Kommunikasjon innen familien — hvordan kan den bli bedre?

’MIN mann snakker aldri.’ ’Min kone hører aldri etter når jeg sier noe.’ Slike beklagelser forekommer ofte blant gifte mennesker. Barn tenker ofte slik som 12 år gamle Max: «Jeg er ikke redd for å snakke [med foreldrene mine], men jeg er redd for hvordan de kan komme til å reagere.» En mur av taushet reiser seg på den måten mellom de enkelte medlemmer i mange familier.

Noen vil kanskje hevde at mann og kone i mange tilfelle rett og slett ikke passer sammen, men er så forskjellige at de ikke burde vært gift i det hele tatt. Ja, det er opplagt at mange par viser altfor lite forutseenhet i tiden forut for ekteskapet og forsømmer å skape et godt grunnlag for kommunikasjon på dette tidspunkt. (Se rammen på side 9.) Men et vellykket ekteskap beror ikke bare på om partene «passer sammen». Langt mer avgjørende er det om de er villige til å rette seg etter de normer Gud har fastsatt for ekteskapet, og om de er villige til å følge Bibelens prinsipper eller ikke. Tenk litt over noen av Bibelens uttalelser om de oppgaver og forpliktelser som påhviler ektemenn og hustruer:

● «De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv.» — Efeserne 5: 22, 23.

● «Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken [menigheten, EN] og gav seg selv for den . . . På samme måte skal altså mennene elske sine hustruer som sitt eget legeme.» — Efeserne 5: 25, 28.

● «Vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» — Efeserne 6: 4.

Når disse prinsippene blir fulgt, blir det lagt et solid grunnlag for kommunikasjon i ekteskapet. Hvorfor det? Fordi en mann som ser på det å ’elske sin kone’ som en forpliktelse som Gud har pålagt ham, vil være mer tilbøyelig til å snakke med henne og høre på henne. En kone som tror at lydighet overfor ektemannen er et guddommelig krav, vil ha en lignende motivasjon. Men hvordan kan vi hanskes med problemer og uoverensstemmelser som oppstår i et ekteskap? Kan Bibelens veiledning hjelpe oss til å løse dem?

Når det oppstår problemer

Ekteskapet er den mest intime av alle menneskelige forbindelser. Noen ektepar kan stå hverandre så nær at bare en liten berøring, et blikk eller en bevegelse kan fortelle mer enn en hel bok. Men det er ikke så mange som oppnår en slik lykke.

En ung kone forteller: «Vi hadde en ganske vanskelig økonomi like etter at vi ble gift. Vi levde fra uke til uke og fra hånd til munn. Jeg var ikke vant med en slik utrygghet.»

Dette unge paret klarte å løse opp det spente forholdet i ekteskapet ved å følge Bibelens råd. Mannen bekjenner: «Jeg hadde nok ingen tanke for hennes følelser. Jeg syntes alt var utmerket. Men jeg var ikke klar over at hun var et nervevrak.» Hva foretok de seg med denne kommunikasjonssvikten? Konen forteller: «Vi hadde lange samtaler. De var ikke alltid så hyggelige, men de hjalp alltid.»

En annen ektemann har fortalt: «Jeg hadde vanskelig for å innrette meg i ekteskapet. Vi hadde heltidsjobb begge to, og min kone ville gjerne at jeg skulle ta min del av husarbeidet. Men jeg hadde den innstillingen at min kone skulle gjøre alt sammen. Ved slutten av en arbeidsdag var jeg heller ikke opplagt til å gjøre noe annet enn å slappe av og se på sporten. Hvis jeg da plutselig fikk høre: ’Kan du dra på renseriet med dette tøyet?’, da svarte jeg gjerne: ’Gjør det selv!’»

