De unge spør . . .

Hva er galt med å være sarkastisk?

’Du er ganske smart . . . til en idiot å være!’

’For en nydelig kjole du har på deg! Synd at den ikke fantes i din størrelse.’

’Sist jeg så noen som var sminket sånn, var på sirkus.’

SKARPE ord kan lage dype sår i en persons selvrespekt, uansett hvorfor de blir sagt. Til og med når sarkastiske eller spydige ord bare er ment som en spøk, kan de føre til fiendskap, sårede følelser og ødelagte vennskap.

Men det kan være at du har spesielle «anlegg» når det gjelder spydigheter. Vennene dine brøler av latter når du kommer med dine stikkende kommentarer og ydmykende bemerkninger. De oppmuntrer deg og får deg til å finne på flere slike vittigheter. Eller det kan være at du har begynt å bruke spydigheter som en form for selvforsvar. Utrustet med våpenlignende ord sårer og lammer du alle som på en eller annen måte utgjør en trussel mot dine følelser — eller mot deg som person. Det forekommer kanskje til og med at du bruker harde ord mot foreldrene eller søsknene dine.

Det finnes rom for sarkasme. I sine mildere former kan sarkasme være morsom. Og av og til kan sarkasme uttrykke dype følelser. Ja, Bibelen viser at apostelen Paulus, Job og til og med Gud brukte sarkasme for å uttrykke rettferdig harme. (Job 12: 2; Sakarja 11: 13; 2. Korinter 12: 13) Men uvennlig eller ondsinnet sarkasme er ikke noe annet enn voldelig, aggressiv oppførsel. Som forfatteren Mary Susan Miller påpeker i boken Childstress!, er det en form for «knivstikking og overfall», bare med «mer sosialt aksepterte våpen» enn skytevåpen eller kniver.

Men selv om det er slik, ser mange på det å komme med bitende, sarkastiske eller spydige bemerkninger som bare en humoristisk uttrykksmåte. Så hva er galt med den slags?

Bare harmløs moro?

«Der hvor jeg jobber,» sier Eric, «er alle spydige. For det meste blir det oppfattet som spøk.» Det er interessant å merke seg hva The New York Times sier i denne forbindelse: «Psykologer sier gjentatte ganger . . . at menn er mer begeistret for ’aggressiv’ humor enn kvinner er.» Derfor kan gutter i tenårene finne spesiell glede i å erte, trakassere og sjikanere andre med sine ord.

Mild sarkasme kan så visst være morsom. Men når sarkasmen er ondsinnet, kan en bemerkning gjøre vondt lenge etter at latteren har stilnet. (Jevnfør Ordspråkene 14: 13.) Det som begynner med at en spøkefullt slenger vittigheter til hverandre, ender ofte i en hissig diskusjon. Som en ung mann sa det: «Når du er blitt dypt såret over det noen har sagt, reagerer du kanskje ved å ta igjen med de mest sårende tingene du kan komme på. Da er det ikke lenger bare spøk; du prøver egentlig å ramme den andre. Og spydigheter kan være et svært effektivt våpen.»

Ordet «sarkasme» er faktisk avledet fra et gresk verb som bokstavelig betyr «å rive i stykker kjøtt som hunder.» (Jevnfør Galaterne 5: 15.) Akkurat som en hund bruker de skarpe fortennene sine for å rive løs kjøtt fra et bein, kan en som er sarkastisk, «rive i stykker» en annen persons verdighet. Som Journal of Contemporary Ethnography sier: «Kjernen i sarkasme . . . er åpen fiendtlighet eller forakt.» Det spiller liten rolle om det er et direkte angrep, en slu, ydmykende bemerkning, eller en forsnakkelse. En uvennlig, spydig bemerkning gjør noen til gjenstand for spott — til et offer.

Hvilke virkninger kan det få? Nitten år gamle Josh sier: «Spydigheter kan få deg til å føle deg helt dum.» Men skadene kan være mye mer langvarige. I sin bok Toxic Parents peker dr. Susan Forward på virkningene av at foreldre har mishandlet barna sine verbalt: «Jeg har sett tusenvis av pasienter [som] har hatt skadet selvfølelse fordi foreldrene deres hadde . . . ’spøkt’ med hvor dumme eller stygge eller uønsket de var.» Da kan du tenke deg hvilke forferdelige følger det kan få å ’slå’ en venn, en bekjent eller en av søsknene dine med ubarmhjertige spydigheter. Som dr. Forward konkluderte med: «Humor som ydmyker andre, kan volde stor skade.» — Jevnfør Ordspråkene 26: 18, 19.

Det er derfor ikke noe rart at en bok om barns utvikling slo fast: «Sarkasme . . . burde bli fjernet fra menneskelig tale for bestandig. Sarkastiske bemerkninger fører vanligvis til at andre blir fornærmet, lager ofte dype sår og leder nesten aldri til en fornuftig samtale.»

