Vår mangfoldige luktesans

FRAMKALLER MINNER, SUPPLERER SMAKSSANSEN

HVILKEN lukt setter du størst pris på? Da dette spørsmålet ble stilt til en rekke mennesker, kom det mange forunderlige svar: Duften av bacon som putrer i pannen, av saltblandet luft som kommer inn fra havet, av rent vasketøy som blafrer i vinden, av nyslått høy, av sterke krydderier, av pusten til en hundevalp. Da det ble stilt nærmere spørsmål om hvorfor de forskjellige menneskene likte disse duftene, viste det seg at alle hadde et spesielt minne som dukket opp hos dem så snart de kjente den minste antydning til den spesielle duften. Svært ofte dreide det seg om barndomsminner.

En ung kvinne husker at hun lå i sengen sin om morgenen da en fristende duft av stekt bacon drev inn i rommet og kalte henne til frokost med familien.

Den 58 år gamle Louise sa at duften av sjøluft minner henne om barndommens somrer ved kysten av Maine i De forente stater. Hun sa: «Den minner meg om den friheten vi nøt da vi løp omkring og lekte i sanden og gravde etter skjell og kokte dem over et lite bål.»

Den 72 år gamle Michele husker at hun som barn hjalp moren med å ta inn vasketøy fra klessnoren, og da hun var på vei inn i huset med favnen full, begravet hun ansiktet i tøyet og snuste inn den friske, rene duften.

Når Jeremy kjenner angen av nyslått høy, føler han seg hensatt til den gang for 55 år siden da han var barn på et gårdsbruk i Iowa og satt på et lass med nyslått høy som ble reddet inn på låven fordi han og faren kunne lukte at det ville bli regn.

«Sterk krydderduft,» svarte den 76 år gamle Jessie, som lukket øynene og fortalte at familien hennes kokte en spesiell, sterkt krydret eplemos i en jerngryte utendørs. Det skjedde for 70 år siden, men hun kunne fremdeles huske denne hendelsen helt tydelig.

Carol kan huske en nydelig liten hundevalp hun holdt på fanget sitt da hun var fem år gammel, og hun minnes fremdeles hvordan pusten dens luktet. Og når hun kjenner den lukten, føler hun nesten at hun befinner seg på en gammel veranda hvor hun sitter i det varme solskinnet i en liten bomullskjole.

Hvordan er det med deg? Har det hendt at en lukt framkaller gode minner eller følelser hos deg, slik det gjør hos dem som er nevnt ovenfor? Har du noen gang følt deg oppkvikket av fjelluft som er krydret med duften av lyng, eller av sjøluft som fører med seg lukten av tang og tare? Eller kanskje du har merket at tennene dine har løpt i vann når du kjenner duften fra et bakeri? Nevrologen Gordon Shepherd uttaler i det amerikanske bladet National Geographic: «Vi går ut fra at livet vårt er dominert av det vi ser, men jo nærmere du kommer middagen, desto tydeligere forstår du hvor sterkt dine virkelige gleder i livet er knyttet til luktesansen.»

Luktesansen har stor betydning for smakssansen. Smakslegemene, smaksløkene, skiller bare mellom salt, søtt, bittert og surt, mens luktesansen registrerer de finere aromatiske nyanser. Epler og løk ville smakt omtrent likt hvis de ikke hadde lukt. Legg merke til hvor kraftig en sjokoladebit taper seg i smak hvis du spiser den mens du klemmer igjen nesen.

Prøv å forestille deg en appetittvekkende matrett — for eksempel en nybakt eplekake. De fristende duftene strømmer ut fra den fordi den slipper fra seg molekyler som føres med luftstrømmene. Så kommer nesen din innen rekkevidde og snuser med velbehag. Den trekker til seg luften og sender disse molekylene videre gjennom det imponerende apparatet som utgjør vår luktesans.

En mer detaljert beskrivelse av luktesansen står i rammen på sidene 24 og 25. Det er imponerende å se hvor intrikat og kompleks denne sansen er.

