Hva Bibelen sier

Er Jehova en krigsgud?

ENKELTE bibellesere har lenge beskyldt Jehova for å være en krigsgud, en blodtørstig krigsgud. Forfatteren George A. Dorsey hevder for eksempel at Bibelens Gud, Jehova, «er guden til dem som plyndrer, torturerer, kriger, erobrer og er besatt av enhver barbarisk lidenskap». (The Story of Civilization—Man’s Own Show) Bibelkritikeren Roland H. Bainton sier uttrykkelig: «Krigene er mer humane når Gud ikke er med i dem.»

Er Jehova virkelig en krigsgud? Er det slik som enkelte hevder, at han faktisk nyter å slakte ned uskyldige mennesker?

Dommer i fortiden

Sant nok forteller Bibelen uten omsvøp om de ugunstige dommer Jehova Gud avsa i fortiden. Men de rammet alltid ugudelige mennesker. Det var for eksempel først da jorden på Noahs tid ble «full av lovløshet [vold, NW]» at Jehova sa: «Nå vil jeg la storflommen komme over jorden og utrydde alle skapninger som det er livsånde i.» (1. Mosebok 6: 11, 17) I forbindelse med en annen dom lot Gud «svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra», men det skyldtes utelukkende at disse byene hadde «overgitt seg til seksuell umoral og ble drevet av perverse lyster». — Judas 7, The New Berkeley Version; 1. Mosebok 19: 24.

Frydet Jehova seg over å utslette alt kjød på Noahs tid? Eller fant han en eller annen djevelsk glede i å tilintetgjøre innbyggerne i Sodoma og Gomorra? La oss finne svaret på disse spørsmålene ved å se på det som skjedde i tilknytning til vannflommen på Noahs tid. Bibelen opplyser at Jehova Gud ville utrydde de onde menneskene fra jordens overflate for å rense jorden for vold, men den sier samtidig at «han var full av sorg i sitt hjerte». Ja, det smertet Gud at «alle tanker som rørte seg i [menneskenes] hjerte, var onde dagen lang». For å redde så mange som mulig fra å omkomme i den forestående vannflommen sendte han Noah, «en rettferdighetens forkynner», for at han skulle overbringe et advarselsbudskap og bygge en ark hvor det var mulig å redde livet. — 1. Mosebok 6: 5—18; 2. Peter 2: 5.

Før Gud sendte englene for å ødelegge Sodoma og Gomorra, sa han likeledes: «Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.» (1. Mosebok 18: 20—32) Jehova forsikret Abraham (som hadde sin nevø Lot i Sodoma) at hvis han fant så få som ti rettferdige mennesker der, ville byene bli spart. Ville en gud som finner glede i å utgyte blod, ha vist en slik barmhjertighet og omtanke? Kan vi ikke tvert imot si at barmhjertighet er en av Jehovas mest fremtredende egenskaper? (2. Mosebok 34: 6) Han sier selv: «Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever.» — Esekiel 33: 11, EN.

Når Gud har avsagt ugunstige dommer, har det alltid skjedd fordi onde mennesker hårdnakket har nektet å forlate en ond vei, og ikke fordi Jehova finner glede i å drepe folk. Men du vil kanskje innvende: ’Var det ikke slik at Jehova oppfordret israelittene til å krige mot kanaaneerne og utslette dem?’

Guds kriger var nødvendige for å oppnå fred

Historien tegner et uhyggelig bilde av kanaaneernes liv — de var ekstremt onde. Spiritisme, barneofringer, sadistisk vold og forskjellige former for pervers kjønnsdyrkelse var vanlige foreteelser. Siden Jehova er en rettferdig Gud som krever udelt hengivenhet, kunne han ikke tillate at disse avskyelige handlingene fikk forstyrre uskyldige menneskers fred og trygghet, og spesielt ikke når det dreide seg om Israels folk. (5. Mosebok 5: 9) Tenk deg for eksempel hvordan det ville være hvis det ikke var noe respektabelt politi som kunne håndheve landets lover der hvor du bor — ville ikke det føre til anarki og vold av verste slag? På lignende måte var også Jehova nødt til å gripe inn overfor kanaaneerne på grunn av deres tøylesløshet og den reelle faren de utgjorde for den sanne tilbedelse. Derfor erklærte han: «Landet er blitt urent, og jeg vil straffe det for synden.» — 3. Mosebok 18: 25.

Guds rettferdighet ble håndhevet ved at Guds domsfullbyrdere — israelittenes hærstyrker — utryddet kanaaneerne. Det at Gud valgte å la mennesker fullbyrde hans dom i stedet for å la det skje ved ild eller flom, gjorde ikke dommen mindre vesentlig. Da israelittenes hærstyrker førte krig mot de sju folkene i Kanaan, handlet de således under følgende instruks: «Der skal du ikke la noe som drar ånde, bli i live.» — 5. Mosebok 20: 16, EN.

Gud har imidlertid respekt for livet, og han godkjente derfor ikke vilkårlig nedslakting. Innbyggerne i en av kanaaneernes byer, Gibeon, kom for eksempel og bad om nåde, og da lot Jehova dem få det. (Josva 9: 3—27) Ville en ondsinnet krigsgud ha gjort noe slikt? Nei, men det ville en Gud som elsker fred og rettferdighet. — Salme 33: 5; 37: 28.

Jehovas normer er fredsskapende

I Bibelen blir Guds velsignelse gjentatte ganger forbundet med fred. Det skyldes at Jehova elsker fred, ikke krig. (4. Mosebok 6: 24—26; Salme 29: 11; 147: 12—14) Da kong David ville bygge et tempel med tanke på tilbedelsen av Jehova, sa Gud derfor til ham: «Du skal ikke bygge et hus for meg; for jeg har sett hvor mye blod du har utøst.» — 1. Krønikebok 22: 8; Apostlenes gjerninger 13: 22.

Da den større David, Jesus Kristus, var på jorden, talte han om en tid da Gud på grunn av sin kjærlighet til rettferdigheten ikke lenger ville tolerere det onde vi ser i vår tid. (Matteus 24: 3, 36—39) Akkurat som Gud grep inn ved å sende vannflommen på Noahs tid og ved å ødelegge Sodoma og Gomorra, vil han snart fullbyrde sin dom og befri jorden for selviske og onde mennesker og derved bane veien for de fredelige forhold som skal råde under hans himmelske rikes styre. — Salme 37: 10, 11, 29; Daniel 2: 44.

Det er tydelig at Jehova ikke er en blodtørstig krigsgud. På den annen side holder han seg heller ikke tilbake fra å iverksette rettferdige straffedommer når det er påkrevd. Guds kjærlighet til det gode krever at han handler til beste for dem som elsker ham, ved å ødelegge den onde ordning som undertrykker dem. Når han gjør det, vil sann fred blomstre over hele jorden mens de som virkelig er ydmyke, i enhet tilber Jehova, «fredens Gud». — Filipperne 4: 9.

[Bilderettigheter på side 20]

David og Goliat/The Doré Bible Illustrations/Dover Publications, Inc.