Denne mannen og hans kone begynte å studere Bibelen med Jehovas vitner. Da han ble klar over at Gud krever at han skal ’elske sin kone som sitt eget legeme’, ble han motivert til å ta sin del av husarbeidet. Selve strevet tok seg også annerledes ut i lys av Guds Ord. Han beretter: «Jeg fikk en grunn til å leve, og jeg forstod Guds hensikter, og da klarte jeg også å kvitte meg med den negative tankegangen jeg hadde tatt med meg fra jobben.»

Bibelen peker også på noe annet som kan være en kilde til problemer: «Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3: 2) Ja, alle kommer av og til med en taktløs eller kanskje også uvennlig bemerkning. Og når to ufullkomne personligheter irriterer hverandre, kan det føre til vredesutbrudd.

Hvordan går det hvis et ektepar lar slike problemer få overhånd i deres ekteskap? Bibelen sier: «Når en bror har lidd urett, er han verre å vinne enn en festning; å trette med ham er som bom for en borg.» (Ordspråkene 18: 19) Kommunikasjonen kan opphøre, med de alvorlige følger det kan få både for paret selv og for deres barn. Ja, på sakkyndig hold sies det at «vedvarende uoverensstemmelser mellom foreldrene» er noe av det som virker mest ødeleggende på et barn.

Slike konflikter kan begrenses til et minimum ved at ektefellene følger Bibelens veiledning. Mennene skal «ikke være harde mot» sin kone. (Kolosserne 3: 19) Og det skal minst to til for å krangle. Hvis din ektefelle blir irritert og sint, kunne du kanskje prøve å bevare roen og være taktfull. Vær forståelsesfull og enig hvis det er mulig. Som Bibelen sier: «Milde svar demper sinne.» (Ordspråkene 15: 1) Skarpe svar fører bare til at situasjonen blir enda mer anstrengt. Det er bedre å spørre på en vennlig måte: «Har jeg irritert deg? Hva er det som er i veien?» Det å forsøke å få fram årsaken til problemet på en slik kjærlig og taktfull måte fører ofte til at det blir løst. På den annen side kan det også tenkes å være på sin plass at du rett ut, men på en vennlig måte, sier til din ektefelle at du er irritert eller bekymret på grunn av noe han eller hun har gjort. Bibelen sier: «La ikke solen gå ned over deres vrede. Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre.» — Efeserne 4: 26, 32.

En ung ektemann lærte seg å følge dette rådet. Han sier: «Min kone er et følelsesmenneske. Det er derfor av og til vanskelig for henne å diskutere en sak i fred og ro uten å bli oppfarende. Men jeg har forsøkt å innrette meg etter hennes personlighet og bli mer våken for hennes følelser.» Slike samvittighetsfulle anstrengelser bidrar ikke bare til å bevare freden, men også til at ektefellen blir enda mer glad i den annen part.

Kommunikasjon med barna

Når et ungt par får sitt første barn, møter de en virkelig utfordring. Et nyfødt barn trenger jo ikke bare regelmessige måltider og bleieskift. Mange forskere sier at spedbarn har et sterkt behov for kommunikasjon. Nyfødte barn kan riktignok ikke snakke. Men foreldrenes blikk, berøring og kroppskontakt bidrar sterkt til å skape kommunikasjon. Dette er en av grunnene til at mange sykehus nå ikke lenger isolerer de nyfødte barna fra mødrene. De svenske forskerne Winberg og de Château sier: «Nær kontakt [mellom mor og barn] i denne perioden kan ha en direkte innvirkning på barnets utvikling, men slik kontakt kan dessuten være av enda større betydning for moren og styrke båndene mellom henne og den nyfødte. . . . Denne kontakten ser ut til å influere på hennes holdninger til og hennes følsomhet for barnets behov.»

