De unge spør . . .

Er det virkelig så skadelig å røyke?

OREN hadde vært fascinert av røyking helt fra han var liten. Når tanten hans tente en sigarett, pleide hun å la ham få lov til å blåse ut fyrstikken. Da han var 16 år, bestemte han seg for å finne ut hvordan det er å røyke. Han gikk på en fest og spurte en jente om han kunne få en sigarett — men han ble dårlig før han klarte å røyke den ferdig.

Hans mannlige stolthet ble såret på grunn av dette, og han fant derfor ut at han skulle «øve» seg i å røyke når han var for seg selv. En kveld, etter at han hadde spist et kraftig måltid, tente han nervøst en sigarett og inhalerte tobakksrøyken. For en overraskelse! Ingen svimmelhet eller kvalme denne gangen. Fornøyd med seg selv inhalerte han tobakksrøyken igjen og igjen. Da han var ferdig med sigaretten, hadde han lyst på en til. Og etterpå, enda en. De neste seks årene var Oren kjederøyker.

Røyking — har tendensen snudd?

Mange unge i dag synes kanskje at det Oren gjorde, var dumt. Ifølge en gallupundersøkelse i De forente stater mente 66 prosent av de tenåringene som ble spurt, at de som røyker én eller flere pakker sigaretter om dagen, tar en «stor risiko». Ironisk nok kommer de kraftigste fordømmelsene fra røykerne selv! «Det er en avskyelig vane,» sier en 16 år gammel røyker. I en annen undersøkelse innrømmet nesten 85 prosent av de tenåringene som røykte, at de trodde det var skadelig. Nesten halvparten sa at de hadde tenkt å slutte — det vil si, i løpet av fem år.

Alt skulle derfor tyde på at en bølge av motvilje nå truer med å feie vekk den populariteten som tobakken så lenge har hatt. I 1989 utgav den amerikanske helsedirektøren en rapport som handlet om de siste 25 års fremskritt i å redusere helseproblemer som skyldes røyking. I denne rapporten sies det: «I 1940- og 1950-årene var det stilig å røyke; nå skyr man røykingen mer og mer. Filmstjerner, idrettshelter og andre berømtheter var tidligere med i tobakksreklamen. I dag ser man sjelden at skuespillere, idrettsfolk, offentlige personer eller politiske kandidater røyker. . . . Stadig flere har sluttet å røyke.» — Reducing the Health Consequences of Smoking—25 Years of Progress.

I 1965 røykte 40 prosent av alle voksne amerikanere. Over 20 år senere var antallet bare 29 prosent. Den amerikanske helsedirektørens rapport sier videre at «nesten halvparten av alle nålevende voksne amerikanere som har røykt, nå har sluttet». I 1976 røykte 29 prosent av elevene som gikk siste år på high school, daglig. Over ti år senere var antallet bare 19 prosent.

Det kan derfor se ut til at det ikke er nødvendig å si så mye mer om emnet røyking. Men til tross for omfattende antirøykekampanjer og kraftige advarsler fra leger har det totale tobakksforbruket i verden økt kraftig. Omkring 50 millioner voksne amerikanere røyker fortsatt. Og det som skjedde med Oren, skjer også med mange andre unge. Bare i De forente stater er det hver dag 3000 tenåringer som tenner en sigarett for første gang. Det blir til sammen et forbløffende stort antall av én million nye røykere hvert år. Overraskende nok er flertallet av dem som nå blir avhengige av nikotin, jenter i tenårene.

Antirøykekampanjer — ikke noe nytt!

Det er ikke det at folk ikke er klar over farene. Lenge før forskerne oppdaget medisinske grunner til å la være å røyke, tilsa sunn fornuft at bruk av tobakk var en skitten, uønsket vane. For mindre enn 90 år siden var sigaretter ulovlige i mange deler av De forente stater. Bare det å være i besittelse av sigaretter var i noen områder grunn god nok til å bli arrestert. Og i tidligere tider ble det til og med satt i verk enda strengere tiltak mot røyking.

Bladet Smithsonian beskriver noen av tiltakene mot røyking i det 17. århundre: «I Kina ble det i 1638 sendt ut et keiserlig edikt som gjorde bruken . . . av tobakk til en forbrytelse som skulle straffes med halshogging. . . . I Russland ble røykere pisket; de som forbrøt seg på nytt, fikk neseborene skåret opp; de som forbrøt seg gjentatte ganger, ble forvist til Sibir. I Persia ble de torturert, spiddet og/eller halshogd.»

Det må innrømmes at disse straffene var urimelige og grusomme. Men røykere er på sitt vis grusomme mot sin egen kropp.

Røyking — hva det fører til for kroppen

Det er nikotin som gir tobakken dens skjebnesvangre tiltrekningskraft. The World Book Encyclopedia sier imidlertid: «Et fingerbøl med nikotin — omtrent 60 milligram — kunne drepe et voksent menneske hvis alt ble tatt på en gang. En vanlig sigarett inneholder omtrent ett milligram nikotin.»

