Vil hjemmesøm løse ditt problem?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Den dominikanske republikk

STEDET er en kjoleforretning i en sidegate til El Conde, det viktigste forretningsstrøket i Santo Domingo. I utstillingsvinduet ses to kjoler mot et svart fløyelsteppe. Den ene er A-linjet med lange ermer og er holdt i psykedeliske farger, og den andre er lyseblå med skjorteblusekrage, høyt liv og svakt utskrådd skjørt. Veske, sko og smykke som passer, er utstilt sammen med kjolene. To kvinner, Alicia og Yanet, stanser foran vinduet og ser på kjolene, utveksler megetsigende blikk og går videre.

Er dette en kjent situasjon? Ville du ha gjort det samme? Kjolene var pene, men for noen priser!

Økonomisk press en spore

Motebevisste kvinner som ser slike utstillinger, setter ofte alt inn på å kunne opptre i en kjole av nyeste kreasjon, koste hva det koste vil. Mange andre må imidlertid i likhet med Alicia og Yanet streve hardt for å skaffe mat og klær til sine store familier og betale skolepenger, husleie og legeregninger. De har simpelthen ikke nok penger til å kunne kjøpe ferdigsydde, moderne kjoler av en slik kvalitet.

Har du et slikt problem? Har du lyst til å vite hva de gjør for å kunne kle seg så pent som de gjør? Hva har de gjort for ikke å overskride sitt begrensede budsjett? De har begynt å sy kjolene sine selv. Kunne du løse ditt problem ved å gjøre det samme?

Mens Alicia satt på det lille rommet hvor hun pleier å sy, forklarte hun: «Yanet og jeg begynte å sy fordi vi var nødt til det. Situasjonen ble vanskeligere for hver dag som gikk. Det ble mindre og mindre penger til klær. Vi hadde aldri nok klær, og det vi hadde, ble fort utslitt. Jeg innså at vår økonomiske situasjon ikke kom til å bli bedre, og at prisene ikke kom til å synke, så jeg var nødt til å ta saken i min egen hånd. Så nå sitter vi altså her og syr til oss selv og barna. Og vi bruker stoffer og fasonger som passer bedre til vårt bruk enn de kjolene vi får i butikkene. Vi har mer klær enn vi ville ha hatt hvis vi hadde måttet kjøpe dem ferdigsydd, eller hvis vi hadde måttet betale noen for å sy dem. Mange kvinner som i den senere tid har begynt å sy, har satt opp et skilt som viser at de er Modista (sydame), og tjener derved litt ekstra som kan brukes til mat og skolegang for barna.»

I utviklingslandene er det ofte lite industri som kan støtte landets økonomi. Tekstilfabrikkene kan være få, og produksjonen kan være så begrenset at prisene på stoffene blir høye. Industrien kan være hemmet fordi viktige materialer må innføres, og maskinene kan være gammeldagse eller begrenset i antall. Innførte klær er det høy skatt på, og en vanlig husmor må derfor bruke sin oppfinnsomhet for å skaffe klær til seg selv og sin familie.

Moderne symaskiner letter arbeidet

Hvis du kvier deg for å begynne å sy dine egne klær, så hør hva Alicia forteller: «Jeg regnet med at jeg i det minste kunne sy noe som jeg kunne bruke i huset. Det ble ikke akkurat så pent, men jeg lærte hva jeg kunne gjøre bedre gangen etter, og jeg har fortsatt å lære. Fasongene er så mye enklere enn de pleide å være, både til barn og voksne. Nå syr jeg alle klærne til barna og meg selv.»

«Er ikke det mye arbeid?»

«Jo, men det er ikke så vanskelig som det må ha vært før i tiden. Bare tenk på den tiden da kvinnene pleide å spinne og veve tøyet selv og utførte all sømmen for hånd! Hvor lykkelige må ikke de ha vært da de fikk symaskiner! De var sikkert like lykkelige som jeg var da jeg byttet ut tråmaskinen med denne elektriske maskinen og slapp å sitte og trå. Mange av disse gamle maskinene er naturligvis fortsatt i bruk her, fordi de nye er så dyre.

«Husker du hvor lang tid det pleide å ta å lage et par knapphull? Også så anstrengende som det var for øynene! Men med denne maskinen kan jeg i løpet av noen minutter ikke bare sy knapphull, men også sy i knappen. Maskinen broderer, syr hullsøm og syr på snorer. Den kaster over kantene, slik at stoffet ikke rakner, og stinglengden kan varieres, alt etter hva slags stoff en bruker, om det er chiffon, skinn eller et av de nye, strikkede stoffene. Å sy er nå mer en lek enn et arbeid. Det beste er at alt dette utstyret gir klærne våre preg av håndverksmessig utførelse.»

