Hvorfor de skiller seg

ETTER å ha lest om hvordan antallet av skilsmisser stadig øker, vil noen kanskje spørre: Hvorfor blir så mange ekteskap oppløst i dag?

Én av grunnene er at nye lover mange steder har gjort det lettere å bli skilt. I staten California ble det i 1970 mulig å oppnå skilsmisse uten å legge skylden på noen av partene. Femti stater og territorier i De forente stater har allerede vedtatt slike skilsmisselover.

Siden desember 1973 har barnløse ektepar i Storbritannia kunnet oppnå skilsmisse ved bare å fylle ut et skjema, vedlegge en skriftlig erklæring om at ekteskapet i realiteten er oppløst, og så sende disse papirene i posten til myndighetene. Også andre land har liberalisert sine skilsmisselover.

Men det finnes en mer grunnleggende årsak til at antallet av skilsmisser stiger voldsomt.

Den har å gjøre med folks tenkemåte — deres verdinormer, hvordan de ser på ekteskapet, og hva de venter seg av livet. Når det gjelder dette, har det inntruffet en plutselig og dramatisk forandring.

Folk har lært å vente og ønske seg mer og mer. Mange er enige i det som blir sagt i en reklame for amerikansk øl: ’Du går bare rundt én gang i livets karusell; få derfor med deg alle de goder du kan.’ Når ekteskapet ikke er så spennende som de hadde ventet, er det mange som søker en utvei. De går til skilsmisse. Noe som også er svært utbredt, er å eksperimentere med forskjellige andre slags forhold, som til og med blir kalt «ekteskap», slik Seattle-avisen Post-Intelligencer sier:

«I Seattle-området prøver bankfolk og ingeniører gruppeekteskap. Åpne ekteskap er et emne som blir tatt opp i prekener søndag formiddag . . . Papirløse ekteskap konkurrerer med dem som er innregistrert. De eldre trosser i stillhet vanlig skikk og bruk, og revolusjonens barn vokser opp under en ny kjønnsmoral.»

Følgende eksempel viser hvor plutselig denne forandringen har inntruffet: Våren 1968, for bare ti år siden, ble det betraktet som en skandale da en ugift, kvinnelig student i sitt annet år på universitetet i New York innrømmet at hun hadde levd sammen med en mann utenfor universitetsområdet. Historien ble slått opp på første side i New York Times og førte nesten til at kvinnen ble utvist fra universitetet. I dag er det mange større universiteter som har felles internater, og det er så vanlig at studentene lever sammen, at det så å si ikke er noen som snakker om det.

Til tross for den radikale forandring i folks innstilling er det fortsatt en utbredt skikk at en mann og en kvinne inngår et lovformelig ekteskap. Men i stedet for å se på ekteskapet som noe som skal vare hele livet, blir skilsmisse nå betraktet som et logisk alternativ ’hvis det ikke går bra’. En undersøkelse i Vest-Tyskland viste at 26 prosent av de tyske bruder hadde skilsmisse i tankene til og med før de giftet seg. Det er ingen tvil om at en slik tenkemåte bidrar til skilsmisse.

De moderne «frigjøringsbevegelser» har oppmuntret kvinnene til å skape seg en karriere utenfor hjemmet eller å gjøre noe annet i livet som kan gi dem anledning til å «realisere seg». Som følge av dette blir det i dag lagt mindre vekt på å treffe bindende avtaler og mer vekt på å tilfredsstille seg selv. Folk er tilbøyelige til å tenke først på seg selv og det de ønsker, på å få alt det de kan, ut av livet NÅ. Denne innstillingen ser ut til å være den vesentligste årsaken til at det er så mange skilsmisser i dag.

Det eksempel som verdens ledere har satt, har ikke vært til noen hjelp. Tidsskriftet Good Housekeeping for juni 1977 sier:

«Da antallet av skilsmisser i landet [USA] økte, så det ut til at politikere ledet tilstrømningen til skilsmissedomstolene. Kabinettsmedlemmer, kongressmenn, ambassadører og høytstående embetsmenn i Det hvite hus oppløste sitt ekteskap i likså høy grad som resten av befolkningen, eller kanskje enda mer, uten at det tilsynelatende var til skade for deres karriere eller omdømme i offentlighetens øyne.»

Slike eksempler har bidratt til den voldsomme økningen i antallet av skilsmisser, og selve familieordningens struktur så vel som hele samfunnets struktur er blitt berørt. Finnes det en løsning? Er det mulig å finne virkelig lykke i ekteskapet?