Vi betrakter verden

Den første verdenskrig og litteraturen

◆ Den første verdenskrig brakte utallige forandringer for menneskeheten. Noe som undertiden blir oversett, er den innvirkning den hadde på litteraturen. Bladet MD sier: «I Europa utslettet krigen en hel generasjon av unge menn, deriblant mange begavede forfattere og kunstnere. De som overlevde den ’krig som skulle gjøre slutt på all krig’, vendte tilbake til en verden hvor det fantes lite av den fred som så mange hadde satt sitt håp til . . . En stor del av litteraturen ble således preget av . . . en ødelagt og desillusjonert verden. Den nye tid fikk mange intellektuelle til å tvile på alle moralnormer og framkalte en kald kynisme som ofte gled over i fortvilelse. . . . panem et circenses [brød og sirkus] som den romerske befolkning forlangte i gammel tid, fikk sitt motstykke i store sportsarenaer, skjønnhetskonkurranser, det glitrende liv i Hollywoods filmverden, sex og sadisme som ble framstilt i en ny type blad, såkalte sensasjonsaviser og i billige tidsskrifter . . . Det samme tiår opplevde en revolusjon når det gjaldt manérer og moralnormer . . . Barn gjorde opprør mot sine foreldre. Høflighet og ridderlighet ble noe avlegs. . . . Litteraturen ga uttrykk for desillusjonering . . . eller den godtok rett og slett den nye æra.»

Billion eller million?

◆ I USA og i noen andre deler av den engelsktalende verden har en billion i lang tid vært ensbetydende med tusen millioner, det vil si en milliard. Men en britisk og også en norsk billion er det samme som en million millioner. Det ser ut til at britene nå er i ferd med å anta den amerikanske oppfatning av hva en billion er. Da finansminister Denis Healey for en tid siden holdt en tale i Parlamentet angående budsjettet, brukte han ordet i den amerikanske betydning. En talsmann for finansdepartementet som ble intervjuet etter talen, sa: «Det er ikke blitt tatt noen avgjørelse i saken. Vi har bare tatt i bruk det som er blitt vanlig.» The Financial Times, en av verdens ledende finansaviser, har allerede begynt å bruke ordet billion i den amerikanske betydningen.

Unge røykere tar ikke helsefaren alvorlig

◆ I 1964 traff den amerikanske regjering en beslutning om at alle sigarettpakker skulle påføres en tydelig advarsel mot farene ved sigarettrøyking. Også på andre måter ble det satt i gang en omfattende antirøykekampanje i USA. Hva ble så resultatet av dette? Året etter kunne en konstatere en nedgang i sigarettforbruket, men i de siste tre årene har det vært en jevn stigning. Det ser ut til at helsefaren ikke blir tatt alvorlig. I dag er det dessuten langt flere røykere under 18 år enn det var for 11 år siden. I USA regner en med at det hver dag er cirka 3000 tenåringer som begynner å røyke.

Den samme tendensen gjør seg gjeldende her i landet. En undersøkelse som ble foretatt i 1972, viste at unge mennesker i alderen 15—17 år røykte betydelig mindre enn ved tidligere undersøkelser. Denne tendensen har ikke holdt seg. Ottar S. Jacobsen i Landsforeningen mot kreft opplyser i et intervju med Aftenposten (aftennummeret for 13. desember 1974) at i høst svarte 33 prosent av guttene og hele 47 prosent av pikene i denne aldersgruppen at de røyker daglig, de fleste mellom fire og 15 sigaretter.

Hungeren «uvirkelig» i Vesten

◆ Hungeren fortsetter å være «uvirkelig» i Vesten, hevder Krishan Bhatia i New Delhi-avisen The Hindustan Times: «Maten er blitt litt dyrere, men det er rikelig av den.» Han sier at USA som har en befolkning som bare utgjør en tredjedel av Indias befolkning, bruker 13 ganger så mye kunstgjødsel. Bhatia innrømmer imidlertid at hungeren også er uvirkelig for Vesten av en annen grunn: «Da en taler nylig hevdet at amerikanerne ved å unnlate å spise kjøtt én dag i uken kunne spare nok brødkorn til å dekke Indias behov, spurte en av tilhørerne syrlig hva [medlemmene av den indiske regjering] hadde gitt avkall på. Det retoriske spørsmål ble hilst med håndklapp fra forsamlingen.»

Overskuddsavlinger ødelegges

◆ Da prisene på frukt og grønnsaker sank for mye siste sesong, betalte fellesmarkedslandene ifølge opplysninger fra EF-kommisjonen over 270 millioner kroner for at tusenvis av tonn med epler, pærer, appelsiner, mandariner og fersken foruten blomkål og tomater skulle ødelegges. For å holde prisene stabile kan overskuddsavlinger innen fellesmarkedslandene «trekkes tilbake fra markedet», det vil si, bli brent eller ødelagt på annen måte. Når dette er gjort, får bøndenes organisasjoner, som kjøper opp disse overskuddsavlingene, kompensasjon for de ødelagte avlingene av EF’s kasse.

Hungeren virkelig i Østen

◆ I et intervju med Associated Press i desember hevdet landbrukseksperten Norman E. Borlaug at millioner av mennesker kommer til å dø av sult i løpet av de nærmeste måneder, og på den nylig avholdte matvarekonferanse i Roma ble det ikke gjort noe for å hindre at dette skjer, sa han. «Hele konferansen var bare tøy. Det ble ikke oppnådd konkrete resultater, og alt kokte bort i snakk,» sa Borlaug videre. Han kalte også situasjonen i India og Bangladesh den verste matvarekrisen siden den annen verdenskrig.

Kirkesamfunnene i China

◆ Hva er grunnen til at misjonærer ikke får komme inn i China? Det skyldes kristenhetens ikke-kristne framgangsmåte den gang dens misjonærer ennå hadde lov til å komme inn i landet, sies det i en artikkel i bladet America. Den katolske forfatterinnen Julia Ching innrømmer at kirkens misjonærer var for nær knyttet til «de imperialistiske makter og deres kanonbåt-diplomati og ulike traktatrettigheter». Hun tilføyer: «En stadig mer alminnelig oppfatning blant mange ansvarsbevisste og tenkende kirkefolk . . . er at skylden for at China-misjonen har slått feil, for en stor del kan legges på misjonærene og/eller de vestlige kristne.»

Håndverk populært igjen

◆ Ifølge en undersøkelse som nylig er blitt foretatt, er to av fem amerikanere opptatt med et eller annet håndverk, for eksempel treskjæring, veving eller pottemakerarbeid. Det er stadig større etterspørsel etter bøker og blad som tar for seg slike ting. Noen gir seg i kast med et håndverk rett og slett på grunn av den tilfredsstillelse det gir dem; de liker følelsen av å kunne lage noe med sine egne hender. Noen iakttagere betrakter denne tendensen som et utslag av den utbredte lengsel tilbake til gamle dager, til enklere og bedre tider. Enda en grunn til at folk har begynt å lage ting selv, er at håndlagde ting kan selges til gode priser. Noen serviser av indiansk keramikk kan selges for over 20 000 kroner. Et teppe vevd av navajoindianere kostet i 1940 bare 175 kroner; i dag koster det over 5000 kroner. En liten eskimoisk hundeslede skåret ut av en hvalrosstann kan selges for omkring 6500 kroner.