Bakterier — noen skadelige, mange nyttige

MER enn én lege har innsett at de bestemmelser angående renslighet som vi finner i Moseloven, vitner om kjennskap til den skadelige virkning bakterier kan ha. Bakteriene ble imidlertid ikke påvist før i 1676. Den nederlandske naturforskeren Leeuwenhoek klarte da som den første å se disse «smådyrene», som han kalte dem, ved hjelp av et primitivt mikroskop. Før hans tid hadde en bare kunnet tenke seg at det fantes slike mikroskopiske organismer.

En forstår godt at det ikke var mulig å se bakterier før mikroskopet ble oppfunnet, når en vet at bakteriene er så små at de må forstørres 1000 ganger før en kan se dem tydelig. De er så små at det i en klype jord kan være hele 200 millioner av dem!

Bakterier finnes det overalt, i luften, jordsmonnet og vannet. Dette er utvilsomt en av grunnene til at det tok så lang tid å bevise loven om biogenesis, som går ut på at alt liv kommer fra tidligere liv. Før Pasteur utførte sine eksperimenter på dette felt, antok en at bakterier oppsto spontant.

Bakterier betraktes i virkeligheten som planter. De vokser og deler seg med forskjellig hastighet. Hvis det finner sted en ny deling hver time, vil en bakterie kunne bli til 16 millioner bakterier på 24 timer! Omgivelsene bidrar heldigvis ofte til å begrense formeringen. De fleste bakterier kan overleve i temperaturer som nærmer seg kokepunktet og frysepunktet for vann, men temperaturen må være mer moderat for at de skal kunne vokse og dele seg. Det er derfor mat holder seg bedre når den oppbevares i et kjøleskap, og kan oppbevares meget lenge i en fryseboks.

Forskjellige typer

Bakteriene kan klassifiseres på grunnlag av den innvirkning luft har på dem: aerobiske bakterier er avhengige av luft, mens anaerobiske bakterier bare klarer seg der hvor det ikke er luft eller oksygen. Stort sett trives bakterier best i mørke.

Bakteriene blir også klassifisert etter utseende. «Kokkene» er kuleformede og vokser parvis eller i klumper eller kjeder. En annen type er stavformede og kalles derfor «basiller». Det er for eksempel en basill som framkaller tyfoidfeber. En tredje type bakterier, som er spiralformede, kalles «spiriller». Den asiatiske kolerabakterien tilhører denne typen. En undergruppe av den sistnevnte typen er de såkalte «spirochæter». Syfilis spres med en slik mikroorganisme.

En mindre type mikroorganismer enn bakteriene er rickettsia, som er oppkalt etter den som oppdaget dem, H. T. Ricketts. Mye mindre enn rickettsia igjen er virusene. Betegnelsen virus kommer fra et rotord som betyr «gift».

Skadelige virkninger

Helt siden Pasteurs tid har det vært uenighet om hvor stor skade bakteriene kan gjøre et menneske som fysisk sett er kjernesunt. Pasteur hadde hele tiden lagt skylden på bakteriene, men da han lå for døden, skal han ha sagt: «Bernard [en av hans fremste motstandere] hadde rett. Mikroben er ingenting, terrenget [omgivelsene, ’verten’, kroppen] er alt.»

Det er imidlertid et faktum at bakteriologiske våpen vil kunne ha en fryktelig virkning, og av den grunn erklærte over 70 nasjoner for ikke lenge siden at de ikke ville bruke slike våpen, og de forpliktet seg til «’å ødelegge eller omdanne til fredelige formål så snart som mulig og senest innen ni måneder’ . . . alle biologiske våpen». Ja, enkelte hevder at bakteriologiske våpen er enda farligere enn kjernefysiske våpen. — New York Times for 11. april 1972.

Det hender at en leser i avisene om mennesker som er blitt dødelig forgiftet ved å spise hermetikk som er blitt ødelagt av bakterier, for eksempel Clostridium botulinum og Salmonella. Mat som er blitt ødelagt på denne måten, er så giftig at du ikke engang bør smake på den for å avgjøre om den er bedervet. Vanligvis kan en imidlertid skjønne det fordi hermetikkboksen buler ut, eller fordi matens lukt eller farge røper det.

De fleste bakterier er imidlertid nyttige for oss. En amerikansk vitenskapsmann fant ut at blant noen milliarder bakterier var det 30 000 nyttige eller ufarlige bakterier for hver skadelig.

Nyttige bakterier — i jordsmonnet

Bakterienes virksomhet i jordsmonnet er av største betydning for menneskene. Det er blitt sagt at hvis det ikke var for bakteriene, ville alt liv på jorden snart opphøre. Hvorfor det?

