Vi betrakter verden
Nok mat, men underernæringen vedvarer
Selv om verdens befolkning har vokst dramatisk, er det over 150 millioner færre som lider av underernæring i de fattige landene nå, enn det var for 20 år siden. «Matforsyningen og bøndene har faktisk holdt tritt med veksten og overgått den,» sier John Lupien, lederen for FNs organisasjon for ernæring og landbruk. «For øyeblikket er det nok mat til alle, hvis den bare kunne nå fram til dem som trenger den.» Ifølge bladet The Economist er det dessverre slik at «anslagsvis 780 [millioner] mennesker i de fattige landene, hver femte innbygger, ikke får nok å spise. Hele to milliarder av dem som får nok mat til å bli mett, mangler likevel de vitaminene og mineralene de trenger. . . . Hele 40 000 små barn dør hver dag, delvis fordi underernæring gjør dem mottagelig for alle slags sykdommer». Overernæring krever også sine ofre ved å framkalle hjertesykdommer og enkelte former for kreft blant dem som tilhører mer velstående samfunnslag.
Nødhjelpsparadoks i Somalia
Tilgangen på gratis mat i det hungerrammede Somalia har skapt et interessant paradoks. Matvarehjelpen har stoppet hungersnøden, men den truer også bøndenes økonomi. Da det var så knapt med mat at 1,5 millioner mennesker stod i fare for å sulte i hjel, steg matvareprisene svært mye. Men etter at det begynte å komme inn en jevn strøm av matvarehjelp, har prisene på markedet falt. «Det sies at prisen på ris er den laveste i verden; prisen på en 50-kilos sekk har falt til 33 kroner bare i løpet av de siste månedene,» ifølge en nyhetsmelding i The New York Times. «Til sammenligning koster samme mengde ris av omtrent samme kvalitet rundt 80 kroner i USA og 800 kroner i Japan.» Den risen som produseres i Somalia, har som følge av dette sunket i verdi i en slik grad at bøndene ikke får solgt avlingene sine. Det er nå satt i gang et program med tanke på å selge noen av nødhjelpsmatvarene og forsøke å gjøre prisnivået mer stabilt.
Fedrene har sin del av skylden
I ganske lang tid er vordende mødre blitt rådet til å holde seg unna alt som kan forårsake misdannelser hos barnet, deriblant alkohol og røyking, og til å ha et næringsrikt kosthold. «Nå oppfordres vordende fedre til å treffe lignende forholdsregler,» sier bladet U.S.News & World Report. «Nyere forskning tyder på at når en mann blir utsatt for kjemiske stoffer, har det ikke bare innvirkning på hans evne til å bli far, men også på hans barns helse i framtiden.» Det er dokumentert at menn «i langt høyere grad enn tidligere antatt bidrar til at deres kone aborterer, eller til at barna får forskjellige misdannelser og kreftsykdommer og blir utviklingshemmet». Det ser nå ut til at medikamenter og andre kjemiske stoffer (deriblant biprodukter av sigarettrøyking) så vel som et kosthold som ikke inneholder tilstrekkelig med grønnsaker og frukt med høyt C-vitamininnhold, skader sædcellene. Toksikologen Devra Lee Davis sier: «Altfor lenge har vi utelukkende fokusert på mødrene. Farens viktige rolle når det gjelder å frambringe friske barn, har vært undervurdert.»
Økende interesse for det overnaturlige
Den økende interessen for det overnaturlige verden over kommer i særlig grad til uttrykk i Sør-Afrika. Tradisjonelle heksedoktorer, karismatisk religion, astrologi og satanisme har økt raskt i popularitet siden midten av 1980-årene. Hvorfor? «I tider med vanskeligheter vender folk seg fra det fornuftsmessige til det mystiske,» sier Johannesburg-avisen The Weekly Mail. «Mot slutten av det andre årtusen er det en økende interesse for psykiske fenomener.» Antropolog Robert Thornton kommer med følgende forklaring på dette: «Jeg tror disse oppfatningene vitner om de former for frykt folk har. Mennesker som føler at de ikke helt har kontrollen, tyr til krefter som ligger utenfor dem selv.» Rod Suskind, som foreleser i metafysikk, sier: «Én grunn til oppsvinget er at framtiden virker så uforutsigbar, og folk ser forbi de ordinære kildene til forståelse av det som foregår.» Og ifølge avisen legger antropologen Isak Niehaus «all skylden på det som blir oppfattet som den konvensjonelle vitenskapens og religionens manglende evne til å besvare de viktige spørsmålene folk står overfor».
Journalister drept
Minst 60 journalister ble drept mens de var i ferd med å dekke konflikter rundt omkring i verden i 1992. Denne rapporten, som ble offentliggjort av den internasjonale journalistorganisasjonen i Brussel i Belgia og gjengitt i avisen Manchester Guardian Weekly, oppgav Tyrkia og Bosnia som de farligste stedene. Det hevdes at minst ti journalister ble drept i disse to landene i fjor. Journalister er også blitt truet mens de har dekket stammekrigen og hungersnøden i Somalia. Journalistorganisasjonen ber FN og EF-landenes regjeringer om å komme med en erklæring om at sensur er en «alvorlig krenkelse av menneskerettighetene».