Dufter og hvordan de virker på deg

Parfymefabrikanter, mesterkokker og vinhandlere har i hundrevis av år vært klar over hva duft har å si når det gjelder å fange folks oppmerksomhet og behage deres sanser. I vår tid finnes det luktpsykologer og biokjemikere som forsøker å utnytte duftens makt på nye måter. Luktspesialister har eksperimentert med forskjellige odører, fra liljekonvallduft til duften fra epler tilsatt forskjellige krydderier, og pumpet disse duftene inn i skoler, kontorbygninger, pleiehjem og til og med et tunnelbanetog for å studere hvordan de virker på folks sinn og atferd. Disse forskerne hevder at visse dufter kan påvirke sinnsstemningen, gjøre folk vennligere, forbedre deres effektivitet på arbeidsstedet og til og med stimulere deres mentale våkenhet.

Det amerikanske bladet The Futurist forteller at folk i en fasjonabel helseklubb i Tokyo står i kø for å få en 30-minutters «aroma-cocktail» som etter hva det påstås, skal motvirke det stresset som følger med storbylivet. Japanske vitenskapsmenn har også studert hvordan skogsluft virker på mennesker, og de har anbefalt fotturer i skogen som et botemiddel mot tynnslitte nerver. De har funnet ut at den duften nåletrærne avgir, virker avslappende på både kropp og sinn, ja, spesielt på sinnet.

Ikke alle lukter er sunne. Langt ifra. En lukt som tiltaler ett menneske, kan godt få et annet til å føle seg uvel. Det har lenge vært kjent at sterke dufter, også av parfymer, har forverret astmatiske lidelser og utløst allergiske reaksjoner hos enkelte. Dessuten finnes det vonde lukter som alle misliker — av helseskadelig røyk som velter ut av fabrikkpiper, giftig eksos fra motorkjøretøyer, kvalmende eim fra søppelfyllinger og kloakkrenseanlegg og dunster fra flyktige kjemikalier som blir brukt på mange industriarbeidsplasser.

Det finnes riktignok naturlige forekomster av farlige kjemiske stoffer i våre omgivelser, men vanligvis i så små konsentrasjoner at det ikke er skadelig. Men når folk blir utsatt for høye konsentrasjoner av slike stoffer, kan selv de robuste luktenervecellene degenerere. Ekspertene mener for eksempel at løsemidler som blir brukt i maling, og mange andre kjemikalier som blir brukt i industrien, har en ødeleggende virkning på luktesansen. Også visse psykiske forstyrrelser kan føre til at luktesansen blir forvrengt eller ødelagt.

Setter du pris på denne gaven?

Luktesansen er virkelig så god å ha at den bør beskyttes mot slike farer så sant det er mulig. Hvis du arbeider med kjemikalier av noe slag, bør du derfor gjøre deg kjent med hvilke skadelige virkninger de kan ha, og ta rimelige og nødvendige forholdsregler for å beskytte den følsomme luktesansen. (Jevnfør 2. Korinter 7: 1.) Dessuten bør man være like opptatt av andres følsomhet for lukt. I denne forbindelse er det viktig at vi utviser renslighet, både i vårt hjem og rent personlig. Noen har valgt å være ekstra forsiktig med bruk av parfyme — spesielt når de skal være i umiddelbar nærhet av mange andre i lengre tid, for eksempel i et teater eller en stevnehall. — Jevnfør Matteus 7: 12.

I det store og hele er imidlertid luktesansen en gave som krever lite vedlikehold. Det er ikke brysomt å ta vare på den, men den gir oss likevel hver dag en lang rekke av livets små gleder. Når du får en gave som gjør deg lykkelig, føler du da trang til å takke giveren? Det finnes millioner av mennesker i vår tid som i oppriktighet takker Skaperen for at menneskekroppen er så fantastisk fint skapt. (Jevnfør Salme 139: 14.) La oss håpe at flere slike takksigelser og lovprisninger stiger opp til Ham og virker som «en duft som behager» vår kjærlige, gavmilde Skaper, slik det ble sagt om de ofrene som ble frambåret av fortidens israelitter. — 4. Mosebok 15: 3; Hebreerne 13: 15.

[Ramme/illustrasjon på sidene 24 og 25]

Hvordan luktesansen virker

For det første oppfanges lukten

DUFTENE kommer inn i nesegangene når du puster inn. Og når du svelger mat, blir noen molekyler presset opp bak munnen og inn i nesehulen. Luften med luktstoffene må først passere «portvakten». Innsiden av neseborene er dekket med utløpere fra trillingnerven (1), som utløser nys når de registrerer stikkende eller irriterende kjemikalier. Disse nervene gir også behagelige fornemmelser når de reagerer på visse kraftige aromaer.

