Hva er løsningen?
HVERT år er det millioner som gifter seg fordi de tror at ekteskapet vil gi dem den lykke de søker. Men deres forventninger blir ikke alltid innfridd. Så blir de skilt og håper at dette vil løse deres problemer og åpne en dør til lykke for dem.
Men er skilsmisse løsningen? Hva med et eller annet alternativ til det tradisjonelle ekteskap?
Ekteskapets opprinnelse
Når det gjelder menneskelige oppfinnelser, fører grundige overveielser og eksperimentering nesten alltid til forbedringer. Hvis ekteskapet er av menneskelig opprinnelse, ville løsningen kanskje være å eksperimentere og foreta forandringer for derved å finne fram til en bedre ordning.
Men hvor har ekteskapet egentlig sin opprinnelse?
The Encyclopedia Americana for 1977 sier under emnet «Ekteskapets historie»: «Noen forskere er tilbøyelige til å føre opprinnelsen til ekteskapet tilbake til paringen mellom dyr, som står lavere enn mennesket. Studier viser at et mer eller mindre permanent forhold . . . kjennetegner menneskeapene, og at sjimpansene inngår monogame og varige forbindelser.»
Det er således en vanlig oppfatning at ekteskapet har sin opprinnelse blant skapninger som står lavere enn mennesket. Det finnes imidlertid ikke noe som virkelig støtter denne oppfatningen. The Encyclopedia Americana innrømmer til og med at «disse mer eller mindre permanente forhold blant dyr er ikke ekteskap, for dyrene har ikke noe samfunn som stadfester dem».
Det samme oppslagsverket sier videre: «Selv om den opprinnelige form for ekteskap har gått tapt i den førhistoriske periode, kan det trygt sies at i den historiske tid har alle samfunn hatt en eller annen form for ekteskap. . . . Hovedformene for ekteskap er polygyni [en mann har mer enn én hustru], polyandri [en kvinne har mer enn én ektemann] og monogami [menn og kvinner har bare én ektefelle].»
Faktum er at en både før og nå allerede har prøvd forskjellige former for ekteskap. Men som The Encyclopedia Americana sier: «Den alminnelig utbredte form for ekteskap blant alle folk i dag og antagelig blant folk til alle tider er og har vært en form for monogami eller foreningen av én mann og én kvinne. . . . det ser ut til å være det som er mest gunstig når det gjelder å ta seg av og oppdra barn.»
Hvorfor har en forening av én mann og én kvinne alltid vært den mest alminnelig godtatte form for ekteskap? Kan det være fordi ekteskapet er av guddommelig og ikke av menneskelig opprinnelse? Legg merke til hva Jesus Kristus en gang sa angående ekteskapets opprinnelse da han ble spurt om hva som var skilsmissegrunner:
«Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille.» (Matt. 19: 3—6; 1 Mos. 2: 21—24) Den opprinnelige form for ekteskap har således ikke «gått tapt i den førhistoriske periode».
Men noen vil kanskje spørre: Hvis ekteskapet virkelig er av guddommelig opprinnelse, hvorfor finnes det da så mange ulykkelige ekteskapelige forhold? Kan vi ikke vente bedre resultater av noe som Gud har innstiftet?
Det grunnleggende problem
Det finnes en grunnleggende årsak til at så mange ekteskap er ulykkelige eller blir oppløst. Dette kan illustreres slik: Når en fabrikant framstiller et produkt, vedlegger han vanligvis en bruksanvisning, ikke sant? Men hva skjer hvis denne bruksanvisningen blir ignorert? Selv om produktet er av beste kvalitet, kan det bli ødelagt fordi det blir brukt galt.
Det forholder seg på samme måte med ekteskapet. Den allmektige Gud innstiftet ekteskapet og traff foranstaltninger for at ektepar kunne frambringe barn innenfor familieordningen. Gud tilveiebrakte også en «bruksanvisning», en veiledning for hvordan mennesker skulle leve sammen som en familie. Men når denne veiledningen blir ignorert, kan ekteskapet bli og blir ofte ulykkelig, slik erfaringen har vist, til tross for at ordningen er fullkommen.
