Hva er stress?

SJEFEN din skjeller deg ut, til tross for at det ikke er du, men en annen som har gjort en feil.

Læreren på skolen ler av deg mens hele klassen hører på.

Mens du er travelt opptatt med å lage middag, velter barnet ditt en vase, og telefonen ringer.

Ja, du vet hva stress er — i det minste i en viss utstrekning.

Når vi snakker om stress, tenker mange av oss på den slags press vi kan bli utsatt for i dagliglivet, eller de mer alvorlige påkjenninger en blir utsatt for når en mister en ektefelle, eller når en har økonomiske problemer. Men hvor mange av oss vet hva som foregår i kroppen når vi blir utsatt for stress? Hvordan kan disse fysiske forandringene berøre vår helse? Hva er symptomene på skadelig stress? Og hvordan kan vi best mestre det stress vi blir utsatt for, slik at vi kan oppnå større lykke og fred i sinnet?

Hva det er

Stress betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Mange forbinder begrepet med anspenthet eller press. Men stress er noe mer enn det.

I avisartikler om flyulykker har du kanskje lest at overbelastning førte til materialtretthet, noe som gjorde at en eller annen del på flyet sviktet, slik at det styrtet. Her var det et metallstykke som ble utsatt for overbelastning. Det brakk, og flyet styrtet.

Det er visse likhetspunkter mellom dette og det stress menneskekroppen blir utsatt for. Det er et eller annet som fysisk eller følelsesmessig sett utgjør en belastning for kroppen. La oss nevne et par eksempler. Du er ute i solen en varm dag. Kroppen blir opphetet. Det er en form for stress. Eller du anstrenger deg når du spiller ball, eller når du luker i hagen. Musklene blir trette fordi den kjemiske balanse i dem midlertidig blir brakt ut av likevekt. Det er også stress. Men det finnes forskjellige måter å motvirke slikt stress på og gjenopprette en sunn likevekt. Det skjer for eksempel når kroppen blir avkjølt ved transpirasjon. Og en god natts søvn vil gjøre at likevekten i musklene blir gjenopprettet. Stresset forsvinner.

Men i dag er det vanlig å sette stress i forbindelse med følelsesmessig press eller anspenthet, som også kan forårsake fysiske forandringer. Når vi ikke er klar over hvilke forandringer som finner sted i oss, er vi kanskje heller ikke klar over hvordan vi kan samarbeide med kroppens forsøk på å tilpasse seg situasjonen.

Kamp eller flukt

Vi har ikke til hensikt å gjøre deg anspent, men vi vil oppfordre deg til å tenke deg at du var i denne situasjonen: Du går nedover en dårlig opplyst gate om kvelden. Foran deg ser du tre unge bøller. De krysser gaten og kommer mot deg. Hva er det som skjer inni deg?

Du skjønner at dette kan bli farlig, og føler det som om en alarm går. Du spenner deg og begynner å puste dypere. Hormonet adrenalin utskilles og trenger inn i blodomløpet. Leveren utsondrer lagret sukker. Mengden av sukker og fett (kolesterol) i blodet øker for at du skal ha brensel nok til en topp-prestasjon. Hjertet slår hurtigere. Blodtilstrømningen til musklene øker. Du er på vakt, rede til hurtig å gå til handling eller å treffe avgjørelser. Denne aktivisering for kamp eller flukt skriver seg fra slike følelser som frykt og vrede.

En slik reaksjon er imidlertid ikke i seg selv skadelig eller av det onde. I en situasjon som denne kan den få deg til å løpe hurtigere enn du trodde at du kunne. Eller den kan hjelpe deg til å bevare selvkontrollen og gi et mildt svar hvis du blir fornærmet. (Ordsp. 15: 1; Matt. 5: 39) Men den samme reaksjonen gjør deg også klar til produktivt arbeid eller lek, for eksempel et spennende ballspill. Plutselig kommer ballen imot deg! Du griper den og kaster den hurtig tilbake. Du er spent og klar til å gå til handling.

Men hva skjer hvis du er under følelsesmessig press i lengre tid, slik at du stadig er på vakt og anspent og ikke får anledning til å slappe av, slik kroppen krever?