En slik maskin er naturligvis en stor fordel for alle som tenker på å begynne med hjemmesøm, men det finnes også andre ting som vil være til hjelp. Mange kvinner i Sør-Amerika og på øyene i Det karibiske hav bruker bilder i motejournaler som rettesnor når de syr, men mange vil uten tvil foretrekke å kjøpe ferdige mønstre av moderne modeller. Med disse mønstrene følger det detaljerte instrukser. Det fortelles hvordan en skal legge mønstret på stoffet, hvor en skal klippe, hvordan og hvor en skal lage innsnitt eller legg, og hvordan de forskjellige delene skal settes sammen. Det er ikke vanskelig å forandre mønstret for å få det til å passe til ens egen figur, og når en først har gjort de nødvendige forandringer, kan en bruke mønstret mange ganger. Det blir også gitt forslag med hensyn til hvilke stofftyper som passer til den fasongen en har valgt.

Bedre stoffer

Dakron, bomull, nylon, orlon, lin, blonde, jersey og laminerte stoffer er bare noen få av alle de stoffene en kan få tak i. En som syr, finner snart ut at strykefrie eller antikrøllbehandlede stoffer er lettere å arbeide med. Når en syr av slike stoffer, er det naturligvis også mye mindre arbeid å stelle det ferdige plagget. Det er ikke så mange forskjellige av disse nyere stoffene som er å få til en rimelig pris i Den dominikanske republikk. Alicia sa: «Vivimos planchando (Vi stryker oss gjennom livet).»

Yanet kom inn og drakk kaffe sammen med oss. Hun hadde med seg en artikkel som hun hadde lest, om laminerte stoffer. Den fortalte at to stoffer blir limt sammen, slik at det ikke blir nødvendig med fôr. Tynne, lette stoffer får derved en beskaffenhet som gjør at det blir lettere å sy klær av dem. Det er anslått at 20 prosent av de stoffene som amerikanske kvinner kjøpte det siste året, var laminerte.

«Noen av dem er lite egnet til bruk i tropene,» bemerket Yanet. «Noen er for eksempel festet til hverandre med et lag av skumplast, som gir isolasjon og varme, noe som er en stor fordel i et kaldt klima. De egner seg derfor godt til vintersportsklær. Laminerte stoffer blir brukt til alle slags klesplagg, fra sportsklær til aftenkjoler. Jersey, orlon og bomull som er belagt med acetat eller nylontrikot, får større fasthet, og det gjør at det blir lettere å sy klær av disse stoffene. Folk som er allergiske mot visse fibrer, kan nå bli beskyttet ved hjelp av det andre laget i stoffet.»

«Syingen blir mindre komplisert og tar også mindre tid når vi slipper å fôre kjoler og bluser,» sa Alicia.

Andre tidsbesparende faktorer

En travel husmor som syr sine klær selv, har liten tid til å gå i forretninger, men det skaper ikke noe stort problem. Hun kan få kjøpt stoff, mønster, tråd, glidelås og knapper i en og samme forretning. Hvis hun har liten tid til å se seg om, vil hun sannsynligvis finne det hun søker, i en forretning som har spesialisert seg på stoffer og sysaker.

En nybegynner vil finne det svært fordelaktig å ta et sykurs. I det lange løp vil hun på denne måten kunne spare verdifull tid og mange penger som ville gå tapt hvis hun måtte prøve seg fram.

Verd å prøve

Det er mange faktorer som har bidratt til at hjemmesøm er blitt stadig mer populært, og populariteten vil uten tvil øke etter hvert som flere kvinner finner ut at det er verdt å gjøre et forsøk.

De økonomiske fordeler er store. Spaltisten Sylvia Porter hevder at en kan få klærne for halv pris ved å sy dem selv. Mange steder kan en spare enda mer, særlig hvis en passer på å kjøpe når det er salg på stoffer, og lærer hvordan, hva og hvor mye en skal kjøpe.

For kristne kvinner er det også en annen, meget viktig faktor som må tas i betraktning. Kristne kvinner blir oppfordret til ikke å kle seg på en kostbar og prangende måte, men sømmelig og enkelt. (1 Tim. 2: 9) En kristen kvinne ønsker ikke å kle seg på en slik måte at folk tror at hun tilhører grupper som er kjent for sine opprørske tendenser. Når hun syr sine klær selv, kan hun lettere unngå ytterligheter og være velkledd uten å henlede oppmerksomheten på seg selv. Hun kan leve i samsvar med ordspråkets beskrivelse av en god hustru, som arbeider flittig og med sine egne hender lager klær til sin familie. (Ordspr. 31: 19, 21, 22) Hun kan også lære sine døtre å følge det eksempel hun setter. På denne måten vil hun hjelpe dem til å bli praktiske, dyktige kvinner og holde dem beskjeftiget med ting som ikke bare vil gi dem tilfredshet, men også gi dem anledning til å bruke sin skaperevne.

Klær som sitter bedre, høyere kvalitet og en mer personlig stil er de fordeler en dyktig hjemmesyerske vil oppnå. Hjemmesøm er vel verd å prøve.