Dernest blir luktmolekylene drevet oppover av virvler som dannes når luftstrømmene dreier rundt tre framspringende, snirklete benplater som kalles nesemuslingene (2). Luftstrømmen blir fuktet og varmet opp underveis og fører molekylene til lukteepitelet (3), hvor lukten først oppfanges. Dette vevet er på størrelse med en tommelfingernegl og befinner seg i en trang kanal høyt oppe i nesen, og det er forsynt med omkring ti millioner sanseceller (4). Hver av disse ender i en mengde fine utløpere som kalles luktehår og er dekket av et tynt slimlag. Lukteepitelet er så følsomt at det kan registrere så lite som 1/460 000 000 milligram av visse luktstoffer i et enkelt åndedrag.

Men det er fremdeles et mysterium hvordan lukt egentlig blir oppfanget. Menneskene kan faktisk skjelne mellom hele 10 000 lukter. Det finnes over 400 000 luktende stoffer i våre omgivelser, og kjemikerne skaper stadig flere. Hvordan kan nesen vår finne ut av dette virvar av lukter? Det finnes over 20 forskjellige teorier som er framsatt for å forklare dette mysteriet.

Først i den senere tid har forskerne delvis klart å løse gåten. I 1991 ble det gjort funn som tyder på at visse ørsmå proteiner som kalles olfaktoriske reseptorer, er innvevd i cellemembranene i luktehårene. Disse reseptorene binder seg tydeligvis på forskjellige måter til forskjellige slags luktmolekyler, slik at hver lukt får sitt spesielle «fingeravtrykk».

For det andre overføres lukten videre

Disse informasjonene blir overført til hjernen ved at det blir sendt elektrokjemiske signaler gjennom luktenerven eller de olfaktoriske nevroner (4). Dr. Lewis Thomas, som skriver om vitenskapelige emner, kaller disse nevronene for ’den moderne verdens femte underverk’. De er de eneste primære nerveceller som fornyes med noen ukers mellomrom. Dessuten har de ingen beskyttelsesbarriere mellom seg og de stimuli som omgir dem, slik tilfellet er med de sansecellene som ligger beskyttet inne i øyet og i øret. Luktenervene går direkte ut fra selve hjernen og kommer i direkte kontakt med verden utenfor. Nesen er derfor et sted hvor hjernen og omgivelsene møtes.

Disse nevronene fører alle til samme bestemmelsessted: de to luktelappene eller luktekolbene (5) på undersiden av hjernen. Disse to luktelappene er det viktigste forbindelsesleddet til andre deler av hjernen. Men først sorterer de strømmen av luktinformasjoner og eliminerer alle bortsett fra de vesentlige, som de så sender videre.

For det tredje oppfattes lukten

Luktelappene er på en intrikat måte forbundet med hjernens limbiske system (6), et system av elegant slyngede konstruksjoner som spiller en nøkkelrolle i hukommelsen og i utløsingen av følelsesmessige reaksjoner. Det er her «realitetenes kalde verden blir forvandlet til en sydende gryte av menneskelige følelser,» som det heter i boken The Human Body. Det limbiske system er så nær knyttet til luktesansen at det lenge ble omtalt som rhinencephalon, som betyr «nesehjernen». Den nære forbindelsen mellom nesen og dette systemet kan forklare hvorfor vi reagerer følelsesmessig og nostalgisk på lukter. Tenk på baconet i stekepannen, det rene vasketøyet, det nyslåtte høyet og valpepusten!

Hvis den lukten som sanses, tilsier det, kan det limbiske system aktivisere hypotalamus (7), som igjen kan påvirke hjernens sjefkjertel, hypofysen (8), til å produsere forskjellige hormoner — for eksempel de hormonene som styrer appetitten eller de seksuelle funksjonene. Derfor er det ikke så merkelig at lukten av mat plutselig kan få oss til å føle sult, eller at en parfymeduft kan være en viktig faktor i forbindelse med seksuell tiltrekning.

