’En motbydelig uvane’
’AVSKYELIG for øyet, ekkelt for nesen, skadelig for hjernen, farlig for lungene.’
Denne beskrivelsen ble nedskrevet for nesten 400 år siden og avslutter et manifest mot røyking som heter «A Counterblaste to Tobacco», og som ble utgitt av ingen ringere enn kong Jakob I av England, han som stod bak den bibeloversettelsen fra 1611 som er kjent som King James Version.
Hva fikk ham til å skrive dette, og hva kan vi lære av det?
Medisinsk og annen bruk av tobakk
Da Christofer Columbus kom tilbake fra Amerika til Europa i 1492, hadde han med seg noen frø av en plante som indianerne satte stor pris på på grunn av dens medisinske egenskaper. Senere identifiserte Nicolas Monardes urten som tabaco (eller picielt, ifølge indianerne). Spanjerne hadde fått kjennskap til dens verdi når det gjelder å lege sår. Sårene ’leget seg selv meget godt’. — Joyful News Out of the New Found World, engelsk oversettelse av John Frampton, 1577.
Men det var en annen måte å bruke planten på som oppdagerne særlig festet seg ved. Monardes forklarer:
’Et av underne ved denne urten, og det som vekker størst beundring, er den måten indianernes prester brukte den på. Når det oppstod en viktig sak blant indianerne og høvdingene måtte konsultere sine prester, tok øverstepresten Tabaco-blad og kastet dem på ilden. Han inhalerte så røyken fra dem gjennom munnen og nesen ved hjelp av et rør, og da han hadde gjort det, falt han som død til jorden. Hvor lenge han forble i denne tilstanden, kom an på hvor mye røyk han hadde inhalert. Når urten hadde gjort sitt, kom han seg igjen og våknet og gav dem sine svar ut fra de syner han hadde sett. På lignende måte inntar de andre indianerne for fornøyelsens skyld røyken fra Tabaco.’
I 1584 tok sir Walter Raleigh Virginia i besittelse. Etter hvert som kolonien vokste, ble den indianske skikken med å røyke tobakk også populær blant nybyggerne der. I England ’var det Raleigh som i første rekke var ansvarlig for at denne vanen ble introdusert, og som forsvarte dem som drev med den,’ sier historikeren A. L. Rowse.
Et mottiltak
Men Raleighs konge, Jakob, var imot denne nye vanen. Han tok pennen fatt for å advare sine undersåtter mot farene ved tobakksrøyking.
’For at dere bedre skal kunne forstå at denne motbydelige vanen, å bruke tobakk, i mange henseender er en uskikk, bør dere først ta i betraktning dens opprinnelse og deretter årsakene til at den ble innført i dette land.’ Slik begynner kong Jakobs berømte manifest. Først omtaler kongen det han kaller den ’stinkende og ekle’ skikken som består i å bruke tobakksrøyk for å helbrede sykdommer, og så nevner han fire argumenter folk brukte for å rettferdiggjøre denne vanen:
1. At menneskehjernen er kald og våt, slik at alt som er tørt og varmt (slik som tobakksrøyk), er bra for den.
2. At denne røyken på grunn av varmen, styrken og sin naturlige beskaffenhet vil rense både hode og mage for forkjølelser og ubehag.
3. At folk ikke ville ha blitt så begeistret for denne vanen hvis de ikke ved erfaring hadde funnet at den er bra for dem.
4. At mange finner lindring for sykdom, og at ingen noensinne har tatt skade av tobakksrøyking.
På bakgrunn av det vitenskapen nå vet, vil du sikkert være helt enig i Jakobs motargumenter. Tobakksrøyk er ikke bare varm og tørr, men har også ’visse giftige egenskaper i tillegg til varmen’. ’Å inhalere slik røyk for å kurere en forkjølelse er ikke noe bedre enn å innta mat og drikke som gir deg luft i magen, for å forhindre luftsmerter!’ Enkelte hevder nok at de har røykt i mange år uten å ha erfart noen skadelige virkninger, men betyr det at røyking er gagnlig?
Jakob resonnerte på følgende kraftfulle måte: ’Selv om gamle skjøger kanskje mener at deres lange liv skyldes deres umoralske ferd, ignorerer de den kjensgjerning at mange prostituerte dør tidlig’ på grunn av de seksuelt overførte sykdommene de pådrar seg. Og hva med gamle drankere som tror at de forlenger sitt liv ’ved sin svinske diett’, men aldri tenker på hvor mange andre som dør ’druknet i drikk før de er halvgamle’?
Synder og tomhet
Etter at Jakob har plukket fra hverandre argumentene til støtte for røyking, retter han oppmerksomheten mot ’synder og tomhet’ hos dem som røyker. Fremst blant dette, framholder han, er synden begjær. De fleste er ikke fornøyd med å inhalere bare litt tobakksrøyk, men vil ha mer. Ja, avhengighet av nikotin er blitt vanlig.
Og hva med ’tomhet’? Jakob møter tobakksrøykerne med dette argumentet: ’Er det ikke både stor tomhet og urenhet at dere ved bordet, et sted der man bør vise respekt, blåser ut ekkel røyk og stinker, at dere puster ut røyken og forpester luften, mens andre som er til stede, avskyr dette?’
Man skulle nesten tro Jakob var klar over de mange helsefarene som er forbundet med røyking, for han resonnerer som så: ’Røyk hører virkelig mye mer hjemme i et kjøkken enn i en spisestue, og likevel gjør røyken menneskenes indre ofte om til et kjøkken — den tilskitner og besmitter det med en fet og oljeaktig sot, som er blitt funnet hos noen store tobakksbrukere når de er blitt åpnet etter sin død.’
Jakob avslutter sin argumentasjon med å si: ’Dette er ikke bare stor tomhet, men også stor forakt for Guds gode gaver, dette at menneskets behagelige ånde, som er en av Guds gode gaver, med vilje blir fordervet av denne stinkende røyken!’
[Bilde på side 13]
Kong Jakob I
[Rettigheter]
Ashmolean Museum, Oxford
[Bilde på side 13]
Sir Walter Raleigh
[Rettigheter]
Gjengitt med velvillig tillatelse av styret for British Museum