Øker egentlig kriminaliteten?

HVA mener du? Har det virkelig vært en nedgang i kriminaliteten, slik noen hevder? Hva skal en da si til følgende uttalelse som politimesteren i Los Angeles i California, E. M. Davis, nylig kom med:

«For ti år siden ble forbryterne satt bak lås og slå, og folk kunne ferdes trygt på gatene.

«I dag stenger folk seg inne i sitt hjem eller på sitt kontor, og forbryterne kan ferdes trygt på gatene.»

Dette ser ut til å være i strid med den oppfatning at det har vært en nedgang i kriminaliteten, ikke sant? Hva skal vi da si — har det vært en økning eller en nedgang i kriminaliteten? Tenk over følgende:

Det er nok så at i et bestemt land øker kanskje kriminaliteten i en tilfeldig valgt kort tidsperiode ikke så mye som den gjorde tidligere i en tilsvarende kort periode. Men dette betyr ikke at det i det store og hele har funnet sted en nedgang i kriminaliteten. R. Egan sier i bladet National Observer: «En hallomann ved en radiostasjon i Washington, D.C., kunngjorde med noe som lignet ærefrykt, at ’kriminaliteten i 1971 steg med bare sju prosent’. Bare! . . . Det en bør huske, er at kriminaliteten fortsatt øker.»

I 1971 ble det anmeldt nesten seks millioner større forbrytelser i De forente stater; i 1960 var det under to millioner. Fra 1960 til 1970 økte befolkningen med 13 prosent, mens mord økte med 70 prosent, voldtekt med 113 prosent og ran med 212 prosent. I løpet av den samme perioden økte ungdomsforbrytelsene med 148 prosent. Disse tallene gir imidlertid et ufullstendig bilde av situasjonen.

De fleste forbrytelser blir aldri oppklart. Ifølge en professor i rettsvitenskap ved Harvard universitet er sjansene for at en vanlig innbruddstyv skal bli tatt, «ikke mer enn 50 til én». R. M. Cipes stiller følgende aktuelle spørsmål i sin bok The Crime War:

«Hvis mange forbrytere ikke blir tatt, hvorfor da trekke den slutning at de som blir tatt, er de farligste? Det er sannsynlig at det forholder seg stikk motsatt, nemlig at det er de mest intelligente og mest utspekulerte forbrytere som unngår å bli tatt.»

Det er dessuten mange forbrytelser som aldri blir anmeldt. En komité som var nedsatt av De forente staters president for å granske kriminaliteten, rapporterte i 1967 at det blir begått mellom tre og ti ganger så mange forbrytelser som dem som blir anmeldt til politiet. Men hvordan forholder det seg med kriminaliteten i den øvrige del av verden?

Kriminaliteten øker verden over

◼ «En bølge av vold og kriminalitet ser ut til å feie over Brasil,» leser vi.

◼ Vest-Tyskland rapporterer: Fra 1969 til 1970 økte forbrytelser som hadde tilknytning til narkotika, med hele 238 prosent.

◼ I løpet av 1960-årene økte kriminaliteten i Danmark med 99 prosent.

◼ I Norge økte antallet av forbrytelser med 56 prosent i tiårsperioden 1959—1969, mens grove tyverier økte med hele 156 prosent.

◼ Den australske avisen Sunday Times rapporterte i august 1972: «Antallet av voldsforbrytelser i den vestlige delen av Australia er nesten fordoblet i løpet av de siste 12 måneder. Og det finnes tilsynelatende ingen forklaring på den ’utrolige’ økningen.» Og fra den andre kanten av dette kontinentet sies det i Melbourne-avisen Herald: «Antall voldsforbrytelser begått av innbyggere under 21 år i staten Victoria har [siden 1960] økt med . . . 187,9 prosent. Antall innbyggere under 21 år i Victoria økte . . . i samme tidsrom . . . med 29,6 prosent.»

◼ «I Afrika og Latin-Amerika,» sier FN-rapporten Crime Prevention and Control, «finner en det samme bilde . . . I løpet av 1960-årene har antallet av forbrytelser [i ett afrikansk land] økt til over det dobbelte. Noen alvorlige forbrytelser har tilsynelatende økt til det tredobbelte, og som det sies i en utviklingsplan, er det ’langt mer sannsynlig at dette problemet vil vokse, enn at det vil avta’.»