Unngå tankeløs tale

Men hva kan en gjøre hvis det er blitt en inngrodd vane å være spydig? Da er det på høy tid å lære å tenke før du taler. Den vise kong Salomo sa: «Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord — det er mer håp for dåren enn for ham.» — Ordspråkene 29: 20, EN.

Tankeløs tale kan være særlig ødeleggende familiemedlemmer imellom. Hvorfor? «Fordi det er deres meninger som betyr mest for deg,» forklarer 16 år gamle Penny. Og boken Raising Good Children siterer pedagogen John Holt, som sier: «Altfor ofte gir familiemedlemmer overfor hverandre utløp for all den smerte og frustrasjon de føler, noe de ikke tør å gjøre overfor noen andre.» Familiemedlemmer kjenner hverandre så godt at de har lett for å være intolerante overfor hverandres feil og mangler; sinnene kommer lett i kok, og da hagler spydighetene.

Bibelen formaner med god grunn: «Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme.» (Ordspråkene 10: 19) Som 18 år gamle Joanne har lært: «Du må tenke på hvem du snakker med, og hva du har tenkt å si, før du snakker.» Hvis du blir oppbrakt over noe, bør du ikke være for snar til å gi følelsene dine luft. Vent i stedet et øyeblikk og spør deg selv: ’Er det jeg har lyst til å si, vennlig? Er det nødvendig? Kommer jeg senere til å angre på det jeg har sagt?’

Ved å veie dine ord omhyggelig kan du unngå å såre andres følelser, og du sparer deg selv for unødvendig skam og forlegenhet.

Når du er offeret

Men hva kan du gjøre hvis det er du som er gjenstand for spydigheter, kanskje fra venners eller skolekameraters side? Før du faller for fristelsen til å ta igjen med samme mynt, så husk at vi lever i «vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1—5) Ungdommer står overfor et enormt press. Boken The Loneliness of Children sier: «Alle de fordommer og all den irritasjon, aggressivitet og innestengte bitterhet barn . . . opplever i hjemmet, tar de med seg på skolen.» Slik bitterhet blir ofte sluppet løs i form av ondskapsfull tale.

Å vite dette kan hjelpe deg til å overvinne tilbøyeligheten til å ta igjen med samme mynt når det er du som er offeret. (Jevnfør Ordspråkene 19: 11.) Det hjelper også å huske apostelen Paulus’ ord: «Gjengjeld ikke ondt med ondt.» (Romerne 12: 17) ’Å vende det andre kinnet til’ når noen har ’slått deg’ med sine ord, krever virkelig selvkontroll. (Matteus 5: 39) Men det betyr ikke at du aldri må gjøre noe som helst selv når spydighetene er ment som en fornærmelse — eller som en trussel. Irwin Kutash, en av forfatterne av boken Violence, bemerker: «Fornærmelser som ikke blir gjort noe med på en vellykket måte, kan ha langvarige virkninger på ofrene . . . Disse ofrene blir et lett bytte for mer mobbing.»

Derfor kan omstendighetene av og til rettferdiggjøre at du gjør noe med et verbalt angrep; ikke ved å kaste ondskapsfulle ord tilbake, men ved å snakke rolig og fredelig med den som fornærmer deg, på tomannshånd.a (Ordspråkene 15: 1) Joanne prøvde dette og sa til en klassekamerat: «Jeg likte ikke det du sa så hele klassen hørte det. Det var virkelig sårende.» Resultatet? Joanne sier: «Siden da har han hatt respekt for meg og har ikke sagt noe mer.»

David, som er 20 år gammel, peker imidlertid på en annen kilde til sårende ord. Han sier: «Foreldrene dine skal være de som er aller mest glad i deg, men likevel er det noen ganger de som kommer med de mest sårende bemerkningene.» Selvfølgelig skjer det ofte uforvarende. I et forsøk på å irettesette deg sårer de deg kanskje dypt uten å mene det. Hvorfor ikke prøve å snakke med foreldrene dine om det og la dem få vite hvordan du føler det? Kanskje vil de ta mer hensyn til følelsene dine neste gang.

Til sist: Det hjelper hvis du ikke tar deg selv for høytidelig. Forfatteren Donald W. Ball bemerker: «Hvor virkningsfull sarkasmen er, . . . kommer an på hvor stor betydning en forestiller seg at den har.» Ja, tillegg ikke en episode for stor betydning ved å forestille deg at du har lidd uopprettelig skade på grunn av en uvennlig bemerkning. Bevar en humoristisk sans!

Det beste du kan gjøre for å unngå å bli offer for spydigheter, er likevel å unngå å være spydig selv. Som den gylne regel sier: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Når du anvender denne regelen, kan du unngå å bruke — og kanskje også å bli offer for — sårende, spydige bemerkninger.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

Sarkastiske bemerkninger kan såre