Vi betrakter verden
På verdenstoppen i antall fengslinger
Hvilket land står øverst på listen over dem som har flest fengslede lovbrytere? Ifølge forskningsgruppen Sentencing Project er det USA. Sør-Afrika er nummer to og Sovjetunionen nummer tre på listen. Mer enn én million amerikanere sitter i fengsel, og det gjør USA til det landet som har størst andel av befolkningen i fengsel — 426 for hver 100 000 innbyggere. Hvor mye koster dette pr. år? Prisen er 16 milliarder dollar (omkring 93 milliarder kroner). «Vi må slutte å fengsle folk og begynne å rehabilitere dem i stedet,» sa en amerikansk statstjenestemann i en kommentar til dette. «Vi kan bygge alle de fengslene vi tror vi trenger, og sperre tusenvis av folk inne, men det vil ikke gjøre noe fra eller til før vi tar fatt på de grunnleggende årsakene til kriminaliteten.»
Behandling av hjernesvulster
Det kan være vanskelig å uttale «stereotaktisk strålekirurgi», men disse ordene uttrykker håp for dem som har små, primære hjernesvulster. Ifølge Los Angeles Times virker stereotaktisk strålekirurgi slik at «knipper av radioaktive stråler blir rettet nøyaktig mot svulsten og dreper den». Resten av hjernen, hodeskallen og huden forblir relativt uberørt av denne ikke-kirurgiske fremgangsmåten. Metoden kan imidlertid ikke anvendes på andre organer enn hjernen, og den er ikke effektiv mot svulster som er mer enn 3,6 centimeter i diameter. Ikke desto mindre er dette «en virkelig bemerkelsesverdig metode,» sier dr. Michael L. J. Apuzzo, professor i nevrokirurgi ved det medisinske fakultet ved University of Southern California.
Kina kjemper mot analfabetismen
Kina har gjort bemerkelsesverdige fremskritt i landets 40 år lange kamp mot analfabetismen, men den tunge kampen er fremdeles ikke over. Bladet China Today forteller at omkring 80 prosent av den kinesiske befolkningen ikke kunne lese i 1949. Nå er tallet rundt 20 prosent. Dette utgjør imidlertid et betydelig antall, siden landet har nærmere 1,2 milliarder innbyggere. China Today anslår at omkring 220 millioner kinesere er helt eller delvis analfabeter. Hvert år er det dessuten to millioner tenåringer som ikke kan lese eller skrive skikkelig når de fyller 15 år. Myndighetene har derfor satt i verk en tiårsplan som går ut på at man hvert år skal lære minst fire millioner analfabeter å lese og skrive.
Kirurg kjent skyldig
«Dette er en dom som kommer til å skape oppstyr i den medisinske verden,» sa avisen La Repubblica. For første gang i Italias historie var en kirurg blitt funnet skyldig i uaktsomt drap. Han ble dømt for å ha utført en svært risikabel operasjon på en eldre kvinne uten hennes samtykke med den følge at hun døde. Avgjørelsen til en domstol i Firenze slo fast at kirurgen hadde utført operasjonen «uten at det i det hele tatt var nødvendig, og på tross av pasientens kategoriske motstand mot den slags operasjon». Domstolen avviste forsvarernes begrunnelse, som gikk ut på at pasienten var i en så alvorlig tilstand at operasjonen ikke kunne utsettes, og den godtok i stedet argumentene til aktoratet og saksøkerens advokater. De la ifølge La Repubblica vekt på at ’enhver operasjon er ulovlig når pasienten ikke har gitt sitt samtykke’, og da er hvert snitt med skalpellen «ensbetydende med et knivstikk». Avisen tilføyer: «Dommen slår fast at det bare er pasienten selv som har rett til å ta avgjørelser angående sin egen kropp og sin egen skjebne.»
Stressede ungdommer
«Jenter plages av hverdagslivets stress i langt større grad enn gutter,» sier avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. En fire år lang undersøkelse av 1700 unge mellom 12 og 17 år som ble foretatt ved universitetet i Bielefeld i Tyskland, viste at jenter har en tilbøyelighet til å undertrykke bekymringene sine når de er under stort press. De plages derfor av hodepine, nervøsitet, søvnløshet og mageproblemer. Guttene skaffer derimot oftere utløp for hverdagslivets stress gjennom en utadvent oppførsel. De kan bli bryske, aggressive eller voldelige. Hvor kommer stresset fra? Det kan skyldes foreldre med urimelig høye forventninger til barnas resultater på skolen, manglende anerkjennelse fra jevnaldrende, store krav til materielle goder eller en altfor hektisk fritid.
