Vi betrakter verden
Ny oppblomstring av smittsomme sykdommer
«Den faren som smittsomme sykdommer utgjør, er ikke blitt borte. Nei, den er i ferd med å bli større,» sier Robert Shope ved Yale universitet i forbindelse med en rapport som det amerikanske vitenskapsakademi har utgitt. «Hvis vi ikke gjør oss alvorlige anstrengelser for å få dette under kontroll, kan vi stå overfor en krise på linje med HIV-pandemien eller med influensapandemien i 1918 og 1919.» Joshua Lederberg, som sammen med Shope leder den komiteen som har utarbeidet rapporten, legger til at fire sykdommer allerede har «dukket opp tilsynelatende ingensteds fra og forårsaket mye død og elendighet». Det dreier seg om AIDS, Lyme-syken, tuberkulose som er resistent, eller motstandsdyktig, mot antibiotika, og en dødelig, ny streptokokkinfeksjon. Selv om det er blitt utviklet mange antibiotika og andre legemidler i løpet av de siste 30 årene, har mikrobene utviklet resistens mot dem på flere forskjellige måter. Bakterier kan for eksempel utveksle genetisk materiale, deriblant de genene som har sammenheng med resistens mot antibiotika. Sykehus, barnehager og herberger er derfor blitt yngleplasser for smittsomme sykdommer som er motstandsdyktige mot legemidlene. Og ettersom folk stadig reiser mer utenlands, er «supermikrobene» blitt spredt verden over. Barry Bloom ved Albert Einstein medisinske fakultet i New York sier: «Når det gjelder smittsomme sykdommer, er vi i fare uansett hvor vi er, og hvem vi er sammen med.»
Voldskriminaliteten i Canada
«Tror du at Canada er et fredelig land? Tro om igjen,» sier avisen The Toronto Star. «Canada har den nest høyeste voldskriminalitetsraten i den vestlige verden», nest etter USA. En internasjonal undersøkelse viste at kriminalitetsraten i Canada var mellom to og tre ganger høyere enn i Vest-Europa, som igjen hadde en tre ganger høyere rate enn Japan. I løpet av de siste tiårene er kriminaliteten i Canada blitt fordoblet og til og med tredoblet. Byene Vancouver, Edmonton og Ottawa har mest kriminalitet, deretter følger London i Ontario, og så Toronto og Montreal. Ifølge Irvin Waller, som er kriminolog ved Ottawa universitet, kan voldskriminaliteten bli verre hvis ingenting blir gjort for å fjerne roten til problemet, for eksempel fattigdom, boligmangel, forsømmelighet, arbeidsledighet og stoffmisbruk.
Kulokk på japansk maner
Melkebønder i Japan har vært på utkikk etter en mer effektiv og mindre tidkrevende metode for å samle inn kuer i kupert terreng, hvor sikten er begrenset. De gjorde derfor et eksperiment for å finne ut om det lot seg gjøre å samle kuene ved hjelp av musikk. I 13 dager spilte de den japanske melodien Haru no Ogawa (Bekk om våren) for 16 kuer i tre minutter hver gang, to til fire ganger daglig. Like etterpå gav de dem favorittfôret deres. Etter et avbrekk om vinteren, da kuene kalvet, ble ti av de kuene som hadde fått «opplæring», satt ut på beite sammen med de ni kalvene sine. Så ble den samme melodien spilt igjen. «Etter to minutter,» sier avisen Asahi Evening News, «var alle kuene kommet, samlet sammen av musikk som de ikke hadde hørt på omkring fire måneder.»
Helsevesenets godt bevarte hemmelighet
En av de best bevarte hemmelighetene innen det danske helsevesenet ble avslørt av professor Margareta Mikkelsen, som er lege. Hun røpet at medisinsk personale som undersøker pasienter i forbindelse med arvelige sykdommer, ofte oppdager at den angivelige faren ikke kan være den biologiske faren, ettersom det ikke er samsvar mellom kromosomene. Ifølge avisen Süddeutsche Zeitung er mellom 5 og 8 prosent av fedrene i Danmark ikke den biologiske faren til barna. Dette betyr at minst 3000 av de 60 000 fødslene som skjer hvert år, må tilskrives utroskap. Mennene får ikke vite om oppdagelsen, for at det ikke skal gå ut over familien.
«Tragedie i tragedien»
På et seminar som verdens helseorganisasjon og det internasjonale senter for forskning og nødhjelp nylig arrangerte i Roma, ble det avdekket en «lang rekke uhyrligheter, former for sløsing og utrolige feil som det mektige, internasjonale hjelpeapparatet regelmessig gjør seg skyldig i,» sier Economia, et bilag til avisen Corriere della Sera. Listen innbefatter slankesjokolade som er blitt sendt til det hungerrammede Etiopia, sommertelt som etter et jordskjelv ble sendt til Anatolia i Tyrkia, hvor termometret viste 12 minusgrader, medisiner med utgått dato og vaksiner som må holdes nedkjølt, men som ble sendt til steder hvor det ikke finnes elektrisitet. Hjelpeforsyninger blir ofte liggende i lagerbygninger uten å bli fordelt, eller de kommer ikke fram til dem som trenger dem. Hvorfor blir det fortsatt gjort slike alvorlige feil? Economia sier: «Internasjonal nødhjelp må skape synlige og, om mulig, iøynefallende resultater.» Avisen sier også: «Den offentlige opinionen krever det, så det spiller ingen rolle om det nesten alltid innebærer at penger blir kastet ut av vinduet.» Eksperter kaller dette «en tragedie i tragedien».