Selve ordningen er god og kan virkelig føre til lykke, noe selv mennesker hvis ekteskap har gått over styr, innrømmer. En 47 år gammel amerikansk forretningsmann begynte for eksempel å gjøre kur til sin hustru igjen etter at de hadde vært separert i to år. Han sier: «Det jeg savnet, var noe som det hadde tatt et langt liv å bygge opp. Bare ved å kaste et blikk på min kone eller ved å høre en halv setning visste jeg nøyaktig hva hun tenkte. Hun er den eneste som virkelig forstår meg . . .
Jeg savnet det å kjøre barna til skolen hver morgen. Jeg tok dem med ut for å spise middag flere ganger i uken, men det var ikke det samme. Forholdet mellom oss var ikke lenger spontant og utvungent. Folk har behov for en struktur. Gjennom mange år lærer de å sette pris på et hjem og en familie, og plutselig tror de at de kan kvitte seg med alt dette — men det kan de ikke. Jeg kunne ikke.»
Den eneste sikre løsningen
Nøkkelen til et lykkelig ekteskap er å følge den veiledning som ekteskapets innstifter, Jehova Gud, har gitt. Dette er det kanskje noen som betviler. Ikke desto mindre er det en kjensgjerning at Bibelen har hjulpet mange ektepar til å leve et lykkelig liv sammen. Dessverre er det bare få som kjenner til den fine veiledning som Bibelen inneholder for ektemenn og hustruer, og det er enda færre som følger den.
Men tenk et øyeblikk over bare en del av de råd som Bibelen gir ektepar. Den sier for eksempel: «Dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet.» «Også I skal elske, enhver sin hustru som seg selv.» — 1 Pet. 3: 7, NTN; Ef. 5: 33.
Ja, ektemenn bør vise forståelse og ta hensyn til sin hustru. Det største ansvaret for familiens tilstand hviler på dem. Bibelen viser hvorfor når den sier: «Mannen er hustruens hode.» (Ef. 5: 23) Hos mange kvinner i denne kvinnefrigjøringens verden vekker dette motvilje. Men behøver det å gjøre det? Ikke når stillingen som overhode blir utøvd på den rette, kjærlige måten og mannen tar sin hustrus oppfatninger og hva hun liker og ikke liker, i betraktning og også etterkommer hennes ønsker når saken ikke dreier seg om et stridsspørsmål. På denne måten følger han Bibelens veiledning om å vise sin hustru forståelse.
Bibelen sier også: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn.» Og: «Hustruen [bør] ha dyp respekt for sin mann.» (Ef. 5: 22, 33, vers 33 fra NW) Det var Guds hensikt at hustruen skulle samarbeide med sin mann og være hans medhjelp, hans motstykke. (1 Mos. 2: 18, 24) Dette er en fin ordning, særlig når begge parter også følger denne bibelske veiledningen: «Ikle eder . . . inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre!» — Kol. 3: 12, 13.
Når ektefellene virkelig erkjenner at ekteskapet er en guddommelig ordning, og når de søker Guds veiledning og følger den, kan de oppnå et lykkelig ekteskap. Men betyr dette at skilsmisse aldri er løsningen på ekteskapelige problemer?
Ideelt sett burde det ikke være det. Men det kan oppstå situasjoner da en ektemann eller en hustru ringeakter ekteskapets hellighet og har kjønnslig omgang med en som ikke er hans eller hennes ektefelle, eller til og med har kjønnslig omgang med et dyr. En slik handlemåte er det som grekerne kalte porneia, det vil si kjønnslig umoral. Og ifølge den greske teksten i Matteus 19: 9 er porneia den eneste grunn som gir en kristen rett til å skille seg og gifte seg på nytt.
Dessverre blir Guds veiledning ofte ikke anvendt i dag, og mange ganger skyldes dette at folk ikke kjenner den. Dette resulterer ofte i vanskeligheter. Vi kan imidlertid lære av andres erfaringer. Vi vil derfor oppfordre deg til å lese den neste artikkelen, hvor en ung kvinne forteller om sin skilsmisse.