En brillefin oppfinnelse

Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia

TRENGER du briller for å lese dette? Du er i så fall på ingen måte alene om det. Omkring 60 prosent av innbyggerne i Storbritannia bruker nå briller.

Ja, det er blitt så vanlig med briller at hvis noen av vennene dine kommenterer brillene dine, kommer det sannsynligvis av at du har fått ny innfatning, eller at du for en gangs skyld ikke har dem på deg. De fleste av oss blir så vant til brillene at vi tar dem av og på nærmest uten å tenke over det. Vi legger knapt merke til dem — hvis de da ikke begynner å dugge eller å gli nedover nesen.

De fleste av dem som bruker briller, ville nok ha foretrukket å ha godt syn framfor en stilig innfatning. Det kan være besværlig å måtte bruke briller. Men de som ser dårlig, har likevel aldri hatt det så bra som nå.

Synshjelpemidler før i tiden

Det sies at den romerske keiser Nero brukte en linse av smaragd for å kunne se gladiatorkampene bedre — en temmelig kostbar og lite virkningsfull måte å korrigere sviktende syn på. I oldtiden ble det også laget linser av krystallglass, kvarts, ametyst, beryll og topas. Men omkring år 1268 beskrev den engelske munken Roger Bacon hvordan et segment av en glasskule kunne brukes for å gjøre det lettere å lese. Omtrent på samme tid begynte de første brillene — innfatninger med primitive linser — å dukke opp.

Hvem oppfant dem først, italienerne eller kineserne? Dette er et spørsmål det er strid om, for denne innretningen dukket opp nesten samtidig i disse to landene. En grav i Firenze i Italia bærer for eksempel følgende innskrift: «Her hviler Salvino d’Armato av Armati-familien fra Firenze. Det var han som oppfant brillene. Måtte Gud tilgi ham hans synder.» Ingen vet sikkert når han døde — om det var i 1285, 1317 eller i 1340. Den italienske oppdagelsesreisende Marco Polo forteller på den annen side at han så mange i Kina som brukte briller, da han kom dit første gang på slutten av 1200-tallet. Ja, legenden hevder at kineserne begynte å bruke briller allerede 500 år før vår tidsregning.

Uansett hvordan det forholdt seg, blomstret optikerfaget i Venezia og også i Nürnberg og andre sentre i Europa i løpet av 1500-tallet. Briller ble en etterspurt vare, først og fremst av kosmetiske hensyn, og omreisende gateselgere solgte briller i mange byer. Dessverre tilbød ikke selgerne noen synstest. Så kunden så kanskje bedre ut, uten at han nødvendigvis så bedre, for å si det slik.

Briller i vår tid

Brillene ble stadig bedre. De ble hektet fast til ørene ved hjelp av bånd eller festet til nesen med en klemme. Tidlig på 1700-tallet fant en eller annen på å holde brillene på plass ved hjelp av stive stenger som gikk bak ørene. Dette er fremdeles den mest brukte metoden.

Kvaliteten på linsene ble også betraktelig bedre etter hvert. Mineralglass av høy kvalitet (optisk glass) erstattet til slutt gjennomsiktig krystall. Sir Isaac Newtons eksperimenter med prismer på 1600-tallet hadde ført til forståelse av prinsippene for lysbrytning, slik at det nå var mulig å lage presisjonslinser på et vitenskapelig grunnlag.

I 1784 kom den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin fram til en genial løsning på et problem han hadde med brillene sine. Lesebrillene hindret ham i å se godt på lang avstand, mens de brillene han brukte for å se på lang avstand, ikke gikk an å lese med. Så hvorfor ikke kombinere de to linsetypene i ett par briller, istedenfor hele tiden å bytte mellom to par briller? Dermed så de bifokale brillene dagens lys. Det gikk imidlertid enda hundre år før man greide å utvikle en effektiv måte å produsere bifokale brilleglass på.

Det er også mulig å få forskjellige typer mineralglass med tanke på spesielle behov. En arbeider kan for eksempel ha vernebriller med herdede glass for å beskytte øynene mot flygende partikler. Enkelte glass er lysfølsomme, eller fotokromatiske; når de blir utsatt for sterkt sollys, blir de mørkere, og i skyggen eller innendørs blir de lysere igjen. Så er det noen som er av plast, noe som innebærer at vekten på brillene reduseres betraktelig, slik at de som har tykke brilleglass, kan bruke brillene uten besvær.

