Å eldes med forstand
EN HISTORIE fra virkeligheten om en eldre mann i Midtøsten som var blitt utsatt for mange vanskeligheter og katastrofer, slutter med en forsikring om at han døde . . . «gammel og mett av dager». Han var da godt over 140 år gammel. — Job 42: 16, 17.
En annen mann, som også levde i Midtøsten, nådde den modne alder av 175 år. Beretningen sier at han «døde i en god alderdom, gammel og mett av dager». Ja, det er mulig å leve et tilfredsstillende liv også når man er kommet opp i årene. — 1. Mosebok 25: 7, 8.
I en alder som vi nå ville anse for å være svært høy, sa en av de ovennevnte mennene seg villig til å forlate et komfortabelt hjem i en by og flytte til et annet land sammen med hele familien sin. Første del av denne reisen strakte seg over omkring 1000 kilometer — uten moderne framkomstmidler. Den andre mannen hadde alvorlige helseproblemer. Begge fikk barn etter at de var kommet godt oppi årene.
En av disse mennene opplevde at deler av det landet han bodde i, ble herjet av fire konger som hadde alliert seg med hverandre. Han måtte mønstre 300 mann og sette etter dem og redde en slektning som han var svært glad i. Senere opplevde han hvordan Gud ødela to blomstrende byer. To ganger opplevde denne mannen at mektige konger midlertidig tok fra ham hans vakre kone.
Begge disse eldre mennene — Job og Abraham — kom seg trygt igjennom store vanskeligheter og levde videre til de ble ’gamle og mette av dager’. Hva var hemmeligheten deres?
Problemer i alderdommen i vår tid
Er de problemene de eldre står overfor i dag, egentlig så annerledes enn de problemene folk opplevde i gammel tid? Er det ikke slik at mange eldre i vår tid mister sin rikdom og til og med sitt levebrød?
Noen mister hjemmet sitt og må flytte til ukjente omgivelser. Nære slektninger, venner og ektefeller dør. Alvorlige helseproblemer gjør seg også ofte gjeldende. Og dessverre er det noen barn som forsømmer foreldrene sine, unnlater å hjelpe dem og overlater dem til å klare seg selv.
Det er ikke nødvendig å ramse opp mer; vi kjenner disse problemene så altfor godt. Men det er forstandig å prøve å finne løsninger.
Holdningen til det å eldes
Det kan være at et eldre menneske trenger å korrigere sin holdning; det kan være at selve holdningen er årsaken til at vedkommende er ulykkelig. Enkelte eldre insisterer for eksempel på å bo alene, også når de ikke er i stand til å ta hånd om seg selv lenger. En funksjonshemmet kvinne som bodde alene på en stor eiendom, satte opp et skilt på døren hvor det stod: «Adgang forbudt!» Hun mente at det eneste folk ville ha, var pengene eller eiendommen hennes; hun var mistroisk overfor alle og enhver.
En slik person eldes ikke med forstand. For en sørgelig situasjon! Det er sant at ikke alle er til å stole på. Men hvor mye klokere er det ikke å godta det faktum at enkelte er til å stole på, og ta imot hjelp fra dem som virkelig forsøker å være hjelpsomme, og la dem være dine venner!
Enkelte eldre føler kanskje at de har levd sitt liv. Men de er fortsatt i live, og de vil finne det nyttig å holde sinnet i aktivitet og bruke sin tenkeevne fullt ut. Det er ikke umulig for dem å lære nye ting, noe som kan være svært berikende, selv om det kanskje tar litt lengre tid for dem å lære noe nå enn det gjorde da de var unge.
Høy alder er noe helt spesielt
En veiledning i geriatri til bruk i yrkesskolen sier at eldre har behov for å føle uavhengighet i sinn og kropp. De må også ha følelsen av at noen er glad i dem, at det er behov for dem, at de er til nytte, og at de kan gjøre ting på egen hånd. I veiledningen heter det at de eldre trenger den følelsen av tilhørighet man kan få i en familie og sammen med venner, og at de vil ha gagn av religiøst samvær.
