MARKUS
Studienoter – kapittel 5
gerasenernes: I parallellberetningene (Mt 8:28–34; Mr 5:1–20; Lu 8:26–39) brukes det forskjellige navn på stedet der denne hendelsen skjedde. For hver beretning er det også forskjellig ordlyd i gamle håndskrifter. Ifølge de beste håndskriftene som er tilgjengelige, brukte Matteus opprinnelig uttrykket «gadarenernes», mens Markus og Lukas brukte «gerasenernes». Men som det blir forklart i studienoten til gerasenernes område i dette verset, sikter begge betegnelsene til den samme generelle regionen.
gerasenernes område: Et område på den andre (den østlige) siden av Galilea-sjøen. Områdets nøyaktige grenser er ikke kjent i dag, og identifikasjonen er usikker. Noen forbinder «gerasenernes område» med området omkring Kursi, nær de bratte skråningene på østbredden av Galilea-sjøen. Andre mener at betegnelsen gjelder det utstrakte området omkring byen Gerasa (Jerash), som lå 55 km sørsørøst for Galilea-sjøen. Mt 8:28 kaller det «gadarenernes område». (Se studienoten til gerasenernes i dette verset og studienote til Mt 8:28.) Selv om det er brukt forskjellige betegnelser, sikter de til den samme generelle regionen på østbredden av Galilea-sjøen, og områdene kan ha overlappet hverandre. Beretningene motsier altså ikke hverandre. – Se også Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen», og Tillegg B10.
en mann: Evangelieskribenten Matteus (8:28) nevner to menn, men Markus og Lukas (8:27) omtaler én. Det ser ut til at Markus og Lukas framhever bare én demonbesatt mann fordi det var ham Jesus snakket til, og fordi hans tilfelle var mer spesielt. Det er mulig at denne mannen var mer voldelig eller hadde vært lenger under demonenes kontroll. Det kan også være at det bare var den ene av de to mennene som ønsket å slå følge med Jesus etter at de var blitt helbredet. – Mr 5:18–20.
gravene: Se studienote til Mt 8:28.
Hva har jeg med deg å gjøre ...?: Eller: «Hva har jeg til felles med deg?» Bokstavelig gjengitt lyder dette retoriske spørsmålet: «Hva for meg og for deg?» Dette semittiske idiomet forekommer i De hebraiske skrifter (Dom 11:12, fotn.; Jos 22:24; 2Sa 16:10; 19:22; 1Kg 17:18; 2Kg 3:13; 2Kr 35:21; Ho 14:8), og et tilsvarende gresk uttrykk er brukt i De kristne greske skrifter. (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28; Joh 2:4) Nøyaktig hva det betyr, kan variere, avhengig av sammenhengen. I dette verset (Mr 5:7) uttrykker det fiendtlighet og avvisning, og noen mener at det kan oversettes med: «Ikke plag meg!», eller: «La meg være i fred!» I andre sammenhenger er det ikke knyttet forakt, arroganse eller fiendtlighet til uttrykket, men det er brukt som uttrykk for at man ikke er enig i et synspunkt, eller at man ikke vil involvere seg i en foreslått handling. – Se studienote til Joh 2:4.
pine meg: Et beslektet gresk ord er oversatt med «fangevokterne» i Mt 18:34 (se studienote). I denne sammenhengen ser det derfor ut til at «pine» sikter til det å holde noen fanget i den uvirksomhetens ‘avgrunn’ som er nevnt i parallellberetningen i Lu 8:31.
Legion: Dette var sannsynligvis ikke den demonbesatte mannens egentlige navn, men det forteller at han var besatt av mange demoner. Det kan være at det var den fremste av disse demonene som fikk mannen til å si at hans navn var Legion. I det første århundre besto en romersk legion vanligvis av rundt 6000 mann, noe som tyder på at det dreide seg om et stort antall demoner. – Se studienote til Mt 26:53.
griser: Griser var urene ifølge Loven (3Mo 11:7), men det var marked for svinekjøtt blant de mange ikke-jødene som bodde i Dekapolis-området, for både grekerne og romerne så på svinekjøtt som en delikatesse. Beretningen forteller ikke om gjeterne var jøder som brøt Loven. – Mr 5:14.
fortell dem: Vanligvis ga Jesus beskjed om at folk ikke skulle gjøre kjent miraklene hans (Mr 1:44; 3:12; 7:36), men til denne mannen sa han at han skulle fortelle slektningene sine om det som hadde skjedd. Det kan være at Jesus gjorde dette fordi han var blitt bedt om å forlate området og ikke selv ville få mulighet til å forkynne for folk der, og kanskje også fordi det ville være en motvekt mot eventuelt negativt snakk om tapet av grisene.
alt det Jehova har gjort for deg: I samtalen med den helbredede mannen tar ikke Jesus selv æren for miraklet, men gir sin himmelske Far æren for det. Det at Lukas bruker det greske ordet Theọs (Gud) i sin beretning om den samme hendelsen, støtter denne konklusjonen. (Lu 8:39) I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (ho Kỵrios) her i Mr 5:19, men det finnes gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, og at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C1 og C3 innledning; Mr 5:19.
