Vi betrakter verden

Et komplisert problem

● «En eller annen gang,» heter det i en artikkel i The Wall Street Journal, «kan det bli født et barn som har fem foreldre: den kvinnen som donerte egget, den mannen som donerte sæden, den kvinnen som fikk implantert embryoet etter at eggcellen var ført sammen med sædceller i en skål i laboratoriet, og som bar fram barnet og fødte det, og det barnløse ekteparet som bestilte barnet og vil oppfostre det.» På det nåværende tidspunkt er dette medisinsk mulig, selv om det er lite sannsynlig at det vil foregå på denne måten. Det er allerede født barn som følge av en embryooverføring. Dette skjedde ved at en kvinne ble kunstig befruktet og embryoet deretter ble overført til en barnløs kvinne som bar fram barnet. Selv om denne fremgangsmåten er blitt lovprist og framholdt som en velsignelse for barnløse ektepar som ønsker å få barn, reiser den foruroligende sosiale, moralske og juridiske spørsmål — deriblant spørsmålet om hvem som er de juridiske foreldrene til et barn som blir unnfanget på denne måten. En har også erfart at det kan oppstå store følelsesmessige problemer, og det er ikke uventet, for fremgangsmåten er i strid med Guds lov i Bibelen.

Hinduiske prestinner

● I strid med vanlig hinduisk praksis er det blitt organisert en gruppe på 22 kvinner som er blitt opplært til å framsi bønner og utføre renselsesseremonier. Noen av disse rishikas eller prestinner er ikke engang brahmaner — den høyeste kaste, som presteskapet tradisjonelt blir hentet fra. Gruppen får undervisning av Shankar Hari Thatte, en 76 år gammel brahman, og det fortelles at den er den eneste i sitt slag i India. Hvorfor ble den dannet, i betraktning av at den til å begynne med møtte sterk motstand? «De mannlige prestene lurte folk, de levde et fordervet liv, og de var ikke i stand til å ære de hellige bøker,» sa Shankar Hari Thatte, og tilføyde at det ikke finnes noe spesielt forbud i de religiøse skriftene mot at kvinner utfører seremoniene. «Vi oppdaget at de mannlige prestene ikke var i stand til å utføre en god religiøs gjerning, og dessuten gjorde de det bare for pengenes skyld,» sa en av prestinnene.

Sovjet først ute

● Den første mannen som kretset rundt jorden i 1957, var sovjetrusser, og den første kvinnen som spaserte i rommet, var også sovjetrusser. Under den tre timer og 35 minutter lange utflukten i rommet utførte 36 år gamle Svetlana Savitskaja sveise- og loddearbeid. Hun var også den første kvinnen som var med på to romferder. Hun syntes det var imponerende å se jordkloden fra rommet, men det som gjorde sterkest inntrykk på henne, var da hun vendte tilbake til jorden og romkapselen landet på en pløyd åker. «Luken ble åpnet, og alle slags dufter strømmet inn,» sa Svetlana Savitskaja. «Det øyeblikk var aldeles nydelig.»

Sovjet har også hatt ledelsen i motsatt retning — ned i jordens indre. På Kolahalvøya har sovjetrusserne i 14 år boret over 12 kilometer ned under overflaten. Bladet Science melder at hullet allerede er over to kilometer dypere enn en noen gang har boret etter gass eller olje. Målet er å komme 15 kilometer ned. «Turen ned har vært full av overraskelser,» sier Science.

Kapring av lastebiler øker

● «Kapring av tungt lastede kjøretøyer øker i foruroligende grad,» melder The German Tribune. «Så å si alt slags gods risikerer å bli stjålet: bibler og akevitt, toalettseter og fjernsynsapparater, ost og datamaskiner. Organisert overfall og ran på landeveiene blir stadig mer voldspreget, og transportarbeiderne er bekymret.» Kaprerne har gitt seg ut for å være politifolk og tollfunksjonærer. De har arrangert fingert veiarbeid og motorstopp og har rant to lastebilsjåfører som stanset for å hjelpe. Bare i Italia ble det i 1983 stjålet dobbelt så mange lastebiler og foretatt dobbelt så mange kapringer på landeveiene som året før, og over 4800 vognlass forsvant sporløst. «En talsmann for Italias største forsikringsselskap har innrømmet at hans selskap heller vil forsikre et tankskip i Persiabukta enn en lastebil som skal levere varer i Napoli,» sier The German Tribune.

Det lykkeligste folk

● Hvem er det lykkeligste folk i verden, ifølge denne verdens normer? Det er australierne, sier den nederlandske sosiologen Ruut Veenhoven etter å ha studert dette emnet i sju år. Han har studert 245 aviser fra 32 land skrevet i løpet av en periode på 60 år, og han har også kommet til at gifte mennesker er lykkeligere enn ugifte, at kvinner er like lykkelige som menn, og at de som bor i industrilandene, er lykkeligere enn de som bor i utviklingslandene.

