Peters andre brev

1 Simon Peter, en Jesu Kristi slave+ og apostel,+ til dem som i likhet med oss har det privilegium å ha fått en tro+ ved vår Guds* og vår Frelsers,* Jesu Kristi,*+ rettferdighet:+

2 Måtte ufortjent godhet og fred bli dere rikere til del+ ved nøyaktig kunnskap+ om Gud og om Jesus,* vår Herre, 3 ettersom hans guddommelige makt* fritt har gitt oss alt som vedrører liv+ og gudhengivenhet,+ ved den nøyaktige kunnskap om ham som kalte+ oss ved herlighet+ og dyd. 4 Ved disse ting har han fritt gitt oss de dyrebare og meget storslagne løfter,+ for at dere ved dem kan få del i guddommelig+ natur,*+ idet dere har unnsluppet den fordervelse som er i verden+ på grunn av begjær.

5 Ja, nettopp av denne grunn skal dere, ved at dere til gjengjeld bidrar med enhver oppriktig anstrengelse,+ til DERES tro føye dyd,+ til DERES dyd kunnskap,+ 6 til DERES kunnskap selvkontroll, til DERES selvkontroll+ utholdenhet, til DERES utholdenhet gudhengivenhet,+ 7 til DERES gudhengivenhet broderlig hengivenhet, til DERES broderlige hengivenhet kjærlighet.+ 8 For hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt*+ når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.

9 For hvis disse ting ikke er til stede hos noen, er han blind, idet han lukker sine øyne for lyset,*+ og er blitt glemsom+ når det gjelder sin renselse+ fra sine tidligere synder. 10 Derfor, brødre, skal dere så mye mer gjøre DERES ytterste for å befeste DERES kall+ og utvelgelse;+ for hvis dere fortsetter å gjøre disse ting, skal dere aldri noensinne mislykkes.*+ 11 Ja, slik skal det i rikt mål bli gitt dere adgang+ til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige+ rike.+

12 Derfor skal jeg alltid være innstilt på å minne+ dere om disse ting, enda dere kjenner dem og er grunnfestet i den sannhet+ som er nærværende hos dere.+ 13 Men jeg anser det for rett, så lenge jeg er i dette telt,+ å vekke dere ved påminnelse,+ 14 ettersom jeg vet at avleggelsen av mitt telt snart* skal finne sted,+ slik som også vår Herre Jesus Kristus tilkjennegav for meg.+ 15 Derfor vil jeg også til enhver tid gjøre mitt ytterste for at dere etter min bortgang+ selv skal kunne tale om disse ting.*

16 Det var jo ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier+ at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær,*+ men det var ved å ha blitt øyenvitner til hans storhet.+ 17 For han fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen,+ da slike ord som disse* ble båret til ham av den storslåtte herlighet: «Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.»*+ 18 Ja, disse ordene* hørte+ vi bli båret fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjell.+

19 Derfor er det profetiske ord+ gjort sikrere for oss;+ og dere gjør vel i å gi akt på det som på en lampe+ som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en morgenstjerne*+ går opp, i DERES hjerter. 20 For dere vet først og fremst dette, at ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning.*+ 21 For aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje,+ men mennesker talte ord fra Gud+ mens de ble båret av sted* av hellig ånd.+

2 Men det framstod også falske profeter blant folket, liksom det også kommer til å være falske lærere blant dere.+ Nettopp disse skal i stillhet innføre ødeleggende sekter* og skal til og med fornekte den eier som kjøpte dem,+ og derved føre en hastig tilintetgjørelse over seg selv. 2 Og mange skal følge+ deres løsaktige gjerninger,*+ og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.+ 3 Og med begjærlighet skal de utnytte dere med falske ord.+ Men hva dem angår, så beveger ikke dommen fra gammel tid+ seg langsomt, og deres tilintetgjørelse slumrer ikke.+

4 Ja, når Gud ikke avholdt seg fra å straffe de engler+ som syndet, men kastet dem i Tạrtaros*+ og derved overgav dem til det tykke mørkes huler for at de skulle holdes i forvaring til dom,+ 5 og han ikke avholdt seg fra å straffe en gammel* verden,+ men bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner,+ i trygghet sammen med sju andre+ da han førte en vannflom*+ over en verden av ugudelige, 6 og han fordømte byene Sodọma og Gomọrra ved å legge dem i aske+ og derved dannet et mønster for ugudelige* når det gjelder ting som skal komme,+ 7 og han utfridde den rettferdige Lot,+ som var svært plaget av den løsaktige oppførselen* til dem som trosset lov+ — 8 for ved det som denne rettferdige mannen så og hørte mens han bodde blant dem, pinte han dag etter dag sin* rettferdige sjel på grunn av deres lovløse gjerninger — 9 så vet Jehova* å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse,+ men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse* på dommens dag,+ 10 og særlig dem som går etter kjød med begjær etter å besmitte det,+ og som ser ned på* herredømme.+

