De unge spør . . .

Hvorfor er foreldrene mine så humørsyke?

«MAMMA er rett og slett umulig å ha med å gjøre,» sier Anette.a «Hvis hun er trett, lar hun det gå ut over meg. Alt jeg sier, er galt.» Jan har et lignende problem. «Når noe går galt, lar de det gå ut over en uten grunn,» hevder han. «Hvis bilen for eksempel ikke vil starte, kjefter pappa på meg — som om det var min feil!»

Mange tenåringer klager over at foreldrene deres er humørsyke, sure og uberegnelige. Den ene dagen er de glade og muntre og viser barna tillit. Neste dag er de nedfor og kritiserer alt det barna sier og gjør. «De kjefter på meg uten grunn,» klager en ungdom.

Hvor forvirrende det enn kan virke, skifter humøret av og til hos nesten alle — også foreldre. Det hører med til det å være menneske. Bibelen forteller om forskjellige personer at de var «i godlag», «mildt stemt» og «i stridshumør». (Ester 1: 10; Job 11: 19, NW; Apostlenes gjerninger 12: 20) Det ser ut til at noen humørsvingninger har sammenheng med forskjellige biologiske sykluser. Kvinner opplever for eksempel ofte at humøret skifter i løpet av menstruasjonssyklusens forskjellige faser. Og det er ikke uvanlig at så vel menn som kvinner føler seg både fysisk og følelsesmessig slitne utpå ettermiddagen og om kvelden.

Påkjenninger og stress

I en artikkel i bladet American Health sies det: «Mye dårlig humør har fysiske årsaker. Sykdom og et utilstrekkelig kosthold kan innvirke på humøret, men vanligvis er tretthet hovedårsaken.» Vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, og i mange — for ikke å si de fleste — familier må både moren og faren arbeide utenfor hjemmet. (2. Timoteus 3: 1) Tretthet og utmattelse er vanlige bivirkninger. Noen foreldre som er følelsesmessig utslitt på grunn av vedvarende påkjenninger, føler seg kanskje som den rettferdige Job, som sa om seg selv at han var «full av smerte». — Job 10: 15; 14: 1.

Når foreldrene er så opptatt av sine egne vanskeligheter, kan dette gå ut over kommunikasjonen. Thomas klager over dette: «De gir deg beskjed om å gjøre et eller annet, og du gjør det. Men så påstår de at de gav deg beskjed om å gjøre noe annet, og de blir sinte. Du blir rasende, og så straffer de deg fordi du er sint!»

Av og til kan livets bekymringer også gjøre at foreldrene dine ikke har følelsesmessig overskudd til å være oppmerksom på dine behov. Ordspråkene 24: 10 sier: «Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke.» En mor innrømmet: «Jeg henter ofte Camilla på skolen når jeg er på vei hjem fra jobben. Hun setter seg inn i bilen og begynner å snakke om alt som har hendt på skolen den dagen — og enkelte dager orker jeg bare ikke å høre på. Jeg er for sliten og for opptatt av det jeg selv har opplevd den dagen, til å ha tålmodighet til å høre om det hun har opplevd.» Det føles kanskje som en personlig avvisning når foreldrene oppfører seg slik, men ofte skyldes det ganske enkelt at de er slitne.

Forfatteren Clayton Barbeau skriver: «Det er også mulig at foreldrene dine har problemer som du ikke kjenner til. Mange ungdommer undervurderer de økonomiske vanskelighetene som er forbundet med det å være en familie. Når en tenker på utgiftene til husleie og mat og på hvor usikre mange arbeidsplasser er nå for tiden, kan det være at foreldrene dine bekymrer seg for noe som de ikke har fortalt deg om, men som de drøfter seg imellom.» Eller det kan være at de har ansvarsfulle oppgaver av konfidensiell art. En kristen far tjener som tilsynsmann i en av Jehovas vitners menigheter. Datteren hans sier: «Av og til når han er opptatt med mange problemer i menigheten, blir han i skikkelig dårlig humør. Han forsøker å unngå å la det gå ut over oss, men han er så stresset at han ikke kan ta seg av andre ting.» Ordspråkene 12: 25 sier treffende: «Bekymring gjør mannen tung om hjertet.»

Det kan være at foreldrene dine gjør tapre forsøk på å skjule slike bekymringer for deg. Men som et ordspråk sier: «Hjertesorg gjør sinnet nedtrykt.» (Ordspråkene 15: 13) Fra tid til annen blir de kanskje overveldet av den sorg og smerte de føler inni seg, og den minste irritasjon kan utløse en flom av oppdemmet frustrasjon. En tenåringsjente sier: «Noen ganger når pappa kommer hjem fra jobben, er han sint på grunn av noe som har hendt der. Og hvis det da er noe jeg har glemt å gjøre, får jeg høre det. Etterpå ser han seg rundt for å finne noe annet han kan kjefte på meg for.»