Hva annet kan foreldrene gjøre for å oppnå god kommunikasjon med sine barn helt fra begynnelsen av? Bibelen peker på at foreldrene bør snakke med sine barn «fra den spede barndom». (2. Timoteus 3: 15, NW) Er dette realistisk? Forskerne Winberg og de Château hevder at det å synge for og snakke med et spedbarn kan være «viktig for å dekke barnets psykiske behov». Den sovjetiske forskeren M. I. Lisina henviser likeledes til et eksperiment som gikk ut på at man snakket kjærlig med spedbarna og smilte til dem og kjærtegnet dem. Hva ble resultatet? Etter to måneder nådde disse barna «et betydelig høyere utviklingsnivå» enn barn som ikke fikk slik omsorg. Et barn har et følelsesmessig utbytte av en slik kjærlig kommunikasjon, og dr. Lisina hevder videre: «Vi tror at et samspill med andre mennesker er av avgjørende betydning for utviklingen av [barnets] evne til å uttrykke seg muntlig.»

Studium og fritidsaktiviteter

Etter hvert som barna blir eldre, blir naturligvis også problemene med å oppdra dem mer komplisert. Mange kristne familier har derfor funnet det nyttig å sette opp et program for åndelige aktiviteter. Dette kan i høy grad bidra til god kommunikasjon og godt samhold. Et slikt program kan være variert, fleksibelt og til glede for alle parter.

Det å sette opp et slikt program kan nok føre til at alle må jenke seg litt. I enkelte deler av Afrika er det for eksempel skikk og bruk at faren spiser i opphøyet ensomhet. Men hvis en slik far blir kristen, forstår han nødvendigheten av å lede sin familie under måltidene. Hvilke fordeler har dette? Ved frokostbordet kan familien drøfte et skriftsted eller et bibelsk emne og derved få en god start på dagen. Kveldsmåltidet kan være et hyggelig samvær hvor alle har anledning til å fortelle om dagens begivenheter og erfare «en utveksling av oppmuntringer». (Romerne 1: 12, NW) Foreldrene kan oppmuntre sine små til å gi uttrykk for sine tanker.

Det er nødvendig å sette av tid til å arbeide samvittighetsfullt med lekser og bibelstudium. Men la oss ikke glemme behovet for rekreasjon. Mange av de unge er opptatt av TV og kino og musikk på plater og kassetter, men disse meget effektive kommunikasjonsmidler blir mer og mer som kloakker — fulle av svineri. En undersøkelse som er foretatt av det nasjonale institutt for sinnets helse i USA, har brakt for dagen at «det materiale som ble innsamlet i 1970-årene, fastslår at aggresjon hos barn har en klar sammenheng med den vold som blir vist på fjernsyn». Foreldrene må derfor føre omhyggelig kontroll med hva deres barn foretar seg i fritiden. (Se Efeserne 5: 3—5.) For å skaffe barna gagnlige atspredelser kan foreldrene for eksempel ta dem med på tur eller andre utflukter eller på kristne sammenkomster.

På talefot med tenåringer

Noen foreldre erfarer at kommunikasjonen med barna bryter sammen når barna kommer opp i tenårene. De unge opplever ikke bare plutselige fysiske forandringer i disse årene, men kan også bli overveldet av nye følelser og drifter. Noen av de unge reagerer på den måten at de trekker seg inn i seg selv. Andre trekker seg tilbake fra sine foreldre og blir sterkt knyttet til sine jevnaldrende. Foreldrene må derfor vise stor besluttsomhet for å holde kommunikasjonslinjene åpne i disse vanskelige årene. De må være vare for sine halvvoksne barns humørsvingninger og følelser.

Personlige, uhøytidelige samtaler kan være til stor nytte. «Du skal gjenta [Guds ord] for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp,» sier Bibelen til foreldre. (5. Mosebok 6: 7) Hvis en far merker at hans sønn er usedvanlig taus, kan han for eksempel be ham være med på et arbeid som må gjøres i hagen eller i forbindelse med en eller annen reparasjon. En mor kan under lignende forhold for eksempel gi sin datter en innføring i noen av sykunstens finesser. I den avslappede atmosfæren som ofte rår ved slike anledninger, kan det være lett å dele sine tanker og følelser med hverandre. Også mer intime emner som har å gjøre med kjønnsliv og fysiske forandringer, moral, tro og mål i livet, kan ofte bli brakt på bane ved slike anledninger. «Jeg hadde noen av mine beste samtaler med guttene mine mens vi vasket opp,» sier en mor.

