Hva kan stjernene fortelle deg?

STJERNEHIMMELEN en klar natt er virkelig et praktfullt syn, selv for det blotte øye. Den sølvblanke månen, de talløse, tindrende stjernene, den skinnende Melkeveien — alt virker så fredfullt, så mystisk. Det er bare naturlig at en undrer: ’Hvorfor er de der? Prøver de å fortelle oss noe?’

I uminnelige tider har mennesker prøvd å finne svarene på disse innviklede spørsmålene. Men det er ikke så lenge siden vitenskapsmennene begynte å ane hvor ufattelig enormt det materielle univers er, og for en ørliten, ubetydelig flekk jorden er i sammenligning. Hvor absurd er det ikke å tro at alle de tusener av millioner av galakser som finnes, og som befinner seg millioner av lysår borte, er der bare for å vise hvordan vårt liv og vår skjebne kommer til å bli! De må ha noe langt viktigere å fortelle oss.

Et tydelig og klart budskap

Som vi har sett, prøver noen å lese mystiske tegn og varsler i stjernene. Men for mange andre overbringer stjernehimmelens prakt et opphøyd budskap som fyller dem med den dypeste ærefrykt og ærbødighet. «Universets naturlover er så nøyaktige,» sa romforskeren Wernher von Braun, «at . . . disse lovene må ha blitt fastsatt av noen.» Den tidligere astronauten John Glenn sa likeledes om den «orden som hersker i hele universet rundt oss», at den eneste logiske konklusjon må være at «en Makt satte alt dette i system og opprettholder det».

Men en behøver ikke å ha høy utdannelse eller å være en stor forsker for å forstå dette. Synet av stjernehimmelen fikk for eksempel en hebraisk konge i gammel tid til å skrive følgende, som gir en god og stemningsfull beskrivelse av den måten det er naturlig for de fleste av oss å reagere på:

«Himmelen forkynner Guds herlighet,

hvelvingen forteller om hans henders verk.

Den ene dag bærer bud til den andre, en

natt gir sin kunnskap til den neste.

Det er ikke tale, det lyder ingen ord og

ingen røst som kan høres.

Men budskapet går over hele jorden,

vitnesbyrdet når til verdens ende.» — Salme 19: 2—5.

Akkurat som et mesterlig maleri forteller oss noe om kunstnerens talent og dyktighet, forteller stjernene oss noe uten tale, ord og røst. Det er ikke slik å forstå at de er underlagt trolldom eller øver innflytelse på vår personlighet og skjebne. Nei, den orden og konstruksjon som preger stjernehimmelen, overbringer det tydelige og klare budskap at stjernene er et verk av en fornuftutstyrt og mektig Konstruktør og Skaper. Som apostelen Paulus uttrykte det: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» — Romerne 1: 20.

Den kraft som styrer alt

Ved å studere det materielle univers lærer forskere at all materie — fra de største galakser til de minste atomer — styres av bestemte fysiske lover. Og vi er en del av dette universet som styres av veldefinerte lover og prinsipper, deriblant lover og prinsipper som gjelder moral.

Den tyske filosofen og pedagogen Immanuel Kant, som levde i det 18. århundre og blir respektert for sine avhandlinger om fornuft og forstand, skrev: «To ting fyller sinnet med alltid ny og voksende beundring, jo oftere og mer inngående tanken gir seg av med dem: stjernehimmelen over meg og den moralske lov i meg.» Ja, han som laget de lovene som styrer den fysiske «stjernehimmelen», laget også «den moralske lov» i oss. (Romerne 2: 14, 15) ’Loven i oss’, som kan tilføres næring og utvikles av Guds Ord, kan rettlede oss i vår søken etter sann lykke og en mening med livet. Det er derfor salmisten sa videre, etter at han hadde følt seg tilskyndt til å erkjenne Guds herlighet fordi han betraktet stjernehimmelen:

«Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter.

Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom.

Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet.

Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle.

Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid.

Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle.» — Salme 19: 8—10.

Hva forteller så stjernene oss? De forteller at Skaperen i sin visdom og kjærlighet ikke bare har laget fysiske lover som styrer universets innviklede virksomhet, men også moralske lover som kan rettlede oss i vårt hektiske samfunn, som stadig forandrer seg. Gud skapte oss ikke som brikker på et sjakkbrett, hvis egenskaper er forutbestemt, og hvis trekk foretas under kontroll av spilleren. Nei, han gav oss morallover som kan hjelpe oss til å handle klokt. Men vi har fått fri vilje, så det er opp til oss om vi vil godta og følge disse gudgitte morallovene.

Hvor finner vi disse lovene? Apostelen Paulus svarer på det: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 16, 17, EN) Ja, Guds inspirerte Ord, Bibelen, inneholder nyttige retningslinjer for all menneskelig virksomhet. Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen: «Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne. Vær ikke klok i egne øyne, frykt Herren og hold deg fra det som er ondt!» — Ordspråkene 3: 5—7.