Det er ingen tvil om at en bør unngå spottende tale. (Kolosserne 3: 8) Gud har gitt foreldre befaling om ikke å irritere barna sine. (Efeserne 6: 4) Men selv den rettferdige mannen Job kom i skade for å ’tale tankeløst’ da han følte seg presset på grunn av vanskelige omstendigheter. (Job 6: 3) Så før du begynner å klandre foreldrene dine, bør du spørre deg selv: ’Hvordan reagerer jeg når jeg har hatt en dårlig dag, eller når jeg føler meg sterkt presset? Hender det at jeg blir sur eller irritabel?’ Hvis det er tilfellet, kan du kanskje være mer villig til å tilgi foreldrene dine. — Jevnfør Matteus 6: 12—15.

En ung mann som heter Christian, har selv fått oppleve hvor mye stress faren hans er utsatt for. Han forteller: «Jeg arbeider sammen med far på bilverkstedet hans, og nå forstår jeg hvor stort press han arbeider under. Han har en million ting han skal ha gjort hele dagen!»

Krise midtveis i livet

I 2. Korinter 7: 5 innrømmet apostelen Paulus at han hadde «indre frykt». Noen av dine foreldres humørsvingninger kan utløses av indre frykt. Boken The Healthy Adolescent sier: «Akkurat som tenåringen kjemper med ungdomstidens problemer, kjemper foreldrene med aldringens problemer. Foreldrene er i ferd med å bli middelaldrende, og i likhet med tenårene utgjør årene midtveis i livet en vanskelig periode med en rekke kriser som er særegne for den.»

For noen foreldre er det plagsomt å måtte se i øynene at de er i ferd med å bli eldre. «Jeg begynte å føle at livet mitt var i ferd med å ta slutt,» sa en far. «Arbeidet mitt var ikke spennende lenger, barna var snart parat til å flytte hjemmefra, og jeg følte meg gammel og syntes ikke at jeg hadde annet å se fram til enn å gå av med pensjon.» Mens du gleder deg over å være i «livets vår», må foreldrene dine kanskje utholde fysiske problemer som har oppstått etter hvert som de er blitt eldre. (Forkynneren 11: 10) Det kan for eksempel være at moren din opplever de hormonelle forandringene som er forbundet med overgangsalderen, og de plagsomme symptomene som ofte følger med — tretthet, ryggsmerter, hetetokter og humørsvingninger, for bare å nevne noen få.b

Jo mer voksen du blir, jo mer må foreldrene dine erkjenne sannheten i Bibelens ord i 1. Mosebok 2: 24: ’Mannen forlater sin far og sin mor.’ Ja, du har allerede kjempet en god del for å gjøre deg uavhengig av dem! Boken Talking With Your Teenager sier: «Dette kan virkelig såre. . . . Vi [foreldre] føler kanskje at vi ikke blir elsket på samme måte som tidligere . . . Tenåringene våre er ofte mer utilnærmelige og mindre tilbøyelige til å vise følelser, og de går lettere i forsvarsposisjon. Deres ønske om ikke å være sammen med oss, om å oppleve noe utenfor familien og om å treffe avgjørelser eller legge planer uten vår innblanding viser at vi spiller en mindre rolle i livet deres nå enn tidligere.»

Det er derfor lett å se hvorfor foreldrene dine av og til kan være spesielt nærtagende eller i dårlig humør når det gjelder spørsmål som har med din økende selvstendighet å gjøre. Stein sier: «Foreldrene mine er glemsomme. Jeg sier til dem at jeg drar ut en tur, og senere spør de: ’Hvor skal du?’ Jeg sier: ’Jeg sa jo at jeg skulle ut å spille volleyball.’ De sier: ’Det har du aldri sagt’, og så begynner de å kjefte på meg. Sånt skjer stadig vekk.» Men selv når du kanskje synes foreldrene dine er smålige eller sure, kan det de sier, ganske enkelt være et utslag av at de innerst inne er svært glad i deg og bryr seg om deg. De vet hvor ond verden er, og selv om de forstår din selvstendighetstrang, er de kanskje av og til bekymret for deg. (Jevnfør 2. Korinter 11: 3.) Det kan hende at de overreagerer eller er inkonsekvente. Men bør det få deg til å være mindre glad i dem?

Se foreldrene dine i det rette perspektiv

Da du var yngre, oppfattet du kanskje foreldrene dine som allvitende og allmektige. Etter hvert som du blir eldre og klokere, kan det være at deres ufullkommenheter blir tydeligere. Og hvis foreldrene dine fra tid til annen er gretne eller i dårlig humør, kan det være lett å begynne å se ned på dem. Men Bibelen advarer mot å ’se med spottende blikk på sin far’ eller mor. (Ordspråkene 30: 17) For øvrig kan det godt hende at de ikke er de eneste i familien som er i dårlig humør. «Noen ganger blir jeg også i dårlig humør,» innrømmet en jente. Du er kanskje mye mer gretten, tverr eller umeddelsom enn du er klar over.

Uansett hvordan det forholder seg, bør du forsøke å utvikle samfølelse og empati overfor foreldrene dine i stedet for å betrakte dem med et kritisk blikk. (1. Peter 3: 8) Hvordan dette kan hjelpe deg til å vise forståelse når de er i dårlig humør, vil bli ytterligere belyst i den neste artikkelen i denne serien.

[Fotnoter]

[Bilder på side 23]

Mange foreldre føler seg rett og slett utslitt på grunn av livets bekymringer