Som kjent dør alt levende på jorden før eller siden — det har i hvert fall vært tilfelle inntil nå. Hvis ikke bakterier brøt ned levningene av døde planter, insekter, dyr og mennesker, ville disse levningene snart hope seg opp på jorden og gjøre det umulig å leve for både planter og dyr.

Visse bakterier forbedrer også jorden ved å oppta nitrogen fra luften og danne nitrogenholdige forbindelser som plantene kan nyttiggjøre seg. Plantene kan nemlig ikke oppta nitrogen direkte fra luften. Disse verdifulle bakteriene finner en i små utvekster eller knoller på røttene til belgplanter, en stor plantefamilie som innbefatter kløver, lucerne og erteplanter.

Jern er også et av de grunnstoffer som er uunnværlige for mennesker, dyr og planter. Enkelte av bakteriene i jorden kan oppta jern, og da kan plantene nyttiggjøre seg det. Bakterier har også stor betydning for plantenes evne til å nyttiggjøre seg fosfor, et annet uunnværlig grunnstoff for alt levende. Bakterier gjør dette ikkemetalliske grunnstoffet tilgjengelig for planter.

Det er med rette blitt sagt at det er bakterier som «er ansvarlige for jordens fruktbarhet».

Anvendelse av bakterier ved rensing av kloakkvann

Når en skal uskadeliggjøre kloakkvann fra en by, kan bakterier være til stor hjelp. Ved såkalt filterbehandling blir kloakkvannet fordelt over et lag av grus eller knust stein. På dette materialets overflate kan det leve oksyderende bakterier som renser kloakkvannet. Der hvor det ligger is på bassenger i over seks måneder av året, kan anaerobe bakterier, som ikke trenger oksygen, utrette det samme.

Det tunge materialet som blir igjen når kloakkvann er blitt renset, kalles slam. En benytter også bakterier for å omdanne dette tunge slammet til et relativt stabilt og luktfritt materiale som kan brukes til gjødning. En annen rensemetode består i å benytte slam som er biologisk aktivt, det vil si at det inneholder mange bakterier. Slammet blir tilsatt kloakkvannet sammen med oksygen, og på den måten blir vannet ufarlig.

Bakterier i kroppen

Det finnes store mengder bakterier i kroppen, i munnen og i særdeleshet i tarmene. Ja, det sies at bakteriene i tarmene opptar dobbelt så mye plass som maten og avfallsstoffene til sammen. Mange av bakteriene i tarmene kan være skadelige, men så lenge de gagnlige bakteriene er i flertall, er kroppens tilstand god.

Særlig stor nytte har kroppen av laktobasillene eller melkesyrebakteriene. De blir i dag benyttet ved behandling av mindre tarmlidelser. Det er også to typer av antibiotika som en får fra bakterier, og som har stor medisinsk betydning.

Visse bakterier spiller en viktig rolle i forbindelse med fordøyelsen av cellulose i vomma, kuas første mage. Mennesker kan ikke fordøye cellulose, men bakteriene i kuas vom bryter ned det høyet og gresset kua spiser, og framstiller av denne cellulosen fettsyrer, protein og praktisk talt alle vitaminene.

Bakterier og gjæringsprosessen

Det er enda et område hvor bakterier er til stor hjelp for menneskene, og det er i forbindelse med gjæringsprosessen. Liker du yoghurt eller kefirmelk? Slike produkter framstilles ved hjelp av bakterier. Eller liker du oster med rik, kraftig smak, for eksempel limburgerost eller roquefort? Da kan du huske på at det er bakterier som gjør det mulig å framstille disse ostene, og at du får i deg millioner av bakterier når du spiser dem!

Og hvem er ikke klar over at litt vin er godt for fordøyelsen, og dessuten for hjertet og nervene? (1 Tim. 5: 23) Den prosess som gjør at vi får vin, skyldes i første rekke gjær, men bakterier har også stor betydning for prosessen.

Et stadig større anvendelsesområde

Forskerne eksperimenterer nå for å oppøve bakterier til å fordøye olje, til å fjerne oljesøl. En benytter dessuten bakterier for på kunstig måte å framstille proteiner av jordolje. Det er nå også på tale å utvikle en biologisk celle som vil kunne produsere elektrisk kraft billig, ettersom bakteriene i den vil bli fôret med kloakkvann.

Det ser virkelig ut til at bakteriene med tiden vil vise seg stadig å bli mindre skadelige og mer nyttige.