Det limbiske system står også i forbindelse med neocortex (9), et av barksentrene i hjernen som tar seg av intellektuelle og analytiske funksjoner. Her kan nye signaler fra nesen bli sammenlignet med data som kommer inn fra andre sanser. På et øyeblikk kan du kombinere inntrykk fra en stram lukt, en knitrende lyd og en spesiell dis som henger i luften, og komme fram til en bestemt konklusjon — brann!

Talamus (10) spiller også en rolle, muligens som et bindeledd mellom så forskjellige deler av hjernen som det «emosjonelle» limbiske system og den «intellektuelle» neocortex. Det olfaktoriske barksentret (11) hjelper oss til å skjelne mellom dufter som ligner hverandre. Forskjellige deler av hjernen kan også sende tilbakemeldinger til de organene som mottar luktimpulsene og fordeler dem videre, nemlig luktelappene (luktekolbene). Hvorfor? For at luktelappene skal kunne regulere oppfatningen av visse lukter, slik at de oppfattes svakere eller ikke i det hele tatt.

Du har kanskje lagt merke til at mat ikke lukter like innbydende når du er mett. Eller har du noen gang vært utsatt for en gjennomtrengende, uunngåelig stank som du har merket mindre til etter hvert? Det er hjernen som har stimulert luktelappene til å utvirke disse forandringene. Det er mulig at også reseptorene i luktehårene bidrar når dette skjer, for det hevdes at de lett kan bli slitne. Denne egenskapen er til hjelp for oss, spesielt når vi er utsatt for kraftige, ubehagelige dunster.

Er ikke luktesansen fabelaktig? Og enda har vi bare berørt emnet ganske overfladisk. Det er skrevet tykke bøker om denne innviklede og imponerende sansen.

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

[Ramme på side 26]

Forstyrrelser i luktesansen

Millioner av mennesker lider av nedsatt, opphevet eller forvrengt luktesans. Vårlige dufter og god matlukt sier dem lite eller ingenting. En kvinne forteller hvordan det var da hun plutselig mistet luktesansen: «Vi har alle kjennskap til blindhet og døvhet, og jeg ville slett ikke bytte min funksjonsforstyrrelse med slike lidelser. Men det at vi kan kjenne kaffens rike aroma og appelsinenes søte smak, er så selvfølgelig for oss at det å miste disse sansene nesten er som å glemme hvordan det er å puste.» — Bladet Newsweek.

Lidelser som rammer luktesansen, kan til og med medføre livsfare. En kvinne som heter Eva, forteller: «Fordi jeg ikke har luktesans, må jeg være meget forsiktig. Jeg grøsser når jeg tenker på vinteren som nærmer seg, for da må jeg lukke alle vinduer og dører til leiligheten min. Når det ikke kommer frisk luft inn, kan jeg lett bli gassforgiftet hvis tennblusset på gasskomfyren slokner.»

Hva skyldes forstyrrelser som rammer luktesansen? Det finnes en lang rekke årsaker, men følgende tre er de vanligste: hodeskader, virusinfeksjoner i de øvre luftveier og sykdommer i bihulene. Hvis nervetrådene blir avrevet, hvis lukteepitelet blir ufølsomt, eller hvis luften ikke kan nå fram til epitelet på grunn av blokkering eller betennelse, blir luktesansen borte. Fordi det er innlysende at slike lidelser utgjør et stort problem, er det noen steder opprettet klinikker hvor det drives forskning med henblikk på smakssansen og luktesansen.

Dr. Maxwell Mozell ved et helse- og forskningssenter i Syracuse som er underlagt statsuniversitetet i New York, fortalte følgende i et intervju: «Vi har hatt pasienter her som [lider under en vond lukt som bare de selv oppfatter]. De kjenner forferdelige lukter. En kvinne kjente lukten av fisk til enhver tid. Tenk deg hvordan det ville være hvis du hvert minutt på dagen kjente lukten av fisk eller brent gummi.» En kvinne som hadde kjent en ubehagelig lukt i nesen i 11 år og derfor var blitt deprimert, oppnådde øyeblikkelig lindring ved at en av luktelappene (luktekolbene) ble fjernet ved et kirurgisk inngrep.

[Bilde på side 23]

Pusten til en valp

[Bilde på side 23]

Bacon som stekes

[Bilde på side 23]

Nyslått høy