Alkohol og bilkjøring

● Bilen er den forbruksvare som dreper flest mennesker i De forente stater, sier en amerikansk forbrukerorganisasjon. Hver dag blir nesten 140 mennesker drept i bilulykker. Alkohol er ofte en medvirkende faktor. Ifølge Colorado universitet er imidlertid det å måle alkoholkonsentrasjonen i blodet ikke en nøyaktig målesnor for hvorvidt bilførerens kjøreevne er svekket. Grunnen til dette er at reaksjonsevnen varierer fra person til person. Arvemessige ulikheter og hvor mye de enkelte etter hvert tåler av alkohol, spiller inn. Den gamle metoden som gikk ut på å be bilføreren om å gå etter en rett linje, er en mye mer nøyaktig indikator, sier forskerne.

Den oppfatning at en påvirket bilfører er mer avslappet og derfor sannsynligvis vil unngå å bli alvorlig skadet i en kollisjon, sies også å være en feilaktig oppfatning. «En har etter hvert begynt å forstå at alkohol ikke bare øker faren for kollisjon mellom motorkjøretøyer, men også reduserer et menneskes toleranse overfor påførte skader ved sammenstøt,» sier dr. David Viano, som er knyttet til den biomedisinske forskningsavdeling ved General Motors Corporation. En svensk undersøkelse har vist at tømmermenn dagen derpå også svekker kjøreevnen. Under et forsøk drakk frivillige så mye alkohol at de i juridisk forstand var beruset. Så sov de hele natten, og neste morgen etter frokost ble deres kjøreevne testet. Det viste seg da at den hadde sunket med 20 prosent, selv om mange sa at de følte seg i fin form. Den svekkede kjøreevnen varte i tre timer etter at alkoholkonsentrasjonen i blodet deres hadde sunket til null.

Den forente kirke splittet

● «Den forente kirke sterkt splittet i spørsmålet om ordinasjon av homoseksuelle», het det i en overskrift i The Toronto Star. Meningene er delte når det gjelder dette spørsmålet, fordi «noen betrakter homoseksuelle handlinger som synd og spør hvorvidt Canadas største protestantiske trossamfunn fortsatt holder moralnormene i hevd». Generalforsamlingen vil avgjøre hvorvidt en skal godta eller forkaste en tidligere «rapport som trekker den slutning at homoseksualitet i seg selv ikke er en hindring for ordinasjon».

Lee Langner, som er korleder ved Emmanuels forente kirke i Ottawa, sier at kirken har veket av fra Skriften ved å ordinere homoseksuelle prester, og at han har besluttet å melde seg ut av kirken. Det er få som har tatt dette «drastiske skrittet», men det sies at én av ti som har skrevet til kirken, har truet med å melde seg ut hvis en på generalforsamlingens møte beslutter å ordinere homoseksuelle prester.

Amerikanernes forbruk av sjekker

● Amerikanerne skrev ut over 40 milliarder sjekker i 1983. Det svarer til over gjennomsnittlig 100 millioner om dagen, ifølge bankenes beregninger. Det fortelles at 130 millioner amerikanere har en sjekkonto. Hvor stort var det beløp som ble utbetalt på de 40 milliarder sjekkene som ble skrevet ut i 1983? Over én billion dollar.

Ørkenene vokser

● «Hvert år blir seks millioner hektar land til ørken, og ytterligere 21 millioner hektar land blir ufruktbart,» heter det i en rapport i The Gazette fra Montreal i Canada. Til tross for De forente nasjoners miljøprogram, som går ut på å bekjempe ørkenenes frammarsj, truer disse med å oppsluke nye, store landområder. Dette er først og fremst tilfellet i Sahara, Midtøsten, Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Australia, og de voksende ørkenene berører omkring 850 millioner mennesker. Det heter i rapporten at problemet «ligger i misbruk av jorden og rovdrift på den, overbeiting, avskoging, for intensiv dyrking og utilstrekkelig vanning».

Beroligende midler

● «Anslagsvis sju millioner [i Storbritannia] tar valium og andre såkalte ’milde’ beroligende midler hvert år,» skriver London-avisen Daily Mail. Det beroligende midlet valium begynte å bli fremstilt i 1959, og det ble sagt at det som et muskelavslappende middel var «ti ganger mer virkningsfullt enn librium». Det skulle angivelig ta toppen av følelsesmessige kvaler uten å hindre folk i å leve en normal tilværelse.

Rapporten tilføyer imidlertid: «Det hevdes at beroligende midler langt fra mildner det 20. århundres ubarmhjertige tilværelse, men at folk — særlig kvinner — blir avhengige av dem.» The Wolfson Unit of Clinical Pharmacology anslår at cirka en fjerdedel av de pasienter som i fire måneder tar benzodiazepiner, blir avhengige av dem. Bivirkningene er søvnløshet, angst, depresjon, panikkanfall, kvalme, sløret syn og muskelsmerter.

Flyktninger ignoreres

● «Representanter for flyktningeorganisasjoner er urolige over at skip som passerer vietnamesiske båtflyktninger, i flere og flere tilfelle nekter å hjelpe dem,» melder The New York Times. For ikke så lenge siden ignorerte minst 40 forbipasserende skip, hvorav noen kom så nær innpå som ni meter, tilsynelatende de bønner og anrop som kom fra noen båtflyktninger som var på vei over Sør-Kina-havet. Som følge av dette døde 68 av 84 flyktninger i båten på grunn av sult, tørst eller sykdom. Det hevdes at kapteinene på de passerende skip er uvillige til å miste tid på å transportere flyktningene til den nærmeste havn og sette dem i land der. Bare det å sette dem i land tar ofte fire—fem dager.