt i likhet med dere, sender dere sine hilsener, og det gjør også Markus,+ min sønn. 14 Hils hverandre med et kjærlighetens kyss.+

Måtte alle dere som er i forening med Kristus, ha fred.+