Vær forberedt på at du kan få høre om problemer av og til. Kanskje gjelder det et tilfelle av masturbasjon, eller en innrømmelse av manglende tro. Skjenn ikke, men lytt rolig og vis forståelse. Ellers kan det oppstå en brist i den dyrebare kommunikasjonen. «Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.» (Jakob 1: 19) Selv om noe galt har skjedd, bør du ikke fordømme barnet ditt uten videre. Det er det gale du må forkaste — ikke barnet. (Jevnfør Judas 23.) Vis først at du er «snar til å høre», og tilby deretter barnet ditt hjelp og veiledning. Noen ganger vil det kanskje til og med være mulig for deg å berolige den unge ved å si: ’Du er ikke den eneste som har vært oppe i slike vanskeligheter. Jeg måtte kjempe med det samme problemet da jeg var på din alder.’ Din rolige reaksjon kan føre til at han også betror seg til deg neste gang han trenger hjelp.

Det er viktig at du sørger for å være tilgjengelig for dine barn. En far hadde et temmelig ansvarsfullt arbeid som medførte at han ofte satt i sitt arbeidsværelse og var fordypet i sine papirer når han var hjemme. Datteren hans hadde et problem som etter hennes oppfatning var ganske alvorlig. Men fordi faren var så opptatt, holdt hun det for seg selv. Etter en tid ble hun deprimert og reiste hjemmefra. Men heldigvis kom hun tilbake og hadde en god samtale med sin far, og hun innså at problemet ikke var så stort. Etter dette ordnet faren seg slik at han satt med arbeidet sitt i stuen hvor han var mer tilgjengelig for barna.

Bare det at du er til stede, betyr mer for dine barn enn materiell rikdom. En enslig mor hadde fem barn fra ett til seks år å ta seg av. Trygdeytelsene utgjorde bare et beskjedent månedlig beløp, men hun klaget ikke over at hun hadde så lite å leve av. Den offentlige trygden gjorde det mulig for henne å være hjemme hos barna. Og selv om de ofte satt ganske hardt i det, sier hun selv: «Vi var aldri sultne. Vi lærte å stole på Jehova.» Ved hjelp av noen kristne venner som skaffet dem klær, kunne hun både sørge for sine barn materielt sett og gi dem den oppmerksomhet de hadde behov for.

Lykkelige, forente familier

Kjærlige, forståelsesfulle og åpne foreldre kan utrette mirakler for sine barn. Pedagogen Audrey Bilski skriver: «Ordene ’Jeg kan snakke med dem om alt mulig’ er kanskje en av de beste komplimenter en tenåring eller en voksen sønn eller datter kan gi sine foreldre.» Gifte menn og kvinner setter også pris på at de tillitsfullt kan henvende seg til sin ektefelle og snakke om de mest intime spørsmål og vite at de vil bli møtt med forståelse og et hørende øre.

I våre dagers kompliserte verden er det så mangt som kan virke ødeleggende på kommunikasjonen i familiene. Og noen ganger trenger foreldrene selv veiledning. Men du behøver ikke å føle deg hjelpeløs. Andre erfarne foreldre, særlig modne kristne, kan ofte tre støttende til. Vi har også Guds Ord, Bibelen, som «er levende og virkekraftig». (Hebreerne 4: 12) Boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv, som er utgitt av de samme som utgir dette bladet, har hjulpet tusenvis av mennesker til å oppnå et bedre familieliv.a

Denne artikkelen har bare gitt noen eksempler på Bibelens praktiske veiledning. Ta deg tid til å studere den regelmessig og følg dens veiledning. Hvis du gjør det, kan du oppnå at din familie blir lykkelig og forent.

