Hvordan kan dere tenåringer fremme freden i familien?

«JEG skriver for å be dere om hjelp.» Slik begynte et brev fra en ung pike. «Det virker som om jeg alltid er i konflikt med far og mor. Jeg føler meg helt alene og blir ofte deprimert. Hvis det ikke snart skjer noe, kommer jeg til å ta livet av meg. . . . P.S. Ikke foreslå at jeg skal snakke med mine foreldre. Det er ingen som hører på meg.»

Du er kanskje ikke like desperat som denne piken, men det er en kjensgjerning at mange tenåringer opplever lignende konflikter i hjemmet. Daglige plikter, spørsmål om når de unge skal være inne om kvelden, klesdrakt og frisyre, prestasjoner på skolen, stevnemøter og holdningen til de andre i familien — alt dette er spørsmål som det ofte er uenighet om i familiekretsen.

Men mange ungdommer har oppdaget at det virkelig fremmer freden å følge Bibelens veiledning. Og det er mange åpenbare fordeler ved å stå i et fredelig forhold til foreldrene. (Se rammen på motsatt side.) Men nøyaktig hvilken bibelsk veiledning er det som hjelper oss til å oppnå det?

’Hedre og lyde’

«Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres . . . Du skal hedre [akte og sette høyt] din far og din mor, . . . så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet,» sier Bibelen i Efeserne 6: 1—3. Bør du ikke hedre foreldrene dine, som gav deg livet, tok seg av deg da du var et hjelpeløst lite barn, og brakte personlige offer for å sørge for at du fikk mat, klær og et sted å bo og legetilsyn når det var nødvendig? Å være lydig vil si at du gjør det dine gudfryktige foreldre ber deg om, også når du synes det er vanskelig. Det er lettere sagt enn gjort! Men foreldrene dine har mye større livserfaring enn du har, så når du følger de rådene de gir deg, kan du bli klokere, og du kan bli spart for mange sorger og bekymringer.

Dette kan riktignok bety at du må lære deg til å gjøre eller akseptere ting som du ikke liker. Men det er en opplæring som du trenger for å kunne møte presset i de voksnes verden. Barnepsykiateren dr. Paul Gabriel sa at «barn som mestrer ulike situasjoner», er barn som «kan tåle skuffelse». De lærer seg å bli skuffet uten å gå i oppløsning og å godta det uunngåelige. Bibelen viser også at det at en lærer seg å tåle motgang, kan bygge opp personligheten. Klagesangene 3: 27 sier: «Det er godt for mannen å bære åk i sin ungdom.»

Men sett at du mener at foreldrene dine ignorerer dine synspunkter. Bibelen foreslår: 1) Snakk rolig i stedet for å ta opp en ordstrid. (Ordspråkene 27: 11) 2) Bruk «veltalende ord». Be om omtanke og hjelp i stedet for å forlange det. (Ordspråkene 16: 21) 3) Vær rimelig og fornuftig. Legg fram solide grunner for dine synspunkter i stedet for å komme med bemerkninger som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, for eksempel: «Alle de andre gjør det.» — Se Filipperne 4: 5, NW.

Tal ’fra hjertet’

Da Gregory var tenåring, syntes han at han fikk liten støtte fra moren. Han syntes at hun påla ham urimelige restriksjoner. Ofte anklaget hun ham for å ha gjort noe galt, uten å ha noe egentlig grunnlag for det. Dette førte til daglige konflikter. I Jehovas vitners Rikets sal henvendte Gregory seg til en moden forkynner for å få hjelp, og denne oppfordret ham til å snakke med moren på en likefram måte, av hjertet. — Job 33: 3.

«Jeg gikk virkelig inn for at hun skulle forstå hvordan jeg følte det. Jeg trengte hennes forståelse og støtte,» sa Gregory. «Jeg fikk henne til å forstå at jeg ikke gjorde noe galt, og at jeg ble veldig såret når hun ikke stolte på meg. Hun begynte å forstå hvordan jeg følte det, og forholdet mellom oss ble bedre. Jeg adlød henne og unnlot å gi henne noen grunn til ikke å stole på meg.» Når en ungdoms følelsesmessige behov ikke blir dekket, fører det ofte til bitterhet og uvilje. Men åpenhjertige samtaler med foreldrene kan forbedre atmosfæren i hjemmet.

Vi forstår bedre situasjonen hjemme hos Gregory når vi får vite at han tilhørte en type familier som det blir stadig flere av, og som har de samme problemene, nemlig aleneforeldrefamiliene.

Aleneforeldrefamilier

For tiden bor ett av fem barn i USA sammen med bare én av foreldrene, og situasjonen er omtrent den samme i andre land. Norge har 150 000 enslige foreldre. En kvinne i Peru fortalte om den enorme byrden det er å være alenemor og arbeide lange dager utenfor hjemmet og så ta hånd om de huslige gjøremål. Men hun sa: «Det som gjør livet vanskeligere, er når barna ikke respekterer det jeg sier.»

Hvis du er et barn i en slik familie, bør du prøve å vise forståelse for situasjonen. Prøv å framelske medfølelse, som Bibelen råder oss til. (1. Peter 3: 8) Vær lydig. Vis at du er en ekte sønn eller datter ved ikke bare å hjelpe til med forskjellige gjøremål i hjemmet, men også ved å støtte din far eller mor i følelsesmessig henseende. Vær glad for at du har noen som bryr seg om deg, og som prøver å gi deg en god oppdragelse. Det at barna tar imot de utfordringene som følger med det å tilhøre aleneforeldrefamilier, vil gjøre dem til bedre mennesker.a

Det er sant at ikke noe hjem er fullkomment. Men prøv å konsentrere deg om det positive og verdsett det. Det vil fremme freden.

[Fotnote]

[Ramme på side 7]

Verdien av et godt forhold mellom foreldre og tenåringer

«Blant de [cirka 200] undersøkelsene som ble gjennomgått, var det alminnelig enighet om at barnas akademiske prestasjoner, lederegenskaper og evner til kreativ tenkning hadde direkte tilknytning til at forholdet mellom foreldre og barn var preget av kjærlighet, følelsen av å være akseptert, forståelse.» — James Walters og Nick Stinnett i Journal of Marriage and the Family.

«Når en ungdom blir henfallen til narkotika eller alkohol, kan den rolle han har i familien, være avgjørende for graden av henfallenhet og behandlingen.» — «Narkotikamisbruk: Et familieanliggende» av M. Hager i The Journal.

«Én undersøkelse viste at jo mer tilfreds de unge var med kommunikasjonen med foreldrene og den hjelpen de fikk fra dem, jo høyere var deres selvaktelse.» — E. Atwater i Adolescence.