Nok en influensapandemi?
«Det hersker nesten ingen tvil om at pandemisk influensa kommer til å bli en stor pest når det oppstår, noe som sannsynligvis vil skje i løpet av de nærmeste årene,» sier The New York Times Magazine. Ifølge noen vitenskapsmenn er tiden nå moden for en lignende influensaepidemi som den som oppstod i 1918, og som tok livet av mellom 20 og 40 millioner mennesker. John R. La Montagne, lederen for avdelingen for smittsomme sykdommer ved De forente staters institutt for allergi og smittsomme sykdommer i Bethesda i staten Maryland, sier: «Det er all grunn til å tro at når det skjedde én gang, kan det skje igjen.» Virusmutasjoner som skaper influensaer som får et pandemisk omfang, er imidlertid sjeldne. Det har bare dukket opp slike mutasjoner tre ganger i vårt århundre: den såkalte spanskesyken i 1918, asiasyken i 1957 og hongkongsyken i 1968; og de to sistnevnte var forholdsvis milde. Siden influensavirus forandrer seg så ofte og så uberegnelig, kan det oppstå et dødbringende utbrudd før det er utviklet en effektiv vaksine. Artikkelen sier avslutningsvis: «Hvis historien gir oss en pålitelig pekepinn, kan vi sannsynligvis vente en større endring i disse antigenene før århundreskiftet — en endring som er stor nok til å medføre et verdensomfattende utbrudd av en alvorlig influensa.»
Mishandling av ektemenn
«Nesten 40 prosent av de kvinnene som ble spurt i en undersøkelse som ble foretatt på oppdrag av statlige helsemyndigheter i [Canada], sa at de hadde truet sin ektefelle eller mishandlet ham fysisk. Dette er mange flere enn andelen av menn som sa det samme,» sier avisen The Toronto Star. «Undersøkelsen snur opp ned på den vanlige oppfatningen vedrørende vold i familien . . . Også forskerne ble overrasket over resultatet av undersøkelsen.» Definisjonen av mishandling innbefattet å komme med trusler, å kaste ting eller å bruke noe til å slå med. I de fleste tilfellene sa kvinnen at motivet for voldsbruken ikke var selvforsvar. «Disse oppdagelsene bør få folk til å revurdere hele den strafferettslige oppfatningen av hva mishandling av ektefeller er,» sa Rena Summer, som arbeider med en doktoravhandling ved avdelingen for studium av familieforhold ved University of Manitoba, og som er en av dem som stod bak undersøkelsen. Men siden menn vanligvis er sterkere enn kvinner, får kvinnene ofte mer alvorlige skader når de blir mishandlet av sin mann, sa hun.
Heksejakt forekommer fortsatt
I stammeområdene i avsidesliggende strøk i India ble et titalls kvinner som var stemplet som hekser, drept av rasende pøbelflokker i løpet av en tomånedersperiode, melder bladet India Today. «En mengde andre kvinner er blitt banket opp, torturert, stilt opp nakne, ydmyket på de mest bestialske måter og jaget vekk fra landsbyene sine.» Oppstanden begynte i religiøse prosesjoner som gikk fra landsby til landsby, en skikk som førte til at det oppstod en bevegelse som fremmet sosiale reformer, og til redusert kriminalitet. Men så ble noen av kvinnene i prosesjonene «besatt» og begynte å utpeke enkelte landsbyboere som hekser som var ansvarlige for problemer i landsbyen. Den anklagede måtte bestå en «prøve» for å bevise sin uskyld; hvis hun for eksempel stod anklaget for mord, måtte hun reise noen opp fra de døde. Bestod hun ikke prøven, ble hun straffet med én gang. Det sies at troen på hekseri er hovedårsaken til det som skjedde. En antropolog sier at denne troen «stammer fra et ønske i stammesamfunnene om å temme det overnaturlige, å ha makt til å stå imot det onde øye, makt til å nå de målene de setter seg, og makt til å tvinge sin vilje på andre».
Koffeinet får skylden
De som drikker mye kaffe og så slutter plutselig, klager ofte over hodepine, depresjon, tretthet, angst og til og med muskelsmerter, kvalmefornemmelser og brekninger. Nå har noen forskere ved Johns Hopkins universitet oppdaget at disse symptomene også forekommer blant dem som bare drikker en kopp eller to med kaffe eller te hver dag eller et par flasker koffeinholdig leskedrikk og så lar være å drikke det i to dager. Abstinenssymptomene kan være så sterke at personen føler at han må til legen. Dette kan ramme dem som er borte fra kontorets kaffetrakter i helgene, dem som bytter til koffeinfri brus, og dem som må faste en tid før de skal opereres. Leger blir rådet til å få rede på hvilke vaner pasientene har når det gjelder koffeininntak, hvis de klager over hodepine og andre plager som er karakteristiske for en som slutter å tilføre kroppen koffein. De som ønsker å redusere koffeininntaket, blir rådet til å gjøre det gradvis. Forskningsrapporten reiste også spørsmålet om hvorvidt man bør klassifisere koffein, og dermed kaffe, som et stoff som fører til fysisk avhengighet.