MATTEUS
Studienoter – kapittel 8
En som: Eller: «Se, en som». – Se studienote til Mt 1:20.
spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».
bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Denne mannen forsto tydeligvis at han snakket med en Guds representant som hadde makt til å helbrede mennesker. Det var passende å bøye seg ned som uttrykk for respekt for den som Jehova hadde utvalgt til å være konge. – Mt 9:18; les mer om det greske ordet som er brukt her, i studienote til Mt 2:2.
ren: Eller: «frisk». – Se Ordforklaringer.
rørte ved ham: Moseloven krevde at spedalske skulle holdes i karantene for å beskytte andre mot smitte. (3Mo 13:45, 46; 4Mo 5:1–4) Men de jødiske religiøse lederne innførte flere regler. Det var for eksempel forbudt å komme nærmere en spedalsk enn 4 alen (cirka 1,8 m), men hvis det blåste, måtte ingen komme nærmere enn 100 alen (cirka 45 m). Slike regler førte til at spedalske ble behandlet på en hjerteløs måte. En jødisk tekst taler rosende om en rabbiner som gjemte seg for spedalske, og om en annen som kastet stein på dem for å holde dem på avstand. Jesus var helt annerledes. Den sørgelige situasjonen som den spedalske var i, gikk så sterkt inn på Jesus at han gjorde det som andre jøder så på som helt utenkelig – han rørte ved mannen. Og det gjorde han enda han bare hadde trengt å si et ord for å gjøre den spedalske mannen frisk. – Mt 8:5–13.
Det vil jeg: Jesus viste ikke bare at han forsto hva mannen ville at han skulle gjøre for ham, men han ga også uttrykk for et sterkt ønske om å gjøre det mannen ba om, noe som viser at det var mer enn pliktfølelse som motiverte ham.
ikke forteller det til noen: Se studienote til Mr 1:44.
vis deg for presten: Ifølge Moseloven måtte en prest bekrefte at den spedalske var blitt frisk. Den som var blitt helbredet, måtte reise til templet og bære fram den offergaven som var påkrevd, nemlig to levende rene fugler, sedertre, skarlagenrødt materiale og isop. – 3Mo 14:2–32.
Kapernaum: Se studienote til Mt 4:13.
offiser: Eller: «centurion», det vil si en offiser med kommando over cirka 100 soldater i romerhæren.
tjeneren min: Det greske ordet som her er oversatt med «tjener», betyr bokstavelig «barn; ungdom» og kunne brukes om en slave som man hadde en viss hengivenhet for, muligens en personlig tjener.
mange fra øst og vest: En antydning om at ikke-jøder ville få del i Riket.
legge seg til bords: Eller: «spise sammen». Ved festmåltider i bibelsk tid var det vanlig at man plasserte divaner rundt bordet. De som deltok i måltidet, lå på en divan med hodet mot bordet og hvilte ofte venstre albue på en pute. Maten tok man som regel med høyre hånd. Å ligge til bords med noen var en måte å omgås nært på. Jødene på den tiden ville normalt aldri gjøre dette med ikke-jøder.
skjære tenner: Eller: «gnisse (bite) tenner». Uttrykket kan romme tanken om smerte, fortvilelse og sinne, kanskje sammen med bitre ord og bruk av vold.
svigermor: Se studienote til Lu 4:38.
hadde feber: Se studienote til Lu 4:38.
Da det ble kveld: Det vil si da sabbatsdagen var over, som parallellberetningene i Mr 1:21–32 og Lu 4:31–40 viser.
for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: Se studienote til Mt 1:22.
bar: Eller: «førte bort; fjernet». Under inspirasjon anvender Matteus her Jes 53:4 på de mirakuløse helbredelsene Jesus utførte. Den større oppfyllelsen av Jes 53:4 vil finne sted når Jesus bærer bort synd fullstendig, slik Asasel-bukken bar bort Israels synder når den ble sendt ut i ødemarken på soningsdagen. (3Mo 16:10, 20–22) Ved å bære bort synd vil Jesus fjerne den grunnleggende årsaken til sykdom for alle som viser tro på verdien av hans offer.
den andre siden av sjøen: Det vil si østsiden av Galilea-sjøen.
Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.
ikke noe sted der han kan hvile sitt hode: Det vil si ingen bolig som han kunne kalle sin egen.
begrave faren min: Se studienote til Lu 9:59.
la de døde begrave sine døde: Se studienote til Lu 9:60.
storm: Det er vanlig med stormer på Galilea-sjøen. Overflaten ligger rundt 210 m under havoverflaten, og lufttemperaturen er høyere her enn i fjellene og på høyslettene omkring. Disse faktorene fører til urolige luftmasser og kraftig vind som raskt kan piske opp bølger.
dere med lite tro: Jesus mente ikke at de slett ikke hadde tro, men påpekte at det var mangler ved troen. – Mt 14:31; 16:8; Lu 12:28; Mt 6:30; se studienote til Mt 6:30.
gadarenernes område: Et område på den andre (den østlige) siden av Galilea-sjøen. Det kan ha vært det området som strakte seg fra Galilea-sjøen til Gadara, som lå 10 km fra sjøen. Noe som støtter denne oppfatningen, er at det på mynter fra Gadara ofte er bilde av et skip. Markus og Lukas kaller dette området «gerasenernes område». (Se studienote til Mr 5:1.) Det er mulig at dette var områder som overlappet hverandre. – Se Tillegg A7, kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen» og Tillegg B10.
to: Beretningene i Markus (5:2) og Lukas (8:27) nevner bare én demonbesatt mann. – Se studienote til Mr 5:2.
gravene: Eller: «minnegravene». (Se Ordforklaringer: «Minnegrav».) Slike graver var tydeligvis naturlige huler eller gravkamre som var hogd ut i fjell, og de lå vanligvis utenfor byene. Siden slike gravsteder var forbundet med seremoniell urenhet, holdt jødene seg unna dem, og de ble derfor egnede tilholdssteder for gale eller demonbesatte personer.
Hva har vi med deg å gjøre ...?: Eller: «Hva har vi til felles med deg?» Bokstavelig gjengitt lyder dette retoriske spørsmålet: «Hva for oss og for deg?» Dette semittiske idiomet forekommer i De hebraiske skrifter (Jos 22:24; Dom 11:12; 2Sa 16:10; 19:22; 1Kg 17:18; 2Kg 3:13; 2Kr 35:21; Ho 14:8), og et tilsvarende gresk uttrykk er brukt i De kristne greske skrifter. (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28; Joh 2:4) Nøyaktig hva det betyr, kan variere, avhengig av sammenhengen. I dette verset uttrykker det fiendtlighet og avvisning, og noen mener at det kan oversettes med: «Ikke plag oss!», eller: «La oss være i fred!» I andre sammenhenger er det ikke knyttet forakt, arroganse eller fiendtlighet til uttrykket, men det er brukt som uttrykk for at man ikke er enig i et synspunkt, eller at man ikke vil involvere seg i en foreslått handling. – Se studienote til Joh 2:4.
pine oss: Et beslektet gresk ord er oversatt med «fangevokterne» i Mt 18:34 (se studienote). I denne sammenhengen ser det derfor ut til at «pine» sikter til det å holde noen fanget i den uvirksomhetens ‘avgrunn’ som er nevnt i parallellberetningen i Lu 8:31.
griser: Griser var urene ifølge Loven, men ble alt opp i dette området. Det fortelles ikke om «gjeterne» (Mt 8:33) var jøder som brøt Loven. Det var uansett marked for svinekjøtt blant de mange ikke-jødene som bodde i Dekapolis-området, for både grekerne og romerne så på svinekjøtt som en delikatesse.