Dekapolis: Eller: «området med de ti byene». – Se Ordforklaringer og Tillegg B10.
synagogeforstanderne: Det greske ordet arkhisynạgogos betyr bokstavelig «leder for (eller: hersker over) en synagoge». – Se studienote til Mt 9:18.
er alvorlig syk: Eller: «holder på å dø».
blødninger: Se studienote til Mt 9:20.
den alvorlige sykdommen: Bokstavelig: «piskingen». – Se studienote til Mr 5:34.
datter: Den eneste hendelsen omtalt i evangeliene der Jesus tiltalte en kvinne direkte som «datter». Han gjorde det kanskje fordi situasjonen krevde takt og varsomhet, og fordi hun kom «skjelvende». (Mr 5:33; Lu 8:47) Ordet ble brukt som en kjærlig tiltaleform og antyder ingenting om kvinnens alder. Ved å bruke dette ordet viser Jesus at han har inderlig medfølelse med henne.
Gå i fred: Dette idiomatiske uttrykket brukes ofte i både De greske og De hebraiske skrifter i betydningen «måtte det gå deg godt» eller «ha det bra». (Lu 7:50; 8:48; Jak 2:16; se også 1Sa 1:17; 20:42; 25:35; 29:7; 2Sa 15:9; 2Kg 5:19.) Det hebraiske ordet som ofte blir oversatt med «fred» (sjalọm), har vid betydning. Det betegner en tilstand uten krig eller uroligheter (Dom 4:17; 1Sa 7:14; For 3:8) og kan også overbringe tanken om sunnhet og trygghet (1Sa 25:6, fotn.; 2Kr 15:5, fotn.; Job 5:24, fotn.), velferd (Est 10:3, fotn.) og vennskap. (Sl 41:9) I De kristne greske skrifter brukes det greske ordet for fred (eirẹne) i tilsvarende vid betydning som det hebraiske ordet for å uttrykke tanken om velvære, frelse og harmoni, i tillegg til fravær av konflikt.
den alvorlige sykdommen din: Bokstavelig: «piskingen din». Den bokstavelige betydningen av dette ordet sikter til en form for pisking som ofte ble brukt som tortur. (Apg 22:24; He 11:36) Her brukes det i overført betydning som en levende beskrivelse av de lidelsene sykdommen hadde påført kvinnen.
bare vis tro: Eller: «bare fortsett å vise tro». På gresk står verbet her i en form som kan angi vedvarende handling. Jairus hadde vist en viss grad av tro allerede da han henvendte seg til Jesus (Mr 5:22–24), og nå som datteren er død, blir han oppfordret til å holde fast ved sin tro.
er ikke død – hun sover: I Bibelen blir døden ofte sammenlignet med søvn. (Sl 13:3; Joh 11:11–14; Apg 7:60; 1Kt 7:39; 15:51; 1Te 4:13) Jesus skulle gi denne jenta livet tilbake, så det kan være at han sa dette for å vise at det er mulig for mennesker å bli vekket opp fra døden akkurat som de kan vekkes fra en dyp søvn. Jesu makt til å gi jenta livet tilbake kom fra hans Far, «som gjør de døde levende og omtaler det som ikke er, som om det var». – Ro 4:17.
Talita kumi: Matteus og Lukas forteller også om at Jairus’ datter fikk en oppstandelse (Mt 9:23–26; Lu 8:49–56), men det er bare Markus som tar med disse ordene og oversetter dem. Dette semittiske uttrykket lyder Talita kum i enkelte greske håndskrifter. Noen bibelkommentatorer sier at ordene er arameiske, mens andre mener at de kan være enten hebraiske eller arameiske. – Se studienote til Mr 7:34.
helt fra seg av glede: Eller: «ute av seg av stor forundring». Det greske ordet ẹkstasis (kommer fra ek, som betyr «ut av», og stạsis, som betyr «stilling») sikter til det at sinnet blir brakt ut av sin normale tilstand på grunn av forundring, forbauselse eller et syn fra Gud. Det greske ordet forekommer også i formuleringene «var overveldet av sterke følelser» i Mr 16:8 og «ble alle svært forundret» i Lu 5:26. I Apostlenes gjerninger er ordet knyttet til noe Gud står bak, og er oversatt med «transe» i Apg 10:10; 11:5; 22:17. – Se studienote til Apg 10:10.