Alger som dreper
Oppblomstringen av giftige alger som truer fiskebestanden verden over, skyldes den økende forurensningen av vannkildene, mener noen vitenskapsmenn. En nyhetsmelding i avisen International Herald Tribune sier at dinoflagellatene, som er en type alger, danner et giftstoff som dreper fisk. Så fester de seg til fiskekjøttet ved hjelp av en stengel, og gjennom den utskiller de fordøyelsessafter som omdanner kjøttet til væske før de suger det i seg. Under disse store fiskemassakrene har forskerne telt opptil 175 000 dinoflagellater i en teskje med vann. En tetthet på bare 1500 pr. teskje er nok til å drepe fisk i et akvarium. Det blir ofte sluppet ut dinoflagellater i nye områder ved at ballastvann blir sluppet ut av skip.
Skilsmisseraten blant prestene stiger
«Ett av tre ekteskap i Tyskland ender med skilsmisse,» sier avisen The German Tribune. Og i takt med dette «går stadig flere protestantiske presters ekteskap i oppløsning». Hans-Martin Heusel, som er assistent for lederen for den protestantiske kirke i Hesse og Nassau, innrømmer at «skilsmisseraten blant både kvinnelige og mannlige prester nå er like høy som blant folk flest». Avisen hevder at selv om kirken lærer at ekteskapspakten ikke skal kunne oppløses, «er virkeligheten en helt annen, også blant de geistlige. Det er en stor kløft mellom den enkelte kristnes vitnesbyrd og kirkens lære når det gjelder skilsmisse blant prester». Med få unntak «[kan] en fraskilt prest . . . beholde sitt embete, enten på samme sted som før eller et annet sted».
«Skjult depresjon»
Stadig flere japanske kontorarbeidere som går av med pensjon, lider av symptomer som spenner fra mageknip til lammelse. Når disse arbeidsnarkomane personene nærmer seg pensjonsalderen, mister de innflytelse på arbeidsplassen og blir behandlet som et irritasjonsmoment hjemme av familien, som de har forsømt. «Selv om de blir deprimert, forsøker de å skjule det ved å late som om de er muntre. Snart dukker slike symptomer som mageknip opp,» forteller avisen Asahi Shimbun. Undersøkelser viser at det ikke er noe i veien med dem fysisk sett. Dr. Tooru Sekiya, som kaller disse symptomene for «skjult depresjon før pensjonering», beskriver den typiske pasienten slik: «Han degger for seg selv ved å tro at den eneste måten han kan bli akseptert på, er å bli syk, og dette fører naturligvis til en mengde forskjellige symptomer.» Hva kan gjøres? Dr. Takashi Sumioka, som behandler mange slike pasienter i Tokyo, sier: «Skaff deg andre verdier enn arbeidet, for eksempel en hobby», og: «Gjør det til en vane å sette familien høyt hele tiden.»
Mexico og den katolske kirke
Den 21. september 1992 gjenopprettet Mexico og Vatikanet de diplomatiske forbindelsene fullstendig etter et brudd som hadde vart i over 130 år. Dette skjedde etter at president Carlos Salinas de Gortari fremmet et forslag om å endre grunnloven og gi religiøse grupper tilbake de rettighetene som ble fratatt dem etter revolusjonen i 1910. «De fleste av disse rettighetene ble opphevet mellom 1856 og 1861, da opprørske liberalere som var ivrige etter å innskrenke den katolske kirkes enorme makt, slet av båndene mellom dette landet og pavestolen,» forteller avisen The New York Times. De fleste av forbudene er imidlertid lenge blitt oversett. Men grunnloven ble aldri forandret, for mange meksikanere hadde fortsatt mistro til den katolske kirke på grunn av dens makt. Alle religionssamfunn har nå fått en stadfestet juridisk anerkjennelse, og de har rett til å gi religionsundervisning og til å ha fast eiendom.
Kroppstemperaturen revideres
I over hundre år har det vært alminnelig anerkjent at mennesket gjennomsnittlig har en kroppstemperatur på 37 grader celsius, som følge av en avhandling som ble offentliggjort av Carl Wunderlich i 1868, og som var basert på over en million målinger som var blitt gjort på 25 000 voksne. Dette var litt av en bedrift, for det tok 15 til 20 minutter å måle temperaturen med datidens termometre, og de måtte avleses mens de fremdeles var på plass i armhulen. Philip A. Mackowiak ved Maryland universitets medisinske fakultet sier imidlertid at tallet bør endres, for hans undersøkelser viste at 37 grader celsius «ikke var gjennomsnittstemperaturen sammenlagt eller i noen av de periodene da det ble gjort undersøkelser, og heller ikke medianverdien eller den temperaturen som ble målt oftest». Det var faktisk bare 8 prosent av de 700 avlesningene som ble foretatt, som var på 37 grader. Den gjennomsnittlige kroppstemperaturen bør egentlig fastsettes til 36,8 grader celsius, sier han.