Jeg hadde som mål å bli en berømt danserinne

JEG hadde akkurat fylt 12 år da jeg debuterte som danserinne i min hjemby, Roma. Det var i 1945, rett etter den annen verdenskrig.

Forestill deg hvordan det var for en jente som hadde sett og følt virkningene av dette forferdelige blodbadet, å komme ut på dansegulvet og få gjøre akkurat det hun likte best av alt — å danse! Jeg var henrykt!

Fra å være med i danseensembler utviklet jeg meg etter hvert til å bli solodanserinne. Jeg spesialiserte meg på afrokubanske, orientalske og hawaiiske danser, men jeg danset også en god del rumba, cha-cha-cha, tango, boogie-woogie og andre danser som var moderne på den tiden.

Dansen åpnet dører til en ny og spennende verden. I 1950-årene danset jeg for eksempel i kjente filmer, deriblant «Krig og fred» og «Quo Vadis». Det var spennende å arbeide sammen med berømtheter som Elizabeth Taylor, May Britt, Eleanora Rossi Drago, Robert Taylor, Valentina Cortese og Gabriele Ferzetti.

Jeg oppnår «suksess»

I min streben etter suksess reiste jeg verden rundt og besøkte Aden i Yemen, Cape Town, London, Bangkok, Teheran og en rekke byer i Australia. Bare 19 år gammel nøt jeg å ha fått innpass i den såkalte fine verden.

Det anstrengende treningsprogrammet jeg gjennomførte for å holde meg i god fysisk form, var svært vanskelig. Men når jeg tenkte på den suksess jeg allerede hadde oppnådd, og på at jeg hadde som mål å bli enda mer berømt, var jeg villig til å godta et slikt krevende program.

I de kretsene jeg vanket i, omgikkes velstående og respekterte mennesker med tyver, narkotikalangere og mafiamedlemmer. Det var en utrolig umoralsk verden, en verden som var gjennomsyret av narkotika, alkohol, umoral og vold. Men det bekymret meg lite på den tiden. Livet mitt dreide seg om dans og om et luksusliv med dyre biler, smykker, klær og berømte hoteller.

Selv om jeg tjente mange penger, havnet de fleste av dem i lommen på min manager. For å opprettholde den levestandarden jeg var blitt vant til, tok jeg jobb som kasserer på dagtid. Og dessverre sank jeg så dypt at jeg gikk på akkord med mine prinsipper og levde et umoralsk liv.

Jeg vender hjem

Etter at jeg hadde hatt betydelig suksess som danserinne i utlandet, bestemte jeg meg i 1965 for å vende tilbake til Italia og gå fullt og helt inn for å bli en av vår tids virkelig store danserinner. Jeg trodde at min erfaring og berømmelse i utlandet ville gi meg nye muligheter i hjemlandet. I stedet opplevde jeg å bli bitter og desillusjonert. Veien til suksess virket plutselig stengt.

Etter hvert begynte jeg å opptre på snuskete nattklubber og diskoteker. Jeg følte meg alene, fanget i et korrupt miljø og tvunget til å gi etter for alle slags trusler og for vold. Jeg fikk foretatt to aborter og holdt nesten på å dø. For en pris jeg måtte betale for min tåpelige streben etter suksess! Da jeg følte meg aller lengst nede, fant jeg noe som gjorde livet mitt til en virkelig suksess.

En viktig dag i mitt liv

Det var en ettermiddag sommeren 1980, og jeg var på vei til et svømmebasseng som lå i nærheten av leiligheten min i provinsen Alessandria. Der traff jeg en venninne som kom med en merkelig oppfordring. «Har du lyst til å bli med på et bibelstudium som et av Jehovas vitner har med meg?» spurte hun.

«Jehova? Hvem er Jehova?» ville jeg vite.

«Jehova er Guds navn,» svarte hun.

Det fulgte så en livlig samtale, som fikk meg til å glemme alt om å svømme. Jeg kjørte venninnen min til den kvinnen som var et av Jehovas vitner, og jeg spurte om jeg kunne få være med på bibelstudiet. Jeg forestilte meg at jeg ville få oppleve en mystisk atmosfære, kanskje en eller annen guru eller hellig person som utførte fremmedartede og makabre seremonier i dempet belysning. I stedet befant jeg meg nå i et vanlig hus foran en helt alminnelig kvinne, som var svært vennlig da hun bad oss innenfor. Vi studerte kapittel 3, «Hvem er Gud?», i boken Den sannhet som fører til evig liv.