’Briller? Jeg?’

Men kanskje du er en av de få heldige som er utrustet med godt syn. Det varer sannsynligvis ikke så lenge.

’Mener du at jeg vil trenge briller en vakker dag?’ spør du. Ja, sannsynligheten taler for at du vil det, selv om du har et klart syn på tingene nå. Hva er grunnen til det? Én ting er at når du blir 45 år gammel — eller litt eldre — vil du sannsynligvis merke virkningen av presbyopi. La deg ikke skremme av dette ordet; det betyr bare at øyelinsene dine ikke kan skifte fokus mellom forskjellige avstander like godt som da du var ung. Briller er ganske enkelt en av de tingene alderdommen fører med seg.

Bruker foreldrene dine briller? Mange mener at synsproblemer er genetisk betinget. Hvis det er tilfellet, kan det allerede være avgjort at du en gang vil måtte bruke briller.

Etter hvert som tiden går, kan alder, genetiske faktorer og vaner bidra til at du får slike alminnelige øyelidelser som langsynthet (hyperopi), nærsynthet (myopi), astigmatisme (brytningsfeil i hornhinnen) og/eller skjeling (strabisme). Hvis du har en av disse lidelsene, er det på sin plass med en tur til en øyelege eller en optiker. Så er det bare et spørsmål om å finne en innfatning som du trives med. — Se rammen.

Ta godt vare på brillene

Briller kan være nokså dyre, og du er kanskje avhengig av briller for å utføre dine daglige gjøremål. Du bør derfor ta godt vare på dem. Du bør aldri legge dem fra deg med glassene ned. Pass også på at du aldri legger dem på et sted hvor noen kan sette seg på dem eller trå på dem. Brillene blir fort skitne, så du bør pusse glassene hver dag med en myk, tørr klut, og du bør rengjøre innfatningen i lunkent såpevann fra tid til annen. Hvis du har små barn som bruker briller, vil du sannsynligvis oppdage at det er nødvendig å rengjøre brillene deres oftere.

Men hva om brillene kommer ut av stilling og ikke passer skikkelig lenger? Det er bedre å få dem justert hos optikeren enn å ta risikoen på å gjøre det selv.

Du vil ha størst glede av brillene dine når du tar godt vare på dem. Joda, det kan nok være at de er litt brysomme av og til, men du ser jo bedre med dem — du ser kanskje til og med bedre ut med dem. Og det er da det lille bryet verdt, ikke sant?

[Ramme på side 22]

Briller og mote

’Jeg kommer ikke til å se ut!’ sier mange når de får vite at de trenger briller. Men dyktige motedesignere som har jobbet med brilleinnfatninger, har sørget for at et par briller virkelig kan pynte opp.

Produsentene av innfatninger har for eksempel benyttet seg av nye plaststoffer som er lette og holdbare, og som gjør utvalget i farger og størrelser nærmest uendelig. Ved å bruke glass med høy brytningsindeks kan man dessuten gjøre brilleglassene nokså tynne, selv om styrken er høy. Og når det blir påført et antirefleksbelegg, blir de nesten usynlige.

Hvis du er en motebevisst kvinne, kan du velge innfatninger nesten som du skulle velge klær. En brosjyre som er utgitt av Optical Information Council i Storbritannia, anbefaler deg å velge innfatninger som passer til ansiktsformen din og framhever de beste ansiktstrekkene og toner ned de mindre gode. Ønsker du for eksempel å få ansiktet ditt til å virke smalere? Ifølge brosjyren bør du da velge en innfatning som har sterk farge på broen og gradvis blir lysere ut mot sidene. Har du tettsittende øyne? Velg da en innfatning med lys bro og sterkest farge på sidene. Prøv forskjellige typer innfatninger og legg merke til hvilken effekt de gir. Det kan være nyttig å ha med seg en god venn — en som du vet vil si sin ærlige mening.

Hvis du synes briller er for sjenerende, er jo kontaktlinser et mulig alternativ. Mange kan bruke kontaktlinser hele dagen uten problemer.