’De lager dem ikke slik som før’ — eller gjør de det?
«Det er noe galt med mikroprosessoren,» klager eieren av en blank, ny bil idet han kommer tilbake fra bilforhandlerens serviceavdeling. «De lager dem neimen ikke slik som før!» Hans kone nikker og tilføyer: «Det er bare så vidt jeg kan se forskjell på vår bil og andre biler. Alle biler ser jo nesten like ut.»
JEG samler på og restaurerer gamle biler, og jeg hører ofte slike klager fra eiere av nye biler. Mange av dem har en forkjærlighet for en modell som de hadde tidligere, selv om den bilen de nå har, vanligvis er mer pålitelig, sikrere og lettere å kjøre. Kan det være at deres varme følelser for den bilen de en gang hadde, har med gode minner fra en svunnen tid å gjøre og ikke kommer av bilens virkelige egenskaper?
Å samle på gamle biler
Jeg er interessert i å restaurere og bevare gamle biler fordi jeg ser på dem som kunstgjenstander og uttrykk for den smak og den teknikk som var typisk for det land og den tid de ble produsert i.
Hvis mange samlere er interessert i den samme bilmodellen og det viser seg at det bare finnes noen få eksemplarer av den, skyter verdien i været. Den 19. november 1987 gikk en sjelden Bugatti Royale sportskupé 1931-modell for 9,9 millioner dollar på en auksjon i London!
Det er imidlertid mer vanlig at venner og naboer stirrer forvirret på hverandre når samleren kommer trekkende hjem med sitt sist anskaffede samleobjekt. De tenker at et slikt rustent vrak fullt av insekter kanskje heller burde ha blitt værende der hvor det ble funnet. Samleren ser derimot allerede for sitt indre øye at bilen er restaurert og har fått tilbake sin tidligere strålende skjønnhet. Derfor smiler han og sier til seg selv: ’Det er klart at de ikke lager dem slik som før.’
Er det sant?
Ja, det er sant. ’De lager ikke biler slik som før.’ På noen måter kan vi være glad for det, men på andre måter kan vi beklage det. La oss kaste et blikk på noen modeller. En gammel Rolls-Royce ble i sin tid annonsert som «Verdens beste bil» og «verdens sikreste raske bil». Den kunne akselerere fra 0 til 100 kilometer i timen på litt over 24 sekunder og hadde en toppfart på cirka 130 kilometer i timen. Ikke verst for en bil som veier nesten 2,3 tonn! Hva med bremsene? Fabrikken skrøt av at bilens «bremsekraft var blitt enormt forsterket» ved hjelp av en spesialkonstruert servomekanisme som var koblet til girkassen. En restaurert utgave av en slik Rolls kan yte det samme som den kunne som ny. Men likevel vil den ikke egne seg særlig godt for dagens kjøreforhold.
Konstruktøren av den Rolls-Royce-modellen vi nevnte, fortjener anerkjennelse, men han hadde tross alt ikke adgang til den kunnskap om og erfaring med konstruksjon av biler som ble høstet de neste 60 år. Rolls-Royce’n manglet således hydrauliske, låsningsfrie bremser med vakuumservo; den hadde verken sikkerhetsseler, bremselys, blinklys, hermetisk forseglede frontlykter, innvendig polstring, hodestøtter eller mye annet nytt utstyr som forbedrer ytelsen og sikkerheten — utstyr vi tar som en selvfølge i dag, eller som vi betrakter som det nyeste innen teknologi.
Det nyeste innen teknologi?
Er alt det utstyr vi ser på dagens biler, virkelig nyheter? Nei. Mye ekstrautstyr på bilen din ble utviklet for mange år siden. Du kunne ha kjøpt en Packard 1936-modell med følgende utstyr: chassissmører, som oljet chassiset kontinuerlig; støtdempere som føreren kunne justere etter ulike veiforhold; oljekjøler, der motoroljen fløt gjennom et spesielt hus som motorkjølevæsken også passerte igjennom, slik at oljetemperaturen ble stabilisert.
Når det gjelder bilene fra 60-tallet, slik som 1966-modellen av Ford Mustang, var det flere muligheter for valg av utstyr enn noen gang før. Masseproduserte mellomklassebiler kunne bestilles med flere forskjellige motorstørrelser, mange forskjellige farger og en tilsynelatende uendelig lang liste med ekstrautstyr som kunne forbedre ytelsene og komforten. I mange tilfelle kunne den samme bilmodellen fås som sedan, som cabriolet og som fastback. Selv om bilen ble produsert i hundretusenvis av eksemplarer, kunne du kjøpe en utgave som var utstyrt helt etter dine ønsker.
Alle ser jo like ut!
Dagens biler ligner hverandre av flere forskjellige grunner. Moderne bildesign er mer enn noen gang påvirket av teknologi og økonomi. Det karosseriet som blir resultatet, er i stor utstrekning et produkt av vindtunneltester hvor ingeniører måler luftmotstandskoeffisienten. Liten luftmotstandskoeffisient gir lavere bensinforbruk og øker bilens stabilitet på veien.
Den endelige formen på karosseriet er derfor i høy grad påvirket av fysiske lover som er knyttet til rullemotstand og luftmotstand, treghet og vekt/volum-forhold. Når en føyer til visse sikkerhetskrav og passasjerbehov, blir resultatet at mange biler er relativt like utseendemessig. Men selvsagt kan folks oppfatninger om hva som er en pen bil, endres, og da må bilfabrikkene foreta endringer i tråd med dette.
Med blandede følelser kan vi derfor si: ’De lager dem ikke slik som før.’ — Innsendt.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Rolls-Royce P1 Faux Cabriolet fra 1929
Packard modell 1401 fra 1936
Mustang GT Fastback fra 1966
[Rettigheter]
Rolls Royce Heritage Trust
[Bilderettigheter på side 15]
Rolls Royce Heritage Trust