En mann må kanskje kontrollere noen deler på et samlebånd som hurtig beveger seg forbi ham, eller han føler kanskje at sjefen hans ikke liker ham, eller han må kanskje arbeide med noe som han synes er kjedelig eller frustrerende. Eller en kvinne er kanskje blitt forlatt av sin ektefelle. Hun føler seg vraket, samtidig som hun nå blir utsatt for det press det er å ha arbeid utenfor hjemmet og måtte ta seg av hus og barn om kveldene.

Når noen stadig er anspent på grunn av slike forhold og ikke får anledning til å slappe av og ikke vet hvordan han eller hun skal takle sitt problem, er stress vanlig, I slike tilfelle dreier det seg om alvorlig, langvarig stress, som lett kan forårsake fysiske skader.

Slikt kronisk, alvorlig stress utgjør en trusel mot kroppens normale likevekt. Det kan blant annet være årsak til at kolesterol avleirer seg i blodkarene og gjør dem stive og uelastiske. Lymfesystemet og de hvite blodlegemer kan bli berørt, noe som kan hemme kroppens evne til å bekjempe sykdommer og reagere på fremmedlegemer.

Symptomer du kan være på utkikk etter

Du mener kanskje at ingen behøver å fortelle deg når du er stresset. Men er du sikker på det? Det er nok så at du av og til kan føle at du er anspent eller under press. Men i mange tilfelle er folk ikke klar over at visse symptomer skyldes stress. Det kan derfor være at de i beste fall gjør noe med symptomet, mens de aldri gjør noe med det som er den virkelige årsaken. Slik kan det være med hvem som helst av oss.

Som et eksempel kan nevnes en 39 år gammel mann som fikk en svært krevende arbeidsoppgave. Oppgaven krevde stor konsentrasjon, og han måtte arbeide overtid om kveldene og i week-endene. Han begynte å sove dårlig og fikk smerter i ryggen som ikke forsvant trass i spesielle øvelser og behandlinger. Hadde han problemer med søvnen på grunn av at han hadde vondt i ryggen, eller var det omvendt? Når han var ferdig med det harde arbeidet, forsvant rett og slett begge symptomene. Hvorfor? Hva tror du?

Noen vanlige symptomer på alvorlig stress eller anspenthet er:

Uvanlig irritabilitet: Andre legger merke til og bemerker kanskje til og med at du har lettere for å bli sint eller brakt ut av likevekt på grunn av bagateller.

Søvnvanskeligheter: Det tar lengre tid enn vanlig før du faller i søvn, eller du våkner og ligger i flere timer uten å få sove igjen.

Forandringer i åndedrettet: Du oppdager at du blir kortpustet uten noen spesiell grunn.

Muskelstivhet: Stivhet som ikke skriver seg fra sunt arbeid eller mosjon.

Urolig mage eller magesmerter: Dette kan være ledsaget av mangel på appetitt eller manglende evne til å spise mer enn svært lite om gangen.

Nervøsitet: En forandring i det normale atferdsmønster, slik at en blir en som snakker i et sett, eller som begynner å riste eller skjelve for den minste ting.

Nå bør vi naturligvis ikke trekke den slutning at når vi kan registrere et av disse symptomene, er det et bevis for at vi er plaget av alvorlig stress, som kan ha en ødeleggende virkning på vår helse. En person kan ha ryggsmerter på grunn av mangel på tilstrekkelig mosjon, eller på grunn av spente muskler fordi han har løftet noe på en gal måte. En annen kan ha søvnvanskeligheter fordi han spiser like før han skal legge seg, eller fordi han drikker kaffe eller te om kvelden. Men hvis du merker at du har noen av disse symptomene uten at det er noen rimelig grunn til det, bør du kanskje tenke over om du er i ferd med å bli et offer for skadelig stress.

Tenk over årsakene

Det er ingen som liker å tenke på de forskjellige ting som øver press på ham. ’Hvorfor ikke bare glemme våre bekymringer?’ tenker mange. Men ettersom stress kan være så skadelig, vil vi gjøre vel i å merke oss noen av de vanligste årsakene til stress i vår tid. Hvis vi er klar over disse og kanskje finner ut at noen av dem berører oss, vil vi være bedre i stand til å motvirke eller mestre stress.

