Uvanlige frukter i tropene
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Ecuador
FØRSTE gang vi satte foten på Ecuadors jord, var en varm vinterdag i desember. Den plutselige forandringen fra det sure og kalde været vi nettopp hadde forlatt i nord, var herlig, men vi merket snart at vi var tørste. Vi satte derfor stor pris på at Carlos, verten vår, satte en stor mugge med fruktsaft foran oss.
M-m-m! Så deilig! Men hva er det egentlig? Det lignet ikke på noe annet vi hadde smakt. Carlos forklarte at det var naranjilla-saft. «Naranjilla» er et spansk ord som betyr «liten appelsin». Smaken minnet oss om en blanding av ananas, appelsin og eple og kanskje noen dråper tomatsaft. Carlos forklarte at han laget denne avkjølende drikken ved å skrelle frukten, putte den i en hurtigmikser, tilsette vann og så søte den med litt sukker.
Noen dager senere så vi noen naranjillaer i en bod på torget. De vokser i jungelen nedenfor de høye Andesfjellene. På avstand lignet de virkelig på små appelsiner. De var omtrent på størrelse med mandariner. Men da vi kom nærmere, syntes vi faktisk at de minnet mer om glatte og blanke tomater. Da vi tok en opp, oppdaget vi til vår forbauselse at den var kledd med ørsmå dun, omtrent som en fersken, men disse dunene var stive. For en rar frukt — en dunete, tomatlignende appelsin!
Høyere oppe i Andesfjellene dyrker folk noe som de kaller tomate de árbol, «tretomaten». De dyrker den på de indre, åpne gårdsplassene sine sammen med en rekke forskjellige tropiske blomster. Plantene kan bli opptil 2,70 meter høye, og frukten er mangefarget, fra skarp oransje til dyp purpur. Frukten er ikke rund som en tomat, men avlang og formet omtrent som en ball av den typen som blir brukt i amerikansk fotball. Hvordan saften smaker? Den minner litt om tomatsaft, men er mye søtere. Frukten brukes ikke bare til en velsmakende drikk, men det kan også lages deilig syltetøy av den.
Andre eksotiske frukter
En tid senere stiftet vi bekjentskap med en drikk som var laget av badea. Badea vokser på en klatreplante og minner om en liten, gul vannmelon med et skall som er så skinnende blankt at det ser ut som om det er blitt polert. Av denne frukten lages det en velsmakende drikk som minner om ananassaft, men uten ananasens syrlige smak. Den største overraskelsen fikk vi imidlertid da vi oppdaget at drikken var full av kjerner som vi fikk beskjed om å spise. De som serverte drikken, forsikret oss om at kjernene var det beste ved alt sammen. Da vi tygde disse kjernene (som var omtrent på størrelse med kjernene i en vannmelon), fikk drikken en helt annen smak. Den minnet oss nærmest om saften av visse druer som vokser på den nordlige halvkule.
Frukten cherimoya er i motsetning til naranjilla og badea svært lite for øyet. De 10—12 centimeter lange, eggformede fruktene har en matt grønnfarge og et skjellaktig skall som bringer tankene hen på huden til et krypdyr. Du kan derfor sikkert tenke deg hvor overrasket vi ble da vi første gang satte tennene i en cherimoya og kjente at den smakte som modne pærer blandet med krem og sukker! Mange liker å spise denne frukten rå, mens andre foretrekker å få den servert i iskrem. Men enten en spiser den som den er, eller drikker den som saft eller tilbereder den på annen måte, må en innrømme at den ikke bør dømmes etter det ytre, like lite som en kan vurdere en bok etter omslaget.
En dag da vi gikk forbi boden til en grønnsakhandler sammen med en venn av oss, stanset han og kjøpte noe som kalles guabas. De er lange, grønne og flate og er krummet omtrent som klingen på en sabel. Vår venn tok frukten i hånden og slo den mot husveggen for å få hull på skallet. Inni hver frukt var det mellom 12 og 20 dotter som minnet om snøhvit bomull, og inni hver av disse var et stort, svart, skinnende frø. Den søte smaken av guabas overbeviser oss om én ting: her i tropene kan en få spunnet sukker in natura!
Det mest utbredte midlet mot mindre leverproblemer her i Ecuador er sannsynligvis en drikk som er laget av en frukt som kalles tamarindo. Og hvis du skulle være på utkikk etter tamarindo på torget, så se etter noen 15—20 centimeter lange brune belger. I stedet for bønner, som du kanskje hadde ventet å finne inne i belgene, finner du et klebrig stoff som ligner sviskekjøtt, og her finnes det naturligvis også kjerner. Av denne frukten lages det en god drikk som kan minne litt om eplesider. Men husk at den virker som et lett avføringsmiddel. Hvis det på den annen side er nettopp den virkningen du ønsker å oppnå, må du være enig i at dette er en velsmakende medisin!
Den mest populære av alle
Papaya, som også vokser i subtropene, er sannsynligvis den frukten en oftest finner på bordet i Ecuador. Noen forveksler den med vanlig melon, men papaya vokser ikke på en klatreplante. Den vokser i klaser øverst i palmelignende trær. Størrelsen på fruktene varierer. De største kan veie cirka sju kilo.
Skallet på frukten har en dyp grønnfarge, som gulner etter hvert som frukten blir moden. Fruktkjøttet er sterkt gult eller av og til sterkt rosa eller rødt. I motsetning til de fleste andre frukter er papaya hul inni, og en hel del små, svarte kjerner er festet til fruktkjøttet, men det er lett å skrape dem ut. Fruktkjøttet er saftig og svært velsmakende, hvis en da ikke er så uheldig å få en dårlig frukt, som har en sterk og nokså ubehagelig smak. De små har oftest sterkest smak; de største er de beste.
Folk her i landet spiser mye papaya, ikke bare fordi de synes frukten smaker deilig, men også av helsemessige grunner. I tropene trenger en stor væsketilførsel for å kunne holde seg sunn og sterk, og papaya skaffer den nødvendige væsken i en svært ren og behagelig form. Papaya er også bra for fordøyelsessystemet. Det kan en lett bevise ved å avslutte et stort måltid med et par skiver papaya. Dermed unngår en det ubehag en ofte føler etter å ha spist mye fet mat. Det finnes en medisinsk forklaring på dette også. Ernæringsekspertene har funnet ut at papayafrukten er rik på enzymet papain, som spiller en viktig rolle for fordøyelsen av proteiner.
En venn av oss har fortalt om hvordan hun gjør bruk av denne egenskapen hos papaya på en annen måte. Når hun skal ha kjøtt til middag, lar hun det ligge og trekke noen timer og helst natten over i papayasaft. Dermed blir kjøttet mørt. Dette skyldes også det enzymet som denne tropiske frukten inneholder.
Vi er ikke lenger nykommere i dette vakre, tropiske landet med dets rike variasjon av fugler, blomster og frukter. Det som vi i begynnelsen syntes var merkelige og uvanlige frukter, er vi nå blitt godt kjent med — de er som gamle venner som vi setter stor pris på. Kanskje du også har lyst til å bli bedre kjent med disse fruktene. Hvorfor ikke komme på besøk?