De unge spør . . .
«Hvorfor får jeg ikke fullført det jeg begynner på?»
«Hvis oppgaven er kjedelig, mister jeg tålmodigheten.»
«Jeg blir distrahert. Det er det som er mitt problem. TV, venner.»
«Noen ganger har jeg rett og slett altfor mye å gjøre!»
«Jeg har visst lett for å utsette alt til siste liten. Så blir det for sent.»
«Jeg klarer å fullføre det jeg begynner på, men det er visst aldri bra nok for foreldrene mine!»
DISSE tenåringene forklarer et problem som er vanlig i ungdommen: at en ikke fullfører det en begynner på. Ikke slik å forstå at alle ungdommer er late eller har en dårlig holdning til ansvar og plikter. Da en gruppe ungdommer ble spurt: «Hvilke plikter i hjemmet synes du tenåringer bør utføre?», nevnte de fleste av dem slike plikter som det å holde rommet sitt ordentlig, re sengen og bære ut søplet.
Til tross for gode intensjoner blir viktige oppgaver ofte ugjort. Det fører til klager fra foreldre, lærere og andre. Så spør deg selv: ’Hva er det som hindrer meg i å fullføre det jeg begynner på?’ Hvis du nøye ser på årsakene, kan du løse problemet.
Se nøye på årsakene
En bok om det å være skoletrett (I Hate School—How to Hang In and When to Drop Out) gir oss en idé om hva det er som distraherer mange ungdommer og hindrer dem i å gjøre seg ferdige med leksene. «Når vi setter oss for å skrive, oppdager vi ofte at vi må reise oss for å spise et eller annet eller for å spisse blyanter. Så må vi ringe til noen eller kanskje se på et TV-program vi har ventet på. Snart er det på tide å gi katten mat, og så har vi ikke fått gjort noe som helst.»
Forskerne Claudine C. Wirths og Mary Bowman-Kruhm sa at «mange timers TV-titting gjør det nesten umulig for noen mennesker å være aktive etterpå ved å lese og studere. Fjernsynet har en slags hypnotisk makt som gjør deg groggy og søvnig. Du vet selv at du noen ganger ender opp med å sitte klistret til skjermen et par timer når du bare hadde tenkt å se på ett program». Wirths og Bowman-Kruhm fant også at noen skoleelever får dårlige studievaner i løpet av de første skoleårene og likevel klarer å få gode karakterer en stund. Men «når de begynner på ungdomsskolen og den videregående skole, vet de egentlig ikke hvordan de skal få satt seg, få tatt fatt på skolearbeidet og få lært seg vanskelig eller kjedelig stoff».
Uansett hva grunnen er til at du ikke får fullført det du begynner på, vil ikke problemet forsvinne av seg selv. Hvis du virkelig ønsker å fullføre det du begynner på, må du få kontroll over livet ditt. Du må være ansvarsbevisst og gjøre de nødvendige justeringer.
Se framover og planlegg!
Hvis du er kristen, har du mye å gjøre. (1. Korinter 15: 58, NW) Noen ganger føler du deg kanskje overlesset med kristne forpliktelser, lekser, husarbeid og ting du selv har bestemt deg for å gjøre. Det er selvfølgelig ingen som har mer å gjøre enn vår Skaper. Likevel fullfører han alltid det han setter seg fore. Det er ikke bare fordi han har så mye større makt og visdom enn oss, men også fordi han ’ikke er uordens Gud, men fredens Gud’. Du kan også få fullført det du begynner på, ved å la alt «gå sømmelig og ordentlig for seg». — 1. Korinter 14: 33, 40.
Jesus sa en gang: «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham og si: ’Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’» — Lukas 14: 28—30.
Det vi lærer her, er at vi må planlegge. Dr. Janet G. Woititz skrev: «De som fullfører prosjekter, gjør det ikke tilfeldig. De har hva vi kaller en ’slagplan’.» Prøv å se realistisk på oppgavene dine, så du vet akkurat hva som må til for å få fullført dem. Trenger du å legge en plan for hva du skal gjøre skritt for skritt? Vil det være nyttig å dele opp prosjektet i mindre deler? Hvor lang tid vil det ta å få fullført det?
Noen liker å føre liste over det de skal gjøre. Da skriver de opp det som er viktigst, øverst. Så krysser de av på listen etter hvert som de får gjort det de skal. Hvis du har lett for å somle, må du lære deg å disponere tiden godt. Hvis det er tidsfrister for noe av det du holder på med, må du sette det som det haster mest med, øverst på listen.