Dristige, egenrådige, skjelver de ikke for slike som er herlige,* men spotter,+ 11 mens engler, enda de er større i styrke og makt, ikke kommer med en spottende anklage mot dem,+ av respekt for Jehova.*+ 12 Men lik fornuftløse dyr som av naturen er født til å fanges og tilintetgjøres, skal disse menneskene, i forbindelse med de ting som de er uvitende om og spotter,+ også lide tilintetgjørelse i sin egen ferd mot tilintetgjørelse, 13 idet de øver urett mot seg selv+ som lønn for en urett handlemåte.+

De betrakter et overdådig liv om dagen som en nytelse.+ De er flekker og skampletter, som med uhemmet glede hengir seg til sine bedragerske lærdommer* mens de fester sammen med dere.+ 14 De har øyne som er fulle av ekteskapsbrudd*+ og ikke kan avstå fra synd,+ og de forleder* ubefestede sjeler. De har et hjerte som er oppøvd i begjærlighet.+ De er forbannelsens barn.+ 15 Idet de har forlatt den rette sti, er de blitt villedet. De har fulgt Bịleams, Bẹors sønns, sti,+ han som elsket lønnen for en urett handlemåte,+ 16 men fikk en irettesettelse for sin egen krenkelse av det som var rett.*+ Et umælende lastedyr, som talte med et menneskes røst,+ hindret profetens vanvittige kurs.+

17 Disse er kilder uten vann+ og tåkeskyer som drives av en voldsom storm, og for dem er mørkets mulm* holdt rede.+ 18 For de kommer med svulstige uttalelser som ikke er til noe gagn, og ved kjødets begjær+ og ved løsaktige gjerninger forleder+ de dem som er i ferd med å slippe unna+ folk som ferdes i villfarelse. 19 Mens de lover dem frihet,+ er de selv fordervelsens slaver.+ For enhver som blir overvunnet av en annen, blir gjort til slave av denne.*+ 20 Ja, hvis de, etter å ha unnsluppet verdens besmittelser+ ved nøyaktig kunnskap om Herren og Frelseren Jesus Kristus, igjen blir innviklet* i nettopp disse ting og blir overvunnet,+ da er de siste tilstander blitt verre for dem enn de første.+ 21 For det ville ha vært bedre for dem om de ikke nøyaktig hadde kjent rettferdighetens sti,+ enn at de, etter nøyaktig å ha kjent den, vender seg bort fra det hellige bud som var blitt overgitt til dem.+ 22 Det som sies i det sanne ordspråket, har skjedd med dem: «Hunden+ har vendt tilbake til sitt eget spy, og purka som ble vasket, har vendt tilbake for å velte seg i sølen.»+

3 Dere elskede, dette er nå det andre brevet jeg skriver til dere, og i det, som i mitt første,+ søker jeg å vekke DERES klare tenkeevne* ved hjelp av en påminnelse,+ 2 for at dere skal huske de ord som tidligere er blitt talt av de hellige profeter,+ og budet fra Herren og Frelseren gjennom DERES apostler.+ 3 For dere vet først og fremst dette, at i de siste dager+ skal det komme spottere*+ med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær+ 4 og sier:+ «Hvor er dette hans lovte nærvær?*+ Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens* begynnelse.»+

5 For i samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler+ fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann+ og midt i vann+ ved Guds ord; 6 og ved disse midler ble datidens verden tilintetgjort da den ble oversvømt av vann.+ 7 Men ved det samme ord er de himler+ og den jord+ som nå er, spart til ild+ og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes+ og tilintetgjøres.+

8 Men la ikke dette ene unngå DERES oppmerksomhet, dere elskede, at én dag er for Jehova* som tusen år og tusen år som én dag.+ 9 Jehova* er ikke sen med hensyn til sitt løfte,+ slik noen betrakter senhet,* men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.*+ 10 Likevel skal Jehovas* dag+ komme som en tyv;+ på den dag skal himlene forsvinne+ med en fresende lyd,+ men de sterkt opphetede elementene* skal bli oppløst,*+ og jorden+ og de verk som er på den, skal bli avslørt.*+

11 Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, 12 mens dere venter+ på og alltid har i tankene* Jehovas* dags nærvær!*+ Ved den dag skal de flammende himler bli oppløst+ og de sterkt opphetede elementer smelte. 13 Men vi venter i samsvar med hans løfte nye himler+ og en ny jord,+ og der skal rettferdighet bo.+

14 Derfor, dere elskede, ettersom dere venter på disse ting, så gjør DERES ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie+ og lyteløse av ham og i fred.+ 15 Betrakt dessuten vår Herres tålmodighet* som frelse, slik som vår elskede bror Paulus også har skrevet til dere i samsvar med den visdom+ som er gitt ham,+ 16 når han taler om disse ting, slik han også gjør i alle sine brev. I dem er det imidlertid enkelte ting som er vanskelige å forstå, og som de ulærte* og ubefestede forvrenger,* slik de også gjør med resten av Skriftene,+ til sin egen tilintetgjørelse.

17 Derfor, dere elskede, når dere har denne forhåndskunnskap,+ så vær på vakt, for at dere ikke skal bli ført på avveier sammen med dem ved villfarelsen til dem som trosser lov,* og komme bort fra DERES egen standhaftighet.+ 18 Nei, fortsett i stedet å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap.+ Ham tilkommer herligheten både nå og til evighetens dag.+