Kommunikasjon innen familien — hvorfor står det så dårlig til?
PÅ DEN tiden da sir Stamford Raffles anla Singapore som en britisk havneby, var det ikke uvanlig at han måtte vente et helt år før han fikk svar på sine brev til London. Men dette var i det 19. århundre. I dag har vi kommunikasjonssatellitter som gjør det mulig å få øyeblikkelig kontakt med folk praktisk talt hvor som helst på jorden.
Men selv om menneskene så lett kan kommunisere med noen i en annen verdensdel, viser det seg ironisk nok at de ofte kommer til kort når det gjelder å kommunisere med medlemmer av sin egen familie. En drastisk økning i antall skilsmisser vitner om dette sørgelige faktum. En gruppe forskere som foretok en undersøkelse av «lykkelige» og «ulykkelige» par, kom da også typisk nok til dette resultat: «Det viktigste behov i mange problemekteskap er ektefellenes behov for bedre måter å kommunisere med hverandre på.» Men hvor mange familier har det egentlig slik at de enkelte medlemmer kommuniserer med hverandre — det vil si, slik at de snakker fortrolig sammen og går i dybden mentalt eller åndelig sett? Ofte skjer det liten eller ingen tankeutveksling, og fra hjerte til hjerte kan det gå enda færre impulser. Hvorfor står det så dårlig til?
Noen årsaker til kommunikasjonssvikten
Det er mange faktorer som har grepet forstyrrende inn i familielivet. I tiden før industrialiseringen var «arbeid» mer eller mindre et familieforetagende, men nå er det annerledes. På de fleste steder i verden må en mann tilbringe en stor del av tiden borte fra hjemmet for å tjene til livets opphold. En anstrengt verdensøkonomi har tvunget mange kvinner til å gjøre det samme. Barna blir derfor ofte overlatt til betalte barnepassere, eller de må skjøtte seg selv som de best kan. Skolene har overtatt hele arbeidet med barnas utdannelse — en oppgave som tidligere først og fremst hvilte på foreldrene. Teknologien — det redskap som har bidratt så sterkt til å bedre kommunikasjonsmidlene — har ofte bidratt til å svekke familielivet.
Før det fantes radio, TV, stereo, videokassettspillere og videospill, brukte familiemedlemmene ofte tiden til å snakke med hverandre. Men på grunn av den overflod av slike apparater som nå finnes, er samtalekunsten nesten utryddet i enkelte familier. Følgende sitat er hentet fra en rapport med tittelen «Fjernsyn og atferd», som er utgitt av det nasjonale institutt for mental helse i USA: «Før var familien gjerne samlet ved peisen eller rundt middagsbordet, men nå ser det ut til at de i stedet er samlet ved TV-apparatet.» Særlig urovekkende var det å konstatere at amerikanske familier «tilbringer omkring halvparten av den tiden de er hjemme mens de er våkne, med å se på TV». Og den tragiske sannhet i mange familier er at familielivet blokkeres når TV er på. Samtalene forstummer nesten helt.
Hva fører dette til? Familielivet blir fattig. Fellesskapet går i oppløsning, og familiens medlemmer driver uunngåelig bort fra hverandre. Hvis en families medlemmer skal være forent og knyttet til hverandre i forståelse og kjærlighet, må det være kommunikasjon mellom dem både på sinnets og hjertets område. I familier hvor det rår en slik kommunikasjon, kan partene bygge hverandre opp til å stå imot vanskeligheter som skyldes påkjenninger og problemer ellers i samfunnet. Hvordan kan så en familie utvikle en slik nærhet? Forslagene strømmer inn fra mange kilder. Men kilden til de beste rådene er den eldste boken vi har — Bibelen! La oss se litt på hvordan det kan la seg gjøre å følge noen av dens prinsipper.