Han tok opp en annen slags tjeneste

TUSENVIS av interesserte mennesker rundt om på jorden ber Jehovas vitner om å studere Bibelen med dem, noe vitnene gleder seg over. Et eksempel på dette er følgende opplevelse, som er fortalt av et vitne i Kansas i USA, og som handler om en prest:

«En ung mann begynte å overvære møtene i Rikets sal. Da hans mor fikk høre om dette, ble hun sint og ville at sønnen skulle slutte med det.

«Hun ba derfor en metodistprest komme hjem til dem og snakke med sønnen. Den unge mannen ba meg være til stede ved drøftelsen. Presten kom imidlertid først til meg. Etter at han hadde forklart situasjonen, sa han at han var villig til å ha dette møtet, men at han ikke ønsket å argumentere eller å diskutere. Han sa at han hadde stor respekt for Jehovas vitner, på grunn av den gode oppførselen som to vitner som arbeidet på samme sted som han, viste.

«Da kvelden for det avtalte møte kom, møttes vi alle i guttens hjem. Under vår drøftelse kom vi inn på spørsmålet om krig og kristen nøytralitet. Guttens mor hevdet at en burde kjempe for det landet en bor i. Presten overrasket henne da med å si at han ikke var blitt innkalt til militærtjeneste, men at han ikke visste hva han ville gjøre hvis han ble det.

«Vi hadde flere møter etter dette, og på det siste demonstrerte jeg vår måte å studere Bibelen på. En rekke medlemmer av guttens familie var til stede. Da vi nærmet oss slutten på vår drøftelse, var det tydelig at de fleste hadde lukket sitt sinn for Guds sannhet. Da bøyde presten seg mot meg og hvisket: ’Jeg tror ikke noen av de andre her vil fortsette å studere Bibelen med deg, men jeg lurte på om du ville studere med bare én.’

«Selvfølgelig ville jeg det! Vi møttes om mandagskveldene. Ofte varte bibelstudiet i tre timer. Det var tydelig at metodistpresten hadde dyp kjærlighet til og sterk tro på Guds Ord. Han mente også at en forkynner selv burde tjene litt, om ikke alt, av det han trengte til livets opphold. Det var grunnen til at han hadde verdslig arbeid. Da han lærte hvor betydningsfullt Guds navn, Jehova, er, begynte han straks å bruke det. Det varte ikke lenge før han forsto at mange av de læresetninger som hans kirkesamfunn forkynte, ikke var i samsvar med Bibelen.

«Presten fortsatte sin religiøse virksomhet i hele den tiden han studerte Bibelen sammen med meg. Det han lærte, benyttet han i prekenene sine. Da vi kom til spørsmålet om nødvendigheten av å ta avstand fra falsk tilbedelse, drøftet vi grunnen til at det er galt å fortsette å stå tilsluttet en organisasjon som en vet forkynner falske læresetninger. (2 Kor. 6: 14—18) Han sa at han ikke likte å svikte den lille kirken, og at han hjalp noen ved prekenene sine. Han snakket også noe svevende om at han hadde tenkt på å gå til kirkerådet og melde seg ut, men at været hadde vært dårlig. Ja, den oppriktige metodistpresten kjempet med sin samvittighet.

«Endelig en mandagskveld fortalte han at han hadde meldt seg ut av kirken. Jeg ble overlykkelig! Og denne mannen, som en gang hadde gått på en teologisk skole, var nå glad for at han kunne bli tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen. Om lag en måned senere var han med meg i hus-til-hus-arbeidet.

«Hvor glad er jeg ikke for at jeg har sett denne presten, som tidligere var en støtte i sitt kirkesamfunn, ta opp den sanne tilbedelse! Hans egen dype kjærlighet til Guds Ord og vitnenes gode oppførsel hjalp ham til å ta dette livreddende skrittet. Selv om hans hustru motsto ham til å begynne med, begynte hun også å studere. Begge er blitt døpt som et symbol på at de har innvigd seg til Gud. Hvordan gikk det med den unge mannen? Han er også blitt døpt og gleder seg nå over å kunne tjene Jehova Gud.»