Det er viktig at du disponerer tiden fornuftig. På den ene side bør du sette en grense for hvor mye tid du skal bruke på mindre viktige ting, som det å se på TV. På den annen side må du passe på at du ikke korter ned på den tiden du skal bruke på helt nødvendige ting, for eksempel det å få skikkelig søvn. Den førnevnte boken om det å være skoletrett sier at folk «har forskjellig søvnbehov, men de fleste kan ikke klare seg med fire—fem timers nattesøvn. . . . Det er svært vanskelig å konsentrere seg om tungt stoff hvis en er søvnig og trett». Hvis du lærer deg å bruke tiden fornuftig, vil du ha gagn av det i mange år framover.
Vær opptatt av andres beste
Noen ungdommer hevder at god disponering av tiden og personlig organisering ikke ser ut til å nytte noe særlig når oppgavene er kjedelige. Hvis du følger den bibelske veiledningen i 1. Korinter 10: 24, vil det bli lettere for deg å bli riktig motivert. Der står det: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» Det kan nok være at det er få plikter i hjemmet som i seg selv er utfordrende eller morsomme. Men når du utfører dem for å hjelpe eller glede en du er glad i, føler du at du får utrettet noe, og du får lyst til å utføre oppgavene godt. Så neste gang du oppdager at du er i ferd med å gi opp noe du holder på med, bør du tenke på dem som har gagn av det du gjør, og føle stolthet ved å utføre et godt arbeid.
Ofte har du også gagn av å utføre oppgaver som virker ubehagelige. Tenk for eksempel på en oppgave du kanskje har lett for å sluntre unna før du har fått fullført den. Gjelder det for eksempel det å ta oppvasken? Eller det å gjøre rent på rommet? Spør deg selv: ’Hvem er det som bruker det som må vaskes opp?’ Er det ikke du også? Er det ikke ditt rom og ditt hjem? Det at du villig påtar deg dette ansvaret og fullfører oppgavene, vil også være til gagn for deg i framtiden. Boken Simply Organized! sier til foreldre: «Hvis vi ikke lærer barna våre å utføre huslige plikter, stiller de med et enormt handikap når de flytter hjemmefra.»
Kommuniser!
Kanskje du går ordentlig inn for å fullføre en oppgave, men at foreldrene dine likevel klager over at du egentlig ikke har fullført den. Ofte har problemet da med kommunikasjon å gjøre. Sett for eksempel at det er din jobb å bære ut søplet. Det høres enkelt ut. Likevel er det bra å få nøyaktig beskjed om hva oppgaven går ut på. Finn ut hvordan, når og hvor du skal gjøre det. Går oppgaven også ut på at du skal sortere søplet? Skal du skylle søppeldunken?
God kommunikasjon vil også hjelpe foreldrene dine til å forstå hvordan du føler det. Synes du fordelingen av pliktene er urettferdig? Synes du at foreldrene dine har altfor store forventninger til deg? Da bør du finne et passende tidspunkt og fortelle foreldrene dine hvordan du føler det.
Noen foreldre lar barna få være med på drøftelsen når det skal bestemmes hvem som skal gjøre hva i hjemmet. Dr. Jeffrey Rubin og dr. Carol Rubin, som har skrevet boken When Families Fight, råder foreldre til stadig å drøfte de enkeltes huslige plikter, til å dele opp pliktene og til å la barna velge sine egne oppgaver. Hvis du liker denne fremgangsmåten, hvorfor ikke da foreslå den for foreldrene dine?
En bok foreslår at du setter deg ned sammen med foreldrene dine og «kommer fram til en plan for hvordan du kan gjøre lekser på det tidspunkt du fungerer best. Alle har en tid på dagen eller kvelden da de konsentrerer seg bedre. . . . La andre få vite når det er for ditt vedkommende, og at de må la deg være i fred. Hvis du ikke bruker den tiden til å se på TV eller prate i telefonen, skjønner de at du mener det alvorlig». Når du rolig drøfter disse tingene med foreldrene dine uten å beskylde noen for noe, kan det være at dere kommer fram til en ordning som alle er fornøyd med.
Men husk at det til syvende og sist er ditt ønske om å behage Skaperen, Jehova Gud, som vil bringe deg lykke og gi deg et godt navn. Bibelen sier: «Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn.» (Kolosserne 3: 23, 24) Følg denne veiledningen og gled deg over å ha et godt navn — over å være kjent som en flittig og ansvarsfull arbeider — fordi du fullfører det du begynner på!
[Bilde på side 24]
Å begynne på noe er én ting, å fullføre det noe annet