◼ Økningen i antall forbrytelser i Japan ser ut til å være liten sammenlignet med økningen i de vestlige land. Men Tokyo-avisen Daily Yomiuri sa nylig med henblikk på den senere tids forbrytelser: «De er rystende, men betegnende for det alvorlige sammenbrudd som har funnet sted i det japanske samfunn.»

◼ New York Times rapporterer at Israel i løpet av de siste fem årene har hatt en økning i antall forbrytelser på 35 prosent; antall innbrudd har økt med 200 prosent.

◼ I provinsen Kwantung i Folkerepublikken China sies det at misnøyen blant ungdommen har ført til «en økning i kriminaliteten i Kanton», deriblant slagsmål mellom gjenger.

Det er derfor ikke overraskende at De forente nasjoners generalsekretær K. Waldheim sa etter at han hadde gransket kriminaliteten på det internasjonale plan:

«Trass i den materielle framgang føler menneskene i vår tid seg mer utrygge enn noensinne. . . . Det finnes således omfattende og tiltagende beviser for at en kriminalitetskrise av betydelige dimensjoner gjør seg gjeldende.»

Ja, disse rapportene viser at kriminaliteten øker.

Større frykt for kriminaliteten

Det er imidlertid ikke bare ut fra statistikken en kan spore en økning i kriminaliteten. Som generalsekretær Waldheim også sa: «I likhet med fattigdom, uvitenhet og underernæring er [kriminaliteten] noe en føler, i høyere grad enn noe som blir registrert.»

Folk er med andre ord redde. «Den frykten som en i mange år har kjent til i USA’s ghettoer og til og med i noen av middelklassestrøkene, får nå nervene til å stå på høykant i . . . de ’pene’ kvartalene i Upper West Side» i New York, sier bladet National Observer.

Det er forståelig at folk er redde, for det er ikke bare det at kriminaliteten har økt, men voldstendensen har også steget. «Den store forandringen som inntraff for over ti år siden,» sier politimannen W. Koenig fra San Francisco, «fortsetter når det gjelder ondskapsfullhet.» Den britiske utenriksminister, Alec Douglas-Home, er av samme oppfatning og sier: «Denne meningsløse vold som blir øvd mot uskyldige mennesker, er et forferdelig trekk ved den tiden vi lever i.»

Folk er ikke bare redde for sitt liv, men også for sine eiendeler. De som blir offer for forbrytelser, vet at altfor ofte blir innbrudd ledsaget av unødvendige ødeleggelser. De tall som offisielt blir oppgitt for de tap offeret har lidt som følge av tyveri, innbefatter vanligvis ikke beløpet for de skader som er blitt gjort på offerets eiendom. Unødige ødeleggelser av kartoteker og opptegnelser har ført til at firmaer har måttet slutte sin virksomhet. Noen forbrytere setter undertiden hensynsløst fyr på hjem eller forretninger etter at de har plyndret dem.

Mange av forbrytelsene finner sted i de store byene. I Washington, D.C., har medlemmer av kongressen, embetsmenn fra Pentagon og også president Nixons pressesekretær og privatsekretærer vært utsatt for ran. En skribent i Washington kom med en humoristisk uttalelse som inneholdt en viss sannhet: «Det er grunn til å tro at den amerikanske regjering har lyst til å ta med seg Capitol, Det hvite hus og Lincoln Memorial og flytte til Easton» i Pennsylvania, ut til forstedene.

Kriminaliteten øker i forstedene

Ja, det er blitt populært å flytte ut til forstedene for å finne trygghet. Det kan kanskje midlertidig beskytte en mot visse former for forbrytelser. Men er det på denne måten en virkelig unngår virkningene av kriminaliteten? I en artikkel i bladet U.S. News & World Report sto det:

«I forstedene, hvor det en gang var stille og rolig, øker antallet av alvorlige forbrytelser raskt år for år. Landdistriktene er også hardt rammet.»

Det er ikke tvil om at kriminaliteten øker verden over. La oss imidlertid et øyeblikk se bort fra de førnevnte rapporter, som avgjort viser at kriminaliteten øker. Vi kan likevel tydelig se tegn på den tiltagende kriminalitet. Hvor?

Forretningsverdenen treffer forholdsregler

Når du har gått i forretninger, har du da lagt merke til flere ’sikkerhetstiltak’ og vakter som skal passe på at ikke varene blir stjålet av butikktyver? Kanskje du har sett speil eller skilter som advarer butikktyver.

