Blodoverføringer og gruppepress
I dag er det mange, også noen leger, som nekter blodoverføring. På hvilket grunnlag? Ikke av religiøse grunner, som får Jehovas vitner til å nekte, men av medisinske grunner. Hvorfor? På grunn av de risikoer (for eksempel hepatitt, AIDS og svekket immunforsvar) som en annens blod alltid medfører. Men i de fleste tilfelle hvor blodoverføring blir anbefalt, har venner og sykehuspersonale en tendens til å presse pasienten til å gå med på blodoverføring. Det er også et annet slags press inne i bildet — gruppepress blant legene.
Den amerikanske legeforenings tidsskrift, JAMA, skrev i sitt nummer for 25. juli 1990: «Det viser seg at blodprodukter, i likhet med andre helsefremmende tiltak, ofte blir brukt uriktig . . . Vi ledet en undersøkelse hvor 122 leger som arbeider innen generell kirurgi, ortopedisk kirurgi eller anestesi på tre forskjellige sykehus, ble intervjuet ansikt til ansikt, for å vurdere hvilken innflytelse flere kliniske og ikke-kliniske faktorer øver på avgjørelser som gjelder blodoverføring. Vi fant omfattende mangler i legers kunnskap om transfusjonsrisikoer og indikasjoner.»
Hva menes med «ikke-kliniske faktorer»? Artikkelen sier blant annet: «Legers avgjørelser blir influert av kolleger gjennom profesjonelle og sosiale nettverk. Påvirkningen gjennom gruppepress merkes sterkest når flere leger praktiserer sammen . . . I disse omgivelsene kan handlinger til sine tider være motivert av det en overordnet eller innflytelsesrik kollega forventer, av et ønske om å rette seg etter gruppens normer eller av et ønske om å unngå kritikk.»
Artikkelen forklarte at «det imidlertid bare var ti prosent som sa at de én gang i måneden eller oftere hadde gitt en potensielt unødvendig blodoverføring for å tilfredsstille en kollega . . . Hele 61 prosent av assistentlegene antydet at de minst én gang i måneden hadde gitt blodoverføringer som de mente var unødvendige, fordi en lege som stod over dem, hadde anbefalt dem å gjøre det». Hvilken annen faktor bortsett fra denne slags gruppepress kan få en lege til å foreskrive blodoverføring?
«Enkelte leger er kanskje i forveien innstilt på å gi behandling fordi de foretrekker å gjøre feil som følge av at de foretar seg noe, framfor å gjøre feil som følge av at de unnlater å foreta seg noe.» En medisinsk ekspert «nevnte at den tradisjonelle regel Primum non nocere (Det viktigste er å ikke skade) kanskje ofte blir opphevet til fordel for regelen ’Det viktigste er å gjøre noe’. En slik tilbøyelighet til å gå til handling kan være en faktor som delvis forklarer uriktig praksis når det gjelder blodoverføring».
Er pasientene klar over de risikoer en blodoverføring innebærer? «I gjennomsnitt sa legene at når de foreskriver transfusjon av røde blodlegemer, sier halvparten av pasientene at de er bekymret for de risikoene som er forbundet med transfusjon.»
Dette viser tydelig at når det gjelder blodoverføringer, er en velinformert lege og en velinformert pasient bedre i stand til å unngå unødige risikoer. En velinformert kristen har en enda bedre beskyttelse — Jehovas forbud mot misbruk av blod. — 1. Mosebok 9: 3, 4; 3. Mosebok 17: 13—16; Apostlenes gjerninger 15: 19, 20, 28, 29.