Oversikten som står i rammen på denne siden, viser hva forskere har funnet ut med hensyn til hva som er de mest stressfremkallende problemer eller situasjoner i livet. Har du vært berørt av noe av dette? Da har du sannsynligvis erfart hva stress er.

Mange finner at det miljø de lever i, gjør dem stresset. De bor kanskje i en storby hvor de alltid er på defensiven, trengt sammen med en masse mennesker. Sterke eller skurrende lyder virker også stressende. Dette er noe de som må bo eller arbeide i et støyforurenset miljø, og som så «slapper av» ved å utsette ørene for høy, støyende, skingrende musikk, bør merke seg. Dårlig luft kan også bidra til at en føler seg stresset.

Vi har allerede nevnt enkelte sider ved mange jobber som kan virke stressende. Men det som gjør problemet større for mange, er at de blir grepet av konkurranseånd, slik at det er om å gjøre for dem å «komme seg fram i verden» eller skaffe seg den luksus andre måtte ha. (Jevnfør Forkynneren 2: 22—24; 4: 4.) Leger i Forbundsrepublikken Tyskland «legger størstedelen av skylden for landets stress på ’die Leistungsgesellschaft’ eller ’prestasjonssamfunnet’, hvor jakten etter materielle ting og et påfallende forbruk, som så dagen lys sammen med det tyske ’økonomiske mirakel’, fremdeles er et fremtredende trekk».

Søvnløshet kan være et symptom på stress, men mangel på søvn kan også være en årsak til stress. Enkelte presser seg selv ved at de forsøker å få gjort så mye som mulig i løpet av døgnet, og berøver seg derved selv den nødvendige søvn.

Anspent, konkurransepreget kjøring i sterk trafikk, stadig ufred i hjemmet eller krangel med svigerfamilien, bekymring over inflasjonen eller pengenes stadig mer reduserte kjøpekraft, flytting til en ny skole eller til et annet sted, og det at en stadig ergrer seg over småting, selv om en undertrykker sin ergrelse, er også noe av det som gjør at mange mennesker er stresset.

Til tross for at vi fysisk og følelsesmessig er slik utrustet at vi skulle kunne komme oss når vi har vært utsatt for stress, har virkningene av stress en tendens til å hope seg opp. Noe som gjør det hele mer komplisert, er det faktum at vi etter hvert som vi blir eldre (en prosess som kanskje framskyndes av stress), får større problemer med å mestre stress.

Men det er ingen grunn til at du skulle gi opp, som om stress bare er enda en byrde som du ikke kan unngå eller klare å bære. Undersøkelser viser at omkring 25 prosent av dem som overlevde et opphold på flere år i de nazistiske konsentrasjonsleirer, hvor de i sannhet må sies å ha vært utsatt for sterkt, langvarig press, ikke viste tegn på noen fysiske problemer som kunne skrive seg fra stress.

Det er således tydelig at du kan gjøre noe med dette som kalles stress. Og du har til og med grunn til å se fram til for alltid å bli befridd for det problem som stress utgjør.

[Ramme på side 7]

DE MEST STRESSFREMKALLENDE SITUASJONER I LIVET

I rekkefølge etter betydning

1 Ektefelles død

2 Skilsmisse

3 Separasjon

4 Fengselsstraff

5 Dødsfall i den nærmeste familie

6 Skade eller sykdom

7 Inngåelse av ekteskap

8 Avskjedigelse fra stilling

9 Forsoning med ektefellen

10 Pensjonering

11 Sykdom i familien

12 Graviditet

13 Seksuelle problemer

14 Familieforøkelse

15 Forandringer på arbeidsplassen

Basert på undersøkelser foretatt av dr. T. Holmes og R. H. Rahne, omtalt i Modern Maturity.

[Bilde på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

KROPPEN REAGERER PÅ STRESS

Frykt eller sinne aktiviserer kroppen for kamp eller flukt

HJERTET

slår hurtigere

LUNGENE

puster hurtigere

LEVEREN

sukker og fett inn i blodet

MAGEN

fordøyelsen nedsettes

ØYNENE

pupillene utvider

MUSKLENE

spent, klar til handling

BINYRENE

økt hormonproduksjon