Undervurder ikke sviskene

IKKE alle plommer er sviskeplommer. Det finnes en rekke forskjellige plommesorter. Visse sorter er velsmakende i tørket tilstand. Disse tørkede plommene kalles svisker. Plommer som er særlig velegnet til tørking, kalles sviskeplommer.

Sviskeplommer dyrkes i mange land, men staten California er den ledende sviskeprodusenten. Ja, størsteparten av verdens sviskeproduksjon kommer derfra — cirka 150 000 tonn årlig. Californias varme, tørre klima passer ypperlig for dyrking av sviskeplommer.

Det ser ut til at Alexander den store fant plommer i Persia og sendte dem til Hellas i det fjerde århundre før Kristus. Fra Hellas ble de ført til andre européiske land, spesielt til Frankrike. I midten av forrige århundre innførte California plommer fra Frankrike. Nå blir det også dyrket plommer i andre vestlige stater, deriblant Oregon, Washington og Idaho.

Det tar vanligvis cirka sju år før sviskeplommetrærne begynner å gi god høst. Fruktene utvikler seg i løpet av sommeren, og i august eller september faller de fullmodne plommene ned på bakken. Mange venter imidlertid ikke til de faller ned av seg selv, men rister dem forsiktig ned fra trærne. Plommene blir så plukket opp og vasket.

Den viktigste prosessen er tørkingen, som gir sviskene alle rynkene. Plommene kan legges utover store brett av trådnetting, som settes ut på markene i solen. De må ligge mellom seks og ti dager i solen for å bli helt tørre.

I dag foregår imidlertid tørkingen som oftest i store tørkeanlegg. Frukten blir utsatt for en strøm av varm, tørr luft i mellom 14 og 24 timer. På denne måten blir to-tre kilo friske plommer redusert til cirka et kilo svisker.

Sviskene blir så lagt i store beholdere. Her får de ligge i to-tre uker, noe som gjør at de får et ensartet fuktighetsinnhold. Før de blir pakket, blir de pasteurisert ved at de blir vasket i kokende vann eller gitt et dampbad. Dette fører også til at fuktighetsinnholdet kommer opp på det ønskede nivå.

Sviskene er ikke bare gode på smak. En har også godt av å spise svisker. Noen har funnet at de med fordel kan brukes som et mildt avføringsmiddel. En tid trodde en at dette skyldes celluloseinnholdet, men det gjør det ikke.

Svisker har vist seg å ha en avførende virkning også når de er blandet med andre produkter og celluloseinnholdet ikke spiller noen særlig rolle. Sviskesaft, som ikke inneholder cellulose, har dessuten den samme avførende egenskapen. Det ser derfor ut til at det snarere er et oppløselig stoff i sviskene som stimulerer de peristaltiske bevegelser i tarmene, som gir sviskene deres avførende virkning.

Forstoppelse er en vanlig plage i det moderne samfunn, særlig blant mennesker som har stillesittende arbeid. For dem kan svisker vise seg å ha medisinsk verdi. Noen har kommet til at det er bedre å spise svisker for å få regelmessig avføring, enn å vente til de begynner å bli plaget av forstoppelse, og så ta sterke avførende midler. Noen spiser bare en liten tallerken med svisker til frokost for å få fullt utbytte av deres avførende virkning.

Men sviskene har også andre fordeler. De inneholder rikelig med sukker, sukker av det slag som kroppen hurtig opptar. Sviskene inneholder dessuten mer av visse viktige vitaminer og mer av slike uunnværlige mineraler som jern og kobber enn noe annet fruktslag. Det sies også at svisker bidrar til gjenoppbyggingen av hemoglobininnholdet i blodet.

Husmødre bar funnet fram til mange måter å servere denne velsmakende og næringsrike frukten på. Noen serverer sviskegrøt til frokost. En kopp sviskesaft blandet med to kopper kald melk blir en frisk drikk. En kompott av forskjellige fruktslag — svisker, aprikoser, epler og andre — er en deilig dessert. Noen setter stor pris på et stykke sviskepai sammen med dagens første kopp kaffe.

Hvordan en enn velger å servere sviskene, kan en være forvisset om at familien får noe sunt og godt. Sviskenes næringsverdi og gode smak har gitt dem en fremtredende plass på menyen i mange hjem.