Hva er så den beste holdningen de eldre kan legge for dagen? Et optimistisk syn på tingene kan være til stor hjelp. Den 90 år gamle moren til en tidligere amerikansk president betraktet tydeligvis alderdommen som et nytt kapittel i livet. Hun skrev i sine memoarer: «Det er ingen grunn til å frykte alderdommen . . . Den kan være en berikende, tilfredsstillende tid . . . Livskvaliteten de siste årene er avhengig av hva slags liv vi tidligere har skapt.» En slik innstilling gjør livet mer meningsfylt i alderdommen.
Den ovennevnte veiledningen i geriatri sier at de av de eldre som er lykkelige, er de som lærer seg selv opp ved å sette i gang med nye ting som gir dem tilfredshet, dyrke utfordrende hobbyer, glede seg over meningsfylte opplevelser og gode venner, lære å verdsette livet og leve innenfor grensene for det de kan klare fysisk sett.
Hva med å takle livets uunngåelige problemer? Boken On Growing Old sier: «Det skulle være unødvendig å si at hvis en person har tilgang til høyere verdier, særlig til den kraft som er knyttet til tro, vil han være bedre i stand til å holde ut . . . Spesielt de eldre bør forsøke å styrke sine religiøse bånd.»
Enkelte setter det å være travelt opptatt med nye aktiviteter foran alt annet. Én hvithåret 61 år gammel kvinne tilfredsstilte sin lidenskap for store motorsykler ved å være medlem av en motorsykkelklubb som bare var for folk over 40 år. Dette skal selvfølgelig ikke forstås slik at Våkn opp! anbefaler de eldre å begynne å kjøre motorsykkel!
Ett eldre ektepar har et motto: «Vær ikke bedrøvet på grunn av din alder — sitt ikke med hendene i fanget når du går av med pensjon.» De levde opp til dette mottoet ved å sykle fra Los Angeles til New York i 1980. I løpet av fire år etter at de hadde gått av med pensjon i 1976, syklet denne mannen, som var 69 år, og hans kone, som var 64, over 25 000 kilometer gjennom Canada, USA, Norge, Belgia, Nederland, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Vi anbefaler naturligvis heller ikke noen å fylle livet sitt med slike bedrifter. Det kunne medføre at det ble liten eller ingen tid til overs til å tilegne seg kunnskap om Gud og ta del i den sanne tilbedelsen av ham. Men dette eksemplet viser at enkelte eldre mennesker har gode muligheter til å leve et aktivt liv.
Å være opptatt med noe produktivt og å gjøre noe for andre kan hjelpe en til å eldes på en verdig måte. Noen pensjonerte håndverkere — enkelte av dem var over 70 år — holdt ferdighetene sine ved like ved å tilby seg å utføre reparasjonsarbeid for en billig penge for pensjonister i Vancouver i Canada. Én mann sa om den virkningen dette arbeidet hadde hatt på håndverkerne selv: «Det er god terapi. Det holder dem i aktivitet.» Avisen sa at selv om de var pensjonert, var ikke det ensbetydende med at de var utslitt. Disse mennene synes også at det å se på TV resten av livet bare er for dem som er helt utslitt.
Verdsettelse er viktig
Verdsettelse av livet kommer også inn i bildet. En årvåken 87-åring fra Britisk Columbia i Canada viste stor verdsettelse av bare det å være i live. Hans leveregel når det gjelder å eldes med forstand, er: «Vær aktiv og hold deg ung av sinn. Ta én dag av gangen.» Han gjorde egentlig ingen forberedelser med tanke på alderdommen, men holdt seg ganske enkelt opptatt ute i friluft med å stelle frukttrærne sine. For å tilpasse seg de forandrede omstendighetene fortsatte han å være levende interessert i andre mennesker og forsøkte alltid å følge med på nyhetene.
Selv om de eldres stilling i familien og i samfunnet gjennomgår forandringer, er det ingen grunn til at de skulle miste all interesse for livet, eller til at de skulle synke ned i dyp depresjon. Hvis venner og slektninger støtter dem i denne tiden, kan det føre til mye godt, for på denne måten kan de eldre dele sin erfaring og sine gleder med dem. En eldre mann som bor alene i sitt eget hus i Britisk Columbia, sa: «Hvis eldre mennesker blir forsømt av familien sin, har de en tendens til å leve i fortiden, og det er ikke bra.» Han verdsetter familien sin, som bor spredt, og det at familiemedlemmene så trofast holder kontakten. «Telefonen er et vidunderlig apparat for eldre mennesker,» sa han.
