Hvorfor Gud har tillatt lidelser

«Jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt. Tukt meg, Herre.» — Jeremia 10: 23, 24.

DISSE ordene ble skrevet flere tusen år etter at menneskene ble skapt. Jeremia var klar over at menneskenes historie fram til hans tid var tragisk i betraktning av den gode starten Gud gav våre første foreldre.

Det som allerede Jeremia kunne fastslå, er blitt ytterligere bekreftet gjennom historiens forløp i de over 2500 årene som har gått siden hans tid. Den menneskelige tragedien er blitt enda større. Hva er det som har slått feil?

Et misbruk av den frie vilje

Våre første foreldre så bort fra at de ikke var blitt skapt til å leve et lykkelig liv atskilt fra Gud og hans lover. De besluttet seg for å bli uavhengige av Gud fordi de mente at det ville gi dem en enda bedre tilværelse. Men dette var et misbruk av den friheten de hadde. De overtrådte de grensene Gud hadde satt for den frie vilje. — 1. Mosebok, kapittel 3.

Hvorfor tilintetgjorde Gud ikke ganske enkelt Adam og Eva og begynte på nytt med et annet menneskepar? Det var fordi det var reist tvil om hans universelle overherredømme og hans måte å styre på. Det at han er den allmektige Gud og Skaperen av alle skapninger, gir ham rett til å herske over dem. Fordi han er allvis, er hans styre det beste for alle skapninger. Men det var nå blitt reist tvil om Guds styre.

Kunne menneskene få det bedre hvis de ikke var underlagt Guds styre? Skaperen visste selvfølgelig svaret på dette spørsmålet. Menneskene kunne finne det ut hvis de fikk den ubegrensede friheten de ønsket seg. En av grunnene til at Gud har tillatt lidelser, er derfor at det skal bli endelig påvist hvorvidt et menneskelig styre uavhengig av ham kan være vellykket.a

Adam og Eva førte lidelser over seg selv og sine etterkommere. De ’høstet det de hadde sådd’. (Galaterne 6: 7) «De har selv handlet fordervelig; de er ikke [Guds] barn; feilen er deres egen.» — 5. Mosebok 32: 5, NW.

Våre første foreldre var blitt advart og underrettet om at uavhengighet av Guds styre ville føre til døden for dem. (1. Mosebok 2: 17) Dette viste seg å være sant. Da de forlot Gud, forlot de kilden til sunnhet og liv. De forfalt og ble til slutt innhentet av døden. — 1. Mosebok 3: 19.

Gud lot deretter menneskeheten få tilstrekkelig tid til å finne ut om noe politisk, sosialt eller økonomisk system som de kunne utvikle uavhengig av hans styre, ville vise seg å være fullt ut tilfredsstillende. Ville noen av disse systemene føre til en lykkelig, fredelig verden uten kriminalitet og krig? Ville noen av dem føre til materiell velstand for alle? Ville noen av dem seire over sykdom, alderdomssvakhet og død? Guds styre var av en slik beskaffenhet at det skulle føre med seg alle disse godene. — 1. Mosebok 1: 26—31.

Hva tiden har vist

Det varte ikke lenge før menneskene fikk erfare at det forholder seg slik som det står i Romerne 5: 12: «Døden rammet alle mennesker.» I dette verset blir det forklart at «synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden». Da våre første foreldre gjorde opprør mot Guds styre, ble de ufullkomne — de var ikke lenger feilfrie. Denne ufullkommenheten videreførte de til sine barn. Derfor har vi alle våre medfødte feil, og derfor er vi underlagt sykdom og død.

I tidens løp har det også kommet for dagen at folk har begått uhyrlige misgjerninger mot hverandre. Det har vært utallige redselsfulle kriger, hatefulle etniske og religiøse motsetninger, inkvisisjon, uhyggelige forbrytelser av alle kategorier og mange utslag av selviskhet og griskhet. Dessuten har utallige millioner mennesker lidd på grunn av fattigdom og sult.

I de forløpne årtusener har menneskene forsøkt alle tenkelige styreformer. Men den ene styreformen etter den andre har vist seg å være uegnet til å dekke menneskenes behov. I den senere tid er kommunistiske regimer blitt forkastet i mange land. Demokratiske land er plaget av forbrytelser, fattigdom, økonomisk usikkerhet og korrupsjon. Alle menneskelige styreformer har faktisk vist seg å være beheftet med feil.

Gud har også gitt menneskene tid til å nå de store høyder på det vitenskapelige og materielle område. Men kan man snakke om virkelig fremgang når pil og bue er blitt erstattet med atomraketter? når folk kan reise ut i verdensrommet, men ikke kan leve sammen i fred på jorden? når millioner av mennesker frykter for å gå ut om kvelden på grunn av kriminaliteten?

Tiden har vist at det er like umulig for menneskene å «styre sine skritt» på en vellykket måte som det er å leve uten mat, vann og luft. Vi er skapt slik at vi er avhengig av vår Skapers veiledning, akkurat som vi er skapt slik at vi er avhengig av mat, vann og luft. — Matteus 4: 4.

Ved å tillate lidelser har Gud én gang for alle fått påvist de dårlige følgene av å misbruke den frie vilje. Denne gaven er så dyrebar at Gud ikke har villet ta den fra menneskene, men han har latt dem se hva det innebærer å misbruke den.

Angående den frie vilje sier en jødisk bok: «Uten at folk har en reell mulighet til å treffe et galt valg når de blir stilt overfor godt og ondt, er hele valgbegrepet meningsløst. . . . En stor del av verdens lidelser er et direkte resultat av vårt misbruk av den frie vilje vi har fått.» — Statement of Principles of Conservative Judaism.

Jeremia hadde rett i at «vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt». Og Salomo hadde rett i at ’det ene menneske har hersket over det andre og voldt ham ulykke’. — Forkynneren 8: 9, EN.

Dette viser på en ettertrykkelig måte at menneskene ikke er i stand til å bringe lidelsene til opphør. Ikke engang Salomo med all den visdom, rikdom og makt han var i besittelse av, kunne fjerne den elendighet som er kommet på grunn av menneskenes styre.

Hvordan skal da Gud gjøre slutt på lidelsene? Kommer han noen gang til å gi menneskene så store goder at det oppveier deres lidelser?

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Gud gav menneskene en fullkommen start, men historien viser at de ikke kan «styre sine skritt» på en vellykket måte uavhengig av Gud