Nikotin er også sterkt vanedannende. En rapport fra den amerikanske helsedirektøren konkluderer: «De fleste røykere begynner å røyke mens de er tenåringer, og blir så avhengige. . . . I dag sier 80 prosent av røykerne at de gjerne ville slutte; to tredjedeler av alle røykere har gjort minst ett alvorlig forsøk på å slutte.» Slike forsøk blir ofte undergravd av smertefulle abstinenssymptomer: et sterkt sug etter tobakk, rastløshet, irritabilitet, utålmodighet, hodepine, døsighet, magebesvær og manglende konsentrasjonsevne.

Sigaretter gjør imidlertid mer enn å forurense røykeren med nikotin; en tent sigarett er en veritabel giftfabrikk som spyr ut omtrent 4000 forskjellige kjemiske forbindelser. Det er blitt fastslått at 43 av disse stoffene er kreftfremkallende. Noen av dem er som klebrig tjære som fester seg i lungene og i de luftveiene som leder til lungene. Dette kan senere føre til lungekreft. Man tror også at røyking er «en medvirkende årsak til kreft i blæren, bukspyttkjertelen og nyrene, og at det har forbindelse med kreft i magen». — Reducing the Health Consequences of Smoking.

Det kan ta mange år før en røyker utvikler kreft. Men selv bare én sigarett kan være skadelig. Nikotin får hjertet til å slå raskere og øker kroppens oksygenbehov. Uheldigvis inneholder sigarettrøyk også karbonmonoksid — den giftige gassen som finnes i bileksos. Dette giftstoffet tas opp i blodet og hindrer i virkeligheten oksygentransporten til hjertet og andre livsviktige organer. Enda verre er det at nikotin innsnevrer blodårene og dermed ytterligere bidrar til at oksygentransporten går langsommere. Røykere blir derfor i alarmerende grad rammet av hjertesykdommer.

Magesår, aborter, fosterskader, slag — dette er bare noen av de mange farene som røykere risikerer å bli utsatt for. Hvert år forekommer det i hele verden 2,5 millioner dødsfall som har sammenheng med røyking, hvorav 400 000 bare i De forente stater. Den amerikanske helsedirektøren sier: «Mer enn ett av seks dødsfall i De forente stater skyldes røyking. Røyking er fortsatt den aller viktigste dødsårsaken i vårt samfunn som kan forhindres.» Noen helsemyndigheter frykter at røyking med tiden vil ta livet av så mange som 200 millioner mennesker som nå er under 20 år.

Men røykere skader ikke bare seg selv. Ved å tvinge andre til å puste inn giftig røyk utsetter de også ikke-røykere for risikoen for å få lungekreft og andre sykdommer i åndedrettsorganene.

Treff din egen avgjørelse

Det er derfor ikke rart at det ene landet etter det andre har tatt skritt for å advare folk mot farene ved tobakk og for å begrense tobakksforbruket. Det ser imidlertid ut til at det å fremheve farene ikke gjør særlig inntrykk på mange unge. «Når jeg tenner en sigarett, føler jeg meg avslappet,» sier 15 år gamle Holly. «Jeg tenker aldri på at jeg kan få lungekreft.»

Et vist ordspråk advarer: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul, de troskyldige går på og må bøte.» (Ordspråkene 27: 12) Ønsker du virkelig å være avhengig av tobakk og derved utsette deg for å få kreft, hjertesykdommer og sykdommer i åndedrettsorganene? Er den oppstemte følelsen nikotinen gir deg, verd dårlig ånde, tørr hoste og gule tenner?

På den annen side finnes det en mye mer tungtveiende grunn til å la være å røyke: Ditt ønske om å bevare et vennskap med Gud. Ville du ikke føle deg krenket hvis du gav noen en dyr presang, og han eller hun bare kastet den fra seg? Gud gir oss «liv og ånde». (Apostlenes gjerninger 17: 25) Forestill deg hvordan han må føle det hvis du misbruker den gaven! Apostelen Paulus skrev derfor: «Mine kjære, når vi har disse løftene [om å oppnå et godkjent forhold til Gud], så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel [la oss rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd, NW] og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.» (2. Korinter 7: 1) Røyking gjør mer enn bare å besmitte kjødet, det vil si forurense kroppen med svært skadelige kjemiske stoffer; den besmitter også en persons ånd, hans fremherskende mentale kraft. Å røyke er fordervende, selvisk og ugudelig.

Til tross for alt dette fristes mange unge fremdeles til å begynne å røyke. En senere artikkel vil drøfte spørsmålet om hvorfor det er slik, og hvordan en ungdom kan stå imot et slikt press.

[Bilde på side 16]

Tenk på konsekvensene før du gjør deg avhengig av tobakk