En kjede på 13 varehus i en amerikansk by bruker omkring en million dollar i året på sikkerhetstiltak; over 50 prosent mer enn i 1969. Stormagasinet Macy’s i New York har nylig bygd om sju etasjer i sin hovedbygning for å hindre butikktyverier og har installert elektronisk utstyr til en verdi av 300 000 dollar. I større amerikanske byer er det noen forretninger som bruker en spesiell prislapp. Hvis den ikke blir fjernet av ekspeditrisen, setter den i gang en automatisk alarm når butikktyven går ut av forretningen.

Til og med i forstedene er det noen butikkinnehavere som hevder at de bruker mellom 30 og 40 prosent av sin tid til å «være politimenn i stedet for kjøpmenn». For å beskytte sin eiendom om natten er det noen forretningsfirmaer som benytter lysstråler, tepper som er følsomme for trykk, og til og med innretninger som reagerer på lydbølger.

Noen steder i USA har bussjåfører ikke lenger med seg vekslepenger; passasjerene må betale med nøyaktig det beløp turen koster. Drosjene er utstyrt med en skuddsikker skillevegg mellom sjåføren og passasjerene; pengene blir oppbevart i sikre pengeskrin.

For å sette en stopper for alle bankranene, er det noen banker i USA som nå benytter «fjernsynskasserere». Kassererens bilde viser seg på en fjernsynskjerm, men selve ekspederingen av kunden foregår pr. rørpost. For å beskytte seg mot sjekker som det ikke er dekning for, er det noen forretningsdrivende som tar bilder og til og med fingeravtrykk av personer som betaler med sjekk.

Viser ikke de sikkerhetstiltak mange forretningsfolk treffer, hvorav vi her bare har nevnt noen få, at kriminaliteten virkelig øker? Men det som blir gjort i private hjem, er ikke mindre overbevisende.

Sikkerhetstiltakene i hjemmene forsterkes

I USA beløper de sikkerhetstiltak som blir truffet i hjemmene, seg nå til 75 millioner dollar i året. Det er rekordsalg på vakthunder og tyverialarmer. Der hvor det er mulig å tegne innbruddsforsikring, er premien svært høy. Avisen Daily News, som kommer ut i Springfield i Massachusetts, sier: «Forsikringsselskapene mener at de ikke er i stand til å bære tapene, som har økt voldsomt samtidig som narkotikamisbruket gjør seg gjeldende.»

Noen steder har borgere frivillig betalt store summer for å få mer gatebelysning. Det blir dannet private grupper som går inn for å beskytte folk i nabolaget mot innbruddstyver og voldtektsforbrytere. Biler blir forsynt med rattlås i et forsøk på å redusere biltyveriene. Tyder ikke disse forholdsreglene på at kriminaliteten øker, uansett hva statistikken viser?

Tiltak som politiet har iverksatt

Politiet har tatt i bruk mer avansert utstyr og benytter bedre metoder for å bekjempe kriminaliteten. Datamaskiner er knyttet til politiets radiotelefonnett. En mengde spesielle innretninger er blitt oppfunnet og tatt i bruk i kampen mot pøbelflokkene. Fintfølende utstyr til kjemiske analyser kan avsløre én teskje LSD i 500 millioner liter vann. I visse tilfelle er telefonavlytting nå lovlig i USA. I større byer bruker politimenn der helikoptre for å finne forbrytere. Men TIL TROSS FOR bedre opplærte og sterkere bevæpnede politimenn og forretningsfolks og privatpersoners spesielle sikkerhetstiltak FORTSETTER KRlMINALITETEN Å ØKE!

I en lederartikkel i The Wall Street Journal blir det sagt:

«For kanskje første gang i manns minne finnes det nesten ingen ansvarlig person som lenger vil påstå at den økende kriminalitet er et statistisk bedrag . . . Og det aller første en bør gjøre når det gjelder å løse et hvilket som helst rotfestet sosialt problem, er å innrømme at problemet virkelig eksisterer.»

Når det gjelder å løse det problem som kriminaliteten utgjør, er det imidlertid også nødvendig å vite hvorfor problemet har oppstått. Hvorfor øker kriminaliteten så raskt?

[Diagram på side 5]

ØKNINGEN I KRIMINALITETEN

i De forente stater 1960—1970

BEFOLKNING

13%

MORD

70%

VOLDTEKT

113%

RAN

212%

[Bilde på side 7]

Forretningene treffer bedre sikkerhetstiltak; likevel FORTSETTER KRIMINALITETEN Å ØKE

[Bilde på side 8]

Det er etterspørsel etter vakthunder som kan hindre innbrudd i hjemmene