Høyderekord
Den 24. oktober 1990 kunne 52 år gamle Helen Stamataki sette foten på toppen av den 7000 meter høye fjelltoppen Tukutche Peak i Himalaya, og dermed satte hun en rekord for greske fjellklatrere, fortalte avisen «TA NEA» i Aten. Den slo fast at hun var den første kvinne som hadde gjort dette «uten oksygentilførsel, og det er noe som de fleste fjellklatrere vil betegne som svært risikabelt, siden fjellklatreren kan få lungeødem og dø i løpet av noen timer».
Forlatte biler
«Før var det forlatte sykler som skapte bry for oss, men nå er det forlatte biler som gir oss mye arbeid,» klaget en japansk polititjenestemann. I Japan blir omkring fire millioner biler hvert år forlatt av eierne, ifølge et anslag myndighetene har gjort. Tidligere pleide bileierne å selge de gamle bilene sine til bilopphoggere, men nå må de betale for å bli kvitt dem. Tokyo-avisen The Daily Yomiuri forklarer at bilene blir forlatt fordi et kraftig fall i skrapjernprisene nylig har ført til at skraphandlerne ikke synes bilopphogging er lønnsomt nok. Nå har imidlertid politiet gått til handling. De har begynt å reise påtale mot folk som bare forlater bilen sin.
Allergisk mot spaghetti
Én av tusen italienere kan ikke glede seg over en tallerken spaghetti, fordi han eller hun er «allergisk mot pasta». Ifølge Milano-avisen Corriere della Sera lider disse uheldige menneskene av en sykdom som heter cøliaki. Dette er i ferd med å bli et samfunnsproblem, siden brød og pasta er svært vanlig mat for mange italienere. Spesialister på området kom sammen på en konferanse i Roma i november i fjor for å drøfte forskjellige behandlingsmåter. Cøliaki forårsaker en varig overfølsomhet overfor gluten, som er en bestanddel i hvete, bygg, rug og havre, og fremkaller forandringer i tarmslimhinnen.
Blodbankkrise i India
«Blod: Redder det liv, eller tar det liv?» spurte nylig bladet India Today i en artikkel om de elendige forholdene i landets private blodbanker. Indias helsedepartement fikk foretatt en undersøkelse som viste at over 70 prosent av blodet fra folk i India som gir blod for å tjene penger på det, ikke var testet skikkelig med hensyn til det dødbringende HIV-viruset, som forårsaker AIDS. Rapporten påpekte også de uhygieniske forholdene som er vanlige på de mange private blodbankene som kjøper blod av fattige og syke blodgivere. Mange av disse giverne er «alkoholikere eller narkotikamisbrukere», eller de «har for vane å ha tilfeldige seksuelle forbindelser». India Today sa at det å kjøpe blod fra private blodbanker «er som å spille russisk rulett», på grunn av at blodet kan overføre «hepatitt, malaria, syfilis og nå AIDS».
Advarsel til forbrukerne
«Det siste tiåret har fortjenesten på det farmasøytiske markedet, som har en årlig omsetning på 150 milliarder dollar, gitt inspirasjon til en ny type falsknerier: legemidler som ikke er det de ser ut til å være,» forteller Newsweek. «Navnene er velkjente», og de omfatter noen av verdens mest solgte medisiner. «Forfalskningene ligner originalen på en prikk, selv med hensyn til etiketter, bruksanvisninger fra produsenten og forseglinger.» De kan imidlertid inneholde skadelige stoffer som sagflis, skitt, talkumpulver, forurenset vann og løsemidler fra industrien. Legemiddeldosene er ofte svake og uttynnede eller totalt verdiløse. Hva er resultatet? Susan Foster, som arbeider ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, sier: «Hundrevis, om ikke tusenvis, av mennesker har mistet livet.» Leger og sykehus kan uforvarende komme til å foreskrive slike medisiner. Produsentene av de originale medisinene arbeider under hardt press for å finne en løsning på problemet. Disse etterligningene dukker ofte opp i land som ikke bryr seg om internasjonale patentrettigheter. Firmaene som lager de originale legemidlene, prøver vanligvis å dysse ned problemet for å unngå offentlig omtale som kan skremme kundene fra å kjøpe produktene deres.
Berettiget frykt?
Fly blir fremdeles betraktet som et av de tryggeste transportmidlene som finnes. Det vil imidlertid kanskje ikke forbause folk med flyskrekk at bladet Newsweek inneholdt følgende rapport om flygere og alkohol: «Over 10 000 av de 675 500 godkjente flygerne i USA er blitt tatt for promillekjøring. Flere enn 1200 yrkesflygere er blitt behandlet for alkoholisme og sendt tilbake til jobben i løpet av de siste 15 årene. Mellom fem og ti prosent av de flygerne som hvert år blir drept i flyulykker, har alkohol i blodet. Seks ulykker med rute- eller taxifly mellom 1980 og 1988 skyldtes helt eller delvis at flygerne hadde drukket.»