En mann som måtte la seg førtidspensjonere på grunn av alvorlige hjerteproblemer, uttalte seg om faren ved å leve i fortiden. Han hadde vært svært aktiv og hadde både ledet et framgangsrikt firma og tjent som eldste i en av Jehovas vitners menigheter. Var han nedslått fordi han fikk utrettet mindre nå? «Nei, egentlig ikke,» sa han. «Jeg er glad for at jeg gjorde mitt beste. Jeg la et grunnlag som andre kunne bygge videre på.»
Hans forhold til døtrene sine, som er gift, og familiene deres, er blitt en «nærere nærhet» i årenes løp, som han selv uttrykker det. Han og hans kone verdsetter sine kjære og har lært seg å la spørsmål som gjelder deres voksne barns familier, bli avgjort av dem som bør avgjøre dem — disse voksne personene selv. Hvis man ikke gjør det, vil det bare føre til gnisninger og til at noen blir ulykkelig, i tillegg til de velkjente problemene i forholdet mellom svigerforeldre og svigerdøtre eller svigersønner.
Så mye glede besteforeldre går glipp av hvis deres rolle ikke blir verdsatt! Men for en glede som følger med det å høre et barnebarn si det som denne bestefaren fikk høre etter et langvarig opphold på sykehuset: «Bestefar! Hvor har du vært? Vi har savnet deg!»
Fordi selviskhet og mangel på naturlig hengivenhet er så fremtredende i dagens verden, er det ikke alle syke og aldrende som får den moralske og fysiske støtte de så sårt trenger for å kunne takle problemene sine på en rolig og behersket måte. Bestyreren på et pleiehjem i Canada bedømte situasjonen på følgende måte: «Mange av disse eldre menneskene flytter fra et vakkert hjem når de kommer hit, og her får de bare en seng og et skap. Når de drar herfra i likbilen, etterlater de seg bare en liten eske som inneholder alt de eide av jordisk gods. Det er en traumatisk opplevelse.» I enkelte tilfelle kan likevel et pleiehjem være den eneste løsningen for familier som har eldre familiemedlemmer å ta seg av.
Se framtiden i møte med forstand
Noen spår at den tid vil komme da man kan bekjempe alderdommen ved hjelp av et legemiddel, akkurat som man holder en del andre helseproblemer i sjakk i dag. Men gir slike blendende forutsigelser som ufullkomne mennesker kommer med, noe håp som de som nærmer seg de «sytti år» eller de «åtti år», kan sette sin lit til? — Salme 90: 10.
Tusener av eldre har i Guds Ord, Bibelen, funnet et håp som holder dem oppe. De stoler nå på de pålitelige løftene som «den gamle av dager», Jehova Gud, har gitt. (Daniel 7: 9, 13) Han har blant annet lovt at eldre menneskers kropp skal bli ’sterk som da de var unge’, og at de «atter [vil bli] som i ungdommens dager». (Job 33: 25) Selv de som sover i døden, kommer til å våkne opp til et slikt liv i Guds rettferdige, nye verden, som om kort tid vil erstatte den nåværende, utilfredsstillende tingenes ordning. (Apostlenes gjerninger 24: 15; 2. Peter 3: 13) Det var dette pålitelige håpet som gjorde det mulig for Abraham og Job å være tilfreds helt til de døde ’gamle og mette av dager’.
Ja, det å leve i samsvar med slike tilfredsstillende verdier i dag er som å forberede seg på framtiden. Eldre mennesker kan trives når de er opptatt med passende aktiviteter og dessuten har familie og venner som støtter dem. Og framfor alt vil et nært forhold til Ham som har lovt utfrielse av alderdom og død, gjøre det mulig å eldes med forstand. Ja, de som har Guds gunst, «vil fortsette å trives når håret er blitt grått». — Salme 92: 15, NW.