[Fotnote]

[Ramme på side 9]

KOMMUNIKASJON I TIDEN FORUT FOR EKTESKAPET

«DU TREFFER to store valg i ditt liv,» skrev professor Ernest Burgess, nemlig «ditt valg av fag eller yrke og for det annet ditt valg av ektefelle». De fleste er forholdsvis fornuftige når de velger sin livsgjerning. «Men når du gifter deg,» sier denne professoren videre, «er det mer sannsynlig at du opptrer romantisk enn praktisk.»

Det er derfor viktig at to som har fast følge, snakker alvorlig sammen. Allerede før en mann og en kvinne hilser på hverandre for første gang, kan det hende at det finner sted en virkningsfull kommunikasjon mellom dem. Han stirrer kanskje beundrende på henne, og hun kaster et anerkjennende blikk tilbake. Et gammelt ordtak sier at «øynene er sjelens speil». Våre øyne kan gi uttrykk for dype følelser og formidle budskaper fra hjertet. Etter en tid med kjærlige ord kommer kanskje en ny kommunikasjonsmåte inn i bildet — berøring. I mange kulturer blir det godtatt at mann og kvinne gir uttrykk for sin kjærlighet ved å holde hverandre i hånden og omfavne hverandre.

Men selv om det kan være på sin plass å gi uttrykk for sin hengivenhet, er et solid ekteskap ikke basert på lidenskaper. En berøring av et menneske du elsker, kan vekke sterke følelser og seksuelle lyster. Bibelen oppfordrer de kristne til å la umoralske impulser «dø». (Kolosserne 3: 5) Dette er betryggende moralsk sett, og dessuten er det et godt og praktisk råd. Det er nemlig ofte slik at alvorlig kommunikasjon blokkeres når de seksuelle lyster får virke ukontrollert. Partene kan bli blinde for åpenbare feil og svakheter hos hverandre.

Hvis partene snakker åpent og fritt sammen før ekteskapet, kan de få svar på slike spørsmål: Passer vi egentlig godt sammen? Er han eller hun ærlig og snill? Har vedkommende god moral? Er han i stand til å være en god forsørger? Treffer han gode avgjørelser? Vil hun kunne ta seg av et hjem? Er hun villig til å underordne seg under et overhode? Nærer vi sann kjærlighet til hverandre — eller ledes vi bare av den fysiske tiltrekningskraft?

Hva så hvis man er sjenert? Husk at en grunnleggende forutsetning for god konversasjon er å være våken for andres følelser og interesser. Dette burde ikke være vanskelig for to som virkelig elsker hverandre. (1. Korinter 13: 5) Lær deg å stille enkle, men passende spørsmål. De fleste mennesker liker å snakke om seg selv, sitt liv, sin familie og sitt arbeid og gjør det villig hvis de blir satt i gang på en taktfull måte.

Slike samtaler mellom to som er sammen, kan bringe for dagen at de har mange felles interesser, mål og forhåpninger. Hva så hvis det viser seg at de også er forskjellige i visse henseender? Prøv å finne ut om disse forskjellene vil kunne utgjøre en fare for lykken i ekteskapet. Det at ens tilkommende ikke bryr seg om bestemte fritidsaktiviteter, for eksempel dans, betyr ikke at vedkommende vil bli en dårlig ektemann eller kone. Det finnes kanskje andre og viktigere ting som det går an å gjøre i fellesskap. Eller kanskje det er mulig å utvikle nye interesser sammen. Iallfall sa professor Ernest Burgess videre: «Et par bør drøfte og forsøke å komme til enighet om viktige spørsmål, for eksempel spørsmålet om barn, svigerfamilien, økonomien, religion og livsholdning, før bryllupet. Det er vanligvis forgjeves å håpe på at det går an å forandre en ektefelle etter vielsen.»

[Bilder på side 7]

Foreldre bør benytte alle anledninger til å styrke kommunikasjonen med barna