Da jeg lærte at Gud har et personlig navn, og at dette navnet er «Jehova», var det en helt ny oppdagelse for meg. (Salme 83: 19, NW) Jeg tenkte ved meg selv: ’Når kirkene til og med har holdt Guds navn skjult, hvilke andre sannheter kan de ikke da også ha holdt skjult?’ Jeg spurte kvinnen hvor mye undervisningstimene hennes kostet, og ble svært overrasket over å høre at de var gratis. I den verden jeg levde i, var det ingen som gjorde noe uten betaling. Jeg ble oppmuntret til å begynne å studere Bibelen.

Jeg gjør forandringer i mitt liv

Jeg hadde lite fritid, ettersom jeg jobbet mye og fremdeles hadde danseopptredener i en rekke byer. Likevel kunne jeg nesten ikke vente til denne kvinnen kom og besøkte meg, slik at jeg kunne lære mer om den sanne Gud, Jehova. I tillegg til at jeg lærte at Gud har et navn, oppdaget jeg at Jesus og Gud ikke er den samme person. De er ikke en del av en treenighet. Jeg oppdaget også hvor feil det var av meg å tro at Gud er død. I stedet begynte jeg nå å bli kjent med en virkelig Person, en Gud som lever, og som gjennomfører sine hensikter.

Endelig hadde jeg lyst til å leve! Så takknemlig jeg var mot Jehova! Jeg begynte å overvære alle Jehovas vitners møter. Der fikk jeg en bedre forståelse av denne kjærlige og barmhjertige Guds vidunderlige egenskaper. I betraktning av det livet jeg hadde levd, var dette til stor trøst for meg. Da jeg så den fred og ro som preget ansiktene til dem som var til stede på møtene i Rikets sal, skjønte jeg at jeg hadde funnet noe godt og vakkert, og jeg var fast bestemt på aldri å gi slipp på det. — Salme 133: 1.

Jeg innså imidlertid at hvis jeg ønsket å få del i dette, måtte jeg gjøre store forandringer i mitt liv. Etter å ha overvært et av Jehovas vitners stevner og hørt bibelske prinsipper bli tydelig forklart traff jeg en fast beslutning om å forandre livsstil. Jeg sluttet å danse, noe som fram til da hadde vært min største glede i livet. Jeg forlot den mannen jeg hadde levd sammen med de siste seks årene, og brøt over tvert med min tidligere livsstil og det korrupte miljøet i underholdningsverdenen. Jeg kastet også alle adresser til impresarier og såkalte venner.

Et nytt liv

På dette tidspunktet var jeg arbeidsledig og hadde ikke noe sted å bo, men jeg lærte å stole fullt og fast på Jehova. Ettersom jeg trengte penger, solgte jeg mine verdifulle eiendeler — bilen, pelskåpene og smykkene — de tingene som jeg hadde betraktet som tegn på virkelig suksess. For å forsørge meg selv begynte jeg å vaske trapper i boligblokker og gjøre rent hos private. Jeg hadde oppdaget at virkelig suksess i livet ikke er avhengig av hvilke eiendeler eller hvilken stilling en har, men bare av om en har Jehovas velsignelse.

Den 23. april 1983 ble jeg døpt som et av Jehovas vitner. Det var ingen fotografer rundt meg den dagen, bare trosfeller som var lykkelige over å kunne ønske en ny tilbeder av Jehova velkommen iblant seg. Kort tid etter drog jeg til Australia for å hjelpe broren min til å bli kjent med alt det fine jeg selv hadde lært. Selv om han og barna hans ikke delte min begeistring for Bibelens sannhet, skulle mitt opphold i Australia likevel vise seg å bære frukt.

Jeg fikk snart anledning til å ta opp heltidstjenesten som pioner og fant mange italienere i Australia som var interessert i Bibelen. Etter hvert ledet jeg mange fremadskridende bibelstudier. Så, i 1985, flyttet jeg tilbake til Italia. I begynnelsen var det vanskelig for meg å finne meg til rette, men nå har jeg en liten leilighet og en pensjon som gjør det mulig for meg å tjene som heltidsforkynner og å overvære alle menighetens møter.

I mange år var det mitt høyeste ønske å ha suksess som danserinne. Jeg trodde at ære og berømmelse var alt. Jeg forsøkte å etterligne verdslige idoler. Så annerledes allting er nå! Selvfølgelig er det morsomt å danse, men nå har jeg oppdaget at virkelig suksess i livet er noe en oppnår ved å hjelpe andre til å bli kjent med Jehova Guds vidunderlige løfter, ikke ved å leve for å oppnå personlig berømmelse.

Jeg venter tillitsfullt på oppfyllelsen av dette løftet: «Vent på Herren og følg hans vei! Han løfter deg opp, så du arver landet [jorden, NW]; du får se at de onde utryddes.» (Salme 37: 34; 2. Peter 3: 13) — Fortalt av Edvige Sordelli.

[Uthevet tekst på side 13]

Jeg danset i kjente filmer, deriblant «Krig og fred» og «Quo Vadis»